Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Transkript

1 Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk avrenning: 86,6 l/s/km 2 Middelvannføring: 1,3 m 3 /s Vassdragsregulering: Nei Lakseførende strekning: Til Låkafossen (ca. 1 km) Kalking: Siden Kalkingsstrategi og kalkforbruk Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. Bakgrunn for kalking: Tilbakegang i laksefisket. I flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva, noe som ble satt i sammenheng med sur avrenning og økning i aluminiumskonsentrasjonen. Kalkingsplan: Gradvis utvikling av kalkingstiltakene. Ingen spesifikk plan i forkant av tiltakene. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: Gradvis oppgradering siden Siden 1999: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,. Kalkingsstrategi: Kalkingen foregår ved kontinuerlig dosering fra et kalkdoseringsanlegg oppstrøms Låkafossen som skal avsyre det vannet som passerer fossen, men ikke overdosere med tanke på avrenning lengre nede i vassdraget. Anlegget styres automatisk etter ph nedstrøms dosering. Fra og med våren 1999 er det også kalket med en vannføringsstyrt doserer i sidevassdraget Litleelva, som renner inn i hovedelva rett nedstrøms Låkafossen.

2 I Vikedalsvassdraget er det to kalkdoserere plassert henholdsvis oppstrøms Låkafossen i hovedelva og i et av sidevassdragene, Litleelva. Begge doserte med NK3 (86% CaCO 3 ) i perioden 24-27, mens det i 28 ble benyttet VK3 (99% CaCO 3 ). I 28 ble det dosert om lag 56 tonn ved anlegget i Litleelva og 16 tonn ved anlegget i Låkafossen, som utgjør henholdsvis 55 tonn og 158 tonn CaCO 3 (Tabell 1.1). Til sammen utgjør dette det høyeste kalkforbruket i vassdraget i løpet av de siste fem år. Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Rogaland ved miljøvernavdelingen. 1.4 Stasjonsoversikt Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn CaCO 3 (1 % kalk) i Vikedalsvassdraget for perioden omregnet fra NK3 (24-27) og VK3 (28). År Litleelva doserer Låkafossen doserer Sum forbruk av CaCO Nedbør i 28 Årsnedbør 28: 2875 mm Normalt: 226 mm % av normalen: Nedre Vats Norm 61-9 mm nedbør JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 28 sammenholdt med normal nedbør ( ) ved meteorologisk stasjon Nedre Vats (met.no 29) Holmen Bunndyr m 3 /s 8 4 Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi (øverst), ungfisk (midten) og bunndyr (nederst) i Vikedal. jan./8 mars/8 mai/8 juli/8 sep./8 nov./8 Figur 1.3. Døgnverdier for vannføring (m 3 /s) ved stasjon Holmen i Vikedal i 28 (NVE 29). 2

3 2 Vannkjemi Forfattere: A. M. Smelhus Sjøeng, L.B. Skancke og Ø. Kaste, NIVA Medarbeider: A.Veidel, NIVA Prøvetaker: Magnus Jekteberg, Vindafjord kommune Overvåkingen av vannkvaliteten i Vikedalsvassdraget startet for over 25 år siden under det statlige program for forurensningsovervåking ( Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør ), og for 22 år siden i forbindelse med kalkingsvirksomheten i vassdraget. I 28 doserte anlegget i Litleelva om lag samme mengde kalk som året før, mens anlegget oppstrøms Låkafossen doserte 39% mer enn i 27 (basert på omregning til 1% CaCO 3 ). Til sammen utgjorde dette det høyeste kalkforbruket i løpet av de siste fem årene (Tabell 1.1). År til år variasjoner med hensyn til nedbør og utslag av eventuelle sjøsaltepisoder, er hovedårsaken til svingninger i årlige kalkmengder dosert fra anlegget oppstrøms Låkafossen. Prøvetakingsstasjoner i Vikedalsvassdraget er vist i Figur 2.1. Stikkprøvene fra denne stasjonen har vanligvis liten spredning i ph, og i 28 varierte verdiene mellom 5,8 og 6,3 (Tabell 2.1). Minimumsverdien i 28 (målt 2. oktober) var noe høyere enn året før, men lavere enn i 26 (Figur 2.3, øverst). Prøven med årets laveste ph-verdi hadde samtidig lav verdi for kalsium, kalium, magnesium og nitrat, men ingen markert økning i giftig, labilt aluminium (LAl) eller klorid (indikator på eventuelle sjøsaltepisoder). Maksimumsverdien for LAl i 28 var ikke spesielt høy (12 µg/l; 4. februar), og de øvrige verdiene gjennom året var lave ( 9 µg/l). Et relativt høyt årsmiddel for syrenøytraliserende kapasitet, ANC, (18 µekv/l) tyder også på en noe forbedret vannkvalitet sammenliknet med året før. DNs vannkjemikontroll-prosjekt har høyere prøvetakingsfrekvens ved stasjonen enn effektkontrollen. Mens kun én av 16 prøver under effektkontrollen avdekket ph-verdi <6,, viste halvparten av 34 prøver fra DNs vannkjemikontroll lavere verdier. Deriblant var to høstprøver med ph-verdier ned mot 5,3 (Figur 2.4, øverst). Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Vikedalsvassdraget. Litleelva Dette sidevassdraget som renner inn i hovedelva like nedstrøms Låkafossen (Figur 2.1) er blitt kalket med egen doserer siden Effektkontrollen har ingen prøvetaking i denne elvestrengen, men to prøvetakingsstasjoner inngår i DNs vannkjemikontroll-prosjekt. I 28 lå ph-verdiene oppstrøms doseringsanlegget i intervallet 4,7-5,9, med de høyeste verdiene i sommersesongen (Figur 2.4, nederst). Prøver tatt nedstrøms dosereren viser vanligvis stor spredning i ph-verdier gjennom året. Verdiene i 28 svingte mellom 4,8 og 7,3, hvorav én av 34 prøver hadde ph<6, og 16 av prøvene hadde ph >6,5. Ukalket referansestasjon (St. 9) Den lange tidsserien (> 25 år) for overvåking av vannkvaliteten oppstrøms kalkingsanlegget ved Låkafossen viser tydelig at det har vært en gradvis økning i ph over tid (Figur 2.2). Den positive utviklingen er i samsvar med redusert svovelnedfall over Sør-Norge i samme periode. Økningen i ph var spesielt stor omkring midten av 199- tallet. Datagrunnlaget for perioden etter år 2 er noe mangelfullt da stasjonen ble tatt ut av Overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør i 23, og prøvetakingen ble først gjenopptatt sommeren 25, da under DNs kalkingsovervåking. Fra og med 27 ble prøvetakingsfrekvensen økt, og i 28 ble det tatt 16 stikkprøver sammenliknet med 1 i 26. Lakseførende strekning På anadrom strekning er det to vannkjemistasjoner. Stasjonen lengst oppe ligger omlag 7 meter nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen og like nedstrøms innløpet av Litleelva (Figur 2.1). Stasjonen representerer summen av de to kalkingstiltakene i vassdraget. Ved denne stasjonen er det kontinuerlig ph-overvåking som styrer mengde kalk som doseres fra anlegget oppstrøms Låkafossen. I 28 var det 27 døgnverdier med negativt avvik fra ph-målet på,1 til,2 ph-enheter. 15 av disse ble målt under smoltifiseringsperioden (15. februar -31. mai) da laksen er aller mest følsom for surt vann (Figur 2.5, øverst). Det var ingen negative avvik i siste halvår basert på de kontinuerlige målingene, og totalt sett var det mange færre avvik fra ph-målet dette året enn året før. 3

4 Resultatene av stikkprøvene under DNs vannkjemikontrollprosjekt ved samme stasjon viser også at det er tilsvarende små avvik fra ph-målet i 28 (Figur 2.4, øverst). Den andre vannkjemistasjonen på anadrom strekning ligger nær utløpet av elva, ved Opsalfossen (Figur 2.1). Denne stasjonen vil fange opp eventuelle påvirkninger på den 6-7 km lange strekningen som starter omtrent fra innløpet ved Litleelva og går helt ned til sjøen. I 28 hadde alle stikkprøvene fra Opsalfossen ph-verdier på eller godt i overkant av de fastsatte vannkvalitetsmålene (Tabell 2.1, Figur 2.3). Maksimalverdi for klorid (Cl) i 28 var på 6,17 mg/l (4. februar), sammenliknet med 9,4 mg/l i en stikkprøve i 27 (5. mars). Forhøyede verdier for Cl indikerer sjøsaltepisoder, men effekten på ph i 28 var liten sammenliknet med episoden i 27 (Figur 2.3, øverst). Verdiene av kalsium (Ca) varierte i intervallet 1,-2,1 mg/l, hvilket var noe lavere og viste mindre spredning enn i 27. Årsmiddelverdien for ANC lå noe høyere og maksimalkonsentrasjonen av LAl noe lavere (1 µg/l) i 28, sammenliknet med året før. I utkast til klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vanndirektivet (Lyche-Solheim et al. 28) er det foreslått biologiske og kjemiske kriterier for vurdering av tilstand for laksesmolt. I følge kriteriene gir 1 µg/l LAl God/moderat tilstand med hensyn til sjøoverlevelse av laksesmolt. ph ph LAl, µg/l 6,5 6, 5,5 5, Vikedalselva o. kalking 1 per. Bev.Gjsnitt.(Vikedalselva o. kalking) 4, Figur 2.2. Utvikling av ph i Vikedalselva oppstrøms kalkingsanlegget ved Låkafossen. 1-punkts flytende middel ( moving average ) er angitt med tykk linje. Bruddet i kurven skyldes at stasjonen ble tatt ut av Overvåkingen av langtransportert forurenset luft og nedbør i 23. 7,5 Oppstr kalking Opsalfossen 7, 6,5 6, 5,5 5, jan./4 jan./5 jan./6 jan./7 jan./ jan./4 jan./5 jan./6 jan./7 jan./8 Figur 2.3. Utvikling i ph og labilt aluminium i Vikedalsvassdraget i perioden Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 28. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg C/L µekv/l 32-9 Oppstr. kalking Mid 6,5, ,1 18 Min 5,75,53 1,72 6 Max 6,28, ,8 29 N Opsalfossen Mid 6,55 1, ,2 67 Min 6,1 1,3 31,74 39 Max 6,73 2, , 92 N

5 7,5 Låkafossen, oppstr. Låkafossen, nedstr. ph-mål 7, 6,5 ph, ukalket ph, kalket Manuell, ukalket ph-mål Kontinuerlig ph-måling 6,5 ph 6, ph ph 5,5 4,5 jan.8 apr.8 jul.8 okt.8 Litleelva, oppstr. Litleelva, nedstr. 7,5 6,5 ph-mål Temp (ºC) 5,5 5, jan./8 mars/8 mai/8 juli/8 sep./8 nov./8 2, Kontinuerlig måling Temp vann 15, 1, 5,, jan./8 mars/8 mai/8 juli/8 sep./8 nov./8 5,5 4,5 jan.8 apr.8 jul.8 okt.8 Figur 2.4. Resultater (ph) fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt i Vikedalsvassdraget, analysert ved M-lab AS (første halvår -8) og VestfoldLAB AS (siste halvår -8). Figur 2.5. Kontinuerlig måling av ph henholdsvis oppstrøms og nedstrøms kalkdoseringsanlegget i hovedelva i Vikedalsvassdraget i 28. Stasjonen ukalket tilsvarer stasjon 32.9 i effektkontrollen. I nederste del av figuren vises temperaturmåling tilknyttet de kontinuerlige ph-målingene. 5

6 3 Fisk Forfattere: Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Trond Bremnes 1, Einar Kleiven 2, Henning Pavels 1 og Sven-Erik Gabrielsen 3 1 LFI, Naturhistorisk museum, UiO 2 Norsk institutt for vannforskning 3 LFI-UNIFOB, UiB 3.1 Innledning I Vikedalselva ble det allerede på 197-tallet rapportert om nedgang i laksefisket på grunn av forsuring (Nordland 1981), og det var årlig fiskedød i elva om våren på 198- tallet (Hesthagen 1989). Laksebestanden ble vurdert som truet og det ble gjennomført fiskeundersøkelser i i forbindelse med overvåking av forsuringssituasjonen (SFT 1987, Fjellheim et al. 1987). I forbindelse med kalkingstiltak i Vikedalselva ble undersøkelsene videreført fra 1987 innenfor kalkingsprogrammet (Hindar et al. 1989). Fra 1993 ble det også startet undersøkelser i Litleelva (Larsen et al. 1996). I ble det undersøkt stasjoner, men senere er programmet gradvis redusert. Fra 21 har det årlig inngått totalt 11 stasjoner i vassdraget. To av disse ligger i Litleåna (Figur 3.1). mangler kart? Det er ikke satt ut fisk i Vikedalselva etter at kalkingen kom i gang i 1987, slik at all laks- og ørretyngel er et resultat av naturlig reproduksjon. For beskrivelse av elektrofiske metodikk vises det til foran i rapporten. Telling av gytefisk ved dykkeregistreringer ble utført som en separat undersøkelse av LFI-Unifob i november 28. Det ble benyttet to lag med to dykkere på hvert lag. Figur 3.1. Kart over Vikedalselva med de undersøkte lokaliteter avmerket. 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser Det ble fanget til sammen 761 laksunger, men bare 118 ørretunger, Litleelva medregnet (Tabell 3.1). Av disse ble 666 laksunger og 48 ørretunger fanget i selve Vikedalselva. Antall fisk fanget er langt høyere enn i 27. Laks- og ørretunger ble påvist på samtlige stasjoner. Det ble i tillegg fanget ål på stasjon 1, 13 og 2 og niøye på stasjon 9, 13 og 2. 6

7 Tabell 3.1. Antall fisk og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Vikedalselva i september 28. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure + eldre + eldre ,1 1, Tot ± 2 17 ± 1 4 ±,4 1 ±,1 Gj.sn. 46 ± 12 2 ± 13 4± 2 1 ± 1 L L Tot ± 1 53± 3 34,3 ± ±,4 Gj.sn. 3± 3 53± 15 36± ± 17 Laks Den totale tettheten av årsunger (+) av laks ble høsten 27 beregnet til 3 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+, 2+ var 16,6 fisk pr. 1 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 1 og 2 og nederst i elva, som begge hadde flere enn 5 + pr. 1 m 2 (Tabell 3.1), men tettheten av + på noen av de andre stasjonene må også karakteriseres som høy. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble funnet på stasjon 1, 3, 7 og 13, som var de eneste stasjonene med flere enn 2 fisk pr. 1 m 2 (Tabell 3.1). Spesielt på stasjon 13 var tettheten høy. Ørret Den totale tettheten av ørretunger i elva var svært lav (Figur 3.2). Tettheten av (+) av ørret ble beregnet til bare 4 fisk pr. 1 m 2, mens det bare ble beregnet 1 eldre ørretunger pr. 1 m 2. Årsunger av ørret ble funnet på ti av stasjonene, mens det på seks stasjoner der det ikke var eldre ørret (Tabell 3.1). Tetthetene lave på alle stasjonene med ørret. Litleelva I sidebekken Litleelva ble det på de to undersøkte stasjonene fanget til sammen 95 laksunger og 7 ørretunger (Tabell 3.1). Det ble fanget svært få årsunger (+) av laks, mens antall årsunger av ørret var høyt. Det ble beregnet svært lav tetthet av årsunger av laks i Litleelva i 28, mens tettheten av + ørret var langt høyere enn den som ble beregnet i hovedelva. (Figur 3.3). Tettheten av eldre laks- og ørretunger var betydelig og langt høyere enn den i hovedelva. Antall pr.1 m 2 Antall pr.1 m LAKS ØRRET Figur 3.2. Beregnet tetthet pr. 1 m 2 av laks og ørret i Vikedalselva. Data før 26 er fra Larsen et al. (26). Det ble satt ut yngel av laks i perioden Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking Eldre + Eldre 7

8 Antall pr.1 m LAKS + Eldre det ikke mulig å skille all villaks og oppdrettslaks. I tellingene av villaks inngår det derfor noe rømt oppdrettslaks, men under tellingen i 28 ble det bare observert 13 oppdrettslaks (andel oppdrettslaks 6 %). Dykkerregistreringene gir en indikasjon på at gytebestanden av laks i 27 var lav, men at gytebestanden for 28 var bra (nesten dobbelt så høyt), sett i forhold til vassdragets størrelse. Fra fangststatistikken blir det opplyst om at det ble tatt 25 laks på sportsfiske i 28, noe som tilsier at innsiget var minimum 422 laks. 25 Antall pr.1 m ØRRET 25 + Eldre Antall fisk Gytefisktellinger i Vikedalselva Laks Sjøaure Figur 3.4. Gytefisktellinger i Vikedalselva i 27 og 28. Tall over søylene er antallet fisk observert Figur 3.3. Beregnet tetthet pr. 1 m 2 av laks og ørret i Litleelva. Data før 26 er fra Larsen et al. (26). A) 15 Vikedalselva Sjøaure Telling av gytefisk Telling av gytefisk ved dykkeregistreringer i Vikedalselva har vært utført i 27 og 28. I 28 ble tellingen utført 4. november. Dette kan ha ført til at noe av sjøaurene var ferdig med gytingen. Laksen burde imidlertid i stor grad være på gyteplassene på denne tiden. I 27 og 28 var antallet observerte sjøaurer hhv 193 og 246 (Figur 3.4). I 28 var sjøauren i Vikedalselva fredet, så det beregnede innsiget var derfor det samme antallet som ble observert under gytefisktellingen. Størrelsesfordelingen av sjøaure observert ved dykkerregistreringen i 28 er vist i Figur 3.5A. Tellingene viser at elva fremdeles har en livskraftig bestand av sjøaure, men at antallet var relativt lavt i forhold til vassdragets størrelse. Dette gjelder også for 28, selv om sjøauren var fredet. I 27 og 28 var antallet observerte laks på gytefisktelling hhv. 117 og 24 laks. Laksen som ble observert ved gytefisktellingene i 28 var fordelt på 13 % smålaks, 66 % mellomlaks og 21 % storlaks (Figur 3.5B). Ved dykking er Antall sjøaure. Antall laks 1 B) >,5-1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3kg Vikedalselva Vektklasse (kg) < 3kg 3-7 kg > 7 kg Vektklasse (kg) Villaks Oppdrettslaks Figur 3.5. Kategorier av A) sjøaure og B) laks observert på gytefisktelling i Vikedalselva i 28. 8

9 3.2.3 Fangststatistikk Den offentlige statistikken for Vikedalselva strekker seg ikke lenger tilbake enn til Fram til 1978 ble det bare rapportert fangster av sjøørret. Fra og med 1979 inngår også laks i fangstene, men bortsett fra fangsten i 1979 var disse lave fram til ca sammenlignet med fangstene av sjøørret (Figur 3.6). Fangstene av sjøørret økte i Vikedalselva fram til 1993, da det ble fanget nesten 15 kg fisk. Fangstene av ørret falt dramatisk i 1994, men tok seg noe opp igjen og økte fram mot Deretter viser fangstene av sjøørret en klart negativ utvikling og i 28 ble det ikke fanget sjøørret i Vikedalselva som følge av fiskefredning. I 26 og 27 var fangsten henholdsvis 6 kg og 57 kg (Figur 3.6). Fangstene av laks økte fram til 21, da det ble fanget over 3 tonn. Som for ørret viser fangstene av laks også en negativ utvikling. I 28 ble det bare fanget 757 kg laks og man må helt tilbake til 1996 for å finne tilsvarende lave fangster. Noe av årsaken til de lave fangstene i 28 kan skyldes restriksjoner i fisket etter laks. på grunne områder. Selv om det er mulig å beregne tettheten av en fiskepopulasjon i store elver, må likevel en sammenligning mellom elver og over tid gjøres med forsiktighet (Bohlin et al. 1989). I stor grad vil elvas beskaffenhet bestemme fiskehabitat og derved sammensetningen av bestanden. En sammenligning med tidligere år er også vanskelig, fordi antall stasjoner er redusert i perioden. Det ble funnet årsunger av laks på alle stasjonene i 28, mens det ikke var eldre laksunger på den nederste stasjonen. På noen av stasjonene var det hovedsakelig bare +, som for eksempel stasjon 5, 9 og 1. Disse og stasjon 15 har et substrat av små stein og grus, og har oppvekstområder som er lite egnet for større laksunger. I 26 var det for eksempel bare + i høye tettheter på stasjon 15 (Saltveit et al. 27). Tettheten av årsunger var høyere i 28 enn i 27, og på samme nivå som den beregnet i 26. Tettheten i 27 var den laveste tetthet av + som er beregnet siden 2. Tettheten av eldre laksunger var imidlertid noe lavere enn i 27, men høyere enn i 26 og høyere enn det som var forventet ut fra tettheten av + året før. Sammenlignet med tidligere år må tettheten av eldre laksunger karakteriseres som tilfredsstillende. Dette gjelder for så vidt også tettheten av +. Vekt i kg Laks Ørret Dykkerregistreringene i 27 viste at gytebestanden av laks da var lav, men at gytebestanden for 28 var nesten dobbelt så høy. Ut fra dette bør det forventes en høyere tetthet av + i 29. Figur 3.6. Fangst av laks- og sjøørret i Vikedalselva i perioden 1969 til 28. Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. Sjøørret var fredet i 28 og det var begrensninger i fisket etter laks. 3.3 Diskusjon Bare deler av større elver lar seg avfiske og resultatene vil derfor måtte referere til en begrenset del av elva nær land. En sammenligning av tettheter over år gjør dette vanskelig, fordi vanndekket areal varierer med vann føringen. Dette vil også til en viss grad gjelde substrat og vannhastighet. I Alta ble det for eksempel funnet redusert tetthet ved høy vannføring, noe som skyldes økt spredning av fisken og som derfor ga et lavere estimat pr. arealenhet. Ved lav vannføring vil forholdet bli motsatt (Jensen og Johnsen 1988, Saksgård og Heggberget 199). Effekt av vannføring vil i langt større grad gjøre seg gjeldende for + enn for eldre fisk, siden + i hovedsak finnes på grunne områder. Her vil selv små endringer i vannføring få betydning for størrelsen Vikedalselva, stasjon 1. Foto: S.J. Saltveit I årene 21 til 23 ble det funnet svært høye tettheter av årsunger. Disse ga imidlertid ikke en tilsvarende økning i tettheten av eldre laksunger. Det er generelt ingen sammenheng mellom tetthet av + og tetthet av eldre fisk påfølgende år. De høyeste beregnede tettheter av eldre laksunger har vært ca fisk pr. 1 m 2, mens tettheter av årsunger har variert mellom 25 og 1 fisk pr. 1 m 2 uten noen tidsforskjøvet samvariasjon. 9

10 Det ble funnet ørretunger på alle stasjonene, noe som også var tilfelle i 26. Imidlertid var det eldre ørretunger på svært få lokaliteter i 28, mens + bare manglet på en stasjon. Det ble ikke funnet ørret på fire stasjoner i 27. For årsunger av ørret ga 28 en økning i tetthet i forhold til 27, og den var på samme nivå som i 26, men likevel blant de laveste som er beregnet. Tettheten av ørret har aldri har vært lavere enn den som ble beregnet for 27. Tettheten av eldre ørretunger var også svært lav i 27, men det ble i perioden 21 til 24 beregnet enda lavere tettheter. Enkelte år har relativt høye tettheter av + ørretunger, men det er en klar tendens til redusert tetthet av ørret i elva. På 198-tallet og begynnelsen av 199- tallet var tettheten av + enkelte år høyere enn 2 individ pr. 1 m 2, mens den for eldre fisk lå rundt 2-4 fisk pr. 1 m 2. Tettheten av eldre ørretunger har vært veldig lav i de siste årene, dog noe høyere i 26. Den lave tettheten av + og en nedadgående trend i tetthet av både + og eldre ørretunger forsterker inntrykket av en reduksjon i ørretbestanden i Vikedal og at dette har skjedd etter oppstart av kalkingen. Den negative trenden understøttes av fangstutviklingen i elva. Fra å være en elv der sjøørret utgjorde mer enn 7 % av fangstene fram til 1994, er dette blitt en elv der fangstene nå domineres av laks (Figur 3.6). I 25 var det mindre enn 15 % sjøørret i fangstene, mens det i 26 og 27 bare var ca. 5 % sjøørret. Sjøørret var fredet i 28. Det kan diskuteres om det var riktig av Larsen et al. (26) å angi at fisket etter sjøørret fortsatt er godt på tross av en klar nedgang i antallet ørretunger i hovedvassdraget og at dette skyldes at sjøørreten har viktige gyteområder i de mindre sidebekkene. I sidebekken Litleelva (kalket fra 1999) er det faktisk nå en mer positiv utvikling i bestanden av ørretunger enn i hovedelva (se nedenfor), men det gjenstår å se om denne trenden på sikt kan gi noe økte fangster av ørret. For laks er det også en klar negativ tendens i fangstutviklingen. Siden toppåret i 21 har det gått jevnt nedover og fangsten i 28 er den laveste siden Noe av nedgangen i 28 kan forklares med at fisket i var begrenset ved at det ikke var tillatt å fiske alle ukedagene. Eldre laksunger begynte å dukke opp i Litleelva på midten av 199-tallet, altså lenge før det ble påvist årsunger. De eldre laksungene var primært fisk som hadde vandret inn fra hovedelva (Larsen et al. 26). Eldre laksunger vandret inn fra hovedvassdraget i store mengder, og i disse årene var det en signifikant sammenheng mellom tettheten av eldre laksunger i Litleelva og hovedvassdraget (Larsen et al. 24). I 23 og 24 økte tettheten av eldre laksunger til henholdsvis 58 og 62 individ pr. 1 m 2, noe som delvis kan skyldes en større reproduksjon i Litleelva i 22. Det var en betydelig reduksjon i tettheten av eldre laksunger i 25 og ytterligere i 26, mens det i 27 og 28 igjen var en betydelig økning til 23-4 nivået. I 27 kan dette skyldes god naturlig reproduksjon i 26, mens det i 28 i hovedsak må være fisk som har vandret inn fra hovedelva. Litleelva har primært vært et rekrutteringsområde for ørret, og tettheten av årsunger har alltid vært høyere her enn i hovedvassdraget, selv i 24 til 25, da + tetthetene her var svært lave. Tettheten av årsunger (+) av ørret var høy i Litleelva de fleste år på 199-tallet. Fra og med 23 dokumenteres imidlertid en betydelig nedgang i tetthet av årsunger av ørret. Fra en tetthet på 53 individ pr. 1 m 2 i 22 var den i 24 til 25 <1 ind. Pr. 1 m 2 (Larsen et al. 26, Satveit et al. 27). Imidlertid fant det sted en betydelig økning i tettheten av + ørret i 27 og ytterligere i 28, til et nivå som i årene før 24. Tettheten av eldre ørretunger viser stor variasjon i Litleelva. Fra et lavmål på slutten av 199-tallet økte tettheten fram til 22, da det ble beregnet 35 ind. pr 1 m 2, sannsynligvis som en følge av kalkingstiltaket i elva. Fra 22 dokumenteres en nedgang i tetthet av eldre ørretunger og tetthetene i 25 og 26 er de laveste som er beregnet i elva. Imidlertid økte tettheten av eldre ørretunger i 27 og ytterligere i 28. Tettheten i 28 er blant de høyeste som er beregnet (se ovenfor). Det gjenstår å se om den negative trenden i bestandsutviklingen hos ørret er i ferd med å snu. Litleelva Årsunger (+) av laks er funnet i Litleelva siden Generelt har imidlertid tettheten vært svært lav, og fram til 21 ble det bare funnet noen få individer av + laks. Litleelva ble kalket første gang i I 22 var imidlertid tettheten av + svært høy, noe den også var i 26. Tettheten av + laks som beregnes i 26 var den nest høyeste som er beregnet i Litleelva, mens + tettheten i 27 og 28 er blant de laveste. 1

11 4 Bunndyr Forfatter: Arne Fjellheim, LFI-Unifob, Universitetet i Bergen 4.1 Innledning Undersøkelser i forbindelse med 1-års verna vassdrag i 1979 viste at bunndyrfaunaen i den lakseførende delen av Vikedalsvassdraget bar preg av en begynnende forsuring (Raddum & Fjellheim 1984). Det var innslag av forsuringsfølsomme bunndyr i elva, men bestandene var små og ustabile. I 1982 ble det startet rutinemessig overvåking av bunndyrfaunaen i forbindelse med Statlig program for forurensingsovervåking (SFT 1982). Resultatene fra de første årene viste at forsuringsskadene på bunndyrfaunaen var store (Raddum & Fjellheim 1984). Etter 199 har det vært en signifikant positiv utvikling i den ukalkete delen av vassdraget, både med hensyn til bunndyr og vannkjemiske parametere (Fjellheim & Raddum 21, SFT 22). Vassdraget var imidlertid ennå ustabilt, spesielt om våren. Kalkingen av Vikedalselva startet våren Fra dette tidspunkt ble stasjonsnettet i den kalkete delen av elva utvidet. I 1998 ble det opprettet en ny kalkdoserer i Litleelva Stasjonsnettet for prøvetaking av bunndyr er noe endret i forbindelse med den utvidete kalkingen. Litleelva blir nå prøvetatt før og etter kalking I tillegg er det etablert en ny prøvetakingsstasjon i hovedelva, en i Lysebekken og en i Mørkebekken. De to sistnevnte bekkene har god vannkvalitet og er potensielle kilder for kolonisering av dyr til hovedelvas nedre del. De inngår ikke i referansestasjonsnettet. Fra og med 1998 blir det tatt prøver annet hvert år i forbindelse med kalkingsprosjektet (figur 4.1). Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn på forsuringsskade og biologisk mangfold. For metodikk ved innsamling og analyse av bunndyr vises det til eget metodekap Resultater og diskusjon Bunndyr Figur 4.1. Prøvetakingsstasjoner for bunndyr i Vikedalsvassdraget. Det ble registrert 3 døgnfluearter, 13 steinfluearter, og 16 arter/slekter av vårfluer i det undersøkte stasjonsnettet i Vikedalselva i 28 (Vedlegg B1 og B2). Til sammen ble det funnet 14 arter/grupper av bunndyr som er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 199). Artsmangfoldet i 28 var likt det som ble registrert i 26. Etter kalkingen, som startet våren 1987 skjedde det en hurtig reetablering av sensitive bunndyr i hovedelven (Figur 4.2 og 4.3). Vårsituasjonen var imidlertid kritisk i de første årene, og de mest sensitive bunndyrene hadde problemer i denne perioden (Fjellheim & Raddum 1995). Dette bildet har endret seg i de senere år. Etter 1994 har den sensitive døgnfluen Baetis rhodani hatt gode tettheter nedstrøms kalkdosereren i hovedelva. Vanlig damsnegl, Lymnaea peregra, ble registrert i den kalkete delen av hovedelva i 28. Denne arten ble funnet i små tettheter i 1979 (Raddum & Fjellheim 1984). Etter en lang periode uten registreringer ble L. peregra registrert på nytt i 1995, 8 år etter kalkingen av vassdraget startet. Arten, som nå blir registrert årlig, har sannsynligvis overlevd i en eller flere refuger med bedre vannkvalitet. Bestanden er foreløpig liten i hovedelven. (Vedlegg B1 og B2). Ferskvannssneglene er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 199). 11

12 Indeks 1 1,,8,6,4,2 Referanse Kalket Nytt stasjonsnett kalking Den nedre delen av Litleelva (St. 13) har vist en markert forbedring etter kalking. I 28 var indeks 1 lik 1, om høsten. Lave indeks 2 verdier til samme tidspunkt viser imidlertid at de mest sensitive bunndyrene sannsynligvis er utsatt for subletalt stress. Vi har tidligere antydet at doseringen i Litleelva bør økes noe (Fjellheim & Raddum 23). Resultatene fra 28 viser at det er vårsituasjonen som er mest kritisk., ,,8 Referanse Kalket Gjennomsnitt forsuringsindeks 1 i den ukalkete delen av vassdraget er blitt betydelig bedre i de senere år. Av Figur 4.2 framgår at forsuringsindeksen svinger mye i referansestasjonene. Indeks 2,6,4,2, Figur 4.2. Gjennomsnitt forsuringsindeks for de kalkete stasjonene og for referansestasjonene i Vikedalselva For detaljert beskrivelse av metodikken henvises til Fjellheim & Raddum (199) (indeks 1) og Raddum 1999 (indeks 2). Antall sensitive dyr pr. prøve Kalket Ukalket Start kalking Vikedalselva Opptrappingen av kalkingen har gitt utslag på forsuringsindeksene (Figur 4.2). Dette gjelder spesielt vårsituasjonen, som i de første årene etter at kalkingen startet var ustabil og viste negative avvik sammenlignet med høstverdiene. Forskjellene mellom indeks 1 og 2 indikerer at det var subletale effekter på populasjonen av døgnfluen Baetis rhodani i vassdraget i denne perioden. I perioden bedret situasjonen seg betydelig og de to indeksene er blitt mer like. Dette viser at kontinuerlig dosering til et høyt ph-nivå sikrer stabile samfunn av forsuringssensitive arter (Fjellheim & Raddum 1998). I de senere år ser det ut til at forskjellene mellom Indeks 1 og 2 er blitt større i den kalkete delen av elva. Dette kan indikere et sterkere subletalt stress Figur 4.3. Gjennomsnitt antall forsuringssensitive bunndyr per prøve i de kalkete stasjonene og i referansestasjonene i Vikedalselva Referansestasjonsnettet omfatter de lokalitetene som inngår i statlig program for forurensingsovervåking (SFT 26). Kalkete lokaliteter er prøvetatt hvert annet år etter Av Figur 4.3 går det fram at den første kalkdosereren i Vikedalsvassdraget gav en umiddelbar respons i økte mengder av forsuringsfølsomme bunndyr i prøvene. I de senere år har mengdene av sensitive bunndyr økt ytterligere i kalket del. I perioden fra 1987 til 28 er utviklingen mot økte tettheter av sensitive dyr signifikant (p<,1). Vi ser også at det har vært en markert positiv reaksjon i referanseområdene. Denne reaksjonen kom senere enn i de kalkete lokalitetene. Økningen av sensitive bunndyr i den ukalkete delen av vassdraget i de siste 15 år er signifikant (p<,1). Denne endringen er først og fremst en følge av redusert belastning av forsurende komponenter i nedbør og luft (SFT 26). 12

13 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi Resultater for 28 fra den kontinuerlige ph-overvåkingen nedstrøms doseringsanlegget ved Låkafossen viste færre avvik enn året før. Det var 27 døgnverdier med negativt avvik fra ph-målet på,1 til,2 ph-enheter. 15 av disse skjedde innenfor smoltifiseringsperioden (15. februar -31. mai) da laksen er aller mest følsom for surt vann. Resultatene av stikkprøvene under DNs vannkjemikontrollprosjekt viste at det fortsatt er relativt store svingninger i ph-verdiene gjennom året nedstrøms anlegget i Litleelva (ph 4,8-7,3), men at det nå stort sett dreier seg om overdosering. I 28 hadde alle stikkprøvene fra Opsalfossen ph-verdier på eller godt i overkant av de fastsatte vannkvalitetsmålene. Maksimalverdien for klorid på 6,17 mg/l (4. februar) kan tyde på at det var en mindre sjøsaltepisode på etterjulsvinteren dette året, men effektene på vannkvaliteten var små. Årsmiddelverdien for syrenøytraliserende kapasitet lå noe høyere og maksimalkonsentrasjonen av labilt aluminium (1 µg/l) noe lavere, enn året før. I utkast til klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann basert på prinsippene i Vanndirektivet (Lyche-Solheim et al. 28) er det foreslått biologiske og kjemiske kriterier for vurdering av tilstand for laksesmolt. I følge kriteriene gir 1 µg/l LAl God/moderat tilstand med hensyn til sjøoverlevelse av laksesmolt. 5.2 Fisk Kalking av Vikedalselva ble iverksatt fordi det var en tilbakegang i laksefisket og fordi det i flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva (SFT 1983). Laks utgjorde imidlertid fram til begynnelsen av 199-tallet en langt mindre andel av fangstene enn sjøørret. Fangstene av sjøørret økte før denne ble kalket. Etter kalking var det en betydelig økning i fangstene av laks fram til 21. Det fanges nå praktisk talt ikke sjøørret. Sjøørret var fredet i 28. Tellingene av gytefisk viser at elva fremdeles har en livskraftig bestand av sjøørret, men at antallet var relativt lavt. Det synes i tillegg å være en reduksjon og negativ tendens i fangstene av laks. Dette, sammen med en reduksjon i ungfiskbestanden av både laks og ørret, gir grunn til en viss grad av bekymring. Dykkerregistreringene viste imidlertid at gytebestanden av laks i 28 var nesten dobbelt så høy som i 27. Ut fra dette bør det forventes en høyere tetthet av + laks i 29. Behovet for kalking og kalkingstrategi bør vurderes med hensyn på å ivareta vassdragets sjøørretbestand samtidig som andre tiltak i vassdraget bør vurderes. 5.3 Bunndyr I 28 var forsuringsindeksene i den kalkete delen av hovedvassdraget tilfredsstillende. Bunndyrfaunaen i den kalkete delen av Litleelva viser en bedring, men er fremdeles påvirket av forsuring. Det biologiske mangfoldet har vist en økende tendens i de senere år. I den kalkete delen av hovedelva forventes en fortsatt øking av det biologiske mangfoldet, spesielt innen gruppen snegl og andre forsuringsfølsomme bunndyr. Den ukalkete delen av Vikedalsvassdraget har vist forbedringer de senere år, men enkelte lokaliteter er fremdeles sterkt skadd. Dette gir seg utslag i en ustabil forsuringsindeks. 5.4 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkvalitetsforbedringen oppstrøms Låkafossen (ovenfor doserer) ser ut til å ha tatt seg noe opp igjen basert på siste års resultater. Liten grad av sjøsaltpåvirkning dette året kan være noe av forklaringen. Det er kun tidvise og relativt små negative avvik fra ph-målet gjennom året i 28. Kalkdosereren i Litleelva så ut til å fungere noe bedre i 28 enn tilfellet har vært i de foregående årene. Stikkprøvene i 28 registrerte ett alvorlig gjennombrudd av surt vann nedstrøms anlegget (ph 4,8). Bortsett fra denne episoden var det mer vanlig med overdosering enn underdosering fra anlegget. 13

14 6 Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Fjellheim, A. & Raddum, G. G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av bunndyr i Vikedal. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , pp Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av bunndyr i Vikedal. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , pp Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av bunndyr i Vikedal. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , pp Fjellheim, A. and Raddum, G. G. 21. Acidification and liming of River Vikedal, western Norway. A 2 year study of responses in the benthic invertebrate fauna. - Water Air and Soil Pollution (in press). Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 23. Overvåking av bunndyr i Vikedalselva. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 22. DN-Notat 23-3, s Fjellheim, A., Hesthagen, T., Raddum, G. & Larsen, B.M Production, growth and food of young Atlantic salmon in two rivers with different acidification. - S i Perry, R., Harrison, R.M., Bell, J.N.B. & Lester, J.N., red. Acid rain: Scientific and technical advances. Publications Division, Selper Ltd., London. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (1971). Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 49, Hesthagen, T Episodic fish kills in an acidified salmon river in southwestern Norway. - Fisheries, 14 (3): Hindar, A., Larsen, B.M., Hesthagen, T., Fjellheim, A. & Raddum, G Vikedalselva, Rogaland. - s i: Kleiven, E. (red.). Kalkingsvirksomheten i DN-rapport Jensen, A.J. og Johnsen, B.O The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23: Larsen, B.M., Kaste, Ø., Fjellheim, A. & Raddum, G.G Vikedalselva. - Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. & Simonsen, J.H. 24. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 23. DNnotat 24-2: Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Saksgård, R. 26. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Lyche Solheim, A., Berge, D., Tjomsland, T. Kroglund, F., Tryland, I., Schartau, A.K., Hesthagen, T., Borch, H. Skarbøvik, E., Eggestad, H.O. & Engebretsen, A. 28. Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk kjemiske parametre i innsjøer og elver, inkludert leirvassdrag og egnethet for brukerinteresser. Supplement til Veileder i økologisk klassifisering. NIVA-rapport nr. 578, 81 s. met.no 29. Nedbørhøyder for 28 fra meteorologisk stasjon Nedre Vats, samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. Nordland, J års verna vassdrag i Vest-Norge. Vikedalsvassdraget. - DVF-Fiskerikonsulenten i Vest- Norge, 42 Statens forurensningstilsyn (SFT) Henriksen, A., m. fl. (Red.) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statens forurensningstilsyn. Rapport nr. 18/83. NVE 29. Vannføring ved NVE-stasjon Holmen i Vikedal i 28. Norges vassdrags- og energidirektorat, hydrologisk avdeling, Oslo. 14

15 Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Report 5/99, pp.7-16, NIVA, Oslo Raddum, G.G. & Fjellheim, A Evertebratundersøkelser i Vikedalsvassdraget. - I: Henriksen, A. (Red.) Vikedalsvassdraget. Nedbør - vannkjemiske og biologiske undersøkelser i Norsk Institutt for Vannforskning. Rapport nr. 123/ s. Saksgård, L. & Heggberget, T.G Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H. og Smedstad. F. 27. Vikedalselva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. I DN-notat : 4s. SFT Henriksen, A., m. fl. (Red.) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statens forurensningstilsyn. Rapport nr. 18/83. SFT 22. Skjelkvåle, B. L. (red.) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Statlig program for forurensingsovervåking. Årsrapport Effekter 21. SFT Rapport 854/22, 192pp. SFT 26. Skjelkvåle, B. L. (red.) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Statlig program for forurensingsovervåking. Årsrapport Effekter 25. SFT Rapport 97/26, 172pp. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1: Økland, J Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. 15

16 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 28 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid SiO 2 Silisiumdioksyd Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Al/R Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3 -N Nitrat Al/Il Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen LAl Labilt aluminium K Kalium Tot-P Total fosfor St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 32-9 Oppstr. Låkafossen 7/1/8 6,16,72, ,97 2,2,37 2,9,17 3,54 1, , Oppstr. Låkafossen 4/2/8 6,2,63, ,94 2,31,35 2,43,16 4,54 1, , Oppstr. Låkafossen 3/3/8 6,3,75, ,9 2,3,34 2,27,18 4,21 1, , Oppstr. Låkafossen 25/3/8 6,4,74, ,84 2,25,37 2,41,2 4,32 1, , Oppstr. Låkafossen 7/4/8 6,2,76, ,9 2,24,37 2,37,19 4,38 1, , Oppstr. Låkafossen 5/5/8 6,2,7, ,87 2,9,35 2,22,17 4,21 1, , Oppstr. Låkafossen 2/6/8 6,6,6, ,72 1,83,3 2,3,16 3,56 1, , Oppstr. Låkafossen 7/7/8 6,14,56, ,2 1,8,26 1,92,16 3,11 1, , Oppstr. Låkafossen 4/8/8 6,28,61, ,2 1,72,27 1,94,18 3,9 1, , Oppstr. Låkafossen 1/9/8 6,11,56, ,3 1,55,25 1,66,13 2,63 1, , Oppstr. Låkafossen 15/9/8 6,4,59, ,3 1,64,26 1,69,15 2,77 1, , Oppstr. Låkafossen 6/1/8 6,7,61, ,8 1,74,29 1,87,26 3,3 1, , Oppstr. Låkafossen 2/1/8 5,75,53, ,5 1,7,23 1,75,13 2,9 1, , Oppstr. Låkafossen 3/11/8 6,7,69, ,5 2,7,32 2,18,27 3,65 1, , Oppstr. Låkafossen 17/11/8 6,5,73, , 2,4,33 2,9,17 3,76 1, , Oppstr. Låkafossen 1/12/8 6,19,76, ,98 2,13,3 2,6,16 3,54 1, ,

17 St.nr. St.navn Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 -N Tot-N Tot-P SiO 2 ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg SiO 2 /L µekv/l 6 Oppsalfossen 7/1/8 6,72 2,12, ,1 3,42,58 2,73,64 4,68 1, , Oppsalfossen 4/2/8 6,73 1,71, ,1 3,64,54 3,14,41 6,17 1, , Oppsalfossen 3/3/8 6,59 1,92, ,91 3,34,5 2,93,4 5,72 1, , Oppsalfossen 7/4/8 6,54 1,51, ,86 2,92,48 2,67,33 4,84 1, , Oppsalfossen 14/4/8 6,71 1,93, ,28 6 Oppsalfossen 21/4/8 6,6 1,7, ,78 6 Oppsalfossen 28/4/8 6,46 1,13, ,41 6 Oppsalfossen 5/5/8 6,62 1,57, ,99 2,76,42 2,54,36 4,42 1, , Oppsalfossen 13/5/8 6,65 1,5, ,58 6 Oppsalfossen 19/5/8 6,72 1,71, ,84 6 Oppsalfossen 26/5/8 6,54 1,46, ,43 6 Oppsalfossen 2/6/8 6,67 1,39, ,74 2,21,33 2,11,19 3,62 1, , Oppsalfossen 7/7/8 6,5 1,47, ,2 2,57,4 2,29,37 3,76 1, , Oppsalfossen 4/8/8 6,73 1,74, ,1 2,69,44 2,4,41 3,75 1, , Oppsalfossen 1/9/8 6,59 1,22, ,3 2,26,36 2,9,33 3,29 1, , Oppsalfossen 15/9/8 6,6 1,96, <5 <5 1,2 2,88,48 2,28,39 3,62 1, , Oppsalfossen 6/1/8 6,51 1,36, , 2,38,41 2,21,26 3,67 1, , Oppsalfossen 2/1/8 6,1 1,3, ,7 2,2,32 2,14,26 3,59 1, , Oppsalfossen 3/11/8 6,56 1,87, ,2 3,2,48 2,61,4 4,29 1, , Oppsalfossen 17/11/8 6,59 1,65, ,1 2,8,44 2,54,28 4,31 1, , Oppsalfossen 1/12/8 6,63 1,78, ,98 3,15,49 2,85,35 4,42 1, ,

18 Vedlegg B. Primærdata bunndyr 28 Vedlegg B1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vikedalsvassdraget Stasjon St.1 St.11 St.13 St.14 St..15 St.16 St.17 St.18 St.19 St.2 St.21 St.22 Turbellaria Crenobia alpina 2 Nematoda Oligochaeta Hirudinaea ** Helobdella stagnalis 1 Acari Gastropoda Lymnaea peregra Ephemeroptera *** Baetis rhodani Leptophlebia vespertina 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura standfussi Amphinemura sp. 7 6 Brachyptera risi Leuctra hippopus Leuctra nigra 1 Leuctra fusca/digitata Nemoura cinerea 1 1 Protonemura meyeri Nemouridae indet. 2 Siphonoperla burmeisteri ** Diura nanseni 1 1 ** Isoperla grammatica Perlodidae indet. 1 Megaloptera Sialis fuliginosa 1 1 Trichoptera Agapetus ochripes Halesus radiatus 1 2 Rhyacophila nubila larve Oxyethira sp. 2 Mystacidessp. 1 Neureclipsis bimaculata 13 2 Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa Potamophylax sp. 1 1 Polycentropodidae indet Limnephilidae indet. 2 ** Apatania sp ** Lepidostoma hirtum ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche pellucidula

19 Vedlegg B1. Forts. Stasjon St.1 St.11 St.13 St.14 St..15 St.16 St.17 St.18 St.19 St.2 St.21 St.22 ** Tinodes waeneri 2 Trichoptera indet. 1 Chironomidae larver Chironomidae puppe Ceratopogonidae Simuliidae Tipuloidea Tipula sp. 1 2 Antocha vitripennis 5 3 Pedicia rivosa 1 Dicranota sp Limonidae indet. 1 1 Diptera Empididae indet Muscidae 1 6 Diptera indet. 1 Coleoptera Limnius volckmari larve Limnius volckmari adult Elmis aenea larve Elmis aenea adult 1 Elodes sp. 2 Crustacea Ostracoda 1 Harpacticoida 1 2 Sum Forsuringsindeks 1,5 1, Forsuringsindeks 2,5,79,5,6 1, 1,,92 1,, 1, 1,,56 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 19

20 Vedlegg B2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Vikedalsvassdraget Stasjon St. 1 St. 11 St. 13 St. 14 St. 15 St. 16 St. 17 St. 18 St. 19 St. 2 St. 21 St. 22 Nematoda Oligochaeta Acari Gastropoda *** Lymnaea peregra 1 Bivalvia * Pisidium sp. 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani Leptophlebia vespertina Leptophlebia marginata 6 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Brachyptera risi Leuctra hippopus Leuctra fusca 1 Leuctra nigra 1 Leuctra sp Protonemura meyeri Taeniopteryx nebulosa 1 1 Siphonoperla burmeisteri ** Isoperla grammatica ** Diura nanseni Trichoptera Rhyacophila nubila Oxyethira sp Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa 2 2 Neureclipsis bimaculata 15 Polycentropodidae indet. 1 Limnephilidae indet Lype reducta 1 ** Apatania sp. 1 4 Agapetus ochripes ** Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche sp Chironomidae larver Ceratopogonidae 18 Simuliidae Tipuloidea Tipula sp Dicranota sp Tabanidae indet. Antocha vitripennis Limonidae indet

21 Vedlegg B2. Forts. Stasjon St. 1 St. 11 St. 13 St. 14 St. 15 St. 16 St. 17 St. 18 St. 19 St. 2 St. 21 St. 22 Pedicia rivosa 1 Diptera Empididae indet Ubestemt larve 1 Coleoptera Limnius volckmari Elmis aenea Collembola 1 1 Crustacea Bosmina sp Cyclopoida indet 1 Calanoida indet 1 Chydoridae indet. 1 1 Ostracoda 1 1 Harpacticoida 5 Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2 1, 1,,58 1,,75,68 1, 1,, 1, 1,,81 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 21