Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Transkript

1 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen 1, Bjørn Barlaup 1, Helge Skoglund 1, Tore Wiers 1 (LFI) og Einar Kleiven (NIVA) 1 Thormøhlensgt. 9 6 Bergen NIVA Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 67.6z, Hordaland Kart referanse utløp: 3VKN9338, Kartblad 1116 I Areal nedbørfelt: 1 km Spesifikk avrenning: 117 l/s/km Middelvannføring: 1.7 m 3 /s Lakseførende strekning: 6 km Kalking: Fullkalking Yndesdalsvatn årlig fra og med høsten 1991 t.o.m. høsten 3. Dosering ved Ostavatn fra og med høsten 199. Kalkingsmål: ph>6. på lakseførende strekning. 1. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning, forsterket ved tilførsler fra sideelver. Kalkingsplan: Hindar 199, Enge 199, Bjerknes et al.. Biologisk mål: Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for naturlig reproduksjon av laks. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for andre forsuringsfølsomme organismer. Vannkvalitetsmål: ph>6. på lakseførende strekning gjennom hele året. Kalkingsstrategi: : Årlig fullkalking av Yndesdalsvatn. Dosering av kalk ved Ostavatn. Fra : Bare dosering ved Ostavatn. Målestasjon: Høsten 1996 ble det installert en målestasjon ved Frøyset som logger ph og vanntemperatur i sideelva Tangedalselv (Tverrelv) og i hovedelva oppstrøms og nedstrøms Tangedalselv. 1.3 Kalking - Tabell 1.1. Kalkforbruk - År 1 3 Kalkforbruk doserer, tonn Kalkforbruk Yndesdalsvatn, tonn 6 7 Sum kalkforbruk, tonn Det ble dosert nesten dobbelt så mye kalk i sammenliknet med (Tabell 1.1). Dette har dels sammenheng med gjenforsuring av feltet oppstrøms doserer, dels med høyere nedbørverdier i (11 % av normal ved Frøyset og 119 % av normal ved Brekke). 1. Nedbør Årsnedbør og nedbørsfordeling i er vist i Tabell 1. og Figur 1.1. Nedbøren i nedre del av nedbørfeltet (Frøyset) var 11 % av normal. I øvre del av nedbørfeltet (Brekke) var nedbøren 119 % av normal i. De største avvikene fra normal ble registrert i januar og november (Tabell 1.). Tabell 1.. Nedbør ved Frøyset (nedre del av nedbørfeltet) og Brekke (øvre del av nedbørfeltet) i. Nedbørstasjon 7 Frøyset 93 Brekke Jan. Nov. Jan. Nov. Nedbør (mm) Normal (mm) Avvik fra normal (mm) % av normal

2 mm nedbør Nedbør 7 Frøyset Nedbør 93 Brekke Nedbør Normal 7 Nedbør Normal Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des mm nedbør Figur 1.1. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon 7 Frøyset og 93 Brekke. Normal årsnedbør for perioden er angitt (DNMI 6). 1. Stasjonsoversikt Stasjonene for bunndyr og el-fiske er vist i Figur 1.3 og 1.. Stasjonene for vannkjemi er vist i Figur.1. Steinsdalen St. 8 Steinsdalen St. St. 3 St. 1 Yndesdalsvatn Yndesdalsvatn St. St. St. 6 St. 7 Markusdalsvatn Byrkjelandsvatn Botnatjønn Byrkjelandsvatn Markusdalsvatn St. 8 Botnatjønn St. 9 Sleirevatn St. 3 St. Frøyset St. 1 St. 6 St. Langavatn Lauveidvatn St. Kvamsdalsvatn Ostevatn St. 7 El-fiske stasjoner Sleirevatn St. 1 St. 16 St. 1 Frøyset St. 17 St. 1 St. 13 St. 11 St. 9 Kvamsdalsvatn (St. 1 - gikk ut i 1996) Ostevatn Bunnprøver Planktonprøver Figur 1.3. Stasjoner for el-fiske i Yndesdalsvassdraget. Figur 1.. Stasjonsnett for bunndyr og plankton i Yndesdalsvassdraget. 7

3 Vannkjemi. Karakterisering av vannkvaliteten i Det henvises til Figur. og Tabell.1, samt Vedlegg A. Prosjektleder: Vilhelm Bjerknes 1 Medarbeider: Liv Bente Skancke 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Nordnesboder, Bergen Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad.1 Stasjonsoversikt og vannkjemisk datagrunnlag Det ble i brukt et nett på 3 prøvestasjoner for overvåking av vannkvaliteten (Figur.1). Stasjonene ligger ved utløpet av Yndesdalsvatn (ukalket fra ), ved utløpet av Sleirevatn (målområde) og i sideelven Botnanebekk (ukalket). Det er kjørt lang analyseserie (ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC. konduktivitet, Mg, Na, K, Cl, SO, NO 3, Tot-N, Tot-P) på prøver fra alle tre stasjoner. Yndesdalsvatnet. Årlig fullkalking av Yndesdalsvatnet ble gjennomført hver høst fra 1991 t.o.m. 3. Denne delen av kalkingsprosjektet ble avviklet fra og med høsten, og tilførsel av kalk skjer nå kun fra dosereren ved Ostavatn (Figur.). ph-verdiene i vannprøver fra Yndesdalsvatn i varierte mellom,9 og,87. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom og 19 µekv/l, og labilt aluminium (LAl) varierte fra 3 til 18 µg/l. Gjenforsuringen av Yndesdalsvatn og hovedvassdraget mellom Yndesdalsvatn og dosereren ved Ostavatn har gått hurtig, og vannkvaliteten ligger nå nær det en finner i den ukalkete referansen Botnanabekk (se nedenfor). De ukalkete sideelvene (representert ved Botnanebekken): phverdiene i vannprøver fra varierte fra.6 til.9, med middelverdi,9. Konsentrasjonene av labilt aluminium varierte mellom 1 og mg/l, med middelverdi 9 mg/l, og kalsium varierte mellom,13 og, mg/l, med middelverdi, mg/l. ANC varierte fra -7 til +8 mekv/l, med middelverdi - mekv/l. Det er ingen tendenser til naturlig bedring i vannkvaliteten i den ukalkete Botnanebekken de siste årene (etter 3). Vannkjemien i ukalket del er fortsatt ustabil, og kritisk i episoder, og viser at det fortsatt er behov for kalking av Yndesdalsvassdraget. Hovedvassdraget nedstrøms Ostavatn, inkl. lakseførende strekning, er representert ved prøvestasjonen nedstrøms Sleirevatn. 6 av 1 prøver i ( %) hadde ph-verdier under kalkingsmålet (ph=6.). ph i vannprøvene lå i intervallet,9 6,3, med middelverdi 6,17. Labilt aluminium varierte fra 1 til 6 mg/l, og kalsium varierte mellom,89 og 1,3 mg/l. Figur.1. Yndesdalsvassdraget med nedbørfelt. Prøvestasjoner for vannprøver er avmerket. Prøvestasjoner i har vært Utløp Yndesdalsvatn, Utløp Sleirevatn (målområde) og Botnane (ukalket sideelv). Fylt firkant angir plassering av kalkdoserer. 8

4 Tabell.1. Vannkvalitet i. Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l Yndesdalsvatn, utløp Mid,9, ,8 1 Min,9,38 3 1, Max,87, ,6 19 N Sleirevatn, utløp Mid 6,17 1,16 9, Min,9, ,7 7 Max 6,3 1, ,8 6 N Botnanebekk Mid,9, 9 3, - Min,6,13 1 1, -7 Max,9, 6,6 8 N ph Sleirevatn, ut Botnanebekk Yndesdalsvatn, ut 8, 7, 6,,, jan-96 jan-98 jan- jan- jan- jan-6 ph 9, 8, 7, 6, Ostavatn, oppstr. dos. Logen, nedstr. dos. Målomr. (Frøyset) 8 6 jan-96 jan-98 jan- jan- jan- jan jan-96 jan-98 jan- jan- jan- jan-6 Ca, mg/l, jan. apr. jul. okt. 8, 6,,,, jan. apr. jul. okt. Figur.. Utvikling i vannkjemi (ph, labilt aluminium og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved utløpet av Sleirevatn (kalket) og Botnanebekk (ukalket) samt utløpet av Yndesdalsvatn for perioden Figur.3. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Yndesdalsvassdraget i, analysert ved M-lab AS..3 Doseringskontroll Doseringskontrollen i (Figur.3) indikerer - kortere perioder med til dels kraftig overdosering ved Logen, nedstrøms doserer. Verdiene av ph og kalsium i målområdet indikerer at dette jevner seg ut grunnet tilførsler fra feltet nedstrøms doserer.. Kontinuerlig ph-overvåking Kontinuerlig ph-måling ved Frøyset er gjengitt for i Figur.. Som Figur. viser har alle de tre loggerne vært ute av funksjon i kortere og lengre perioder i (behovet for reparasjon har vært rapportert til Fylkesmannen/DN).Trekantene på figuren viser phverdier av vannprøver fra noen av disse periodene. Loggedataene viser at ph-målet (ph>6,) stort sett er overholdt med meget god margin oppstrøms Tangedalselva, mens innflytelsen av det sure vannet fra denne sidelven skaper en blandsone med surere vann i nedre del av målområdet. 9

5 7, Hoved K Side K Nedstr. K Kontroll H ph Kontroll S ph Kontroll N ph Frøyset korrigert 7 6, ph 6,.3. 1: : :.3. 1:.. 1: 1.. 8: :8.. : : : :8 6.. : :8.7. 9:.8. 3: : :.8. 9:.9. 3: : :.9. 9: : : : : : : : :.1. 3: : : :, Data mangler grunnet vannstand, feil på pumper og flom. Sideelv er fortsatt ikke i drift. Figur.. Kontinuerlig ph-måling ved Frøyset, nedstrøms Tangedalselv i. Blå: Hovedelv oppstrøms Tangedalselv; Gul: Hovedelv nedstrøms Tangedalselv; Rød: Tangedalselv (ukalket). 3

6 3 Bunndyr Gunnar G. Raddum, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgt 9, 6 Bergen 3.1 Innledning Yndesdalsvassdraget har vert overvåket med hensyn på invertebrater siden våren/sommeren Vassdraget ble undersøkt under SNSF-prosjektet i perioden og senere i forbindelse med 1-års vernede vassdrag, -sjørsundersøkelsene og tålegrenseprosjektet (Haaland og Raddum 1981, Henriksen et al. 1989, Lien et al. 1991). Stasjonsnettet opprettet for overvåking av kalkingen, inkluderer flere av de tidligere undersøkte lokalitetene. Innsamlingen av prøver har foregått hovedsakelig hvert år med unntak av 1998 frem til 3. Etter 3 samles prøvene inn annen hvert år. Stasjonsnettet er vist i Figur 1.). 3. Resultater og diskusjon Det ble registrert 13 følsomme taksa i Yndesdalsvassdraget i (Vedlegg C 1 og C ). Av positive hendelser de siste årene nevner vi at i 1999 ble det for første gang påvist en følsom steinflue, Isoperla sp., henholdsvis i bekken fra Botnane og Markusdalsvatn. Disse larvene ble ikke funnet i, men i 1-3 var de til stede. I var larvene borte fra utløpsbekken til Markusdalsvatn, men fortsatt til stede i Botnabekken. I bekken fra Steinsdalen ble det også registrert følsomme steinfluer i 3. Disse ble og påvist i. I de nevnte ukalkede referanselokalitetene ble det og funnet følsomme vårfluer i 3, men disse ble ikke gjenfunnet i. I Sleirevatn ble den følsomme døgnfluen Caenis horaria registrert for første gang i 3. Den ble gjenfunnet i og indikerer derfor at arten nå er etablert. Med denne arten har en fått inn 3 følsomme døgnfluer i stillestående vann etter kalking. De andre artene er Siphlonurus sp. og Centroptilum luteolum. Totalt ble det registrert 6 døgnfluearter, 1 steinfluearter og arter/slekter av vårfluer i Yndesdalsvassdraget i. Dette er det samme som ble registrert i 3. Utviklingen av følsom fauna i den kalkede delen av Yndesdal følger i hovedsak mønsteret vi kjenner fra andre kalkede vassdrag. Steinfluen Arcynoptryx compacta, som ble påvist i ble ikke gjenfunnet i verken i 3 eller. Arten er regnet som potensiell etter kalking, men med en lav forventning siden den først og fremst er knyttet til fjellområder. Det er derfor ikke noe dårlig tegn at arten ikke ble funnet på ny. Blant de taksaene av vårfluer var sensitive. Alle disse har vært registrert i varierende grad gjennom de siste årene i den kalkede delen. Kalkingen av Yndesdalsvatn ble ikke utført høsten og er stanset. Dette betyr at innsjøen har hatt en gjenforsuringsprosess gjennom. Dette går tydelig frem av den vannkjemiske overvåkingen. Yndesdalsvatn og lokalitetene i hovedløpet ned til dosereren ved Lauveid blir derfor gradvis gjenforsuret. Faunaen i disse lokalitetene består nå hovedsakelig av taksa som tåler ph ned til,. Den mest påfallende observasjonene i Yndesdalsvatn i var det totale fravær av vannloppen Daphnia cristata. Denne arten har forekommet regelmessig i roteprøvene nedstrøms Yndesdalsvatn i de siste årene. I 3 ble disse vannloppene fanget i til dels store antall i utløpet fra Yndesdalsvatn, st. 6, og på st. 7, lengre ned i vassdraget. Sistnevnte stasjon ligger nedstrøms en elvelone/liten sjø som helt tydelig ga gode livsbetingelser til arten. Fraværet av disse krepsdyrene skyldes trolig gjenforsuringen, men dette vil en først få svar på ved senere undersøkelser. Forsuringsindeks 1 og er vist for overvåkingsperioden i Figur 3.1. Vårverdien for begge indeksene var tilnærmet, i 3, men steg til,6 og,6 om våren. Verdien,6 er den høyeste Indeks 1 verdien som er registrert i vassdraget om våren. Høstverdiene i er derimot betydelig lavere noe som trolig henger sammen med stans av kalkingen. Indeks verdi,7,6,,,3,,1 Indeks 1 Indeks Forsuringsindeks 1 og v91 v9 v93 v9 v9 v96 v97 v98 v99 v v v3 v Sesong Figur 3.1. Utviklingen i forsuringsindeks 1 og i Yndesdalsvassdraget frem til høsten. Indeks 1 verdi Indeks 1 verdi,9,8,7,6,,,3,,1,8,7,6,,,3,,1 Kalket Vår År Kalket Ukalket Ukalket Høst År Figur 3.. Forsuringsindeks 1 i kalkete og ukalkete lokaliteter om våren øverst og høsten nederst. 31

7 I Figur 3. er gjennomsnittlig Forsuringsindeks 1 vist for kalkede og ukalkede lokaliteter om våren og høsten. Forskjellen mellom kalkede og ukalkede lokaliteter øker etter at dosereren kom i drift i 199. I de ukalkede lokalitetene har indeksverdien vært ustabil spesielt om høsten. Vårverdiene har derimot vist en økende trend fram til våren 1999 (ingen innsamling i 1998). I var det en betydelig nedgang i indeksverdien både i ukalkede og kalkede lokaliteter. Grunnen til at nedgangen er størst i de kalkede lokalitetene skyldes at disse i utgangspunktet inneholdt de mest sensitive organismene. Det betyr at potensialet for skade etter episoder er større i kalkede deler enn i ukalkede som har få sensitive organismer. Ser vi bort fra episoden våren, har indeksverdien økte til nær,6 frem til våren. Det skal og påpekes at de følsomme organismene rekoloniserte raskere i de kalkede lokalitetene enn i de ukalkede etter nevnte episoden. Dette går tydelig frem av verdiene om høsten der episoden fortsatt vises i de ukalkede lokalitetene, mens den ikke er fanget opp i de kalkede delene om høsten. Indeksverdiene peker derimot bratt ned fra våren til høsten samme år (Figur 3.). Nedgangen nevnt over samsvarer godt med gjenforsuringen av Yndesdalsvatn. Figur 3.3 viser at det i første rekke er lokalitetene som var påvirket av kalkingen av Yndesdalsvatn som har fått nedgang i indeksverdiene. Disse lokalitetene hadde omtrent samme forsuringsstatus om høsten som de ukalkede referansene, dvs. kalkingseffekten var betydelig redusert. Indeks 1 1,9,8,7,6,,,3,,1 Ned dos. Ov. dos. 3 Figur 3.3. Gjennomsnittlig Forsuringsindeks 1 for lokaliteter i hovedvassdraget påvirket av kalkingen av Yndesdalsvatn (Ov. Dos) og nedenfor kalkdoserer (Ned. Dos) for høsten 3 og. Fisk Forfattere: Sven-Erik Gabrielsen 1, Bjørn Barlaup 1, Helge Skoglund 1, Tore Wiers 1 (LFI) og Einar Kleiven (NIVA) 1 Thormøhlensgt. 9 6 Bergen NIVA Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad.1 Innledning Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt hver høst siden Hensikten med undersøkelsene er å fremskaffe data om endringer i ungfiskbestandene av aure og laks i forbindelse med kalkingen av vassdraget. Undersøkelsene omfatter både de anadrome og ikke-anadrome deler av vassdraget, og inkluderer både elvestrekninger og innsjøer. Her presenteres resultatene fra undersøkelsene i.. Materiale og metoder Ungfisktetthetene har vært undersøkt på sju faste stasjoner i perioden 1991-, men med enkelte justeringer. Stasjonsnettet ble utvidet med stasjonene 8 og 9 fra henholdsvis 199 og 199. Kart over stasjonsnettet er gitt i Figur 1.3. Hver stasjon er el-fisket med 3 overfiskinger etter standard metode (Bohlin et al. 1989). Etter artsbestemmelse og lengdemåling ble all fisk tatt med for aldersanalyse. Basert på det aldersbestemte materialet er det skilt mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetsberegninger er gjort for hver av disse to gruppene. I ble ungfiskundersøkelsen utført i slutten av november. Det ble tatt gjelleprøver av fem laks på stasjon 1 den.11.. Andre gjellebue på fiskens høyre side ble dissekert ut i felt og lagt på forhåndsveide, syrevaskede telleglass. Prøvene ble sendt seksjon for Miljøkjemi, Institutt for plante- og miljøvitenskap ved Norges Landbrukshøyskole, som utførte en kvantitativ bestemmelse av aluminium på gjellene. Dette blir gjort ved først å frysetørre gjellene, veie og deretter oppslutte dem i 1 % HNO 3. Aluminiumskonsentrasjonen ble målt på ICP og er angitt som mengde aluminium (µg) pr. gram gjelle i tørrvekt..3 Resultat og diskusjon 3 Tettheter av aure På den anadrome strekningen (stasjon 1-) har det har vært en reduksjon i tetthetene av eldre aure i perioden (Figur.1). I perioden har tetthetene av eldre fisk stabilisert seg på et nivå med tettheter mellom 1 og fisk pr. m. Imidlertid ble det registrerte en nedgang i tetthetene høsten, med 7,9 individer pr. m. Dette er den laveste registrerte tettheten for hele overvåkingsperioden. Den samme trenden er ikke gjeldende for ensomrig aure som har vist mer variable tettheter i samme periode. Det var relativt høye tettheter i årene 1991, 199 og i 1999, mens tetthetene var lavere i resterende år (Figur.1). Årsaken til at tetthetene av aure går ned mens tetthetene av laks går opp etter kalkingen av vassdraget er usikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at økt produksjon av laks har en uheldig innvirkning på aurebestanden. I de senere år, etter at laksen ble vanlig forekommende, har imidlertid tettheten av eldre aure vært relativt stabil på et nivå som sikrer rekrutteringen til en livskraftig bestand av sjøaure.

8 Tettheter av laks I perioden ble det bare sporadisk påtruffet ungfisk av laks på stasjonsnettet for elektrisk fiske. I de etterfølgende årene gjenspeiler resultatene en markert økning i ungfiskbestanden av laks og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den anadrome delen av vassdraget (Figur.1). Dette viser at laksen har etablert seg på hele den lakseførende strekningen. I årene før 199 var de gjennomsnittlige tetthetene av laks stabilt lave, med registrerte tettheter på under fem fisk pr. m for begge alderskategorier. De registrerte gjennomsnittlige tetthetene av både ensomrige og eldre laks har vært markert høyere i perioden sammenlignet med perioden (Figur.1). Tettheten for ensomrig laks var høyest i 1 da det ble registret hele 87,9 fisk pr. m, mens den høyeste tettheten av eldre laks ble funnet i 1998 med 8,7 fisk pr. m (Figur.1). I var tettheten av ensomrig laks 18,6 individer pr. m, mens tilsvarende for eldre laks var 1,1 individer pr. m. Samlet viser resultatene fra overvåkingen at det har vært en betydelig økt utgang av laksesmolt fra Yndesdalsvassdraget fra og med Antall fisk pr. m Laks Hovedvassdrag Aure + > Figur.1. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på stasjoner i hovedvassdraget i Yndesdalsvassdraget perioden Tabell.1. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonene i Yndesdalen november. Data er basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) 6,3 1, 1 Tosomrig (1+) 11,3 1,6 Tresomrig (+) 1, 1,7 I tillegg ble det fanget tre firesomrige aure med gjennomsnittlig lengde på 19, cm (std = 1,) og to syvsomrige aure på hhvs. cm og cm. Tabell.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt på stasjonene i Yndesdalen november. Data er basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) 6,,6 86 Tosomrig (1+) 1, 1, 9 I tillegg ble det fanget to tresomrige laks på hhvs. 13,6 cm og 16, cm. Antall fisk A) Aure Hovedvassdraget +, n = 1 1+, n = +, n = 3+, n = 3 Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt på den anadrome delen i Yndesdalen i november er vist i Figur. A og det aldersbestemte materiale er vist i Tabell.1. Materialet tilsier at auren var om lag 6,3 cm etter første vekstsesong, 11,3 cm etter andre og 1, cm etter tredje vekstsesong. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste aurene Yndesdalsvassdraget som toåringer. Gjennomsnittlig lengde for tresomrig aure er beheftet med usikkerhet, siden analysen baserer seg på kun fire individer. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Yndesdalen i november er vist i Figur. B og det aldersbestemte materiale av laks er vist i Tabell.. Materialet tilsier at laksen var om lag 6, cm etter første vekstsesong, 1, etter andre vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret vokser laksen forholdsvis raskt og de fleste laksene i Yndesdalen smoltifiserer etter to år på elva. Antall fisk B) Fiskelengde (cm) Laks Hovedvassdraget +, n = 86 1+, n = 9 +, n = Fiskelengde (cm) Figur.. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) aure og B) laks tatt på stasjoner fordelt på den anadrome strekningen i Yndesdalsvassdraget i. 33

9 Gjelleprøver Det er gjennomført kvantitative undersøkelser av konsentrasjoner av aluminium på gjeller av laks fanget på stasjon 1 i perioden (Figur.3). Prøvene tatt om høsten viser lave konsentrasjoner av aluminium på gjellene. 1 Gjelleprøver Laks Antall fisk pr. m Markusdalselv (st.6) Ensomrig aure Eldre aure År År Figur.3. Akkumulert aluminium (µg/g tørrvekt gjelle) med standard avvik på gjeller av laks i Yndesdalen tatt på stasjon 1 om høsten i perioden Det ble ikke tatt prøver i Tettheter av aure ovenfor anadrom strekning Oppstrøms den anadrome strekningen er det valgt ut to stasjoner som er påvirket av kalking, innløpselv til Kvamsdalsvatnet (stasjon 7) og innløpselv til Yndesdalsvatnet (stasjon 8). I tillegg er det valgt ut to stasjoner som er upåvirket av kalkingen, Markusdalselv (stasjon 6) og Tangedalselv (stasjon 9). Tetthetene av ungfisk funnet på disse stasjonene i perioden 1991 til er gitt i Figur. og aldersbestemt lengdefordeling i Figur.. På den enkelte stasjon har tetthetene variert mye mellom år. Ved de fleste registreringene har det vært relativt høye tettheter med ensomrig fisk (- pr. m ) i både de to ukalkede elvene og på de to kalkede stasjonene i hovedvassdraget (Figur.). I 1998 var det særdeles lav vannføring på stasjon 7 (innløp Kvamsdalsvatn) hvor store deler av opprinnelig stasjon var tørrlagt. Dette kan være årsaken til at det ble funnet relativt lav tetthet på denne stasjonen dette året. Tettheten av tosomrig og eldre fisk varierer også mye mellom år, og i perioden er det på samtlige stasjoner enkeltår hvor det er registrert relativt høye tettheter (> fisk pr. m ) av eldre fisk (Figur.). Samlet viser resultatene at alle de undersøkte elvepartiene har livskraftige aurebestander, også stasjonene 6 og 9 som ikke er påvirket av kalking. Ved det elektriske fisket av stasjonen i Markusdalselva i, viste det seg at stasjonen var forandret grunnet store fysiske inngrep i forbindelse med flomsikring. Dette har trolig bidratt til at det i de tre siste årene er blitt registrert lavere tettheter av aure på denne stasjonen. Dette synes å gjelde spesielt for eldre aure. Det er registrert en svært begrenset rekruttering av ensomrig aure på stasjon 9, innløp Yndesdalsvatn, i de tre siste årene. Antall fisk pr. m Antall fisk pr. m Antall fisk pr. m Innløp Kvamsdalsvatn (st.7) Ensomrig aure Eldre aure År Innløp Yndesdalsvatn (st.8) Ensomrig aure Eldre aure År 8 6 Tangedalselva (st.9) Ensomrig aure Eldre aure År Figur.. Beregnet tetthet av ensomrig og eldre aure på stasjonene 6-9 oppstrøms anadrom strekning i Yndesdalsvassdraget (merk forskjellig skala på y-aksene). 3

10 Antall fisk Antall fisk Markusdalselv (st.6) Innløp Kvamsdalsvatn (st.7) +, n = 36 1+, n = 7 +, n = 1 +, n = Fiskelengde (cm) +, n = 1+, n = +, n = 1 3+, n = 3 Fangststatistikk Fangststatistikken for Yndesdalsvassdraget viser at fangstene av sjøaure har variert fra 37 kg til 366 kg i perioden (Figur.6). Den laveste fangsten ble registrert i 1993, mens de høyeste fangstene så langt er registrert i 1996 og i. I ble det fanget 137 kilo sjøaure. Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 3. Basert på resultatene fra overvåkingen har det vært en betydelig økt utgang av laksesmolt fra Yndesdalsvassdraget fra og med En kan følgelig forvente en markert oppgang i gytebestanden av laks fra En slik økning gjenspeiles så langt ikke i fangstene, men fangsten i er den høyeste så langt registrert med 918 kilo laks inkludert oppdrettslaks. I årene 3 og har fangstene vært beskjedne. I 3 ble det tatt 131 kg inkludert fangster av oppdrettslaks, mens det i ble tatt 37 kg laks (Figur.6). Analyser av innleverte skjellprøver av laks viste et innslag på 1 % oppdrett i 3 og et innslag på % i (Urdal ). Antall fisk Fiskelengde (cm) Innløp Yndesdalsvatn (st.8) +, n = 3 1+, n = 9 +, n = 1 3+, n = Fangst (kg) 8 6 Snitt før Sjøaure Laks Fiskelengde (cm) Tangedalselv (st.9) +, n = 61 1+, n = 1 +, n = Figur.6. Fangster av sjøaure og laks tatt i Yndesdalsvassdraget i perioden Før 1993 er det få år med usikker innrapportering av fangster, disse er gitt som en gjennomsnittsverdi. Kalkingen startet i Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 3. Antall fisk Fiskelengde (cm) Figur.. Aldersbestemt lengdefordeling av aure tatt på stasjonene 6-9 i Yndesdalsvassdraget i desember (merk forskjellig skala på y-aksene). 3

11 Samlet vurdering Vannkjemi Hovedvassdraget nedstrøms Ostavatn, inkl. lakseførende strekning, er representert ved prøvestasjonen nedstrøms Sleirevatn. 6 av 1 prøver i ( %) hadde ph-verdier under kalkingsmålet (ph=6.). ph i vannprøvene lå i intervallet,9 6,3, med middelverdi 6,17. Labilt aluminium varierte fra 1 til 6 mg/l, og kalsium varierte mellom,89 og 1,3 mg/l. De ukalkete sideelvene (representert ved Botnanebekken) hadde ph-verdier i vannprøver fra mellom.6 og.9, med middelverdi,9. Konsentrasjonene av labilt aluminium varierte mellom 1 og mg/l, med middelverdi 9 mg/l, og kalsium varierte mellom,13 og, mg/l, med middelverdi, mg/l. ANC varierte fra -7 til +8 mekv/l, med middelverdi - mekv/l. Det er ingen tendenser til naturlig bedring i vannkvaliteten i den ukalkete Botnanebekken de siste årene (etter 3). Vannkjemien i ukalket del er fortsatt ustabil, og kritisk i episoder, og viser at det fortsatt er behov for kalking av Yndesdalsvassdraget. Gjenforsuringen av Yndesdalsvatn etter stans av kalkingen var uventet rask. Bunndyr Utviklingen av bunndyr har vært positiv i de kalkede lokalitetene frem til våren. Det er og påvist en positiv trend i de ukalkede lokalitetene, men det er allikevel et stort gap mellom kalkede og ukalkede strekninger. Forsuringsindeksen er fortsatt forskjellig mellom kalkede og ukalkede lokaliteter både om våren og høsten. Fortsatt er det et stykke igjen før Indeks 1 indikerer et uskadet samfunn i de kalkede delene. Høsten falt indeksen kraftig i lokalitetene i hovedvassdraget nedstrøms Yndesdalsvatn og i Yndesdalsvatn. Det er tydelig at gjenforsuringen etter stans i kalkingen allerede begrenser livsbetingelsene for sensitiv fauna. Tidligere undersøkelser har vist at laksen bruker alle de tre innsjøene på lakseførende strekning (Sleirevatnet, Langavatnet og Lauveidvatnet) som oppvekstområder. Innsjøene utgjør et relativt stort areal av den anadrome strekningen i Yndesdalsvassdraget, og det er derfor trolig at laks som vokser opp i innsjøene gir et betydelig bidrag til den totale smoltproduksjonen i vassdraget. Samlet viser resultatene fra overvåkingen at det har vært en betydelig økt utgang av laksesmolt fra Yndesdalsvassdraget fra og med og en kan følgelig forvente en markert oppgang i gytebestanden av laks fra Den forventede oppgangen i gytebestanden av villaks gjenspeiles så langt ikke i fangstene fra 3 og da det ble åpnet for et ordinært laksefiske. Imidlertid kan fangsten i indikere et tilslag på den økte utgangen av laksesmolt. Tallene er beheftet med usikkerhet, siden fangsten inkluderer oppdrettslaks. Analyse av innleverte skjell av laks i 3 og viste et innslag av oppdrettslaks på hhvs. 1 % og %. På stasjonene for elektrisk fiske oppstrøms den anadrome strekningen har tetthetene av aure variert mye mellom år. Ved de fleste registreringene har det vært relativt høye tettheter (- ind./ m ) av ensomrig aure i de ukalkede elvene Tangedalselva og Markusdalselva, og på de kalkede stasjonene i hovedvassdraget. I perioden er det på samtlige stasjoner enkelte år registrert relativt høye tettheter (> fisk pr. m ) av eldre aure. Samlet viser resultatene at alle de undersøkte elvepartiene pr. i dag har livskraftige aurebestander, også elvestrekningene som ikke er påvirket av kalking. Fisk Ungfiskbestandene i Yndesdalsvassdraget har vært undersøkt hver høst siden I perioden ble det bare sporadisk påtruffet ungfisk av laks. I de etterfølgende årene har det derimot vært en markert økning i ungfiskbestanden av laks og siden 1996 er det registrert laks på samtlige stasjoner i den anadrome delen av vassdraget. I motsetning til tetthetene av laks har tetthetene av aure vist en nedgang i overvåkingsperioden. I perioden lå tetthetene av eldre aure på et relativt stabilt nivå fra 1 til individer pr. m, mens tettheten i var noe lavere (7,9 individer pr. m ). Resultatene tyder på en redusert rekruttering av sjøaure i overvåkingsperioden, mens rekrutteringen av laks har økt. Fangststatistikken i Yndesdalsvassdraget viser at fangstene av sjøaure har variert fra 37 kg til 366 kg i perioden Det har vært tillatt med fiske etter oppdrettslaks fra 1999 og fiske etter villaks fra og med høsten 3. Fangstene av laks har i denne perioden vært lave og har variert fra 16 til 37 kg pr. år. Imidlertid ble det fanget 918 kilo laks i, som er den høyeste fangsten av laks så langt. Fangsten inkluderer også oppdrettslaks. 36

12 6 Referanser Bjerknes, V., Wright, R., Larssen, T. og Håvardstun, J.. Kalkingsplan for Yndesdal-Frøysetvassdraget basert på tålegrensebetraktninger og prognoser for reduksjoner av surt nedfall. NIVA rapport nr. 88. s. Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring synpunkter och rekommendationer. Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Saltveit, S.J Electrofishing - theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-3. DNMI 6 Nedbørhøyder fra meteorologisk stasjon Frøyset og Brekke, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. I Enge, E Kalking av Frøysetvassdraget, Hordaland og Sogn og Fjordane. NOTAT, juni s. Forseth, T., Halvorsen, G.A., Ugedal, O., Fleming, I., Schartau, A.K.L., Nøst, T., Hartvigsen, R., Raddum, G., Mooij, W. og Kleiven, E Biologisk status i kalka innsjøer. NINA Oppdragsmelding 8: 1-. Gabrielsen, S.E. & B. T. Barlaup 3. Overvåking av fisk i Yndesdalsvassdraget. -Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. DN - Notat 3-3, s Haaland, S. &.Raddum, G.G Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Yndesdalsvassdraget 1977.Henriksen, A., L. Lien, B.O Rosseland T. Traaen og I.S. Sevaldrud Lake acidification in Norway-present and predicted chemical status. Ambio 18: Hindar, A Plan for kalking av Frøysetvassdraget. NOTAT, s. Krokli, B Vannlinje- og avløpskurveberegning for utløpet av Ostavatn (67.6Z). NVE Rapport Lien, L., G.G. Raddum, A. Fjellheim Tålegrenser for overflatevann Fisk og evertebrater II. NIVA, Rapport nr. O Raddum, G.G. and Fjellheim, A. 3. Liming of River Audna, southern Norway: A large scale experiment of benthic invertebrate recovery. Ambio Vol. 3, No 3, 3-3 Urdal, Kurt. Analysar av skjelprøver frå sportsfiske i Hordaland. Rådgivende Biologer. Rapport nr s. 37

13 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO NO3 Tot-N Tot-P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Yndesdalsvatn ut 17/1/,87,7, ,,,3,,18,67 1, Yndesdalsvatn ut 1/3/,7,66, ,6,6,3,8,, 1, Yndesdalsvatn ut 3//,73,68, ,,38,3,69,17,88 1, Yndesdalsvatn ut 18//,71,66, ,,3,31,66,18,8 1, Yndesdalsvatn ut 1//,66,66, ,,9,9,69,18,8 1, Yndesdalsvatn ut 16//,6,, ,,,9,6,19,69 1, Yndesdalsvatn ut 31//,6,, ,7,3,,3,18,6 1, Yndesdalsvatn ut 17/6/,,1,3 8 18,3 1,9,,18,17 3,76 1, Yndesdalsvatn ut 13/9/,,38, ,6 1,8,1,,16 3, 1, Yndesdalsvatn ut 17/1/,,, , 1,73,7 1,97,19 3,17 1, Yndesdalsvatn ut 1/11/,68,6, ,7,6,31,36,,7 1, Yndesdalsvatn ut 13/1/,9,39, , 1,7,3 1,8,16 3,1 1, Sleirevatn ut 17/1/ 6, 1,6, ,7,3 3,33,1 6,61 1, Sleirevatn ut 1/3/ 6,1 1,, ,7 3,1, 3,6,7 6,66 1, Sleirevatn ut 3// 6,1 1,9, ,8,78,37 3,3,,7 1, Sleirevatn ut 18// 6,18 1,18, ,8,7,33 3,1,,3 1, Sleirevatn ut 1// 6,18 1,6, 13 1,7,67,3,99,7,17 1, Sleirevatn ut 16// 6,8 1,9, ,9,61,31,86,,3 1,1 9 7 Sleirevatn ut 31// 6, 1,18, ,,9,8,7,1,7 1, Sleirevatn ut 17/6/ 6,1 1,6, ,1,3,,69,18,3 1, Sleirevatn ut 13/9/ 6, 1,8, ,8,1,,3,16 3,66 1, Sleirevatn ut 17/1/ 6,3 1,3, ,3,,8,16, 3,3 1, Sleirevatn ut 1/11/,9,89, ,,7,3,7,6 3,78 1, Sleirevatn ut 13/1/ 6,6 1,, ,,11,9,, 3,68 1, Botnanebekk 17/1/,6, <,1 11 1,,1,68,38,33 1,7, Botnanebekk 1/3/,9,7,1 7 3,6,83,31 3,19,,3 1, Botnanebekk 3//,9,18,16 8 3,3,18,,3,1 3,8 1, Botnanebekk 18//,9,16, ,,8,3,36,8 3,9 1, Botnanebekk 1//,,, ,6,1,1,36,1 3,96 1, Botnanebekk 16//,9,16, ,9,37,,63,19,3 1, Botnanebekk 31//,97,19, ,,11,1,33,1 3,6 1, Botnanebekk 17/6/,86,13, ,6,7,,7,7 3,11 1, Botnanebekk 13/9/,8,, ,3,,8,9,8, 1, Botnanebekk 17/1/,9,, ,,18,9,, 3, 1, Botnanebekk 1/11/,9,33, ,7 1,88,,,19 3,, Botnanebekk 13/1/,3,8, 9 1 3,6 1,83, 1,86,17 3,1,

14 Vedlegg B. Primærdata fisk Yndesdalsvassdraget Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (198). Tetthet er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989). Tetthet 1, Tetthet, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. m. For tetthet 1 og tetthet er standardavvik angitt i parentes. År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse 6 Tetthet 1 7.9(6.1) 16.3(.1) 16.7(.8) 7.6(.6) 1.7(3.7) 91.3(9.6) 33.(.3) Tetthet.(.1).3(7.8) 16.6(9.8) 7.(.6) 11.(7.1) 87.9(9.) 33. (17.) Median Min. tetthet Max. tetthet Laks >1+ Utbredelse 8 Tetthet 1 1.6(.3) 7.9(.8) 8.7(1.6) 1.(1.) 7.1(1.1) 3.(.6). (1.1) Tetthet 1.(11.) 7.7(13.) 8.7(9.9) 1.7(.9) 7.(.9) 3.9(9.9).7 (1.7) Median Min. tetthet Max. tetthet Au re + Utbredelse Tetthet 1.7(.6) 13.(.) 16.(7.1).6(.6) 7.3(6.).6(3.9) 16.1 (3.) Tetthet.(17.) 1.(8.7) 18.(1.) 3.1(17.) 7.7(1.9).1(19.) 1.9 (6.) Median Min. tetthet Max. tetthet Au re >1+ Utbredelse Tetthet 1.6(1.7) 19.9(.9) 1.3(.6) 17.1(.6) 17.(3.) 11.9(.7) 18.9(1.) Tetthet 6.(13.).(8.) 1.8(1.8) 17.(1.) 17.(11.6) 11.9(7.3) 19.1(8.) Median Min. tetthet Max. tetthet

15 Fortsettelse primærdata - fisk Yndesdalen År 3 Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet (.8) 9.6(.1) 19,(,) Tetthet 16.(1.3) 8.7(7.9) 18,6(1,) Median 1. 6,6 Min. tetthet Max. tetthet.6 9,7 Laks >1+ Utbredelse Tetthet 1.1(1.) 13.(1.3) 1,(1,8) Tetthet.3(7.) 13.3(7.7) 1,1(3,1) Median , Min. tetthet 1 7 Max. tetthet 3. 1, Au re + Utbredelse Tetthet 1 1.1(3.1).(1.3),9(7,) Tetthet.8(1.).3(6.),8(13,) Median 18. 1, Min. tetthet , Max. tetthet 1. 3, Au re >1+ Utbredelse Tetthet 1 13.(.) 7.9(.7) 11,(,1) Tetthet 13.(.) 7.9(.3) 11,3(7,1) Median ,7 Min. tetthet 8 1 Max. tetthet ,6

16 Primærdata. Fangst av fisk ved elfiske på anadrom strekning og beregnet tetthet 1 og av laks og aure i Yndesdalsvassdraget.11. Fangst Beregnet tetthet/ m Areal Laks Au re Laks Au re St. m + >1+ + >1+ + >1+ + > ,6 8,3 9,7, 6, 1, 13, 13,1 1,1 7, 1, 8, 3, 3, 6, 1,7 19,6 8,3 11,7 1, 1- Gj.snitt ,(,) 18,6(1,) 1,(1,8) 1,1(3,1),9(7,),8(13,) 11,(,1) 11,3(7,1) 1

17 Tabell C1. Antall bunndyr i roteprøve. Yndesdal, SFY: Gulen kommune. Vår. Stasjon: St 1. Innløp Yndesdalsvatn St. Yndesdal St 3. Litoral Yndelsdalsvatn v/nøst St. Yndelsdalvatn Litoral v/busstopp St 6. Yndesdalvatn utløp St 7.v/Fiskebu St 8. Botnavatn St 9.Kvamsdalen St 11. Laveid St 1. Litoral markusdalsvatn St. 13. Utl. Markusdalsvatn St. 1. Sleirevatn St 1. Utløp Sleirevatn St. 16. Tangedalen St 17. Utløp v/sjø Nematoda Oligochaeta Acari Bivalvia * Pisidium sp Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Caenis horaria 1 *** Caenis sp. ** Siphlonurus sp. 1 Leptophlebia vespertina 13 Leptophlebia sp. 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. 9 Brachyptera risi Leuctra sp. 9 Protonemura meyeri Nemoura cinerea 1 Nemoura sp. 3 Siphonoperla burmeisteri 1 Taeniopteryx nebulosa 16 ** Isoperla sp. 1 Plecoptera indet. 1 Trichoptera Oxyethira sp Hydroptila sp. 1 1 Ceraclea sp. 1 Halesus radiatus Limnephilidae indet 1 1 Mystacides azurea Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa Cyrnus trimaculatus 1 Neureclipsis bimaculata Rhyacophila nubila larve Rhyacophila nubila puppe 1 1 ** Tinodes waeneri ** Apatania sp. ** Lepidostoma hirtum. 3 ** Hydropsyche silatalai ** Hydropsyche sp Trichoptera indet puppe 1 1 Chironomidae larver Chironomidae pupper Ceratopogonidae Simuliidae Tipuloidea 6 Diptera Coleoptera Collembola 1 Crustacea Polyphemus pediculus 8 68 Chydoridae Bosmina Cyclopoida Ostracoda 1 Calanoida Sida crystalina 1 3 Eurycecus lamellatus Holopedium gibberum Sum Forsuringsindeks 1 1,,,, 1 1, 1 1, 1 Forsuringsindeks,6,,,,,,, 1,, Tallverdi Indeks,6,,,,,,,, 1,, *** Meget følsom ** Moderat følsom * Lite følsom

18 Tabell C. Antall bunndyr i roteprøve. Yndesdal, SFY: Gulen kommune. Høst. Stasjon: St 1. Innløp Yndesdalsvatn. St. Yndesdal. St 3. Litoral Yndelsdalsvatn St. Yndelsdalvatn Litoral St. Yndesdal, Steinsdalen St 6. Yndesdalvatn utløp. St 7. v/fiskebu. St 8. Botnabekken St 9. Kvamsdalen St 11. Laveid St. 1. Littoral Markusdalsvatn St. 13. Utl. Markusdalsvatn St. 1. Sleirevatn St. 1. Utløp Sleirevatn St. 16. Tangedalen St 17. Utløp v/sjø Nematoda Oligochaeta Acari Bivalvia * Pisidium sp Hirudunea ** Helobdella stagnalis Ephemeroptera 7 *** Baetis rhodani 1 3 *** Centroptilum luteolum Leptophlebia marginata 1 1 Leptophlebia vespertina Leptophlebia sp. 1 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 3 8 Amphinemura sp Brachyptera risi Leuctra hippopus Leuctra sp Protonemura meyeri Nemoura cinerea Nemurella pictetii 1 1 Nemouridae indet 1 Taeniopteryx nebulosa Siphonoperla burmeisteri 3 ** Diura nanseni 1 ** Isoperla sp. 1 ** Perlodidae indet Trichoptera Oxyethira sp Agrypnia sp. Limnephilidae indet Chaetopteryx villosa Mystacides sp Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus 1 Plectrocnemia conspersa Neureclipsis bimaculata Cyrnus trimaculatus 1 Cyrnus flavidus Polycentropodidae indet Rhyacophila nubila larve ** Tinodes waeneri ** Lepidostoma hirtum. 9 ** Hydropsyche silatalai 1 ** Hydropsyche sp. 3 8 Chironomidae larver Chironomidae pupper 1 Ceratopogonimdae Simulidae Tipuloidea Diptera Zygoptera 1 Coleoptera Collembola Crustacea Chydoridae Bosmina Cyclopoida Ostracoda 3 Calanoida 1 8 Eurycecus lamellatus 6 1 Macrotricidae 7 1 Sum Forsuringsindeks 1,,,,,, 1, 1 Forsuringsindeks,,,,,,,,, *** Meget følsom ** Moderat følsom * Lite følsom 3