Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Transkript

1 Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende strekning ved Fosstveit Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km 2 Middelvannføring: 13,2 m 3 /s Kalket siden: 1985 (Vegår), 1987 (Vegårvassel-va), 1996 (Storelva) Lakseførende Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) strekning: 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring forårsaket en sterk nedgang i fiskebestandene i Vegår på begynnelsen av 198-tallet (L`Abee-Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Kalkingsplan: Vegår: Hindar (199), Storelva: Kaste (1994). Biologisk mål: Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i Storelva og fisk i innsjøen Vegår. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Vegår: ph > 5,6, Kalsium > 1,7 mg/l (Hindar 199) Storelva: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-3/6: ph 6,4, 1/7-14/2: ph 6, Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegår-Vestfjorden. Storelva er kalket med egen doserer ved Hauglandsfossen siden Doseringen i Vegårvasselva ble avsluttet ved utgangen av 1999, og dosereren er fjernet. 1.3 Kalking i 29 Det ble kalket med litt mindre kalk i Storelva (doserer) i 29 enn i 28, Innsjøen Vegår ble kalket i juli 29 med 12 tonn kalk (omregnet til 1 % kalk). Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er omregnet til 1% kalk. År Doserer Storelva 95* 33* 12* 322* 27* Vegår Vestfjorden 14** 83 ** 66 ** 6* nord Vegår Vestfjorden 62** 62** 66** 116** 6* sør Rosalvannet 15** Sum kalk totalt * NK3, ** SK3 (kalktyper) Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Aust-Agder v/miljøvernavdelingen. 1

2 Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Vegårvasselva Mosbukta Nordfjorden Vestfjorden Vegår Sørfjorden.. H auglandsfossen Utløp Ubergsvatn Niksjå Nes V erk Fosstveit Øynesvatn J ostadvatn 5 km Vegårvassdraget Figur 1.1. Vegårvassdraget med nedbørfelt. Kalkdosereren i Vegårvasselva ble fjernet i Nedbør i 29 Meteorologisk stasjon: 352 Gjerstad (figur 1.2) Årsnedbør 29: 175 mm Normalt: 129 mm % av normalen: 132% mm nedbør Gjerstad normal 61-9 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 29 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon 352 Gjerstad (Meteorologisk institutt, 21). 2

3 1.5. Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk, og bunndyr i Vegårvassdraget er vist i figur 1.3. Vannkjemi Anadrom fisk Bunndyr Utløp 1 2 Utløp 7 15 Utløp Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk og bunndyr i Vegårvassdraget. Stasjonene 1, 4, 5, 7 og 11 er hovedstasjoner for vannkjemi. Bunndyr undersøkes annethvert år. 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 54 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetaker for elvestasjonene har vært Liv K. Strand, Vegårshei kommune. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøen har vært Jan Henrik Simonsen. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Eurofins. Det ble gjennomført 15 prøvetakingsrunder (stikkprøver) av Storelva ved Nes verk og 9 prøver oppstrøms nedlagt doserer i Vegårvasselva i 29. Prøvestasjon 7 ble i 28 flyttet noe nedover i elva (i utløpet til Vegårvann), slik at resultater fra 28 ikke er direkte sammenliknbare med tidligere data. I 29 ble imidlertid prøvene tatt som tidligere. Prøvetakingen i innsjøen Vegår ble gjort 18. mai og 26. november Etter mai 26 ble prøveprogrammet endret noe av DN ved at stasjonene 9 Vegår utløp og 17 Songedalselva ble kuttet ut. 3

4 Vannkjemi 2.2 Resultater Vegårvasselva og Storelva 7 Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 29 er vist i primærtabellen i vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i tabell 2.1. Middelverdien av ph var litt lavere i 29 enn i 28 for begge stasjonene Resultater fra den automatiske ph-målingen ved Nes verk er vist i figur , 17 Utløp 6,5 11 ph 6, Kontinuerlig ph, NIVA ph-mål Lab-pH 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.juli 2.sep 2.nov Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Vegårvassdraget. Stasjonene 1, 4, 5, 7 og 11 er hovedstasjoner for vannkjemi. Figur 2.1. Data fra automatisk ph-overvåkingsstasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Vegårvassdraget. Stasjonen er plassert på Nes verk. ph-verdier fra den manuelle prøvetakingen er lagt inn i figuren. Brudd i loggerekken i januar skyldtes defekt vannpumpe. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Vegårvasselva og Storelva i 29. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 7 Vegårvasselva, oppstrøms tidligere doserer Mid 5,4, ,3 3 Min 5,,5 24 3,8 9 Max 5,7 1, ,7 63 N Storelva, Nes Verk Mid 6,4 1, ,3 82 Min 5,9 1,4 3,7 62 Max 6,8 2, ,7 91 N

5 Den automatiske ph-overvåkingen av Storelva ved Nes Verk viste at ph stort sett holdt de mål som til enhver tid var satt for lakseførende strekning av elva. Imidlertid var det noe lave verdier i begynnelsen av mai og to tilfeller i november og desember. Tilfellene om høsten kan ha sammenheng med mangelfull styring av doseringen fra Hauglandsfoss doseringsanlegg. Styringsautomatikken ble der ødelagt, og det tok lang tid før nytt system ble operativt. Det ble dosert for mye kalk i januar. Dette førte til me-get høye ph-verdier på Nes Verk. Årsaken var feil kalibrert styrings-ph på doseringsanlegget. Etter sommeren ble det ikke kalket fra Hauglandsfoss doseringsanlegg før 26. oktober. Utviklingen av ph i og giftig aluminium (LAl) vassdraget ved Vegårvasselva oppstrøms tidligere dosering og i Storelva ved Nes Verk i perioden er vist i figur 2.4. ph 7 6,5 6 ph Skjerka ph Storelva oppstrøms ph målområde ph Storelva nedstrøms 5,5 8 Nes verk Vegårvasselva ph 6 5 Jan/ 9 Apr/ 9 Jul/ 9 Oct/ 9 Figur 2.3. Resultater for ph fra DNs dosererkontroll på stasjonene oppstrøms og nedstrøms doseringsanlegg i Vegårvassdraget (data fra Vestfoldlab). Lal (µg/l) ANC (µekv/l) Nes verk Jan/ 9 Apr/ 9 Jul/ 9 Oct/ Nes verk Vegårvasselva Vegårvasselva Jan/ 9 Apr/ 9 Jul/ 9 Oct/ 9 G/M Figur 2.2. ph, labilt aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 28 oppstrøms dosering og ved Nes verk. G/M: Grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannrammedirektiv. Vegårvasselva som renner inn i Mosbukta i Vegår, har vært sterkt påvirket av forsuring. ph-verdiene har imidlertid vist en klar økning siden overvåkingen startet i 1987, fra et middelnivå i overkant av 4,5 i 1987 til 5,6 i 28. I 29 gav stikkprøvene ph-verdier i området 5,4 (5,-5,7). (Figur 2.2.) De store ph-variasjonene som ble registrert i 28, ble ikke registrert i 29. Vegårvasselva er ingen god refe-ranse da det kalkes et stykke opp i nedbørfeltet (Gjerstad). Prøvestasjonen ble i 28 flyttet noe nedover i elva. ph-verdiene ved Storelva ved Nes Verk lå i intervallet 5,9 6,8 (6,4 middelverdi), litt lavere enn i 28. Dette samsvarer med resultatene fra dosererkontrollen (figur 2.3). Labilt aluminium lå i hovedsak under 2 µg/l. Det ble imidlertid målt en høy verdi i april og en i desember. 5

6 8 Vegårvasselva, oppstr doserer Storelva v. Nes Verk 3 Fisk LAl, µg/l ph Vegårvasselva, oppstr doserer !" Storelva v. Nes Verk Figur 2.4. Utvikling av ph og labilt aluminium (LAl) i Vegårvasselva og Storelva i perioden Resultater for innsjøen Vegår Enkeltdata er vist i primærtabellen i vedlegg A. Som vist i figur 2.5 har det skjedd en forbedring av vannkvaliteten i innsjøen Vegår fra 1996 til og med 22. Deretter kan det se ut som om ph har stabilisert seg på 6,5 fram til 27, og det kan spores en økning i ph de to siste år. Det foreligger relativt få målinger pr år i innsjøen, men ph synes å ha nådd det målet som ble satt i 199. ph Vestfj. S, 1 meter Vestfj. N, 1 meter Nordfj. 1 meter 7, 6,8 6,6 6,4 6,2 6, Figur 2.5. ph-utvikling i Vegår i perioden Høstprøven 24 fra Vestfjorden, sør ble tatt på 5 m dyp ved Ormsund og ved ikke ordinært prøvetakingspunkt grunnet tidlig islegging dette året.!" Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 3.1 Innledning Storelva ble varig vernet i 1986 (Verneplan III). Dammen i utløpet av Vegår tilhørte opprinnelig Fellesfløtningen. Etter nedleggelsen av fløtningen ble manøvreringsreglementet herfra endret i den hensikt å etablere et flomdempingsmagasin samt å holde en jevn vannføring ut av Vegår. Videre kan det slippes ekstra vann fra Vegår etter 15. august for å oppnå lokkeflommer for laks og sjøørret (Dag Matzow, pers. medd.). To større inngrep i elva har imidlertid betydning for laks og sjøørret, i) gjenoppbyggingen av kraftstasjonen ved Fosstveit og ii) restaureringen av Hammerdammen ved Nes jernverk (Dag Matzow, notat). Fra gammelt av har fossen ved Fosstveit vært et vandringshinder. I tilknytning til en papirmassefabrikk som var i drift til 1972 var det her en liten kraftstasjon. Planer for å gjenoppbygge denne ble lagt i 199 og siden vassdraget er vernet ga OED fritak for konsesjonsbehandling. I mars 26 ga NVE tillatelse til bygging på vilkår av at anadrom laksefisk skulle sikres oppgang. I de senere år er det investert mye i å restaurere Nes jernverk som museum. Verket har fått anledning til å bygge opp igjen Hammerdammen, som sto ferdig i 25 (Dag Matzow, notat). Et vilkår for gjenreisingen var at vandrende fisk skal slippes forbi. Høsten 26 ble en fiskevandring, populært kalt fiskeheis, innviet. Denne består av et rør som fylles med vann når fisk kommer inn og lar fisken svømme opp gjennom røret. Det er lagt inn auto matisk registrering av fisk som går gjennom systemet. Status for den opprinnelige laksebestanden i Storelva er usikker. Mest sannsynlig var det rester igjen av den opprinnelige laksebestanden nedenfor Fosstveit før vassdraget ble kalket (Kaste 1994). Den opprinnelige bestanden av sjøørret har imidlertid klart seg bedre. Deler av vassdraget har vært kalket siden 1985, men kalkingen av selve Storelva kom først i gang i I forbindelse med dette kalkings- 6

7 tiltaket ble det i regi av DN startet en overvåking av ungfisk høsten 1996 (Kaste & Larsen 1997). Det ble imidlertid funnet laksunger i hele vassdraget allerede i 1995 (Kaste et al. 1998). Antall stasjoner som inngår i overvåkningen ble redusert fra ti til åtte stasjoner fra og med 21. I 22 ble vassdraget tatt ut av det nasjonale overvåkingsprogrammet, men ble tatt inn igjen i 23 og videreført etter samme opplegg som i 21. Anadrom fisk Fram til 23 ble det satt ut fisk, deretter er det lagt ut rogn i elva (tabell 3.1). Denne rognutleggingen er en del av Reetableringsprosjektet. Det ble ikke satt ut fisk eller lagt ut rogn i Storelva i 26 og 27, mens det ble lagt ut 61 rogn i 28 og 53 1 i 29 (tabell 3.1)... Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 8 stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget i september 28 (figur 3.1). 1 2 Utløp 3.2 Resultater Ungfisk Det ble fanget til sammen 26 laksunger og 18 ørretunger (tabell 3.2). For laks er antallet lavere enn i 28, mens det for ørret er noe høyere. Det ble fanget laksunger på alle stasjonene, mens det ikke ble funnet ørret på de to nederste. Det ble fanget ål på bare tre av stasjonene (tabell 3.2), og antallet var lite. I 28 var antall ål 22 og på stasjon 8 ble det da fanget 15 individer. Det ble ikke fanget andre arter Figur 3.1. Kart over Vegårvassdraget med lokaliteter for innsamling av fisk avmerket. Tabell 3.1. Oversikt over utsettinger av laksyngel (plommesekkyngel) og rognplanting i Storelva i perioden År Antall laksyngel satt ut Antall lakserogn lagt ut Utsettingslokalitet Hauglandsfoss - Ubergsvatn Hauglandsfoss - Ubergsvatn Ubergsvatn-Nes Verk 22 3 Ubergsvatn-Nes Verk Fosstveit-munningen Hauglandsfoss - Ubergsvatn Ubergsvatn-Nes Verk Skjerka Stormo til Klova Stormo Skjerka 7

8 Laks Det ble beregnet noe lavere tettheter av årsunger (+) av laks i Storelva høsten 29 sammenlignet med året før (figur 3.2). Total tetthet av + ble beregnet til 25 fisk pr. 1 m 2 mot 31 fisk pr. 1 m 2 i 28. For begge årene er dette langt lavere enn i 27 da tettheten ble beregnet til 51 ind. + pr. 1 m 2. Tettheten av eldre laksunger var 6 fisk pr. 1 m 2, og var ikke vesenlig forskjellig fra tettheten i 27 og 28. Laksunger ble funnet på alle stasjonene, men det var ikke årsunger (+) på de fire stasjonene som ligger ovenfor Hammerdammen. Tettheten av eldre laksunger var størst på stasjon 5 og 6, dvs. nedenfor fossen ved Nes jernverk. Mye av årsaken til lavere tetthet i 29 ligger også i at tetthetene (også i 28) var langt lavere nederst i elva sammenlignet med 27. Stasjon 6 og 8 hadde flere enn 1 ind. + pr. 1 m 2 i 27. Det var generelt lite laksunger ovenfor Hammerfossen. Ørret Det ble beregnet noe høyere tetthet av ørretunger i 29 enn i 28, men forskjellene mellom 29 og de to foregående år var ikke statistisk signifikante (figur 3.2). Tettheten av årsunger var 15 fisk pr. 1 m2. I forhold til de fleste tidligere år er den lav. Tettheten av eldre ørretunger var lav, men er den høyeste siden Det ble ikke funnet årsunger og eldre fisk på stasjon 8 og 9, og tettheten av ørret var høyest i elvas øverste del (tabell 3.2). Høyeste tetthet av + ble funnet på stasjon 1, 3 og 5. Tettheten av fisk eldre enn + var generelt svært lav tettheten var lav. Antall pr.1 m 2 Antall pr.1 m LAKS + Eldre ØRRET + Eldre Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørret i Storelva i Data før 26 er fra Kaste et al. (1998) og Larsen et al. (26). Tabell 3.2. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Storelva i september 29. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Ørret N/1m 2 Laks Ørret Ål + eldre + eldre TOT ± 2 6 ± 15 ± 2 2 ± Gjsn. 31 ± 23 6 ± 4 13 ± 11 1 ± 1 8

9 3.2.2 Fangststatistikk Etter et opphold på over 4 år inngår Vegårvassdraget igjen i offentlig statistikk over fangst av anadrom fisk. De innrapporterte fangstene er imidlertid lave fram til midten av 199 tallet (figur 3.3). Samlet ble det i perioden fram til 1994 ikke tatt fangster av laks og sjøørret over 2 kg og det ble i denne perioden tatt mest sjøørret. De år det ble rapportert om fangst av laks i denne perioden, så var laksefangstene helt ubetydelige (figur 3.3). Fra 1994 er fangstene av både laks og sjøørret høyere, men med betydelige variasjoner. Mest fisk ble fanget i 1998, da det ble tatt 59 kg sjøørret og 24 kg laks. Fangstene av laks var også høye i 1999 og 2, men viser deretter en synkende tendens. Fangstene av ørret varierer betydelig etter 2. I 24 og 27 ble det tatt relativt mye sjøørret og en fangst på 417 kg i 27 er den nest høyeste siden 1971, men også for ørret er det en synkende tendens. Fangsten av sjøørret i 29 er blant de laveste i perioden etter 2. Det er alle år etter 1971 fanget mer sjøørret enn laks. Etter 2 har fangstene av laks aldri vært over 1 kg. Fangsten av laks i 29 var 94 kg og er på samme nivå som i 24, 26 og 27 (figur 3.3). Antall Antall Uke nr Laks Sjøørret Uke nr Laks Sjøørret Figur 3.4. Antall fisk registrert i fisketrappa ved Fosstveit i 28 og 29. (Kilde: Storelva elveeigarlag). Vekt i kg 6 Laks 5 Ørret Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Storelva i perioden 1972 til 29. Pil angir tidspunkt for start kalking. Fisketrappa på Fosstveit ble bygd i 1976, og det nye kraftverket på Fosstveit førte til at det ble bygget en forlengelse av fisketrappa. Det gikk mye fisk i trappa i 28, spesielt gikk det mye fisk på høy vann-føring august i 28 (figur 3.4). Det gikk nesten ikke fisk i trappa i 29. Lenger opp i elva ligger Hammerdammen. Høsten 26 ble en fiskevandring, populært kalt fiskeheis, innviet etter at Hammerdammen ved Nes jernverk ble bygget opp igjen. Det er lagt inn automatisk registrering av fisk som går gjennom systemet. Det finnes ingen oversikt over hvor mye som passerte denne dammen i 29, men i følge Matzow (pers. medd.) var det ikke mye. 3.3 Diskusjon Den totale tettheten av årsunger i 29 (26 fisk pr. 1 m 2 ) er noe lavere enn i 28 og langt lavere enn den som ble beregnet i 27. Tettheten i 27 var blant de høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet. Tettheten i 28 og i 29 er på nivå med tetthetene i perioden 1996 til 21, og må karakteriseres som relativt lave. Dersom fangst legges til grunn som et estimat for gytefisk, burde + tettheten i 28 ha vært på nivå med den i 27, mens en lavere tetthet i 29 kan forklares med færre gytefisk i 28. Det er imidlertid generelt sett ingen sammenheng mellom fangst året før og + tetthet. Det ble beregnet betydelig høyere tettheter av laksunger på stasjonene nedenfor Nes i 29; som i 28. I 29 ble det faktisk ikke funnet + ovenfor Nes og tettheten av eldre laksunger var her svært lav. Høyere tettheter i nedre del er også tilfelle ved tidligere undersøkelser, for eksempel i 25 (Larsen et al. 26), men denne skjevfordelingen er svært tydelig i 28 og 29. Tettheten av eldre laksunger i 29 var litt lavere enn i 28 og siden toppåret i 25 fremkommer det en jevn reduksjon i tetthet 9

10 Foto: S. J. Saltveit av eldre laksunger, dette til tross for at enkelte år i perioden har hatt relativt høye + tettheter. Årene før 21 var imidlertid tettheten av eldre laksunger lavere. Den hittil høyeste tetthet av eldre laksunger ble altså beregnet i 25 (12 fisk pr. 1 m 2 ). Sett i forhold til tidligere år, må + tettheten og utviklingen av denne karakteriseres som mindre tilfredsstillende, selv om noe lavere tettheter nå ikke gir en tilsvarende mindre tetthet av eldre laksunger. For så vidt ut fra tidligere år kan tettheten av eldre laksunger fremdeles karakteriseres som tilfredsstillende. Årsaken til den lave tettheten av + i 26 ble knyttet til metodiske forutsetninger for elektrofiske (se Saltveit et al. 27). I 26 var vannføringen høy i uker før gjennomføringen av feltarbeid, men redusert hurtig noen timer før arbeidet startet. Det samme var tilfelle i 29, og det ble da faktisk funnet strandete døde laks- og ørretunger på en av lokalitetene. Dersom årsaken til lavere tetthet var dødelighet som følge av for eksempel dårlig vannkvalitet, skulle dette gjenspeiles i langt lavere tettheter av eldre laksunger enn det som faktisk var tilfelle (se også ovenfor). Vannkvaliteten i elva må karakteriseres som god, se (Fjellheim 26, Saltveit, Bremnes og Brittain 28, 21). Årsaken til de lave tetthetene av laksunger på strekningen ovenfor Nes er uklare, men mangel på oppgang er sannsynlig. Strekningen har gode gyte- og oppvekstforhold, se bilde, og det er sannsynlig at fiskeheisen i Hammerdammen ikke fungerer godt nok til at et tilstrekkelig antall gytefisk gyter ovenfor Hammerdammen. Ved etableringen av en fiskevandring forbi dammen ved Nes (fiskeheisen) var det nå forventet å finne en noe høyere tetthet fiskunger oppstrøms enn det som var tilfellet. Snarere synes tettheten å være mindre etter at fiskeheisen kom på plass. Tettheten av småfisk ovenfor Hammerdammen ser derfor ut til å være begrenset av oppgang forbi Hammer dammen og nedenfor av selve manøvreringen. Det er lite som tyder på at vannkvaliteten skal være begrensende faktor. Tettheten av årsunger + ørret viser store variasjoner, generelt mellom ca. 2 og 4 ind. + pr. 1 m 2. Tettheten må karakteriseres som generelt sett høy, men har etter en nedadgående trend nå stabilisert seg på ca. 15 fisk pr. 1 m 2. Den laveste tett heten som er beregnet siden undersøkelsene startet kom i 26 og sannsynligvis av samme årsak som ovenfor nevnt for laks. I de siste 9-1 år har det også vært + på alle lokalitetene, men i årene etter 26 har + manglet på de nederste lokalitetene. Det eneste unntaket var i ørret viser en helt 1

11 annen fordeling i vassdragets lengderetning enn + laks. De absolutt høyeste tettheten finnes på de øverste stasjonene. Om dette er unger av sjøørret eller stasjonær fisk er ikke mulig å anslå. Tettheten av eldre laksunger har vært svært lav i hele undersøkelsesperioden siden 1995 og tettheten i 29 ovenfor er i så måte ikke noe unntak. Sett i forhold til tettheten av + ørret er det usedvanlig lite eldre ørret i vassdraget, og det er heller ikke for ørret noen opplagt sammenheng mellom tetthet av årsunger og tetthet av eldre ørretunger i elva påfølgende år. Sett i forhold til tidligere år må + tettheten i 29 karakteriseres som tilfredsstillende. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom innrapportert fangst av sjøørret (angir gytebestandens størrelse) og tetthet av unger året etter i vassdraget (Larsen et al. 26). Det kan imidlertid ha sin naturlige forklaring, siden det sannsynligvis også er en stasjonær bestand av ørret. For eksempel ble den største økningen i tettheten av ørretyngel registrert ovenfor Ubergsvatnet i 25 og den var da størst på stasjon 1. Etter 27 er det også langt mer ørret øverst i elva, men nesten ikke nedenfor. Fra og med 2 ble utsettingene av laksyngel tatt opp igjen i vassdraget (Larsen et al. 26). Utsettingene ovenfor Ubergsvatnet bidro til at det ble funnet mer laksyngel i 2 og 21 i dette området enn tidligere (Larsen et al. 26). På strekningen mellom Nes Verk og Ubergsvatnet ble det satt ut yngel i 21, 22 og lagt ut rogn i 25, men det er usikkert hvilken effekt dette har hatt på ungfisktettheten (Larsen et al. 26). I tillegg til at det nå settes ut fiskeunger, er det er bygget fisketrapp eller fiskeheis (se foran). Denne ble bygget samtidig med restaureringen av Hammerdammen i 26. Før dammen var det fri passasje. Det ser så langt ikke ut til at dette har hatt positiv effekt på bestanden av laksunger og fangstene av laks viser heller en negativ trend. Imidlertid tyder resultatene fra Fosstveit på at det i 28 gikk opp relativt mye fisk, men heller ikke dette gir økte tettheter av fiskeunger. Resultatene på oppgang i trappa i Fosstveit i 29 lover ikke gått. Utsettinger gjør det også vanskelig å vurdere effekten av kalking og effekten av fiskeheisen på naturlig reproduksjon. Det er dokumentert at utsettinger generelt sjelden bidrar til økt avkastning (Fjellheim og Johnsen 21, Saltveit 26). Uttak av stamfisk kan virke negativt. Resultatene fra fisketellingene i 29 i Fosstveit og Hammerdammen viser med all tydelighet at trappene ikke fungerer. Restaureringen av Hammerdammen og kraftstasjonen ved Fosstveit har gitt en negativ effekt på fiskebestandene i Storelva. I tillegg til å begrense oppvandring, fører også kraftstasjonen ved Fosstveit til betydelig dødelighet på nedvandrenede fisk (Frode Kroglund, Jim Guttrup og Åsmund Johansen (notat 29). Videre er det indi kasjoner på at manøvrering av vannføringen fører til stranding av fisk og dødelighet. Sannsynligvis reduseres vannføringen for hurtig. Det er i Vegår en rekke andre faktorer enn vannkvalitet som har negativt effekt på fiskebestanden. Det var en liten økning i fangstene av anadrom fisk fram til 2. Deretter viser fangstene, spesielt laks, en nedadgående tendens. I 24 og 27 var totalfangsten ca. 5 kg, mens den i de øvrige år etter 2 stort sett har vært lavere enn 3 kg. Økningen disse to årene skyldes en sterk økning i fangst av sjøørret. Fangstene har i hele perioden vært dominert av sjøørret. I 27 og 28 var det 8 % sjøørret, mens andelen i 29 var 6 %. Selv om forholdet mellom artene viser stor variasjon, og det er etter 1994 ingen tendens til redusert andel sjøørret. En negativ tendens i fangst av ørret er gjennomgående i de aller fleste andre vassdragene som inngår i overvåkningen, men den er ikke så fremtredende i Vegår. 11

12 4 Bunndyr Forfattere: S.J. Saltveit, T. Bremnes og J.E. Brittain LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 4.1 Innledning Overvåkningen av bunndyr i Vegår startet i 1999 (Fjellheim 26). Det er foretatt innsamling vår og høst annen hvert år fra et fast stasjonsnett i vassdraget. Hensikten er å overvåke utviklingen og endringer i bunndyrsamfunnet og relatere dette til forsuring og effekter av kalking. Stasjonene for innsamling av bunndyr i 29 var de samme som tidligere er benyttet (se figur 1.3). Prøvene ble tatt 3. juni og 16. og 17. september fra til sammen 15 lokaliteter der 8 er kalket og 7 er ukalkete referanselokaliteter. Metodikk er beskrevet i eget kapittel foran i rapporten. 4.2 Resultater og diskusjon Det ble registrert til sammen 11 døgnfluearter ( vedlegg B). En av disse ble bare funnet på våren, mens tre andre bare ble funnet om høsten. Arter fra slekten Baetis regnes som sensitive ovenfor surt vann. Det samme gjelder artene Centroptilum luteolum og Cloêon sp. Steinfluene besto av til sammen minst 12 arter, hvorav en bare ble funnet i vår prøvene, mens syv bare om høsten. Arter av slekten Isoperla regnes som moderat ømfintlige. Det ble funnet minst 2 arter av vårfluer. Av disse er det flere arter som er moderat ømfintlige overfor surt vann, som artene fra Hydropsyche slekten, Ithytrichia lamellaris og Lepidostoma hirtum. Antallet vårfluearter var nær det samme som i 27 (Saltveit et al. 28). De største endringene i artsammensetning skjedde fra 25 til 27, i og med at antall vårfluearter da var lavere enn i 25, mens det antall arter av døgnfluer og steinfluer var høyere (Fjellheim 26, Saltveit et al. 28). Til sammen ble det funnet minst 15 arter som er sensi tive overfor forsuring (Fjellheim og Raddum 199), noe som er lavere enn det funnet tidligere. Av andre svært følsomme arter finnes sneglen Lymnaea peregra og iglen Erpobdella octoculata. Det ble funnet en rødlisteart, vårfluen Setodes argentipunctellus (Aagard & Dolmen 1996). Arten regnes som tolerant Storelva oppstrøms Nes og stasjon 9. Foto: S. J. Saltveit og var svært tallrik på enkelte av lokalitetene, både kalkete og ukalkete (vedlegg B). Verdien av Forsuringsindeks 1 for de kalkete lokalitetene var i 29 i gjennomsnitt,89 om våren og 1, på høsten (vedlegg B). Dette gir inntrykk av forsuringskader i den kalkete delen av vassdraget i løpet av vinteren. Imidlertid skyldes dette en lavere vårverdi at en av referanselokalitetene, stasjon 14 ikke er representativ. Denne ligger i nedre del, har svært lav vannhastighet og bunn av mudder med vegetasjon av gress og starr (se eget bilde). Det ble her kun funnet ertemusling våren 29, som bare er svakt sensitiv. Trekkes denne stasjonen ut gir det indeksverdi 1 for de kalkete lokalitetene også om våren, altså ingen forsuringsskader. På høsten skyldes en høyere indeksverdi her tilstedeværelse av arten Cloêon sp. Denne er forsuringsfølsomme, men er en innsjøart. Forsuringsindeks 1 verdi lik 1 ble også beregnet for våren og høsten 23 og fra høsten 25 fram til nå (figur 4.1). Indeks 2-verdiene var også høye i den kalkete delen av vassdraget, henholdsvis,9 og,96, vår og høst. Trekkes stasjon 14 ut også her gir det en vårverdi lik,96. Tilsvarende høye 12

13 indeksverdier for Indeks 2 ble også funnet i 23 og 25. Dette betyr at det i flere år nå har vært stabile og gode populasjoner av sterkt forsuringssensitive bunndyr, og at kalking har god effekt på faunaen og vannkvaliteten i vassdraget. 1 Indeks 1,8 Forsuringsindeks,6,4,2 Kalket Referanse Stasjon 14. Foto: S. J. Saltveit Forsuringsindeks 1,8,6,4,2 V99 H99 V1 H1 V3 H3 V5 H5 V7 H7 V9 H9 Indeks 2 Kalket Referanse V99 H99 V1 H1 V3 H3 V5 H5 V7 H7 V9 H9 Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i Vegårvassdraget vår (V) og høst (H) i perioden Data før 27 fra Fjellheim (26). Verdiene for Indeks 1 og Indeks 2 var generelt sett lavere i gjennomsnitt for de ukalkete referanse - lokalitetene. Verdiene indikerer at faunaen der det ikke kalkes til en viss grad utsettes for suboptimale forhold. Imidlertid har flere av de ukalkete referansestasjonene verdi 1 for både Indeks 1 og Indeks 2 både vår og høst (vedlegg B). For disse betyr det gode populasjoner av sterkt forsuringssensitive bunndyr, og at faunaen her ikke har vært utsatt for dårlig vannkvalitet. Flere av referanselokalitetene viste heller ikke tegn til forsuringskader ved tidligere undersøkelser, siden maksimumsverdier for indeksene også da ble beregnet (Fjellheim 26, Saltveit et al. 28). Artsrikdommen i Vegårvassdraget må betegnes god. Spesielt er det funnet et høyt antall arter av forsuringssensitive bunndyr. Det ble i 25 registrert to arter ferskvannssnegl, Lymnaea peregra og Gyraulus sp., i vassdraget (Fjellheim 26). Bare førstnevnte ble funnet i 27og nå i 29. Snegl er svært sensitiv (Økland 199). Vassdraget hadde også, sammenlignet med mange av de andre kalkete vassdragene på Sørlandet, en relativt rik vårfluefauna. En årsak er den geografiske nærheten til de mer artsrike lokaliteter i Sørøst Norge. Den rødlistete vårfluen Setodes argentipunctellus er tidligere nevnt. Det ble registrert fire arter av elvebiller. To av artene, Elmis ocnea og Limnius volkmari, er relativt tolerante ovenfor forsuring, mens Stenelmis canaliculata og Oulimnius tuberculatus regnes som følsomme for forsuring (Engblom et al. 199). S. canaliculata regnes som sjelden og er i Norge tidligere bare påvist i Enningdalsvassdraget (Spikkeland og Dolmen 22), mens den i Sverige finnes i kalkete vassdrag (Engblom et al. 199). Overvåking av andre kalkete vassdrag i Sør-Norge viser at det på sikt skjer en betydelig økning av det biologiske mangfoldet av bunndyr, spesielt en økt tetthet av sensitive arter (Fjellheim og Raddum 1995). Det ble registrert flere slekter av sensitive døgnfluer og sensitive arter av andre grupper enn i noen av de andre vassdragene i Agder, selv på lokaliteter som ikke kalkes. Det viser god effekt av kalking, men også at områder i vassdraget har naturlig god vannkvalitet. 13

14 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemi ph-data for 28 viser at vannkvaliteten i innsjøen Vegår var tilfredsstillende for fiskebestanden på denne tiden (gjennomsnittsverdi for ph >6,5). Resultater fra den kontinuerlige ph-overvåkingen ved Nes Verk for 29 viser at ph-verdiene ved Nes Verk lå under det fastsatte målet i flere dager. Konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) var lavere enn 2 µg/l med unntak av en høy verdi målt i april og desember 5.2 Anadrom fisk Det er ingen tydelige effekter av kalking på fiskebestandene i Storelva. Det har funnet sted en økning i fangstene av laks- og sjøørret etter kalking fram til 2. Økningen var mindre enn forventet og for laks er det en nedadgående trend etter 2. Totalfangsten i 29 var sammen med 23 den fjerde dårligste siden kalkingen startet i Tettheten av + må karakteriseres som mindre tilfredsstillende, og manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger skyldes sannsynligvis effekter av manøvrering. I følge Larsen et al. (26) er det mye som tyder på at det forekommer en overdødelighet i sjøstadiet hos laks. Denne vurderingen baseres bl.a. på at de gode årsklassene med laksunger fra og med 22 ga en forventning om økt tilbakevandring av smålaks fra og med 25 (forutsatt toårig smolt). Dette slo ikke til og det har snarere vært en tilbake gang i fangstene. Tettheten av laksunger økte betydelig i perioden uten synlig økning i tettheten av eldre laksunger. Det pågår et prosjekt finansiert av Direktoratet for naturforvaltning som har som formål å belyse overlevelse hos utvandrende laksesmolt i de nære fjordområdene til Storelva. I tillegg til kalking er det igangsatt andre tiltak i elva, restaurering av dammen ved Nes og fiskeheis gjennom dammen, bygging av kraftstasjon og utbedring av fisketrapp ved Fosstveit, samt uttak av stamfisk til rogn. Selv om mye av rogna settes tilbake, er det ikke mulig å skille dette bidraget fra naturlig reproduksjon. Ut fra tetthetene av + i øvre del synes utlegging av rogn ikke å ha hatt effekt. Det ble ikke funnet + ovenfor Nes. Dersom bestanden av gytefisk er begrenset, vil uttak av stamfisk kunne virke mot sin hensikt. Det er vist at utsatt fisk i liten grad bidrar til økt gytebestand og at uttak av stamfisk kan gå på bekostning av naturlig reproduksjon. I et vassdrag med mange faktorer som påvirker bestanden vil det rent fiskerifaglig være vanskelig å vurdere effekten av ett tiltak alene, i dette tilfelle kalking. En bedre måloppnåelse i form av økt smoltproduksjon kan best oppnås gjennom andre tiltak i vassdraget, der minstevannføring og en mer skånsom manøvrering av kraftverket bør vurderes. 5.3 Bunndyr Resultatene gir ingen indikasjoner på forsuring i den kalkete delen av vassdraget i 29. Det samme gjelder for noen av referansestasjonene, mens andre igjen hadde en fauna som bar sterkt preg av å være utsatt for forsuring. Dette gjør at indeksverdiene for referansestasjonene i gjennomsnitt er lave, men de er ikke så lave som flere av de andre elvene. Det viser god effekt av kalking, men også at områder i vassdraget har naturlig god vannkvalitet. Kalkingen må karakteriseres som vellykket. En av de kalkete stasjonene er ikke representativ for å vurdere effekt av kalking. Tilstedeværelse og sammensetning av bunndyr styres her snarere av habitatkarakter enn vannkvalitet. 14

15 5.4 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Doseringen ved Hauglandsfossen ga ikke tilstrek kelig god måloppnåelse i 29, da ph lå under målet i flere dager. Kalkingsstrategien kan heller ikke sies å være tilfredsstillende i forhold til resultatene som er oppnådd for fisk. Det ble ikke registrert tydelige effekter av kalking på gytebestanden i Storelva. Inntil resultatene og tilrådingene fra undersøk elsene i det marine estuarieområdet utenfor elveløpet foreligger, fortsetter likevel kalkingen som før. Kalkdosereren ved Hauglandsfossen bør fortsatt stoppes om sommeren. Kalkingen av innsjøen Vegår ser ut til å virke tilfredsstillende, og man kan nå redusere i kalkingen. 5.5 Øvrige anbefalte tiltak Eksisterende referansestasjon Vegårvasselva oppstrøms nedlagt kalkdoserer bør beholdes selv om det kalkes oppstrøms, da denne stasjonen representerer forhold øverst i vassdraget. Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Det bør gjennomføres en utredning for å få større kunnskap om årsaken til manglende samsvar mellom ungfiskproduksjon og voksenfiskbestand. 15

16 6 Referanser Barlaup, B.T., Kleiven, E. og Kaste, Ø Utbredelse av surt vann under isen i Vegår effekter på rekruttering av innsjøgytende aure. FoU-rapport sendt til DN (ikke trykket) Direktoratet for naturforvaltning 26. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. Notat Direktoratet for naturforvaltning 27. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-Notat Direktoratet for naturforvaltning 28. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 27. Notat Direktoratet for naturforvaltning 29. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 28. Notat DNMI. 21. Nedbørhøyder for 29 fra meteorologisk stasjon Gjerstad, samt normalperioden Meteorologisk institutt,oslo. Fjellheim A. & Johnsen B.O. 21. Experiences from stocking salmonid fry and fingerlings in Norway. Nordic Journal of Freshwater Research 75, Fjellheim, A. og Raddum, G.G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Hesthagen, Trygve, redaktør. 26. Reetablering av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning Hindar, A Overvåking av Vegårvassdraget etter kalking i perioden Kalking av surt vann, rapport 1/9. NIVA, Grimstad. 53 s. Hindar, A. og Enge, E. 26. Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 25 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport 5114, 48 s. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 366, 96 s. Høgberget, R. 21. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking.29 Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kaste, Ø Storelva i Vegårvassdraget. Vurdering av behov for kalkingstiltak. NIVA-rapport s. Kaste, Ø. & Larsen, B.M Vegårvassdraget. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kaste, Ø. og Høgberget, R. 26. Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva, Vegårvassdraget. Kaste, Ø., Kleiven, E. & Håvardstun, J Vegår og Storelva. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kroglund, F. og Rosseland, B.O. 24. Effekter av episoder på parr og på smoltkvalitet til laks. NIVArapport 4797, 45 s. Kroglund, F., Finstad, B., Stefansson, S. O., Nilsen, T., Kristensen, T., Rosseland, B. O., Teien, H. C. og Salbu, B. 26. Exposure to moderate acid water and aluminum reduces Atlantic salmon postsmolt survival. Aquaculture, i trykk. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for DN, nr s. Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. 26. Vegårvassdraget. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Report 5/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. Saltveit, S.J. 26. The effects of stocking Atlantic salmon, Salmo salar, in a Norwegian river. Fisheries Management and Ecology, 13, Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H., Smedstad, F. 29. Vegårvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 28. DN-Notat ; 2-29, 4 s. Weideborg, M. og Juutilainen 29. Vegårvassdraget. 2. Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 28. DN Notat

17 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 29 Innsjønr: Vegår (1258). Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat PO4-P Ortofosfat RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO 3-N Nitrat ANC Syrenøytraliserende kapasitet ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen Si Silisium LAl Labilt aluminium K Kalium Turb Turbiditet Nr. Stasjon Dyp Dato ph Ca Alk-E m mg/l µekv/l 1 Vestfjorden sør ,7 1, Vestfjorden sør ,6 1, Vestfjorden sør ,6 2,2 1 Vestfjorden sør ,6 2,2 4 Vestfjorden nord ,6 1,7 5 4 Vestfjorden nord ,5 1,7 5 4 Vestfjorden nord ,6 2,4 4 Vestfjorden nord ,6 2,3 5 Nordfjorden ,5 1,6 5 5 Nordfjorden ,5 1,6 5 5 Nordfjorden ,5 2 5 Nordfjorden ,5 1,9 17

18 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 7 Vegårvasselva oppstr. tidl. dos ,4, ,4,65 1,7,23 2,23 2, <3 <1 39 1,78 7 Vegårvasselva oppstr. tidl. dos , ,3 2,12,19 1,8,2 2,5 1, Vegårvasselva oppstr. tidl. dos ,2, ,,58 1,57,15 1,2,29 1,8 1, <3 <1 11 1,9 7 Vegårvasselva oppstr. tidl. dos ,3, ,3 1,7 1,32,16 1,3,14 1,6 1, <1 22,936 7 Vegårvasselva oppstr. tidl. dos ,7, ,8,99 1,2,16 1,2,15 1,8 1, <3 <1 9,73 7 Vegårvasselva oppstr. tidl. dos ,4, ,7 1,8 1,35,16 1,2,11 1,4 1, , 45,844 7 Vegårvasselva oppstr. tidl. dos ,5, ,9 1,4 1,39,15 1,2,1 1,47 1, ,5 <1 41,9 7 Vegårvasselva oppstr. tidl. dos ,3, ,6 1,2 1,53,16 1,1,12 1,62 1, , ,2 7 Vegårvasselva oppstr. tidl. dos ,7 1, , 1,4 1,63,18 1,5,16 1,4 1, , ,3 18

19 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 11 Storelva, Nes Verk ,2 1, ,43 2,69 11 Storelva, Nes Verk ,2 1, ,6 1,7 2,92,4 3,4,37 4,5 2, <1 84 1,55 11 Storelva, Nes Verk , ,95 2,86 11 Storelva, Nes Verk , ,5 2,72 11 Storelva, Nes Verk ,5 2, ,1 2,64 11 Storelva, Nes Verk ,1 1, ,64 2,22 11 Storelva, Nes Verk ,5 1, ,64 2,21 11 Storelva, Nes Verk ,6 1, ,44 2,2 11 Storelva, Nes Verk ,5 1, ,3 2,26 11 Storelva, Nes Verk ,4 1, ,2,88 2,23,32 2,,3 2,5 2, <1 81,61 11 Storelva, Nes Verk ,8 1, ,7,78 2,1,3 1,6,24 2,5 2, <3 <1 62, Storelva, Nes Verk ,4 1, ,7 1,1 2,16,34 1,9,31 2,4 1, ,9 11 Storelva, Nes Verk ,6 1, ,9,4 2,14,31 1,8,26 2,28 1, ,8 <1 91,94 11 Storelva, Nes Verk ,5 2, ,4 1,5 2,43,37 1,8,35 2,73 2, ,4 11 Storelva, Nes Verk ,9 1, ,3 1,6 2,29,32 1,9,29 2,44 2, ,4 19

20 Vedlegg B Primærdata bunndyr Antall individer av ulike arter av bunndyr i sparkeprøver fra ulike lokaliteter i Vegårvassdraget i juni 29. ***: Meget følsom, ** Moderat følsom, *: Lite følsom Vegår jun. 29 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 St.9 St.1 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 LAMMELIBRANCA * Pisidium spp HIRUDINEA *** Erpobdella octoculata Helobdella stagnalis EPHEMEROPTERA **** Baëtis rhodani *** Baëtis niger *** Baëtis scambus/fuscatus *** Baëtis subalpinus *** Baëtis sp. (små) Caenis luctuosa Cloeon sp Heptagenia fuscogrisea Heptagenia sp. (små) PLECOPTERA Amphinemura borealis Amphinemura standfussi Amphinemura sulcicollis ** Isoperla grammatica Leuctra fusca Ubestemte, meget små TRICHOPTERA Agapetus sp Athripsodes sp Chimarra marginata Halesus sp ** Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Hydroptila sp ** Hydroptilidae ubestemte (små) ** Ithytrichia lamellaris ** Lepidostoma hirtum Leptoceridae ubestemte Limnephilidae ubestemte Neureclipsis bimaculata ** Oecetis sp Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa

21 Vegår jun. 29 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 St.9 St.1 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 Polycentropodidae ubestemte Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila Setodes argentipunctellus Wormaldia subnigra COLEOPTERA Dytiscidae ubestemte (larver) Elmis aenea (larver) Elmis aenea (voksne) Hydraena sp. (voksne) Limnius volckmari (larver) Limnius volckmari (voksne) Oulimnius tuberculatus (larver) Oulimnius tuberculatus (voksne) Stenelmis canaliculata (larver) Stenelmis canaliculata (voksne) HETEROPTERA Gerridae ubestemte TURBELLARIA NEMATODA OLIGOCHAETA CRUSTACEA Eurycercus lamellatus Ostracoda ubestemte HYDRACARINA ODONATA Zygoptera ubestemte DIPTERA CERATOPOGONIDAE CHIRONOMIDAE EMPIDIDAE LIMONIDAE Antocha sp Dicranota sp SIMULIIDAE TIPULIDAE Tipula sp Indeks 1 1 1, ,25,5 Indeks2 1, 1,,5,5 1, 1, 1, 1, 1, 1,,81,97 1,,5 1, 21

22 Antall individer av ulike arter av bunndyr i sparkeprøver fra ulike lokaliteter i Vegårvassdraget i september 29. ***: Meget følsom, ** Moderat følsom, *: Lite følsom Vegår september 29 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 St.9 St.1 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 GASTROPODA *** Lymnaea peregra LAMMELIBRANCA * Pisidium spp HIRUDINEA ** Erpobdella octoculata Helobdella stagnalis EPHEMEROPTERA **** Baëtis niger *** Baëtis rhodani *** Baëtis scambus/fuscatus *** Baëtis sp. (små) Caenis luctuosa *** Centroptilum luteolum ** Cloêon sp Heptagenia fuscogrisea Leptophlebia marginata Leptophlebia sp Procoeon bifidum PLECOPTERA Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. (små) Brachyptera risi ** Isoperla grammatica ** Isoperla sp. (små) Leuctra fusca Leuctra hippopus Nemoura avicularis Nemoura cinerea Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Ubestemte, meget små TRICHOPTERA Agapetus sp Athripsodes sp Chimarra marginata ** Hydropsyche pellucidula ** Hydropsyche siltalai ** Hydropsyche sp. (små) ** Hydroptila sp ** Hydroptilidae ubestemte (små) ** Ithytrichia lamellaris

23 Vegår september 29 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 St.9 St.1 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 ** Lepidostoma hirtum Leptoceridae ubestemte Limnephilidae ubestemte Neureclipsis bimaculata ** Oecetis sp Oxyethira sp Polycentropodidae ubest (små) Polycentropus flavomaculatus Polycentropus irroratus Rhyacophila nubila Setodes argentipunctellus COLEOPTERA - Elmis aenea (larver) Elmis aenea (voksne) Dytiscidae ubest. (larver) Dytiscidae ubest. (voksne) Haliplidae ubest. (larver) Hydraena sp. (voksne) Limnius volckmari (larver) Limnius volckmari (voksne) Gyrinidae ubestemte (larver) Oulimnius tuberculatus (larver) Oulimnius tuberculatus (voksne) Stenelmis canaliculata (larver) Stenelmis canaliculata (voksne) NEUROPTERA Sisyra sp HETEROPTERA - Corixidae ubestemte Gerridae Notonectidae ubestemte TURBELLARIA NEMATODA OLIGOCHAETA CRUSTACEA Eurycercus lamellaris Ostracoda ubestemte HYDRACARINA COLLEMBOLA ODONATA Libellulidae ubestemte Zygoptera ubestemte DIPTERA 23