Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Transkript

1 Rødneelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,2 km 2 Spesifikk avrenning: 7-8 l/s/km 2 Middelvannføring: 4,9 m 3 /s Regulering Elvekraftverk etablert 26 Kalket siden: Kalkingsplan iverksatt fra august Lakseførende strekning: 3,6 km, til like ovenfor samløpet mellom Rødneelva og Fjellstølbekken. Fisk kan også vandre et stykke opp i Hålandselva. Rødneelva har sine kilder nær de to største vannene i nedbørfeltet; Lysevatn og Furevatn, og drenerer i sørvestlig retning til utløpet i Sandeidfjorden. De høyestliggende områdene i vassdraget strekker seg over 8 m o.h., og store deler av feltet utgjøres av heiområder over skoggrensen, som ligger rundt 4 m o.h.. I dalførene er det relativt store myrområder. De største sidevassdragene er Fjellstølbekken (12,7 km 2 ) og Hålandselva/Trodalselva (11,9 km 2 ) (Figur 1.1). De renner sammen med hovedelva ved hhv. Neset og Austbø. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen er truet. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: I smoltifiseringsperioden: ph 6,2 (15. feb. 31. mars), ph 6,4 (1. april 31. mai). Resten av året ph 6,. Kalkingsstrategi: Innsjøene Holmavatn, Furevatn og Lysevatn, øverst i hovedstrengens nedbørfelt, ble første gang kalket i august Kalking med en doserer ved Neset, som ligger i øvre del av lakseførende strekning. Denne har vært i drift fra våren Auklandsvatn i sidefeltet Fjellstølbekken har vært kalket siden Kalking 27 Tabell 1. Kalkforbruk i tonn i Rødneelva årene Det ble benyttet kalktype VK3 samt fint kalksteinsmel (biokalk i innsjøene). Alle verdier er oppgitt i VK3. År Kalkdoserer Neset Innsjøer Sum kalk (VK3 ekv.) Figur 1.1. Rødneelva med nedbørfelt.

2 1.4 Hydrologi 27 Meteorologisk stasjon ved Hundseid (Figur 1.2): Månedelig nedbør i 27. Årsnedbør 27: 334 mm Normalt: 2816 mm % av normalen: 119 % Fiskestasjoner 7 6 Hundseid 27 Norm mm nedbør Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1.2 Månedlig nedbør i 27 ved meteorologisk stasjon ved Hundseid (Vikedal), og normal månedsnedbør for perioden (data fra DNMI 28) Det finnes ingen vannføringsmålinger fra Espedalselva. Vannkjemistasjoner Bunndyr 2 R1/ R3 4 5 Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemiske og biologiske undersøkelser i 27. 2

3 2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård 1 og Ann Kristin Lien Schartau 2 1 Norsk institutt for naturforskning, 7584 Trondheim 2 Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 2.1 Innledning Rødneelva har siden 1976 vært inkludert i et måleprogram for overvåking av vannkvaliteten i norske vassdrag («Elveserien») i regi av Fiskeforskningen ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, senere Norsk Institutt for Naturforskning. Det er tatt prøver fra en stasjon i hovedløpet (v/ Helgavoll) før samløp med Hålandselva. I forbindelse med kalkingsplanen ble stasjonsnettet utvidet fra 1997 til å omfatte fem stasjoner i vassdraget (R1-R5). Tre stasjoner (R1-R3) er etablert i hovedelva; R1 (Rødneelva v/neset, oppstrøms kalkdoserer), R2 (Rødneelva v/neset, nedstrøms kalkdoserer), R3 (Rødneelva v/sandeid) (Figur 1.3). Stasjon R4 og R5 ligger henholdsvis i sideelvene Fjellstølbekken og Hålandselva. Fra 1999 har stasjonene R1/71 og 72 (Helgavoll) inngått i Direktoratet for naturforvaltnings vannkjemikontroll i Rødneelva, mens stasjon R2 er tatt ut av programmet. I juni 26 ble overvåkingsprogrammet endret noe slik at stasjonene i Fjellstølbekken og Hålandselva ikke lenger er med i kalkingsovervåkingen. M-lab as i Stavanger gjennomfører analysene for vannkjemikontrollen mens Analysesenteret i Trondheim utfører analysene for effektkontrollen. 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 27 er ikke vannkvaliteten helt tilfredsstillende. 11 % av ph-verdiene ved Helgavoll, hovedstasjonen på lakseførende strekning, var under vannkvalitetsmålet minus,1 ph-enheter, mens to ph-verdier var marginale i forhold til målet (Figur 2.1). Lenger ned i vassdraget, ved Sandeid, er det tatt færre prøver, og her var to av seks verdier i smoltifiseringsperioden under vannkvalitetsmålet minus,1 ph-enheter. Alle prøvene fra de to stasjonene hadde imidlertid ph verdier >6,2 i smoltifiseringsperioden. Vannkvaliteten i 27 Ved Helgavoll (lok. 72) lå ph i 27 mellom 5,9 og 7,2 med et årsgjennomsnitt på 6,3 (Tabell 2.1). Konsentrasjonen av kalsium lå mellom,8 og 4,8 mg/l, årsgjennomsnitt var 1,5 mg/l. I den nederste delen av elva, ved Sandeid (R3) varierte ph mellom 5,8 og 7,, med et årsgjennomsnitt på 6,2 (Tabell 2.1). Innholdet av kalsium varierte mellom,9 og 3,2 mg/l og verdiene for alkalitet mellom 12 og 142 µekv/l (Tabell 2.1). Nivåene ligger innenfor det som er målt de siste syv årene. Oppstrøms kalkdosereren ved Neset (R1/71) lå ph mellom 5,2 og 6,6, årsgjennomsnittet var 5,7 (Tabell 2.1). I store deler av 27 lå ph-verdiene ved denne stasjonen lavere enn det som ble målt i 26. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 27, Rødneelva. * data er fra effektkontrollen. Nr Stasjon ph Ca mg/l 1/71 Neset, oppstr. Mid 5,67 1,18 Min 5,15,4 Maks 6,6 2,9 72 Helgavoll Mid 6,34 1,54 Min 5,86,78 Maks 7,17 4,81 Alk* µekv/l Tot-Al* µg/l Um-Al* µg/l TOC* mgc/l 3 Sandeid Mid 6,2 1, ,8 48 ANC* µekv/l Min 5,8, ,1 23 Maks 7,1 3, ,

4 Innholdet av aluminium var generelt lavt nederst i vassdraget (Figur 2.2). Konsentrasjonen av total aluminium (Tot-Al) var stort sett < 1 µg/l, og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) var med få unntak < 6 µg/l, høyest i januar med 1 µg/l. Verdiene var på nivå med det som er målt tidligere ved denne stasjonen. Innholdet av Tot-P og Tot-N i 27 var lavt (Vedlegg A.1). Tot-P varierte mellom, og 9, µg/l og årsgjennomsnittet var 2,5 µg/l. Tot-N hadde et gjennomsnitt på 296 µg/l og varierte mellom 19 og 44 µg/l. I 26 ble det imidlertid registrert enkelte høye verdier av næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) (jfr. Saksgård & Schartau 27). Målinger av organisk karbon (TOC) i 27 viste noen forhøyede verdier (Vedlegg A.1). TOC varierte mellom 1,1 og 5,2 mg C/l med årsgjennomsnitt på 2,8 mg C/l. ph nedstrøms v/helgavoll oppstrøms v/neset ph-mål 7,4 7, 6,6 6,2 5,8 5,4 5, jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 27 Langtidstrender De nedre deler av vassdraget har fått en langt gunstigere vannkvalitet over året etter at kalkdosereren ved Neset kom i drift i løpet av våren I perioden ble det tatt vannprøver ved Sandeid (Figur 2.2). For øvrig er dataene, både før og etter kalking, fra Helgavoll. Etter kalking har ph på denne stasjonen vært mer stabil med få verdier over 7,. Målinger av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) ble startet opp i 1988 ved Helgavoll, og fortsatte frem til og med Fra og med mars 1997 er tilsvarende målinger hentet fra stasjonen ved Sandeid (R3) (Figur 1.3 og 2.2). Konsentrasjonen av Tr-Al ved Helgavoll viste store variasjoner med verdier opp mot 3 µg/l i årene før kalking. Ved de fleste måletidspunktene var imidlertid verdiene under 1 µg/l, og etter kalking er verdier over 1 µg/l sjeldent målt (Figur 2.2). Før oppstart av kalkdosereren varierte konsentrasjonen av Um-Al (Helgavoll) mellom <6 og 24 µg/l, men de fleste verdiene lå under 5 µg/l. Etter kalking har konsentrasjonen av Um-Al stort sett vært mindre enn 6 µg/l, men disse målingene er fra Sandeid (R3) og er derfor ikke direkte sammenlignbare med dataene fra stasjonen ved Helgavoll. Figur 2.1. ph i Rødneelva oppstrøms kalkdoserer ved Neset (R1) og nedstrøms ved Helgavoll (72) i 27. 8, 7, Helgavoll Sandeid Rødneelva Tot-Al µg/l Um-Al µg/l ph 6, 5, 4, Rødneelva Helgavoll Sandeid Rødneelva Helgavoll Sandeid Jan.93: 24µg/l Figur 2.2. ph og konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al) og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) i nedre deler av Rødneelva i perioden Pil angir tidspunkt for driftsstart av kalkdoserer. ph-målinger mangler fra målestasjonen v/helgavoll (72) for , mens målinger av Tot-Al og Um-Al er fra målestasjonen v/sandeid (R3) for Tot-Al ble fram til og med 1999 målt som totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) 4

5 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Hans Mack Berger, Trond Bremnes, Einar Kleiven og Henning Pavels 3.1 Innledning Rødneelva var tidligere preget av forsuring, og laksestammen ble klassifisert som truet (Sivertsen 1989). I forbindelse med overvåking av forsuringssituasjonen i vassdraget, er det gjennomført undersøkelser på ungfisk i Rødneelva i 1985, 1987, 1988 og (SFT 1996). I sammenheng med kalkingstiltakene som ble iverksatt i august 1996 (innsjøkalking) og våren 1997 (doserer), ble undersøkelsene videreført fra 1996 innenfor Effektkontrollen av kalking, men med et redusert antall stasjoner i forhold til tidligere (Larsen 1997). I 21 ble vassdraget tatt ut av den ordinære overvåkingen, men et redusert fiskeribiologisk program ble likevel gjennomført dette året av Fylkesmannen i Rogaland (Helgøy et al. 22). Fra 1999 er det ikke produsert yngel for utsetting i vassdrag et, og alle laks- og aureungene som fanges er derfor et resultat av naturlig gyting. 3.2 Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 7 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i oktober 27 (Figur 1.3). Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm i felt. Et utvalg fisk ble tatt med for aldersbestemmelse. Det er skilt mellom årsunger (+) og eldre ungfisk ( 1+) i beregningene av tetthet. Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 1 m 2 elveareal, og er beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele vassdraget. For hele vassdraget er tetthet beregnet både på grunnlag av sum fangst for alle stasjonene samlet, og basert på gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene. 3.3 Resultater Ungfiskundersøkelser I Rødne ble det fanget til sammen 341 laksunger og 138 aureunger (Tabell 3.1). Antallet laks er på nivå med 26, mens antall aure er høyere. Imidlertid er antallet lavt sett i forhold til resultatet i 25. Laks- og aureunger ble påvist på alle stasjonene. Av andre fiskearter ble det bare fanget ål i et svært lite antall. Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure på ulike stasjoner i Rødne i oktober 27. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure Ål + eldre + eldre ,9 2,6 24,7 24, ,5 2 7,5 9, ,9 9,1 8,7 4, ,6 2,9 4,1 1, ,2 6,1 3, ,4 2,3 21,2 3, ,1 7,6 27,2 3,8 Tot ,6 ± 3,7 13,1 ±,6 13,3 ±,6 6,6 ± 1, Gj.sn. 42,1 ± 19,7 12,4 ± 5,7 13,8 ± 7,6 6,7 ± 6,1 5

6 Laks I lengdefrekvensfordelingen av laksunger fremkommer et klart skille mellom årsunger (+) og eldre fisk (Figur 3.1). Årsungene (+) var mellom 49 og 77 mm, mens eldre laksunger målte fra 9 til 156 mm. Det ble fanget en voksen laks på 55 cm. Denne er ikke med i beregningene av tetthet. Gjennomsnittslengden til årsungene var 62,6 ±,7 mm. Antall pr. 1 m LAKS + Eldre PROSENT PROSENT LAKS + Eldre N= LENGDE I MM AURE + Eldre N= LENGDE I MM Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling av laks- og aureunger i Rødne i september 27. Den totale tettheten av årsunger (+) ble høsten 27 beregnet til 39,6 fisk pr. 1 m 2 (Figur 3.2). Dette er statistisk signifikant høyere enn i 26. men lavere enn i perioden 21 til 25. Tettheten av eldre laksunger, hovedsakelig 1+, ble beregnet til bare 13,1 fisk pr. 1 m 2. Dette er svært lavt sammenlignet med tidligere år. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 4 og 7. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble beregnet på stasjon 1, 2 og 7, men tetthetene var her bare ca. 2 fisk pr. 1 m 2. Noen av lokalitetene hadde svært lave tettheter av eldre laksunger (Tabell 3.1). Aure Aureungene målte fra 65 til 215 mm (Figur 3.1). Det ble også fanget en voksen aure på 5 cm. Årsungene (+) var i gjennomsnitt 81,3 ± 1,7 mm. Den totale tettheten av årsunger (+) av aure ble beregnet til 13,3 fisk pr. 1 m 2, som er en økning i forhold til 26 (Figur 3.2). Tettheten av eldre aureunger var lav, 6,6 fisk pr. 1 m 2, men helt lik den i 26. Den høyeste tetthet av både årsunger og eldre aureunger ble beregnet på stasjon 1, men det var også relativt høye tettheter av eldre aureunger på stasjon 7 og 8. Eldre aureunger ble ikke funnet på stasjon 6. Antall pr. 1 m AURE + Eldre Figur 3.2. Tetthet av laks- og aureunger i Rødneelva i perioden 199 til 27. Data fra før 26 fra Larsen et al. (26) Fangststatistikk Den offentlige statistikk for Rødne strekker seg tilbake til 1972 (Figur 3.3). Fram til 1978 ble det bare rapportert fangster av sjøaure, og det er ukjent om dette kommer av at det ikke ble tatt laks på den tiden. Fra og med 1979 inngår også laks i fangstene og fram til 1988 var samlet fangst av begge arter mellom 1 og 2 kg. Laksebestanden ble vurdert som truet, og i perioden ble det innført forbud mot å fiske laks. I denne perioden ble det fanget mellom 2 og 3 kg sjøaure. De sju første årene etter at forbudet opphørte var fangstene av både laks og aure svært lave. I 2 økte fangstene igjen, men da bare av laks. Største fangst av laks kom i 24, da det ble fanget 58 kg laks. I 27 ble det fanget det 297 kg laks, som er det nest høyeste utbyttet etter kalking (Figur 3.3). Fangstene av sjøaure har på den annen side vært svært lave etter 2, og har i de to siste år vært helt ubetydelige. Alle år var de lavere enn 5 kg, og i 26 ble det bare fanget 6 kg, mens det i 27 ble tatt 5 kg sjøaure. Sammenlignes perioden etter år 2 med en tilsvarende lang periode før forbudet mot fangst av laks (de siste sju årene før), har det ikke vært endring i total fangsten, men det har funnet sted en betydelig endring i fangstfordelingen mellom laks og aure, idet det nå praktisk talt bare fanges laks. 6

7 Vekt i kg Laks Aure Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøaure i Rødneelva i perioden 197 til 27. er avgrenset til arealer langs land. År med liten vannføring kan derfor gi høyere tettheter fordi fisken må stå på et mindre vanndekket areal (fortetning), mens mye vann kan gi lavere tettheter fordi fisk fordeler seg på et større område (Jensen og Johnsen 1988). Elfisket i 22 foregikk på lav vannføring, og fangbarheten var god for eldre laksunger. Dette forklarer i stor grad de høye tettheter av eldre laksunger dette året. En fordobling i tetthet av den samme årsklassen påfølgende år (nå som 1+) kan ikke forklares på andre måter enn ut fra vanndekket areal ved ulike vannføringer. Lav vannføring i 22 gir også høye tettheter av +. De lave tettheter i 2 skyldes snarere høy vannføring enn lav reproduksjon. 3.4 Diskusjon Bestandstettheten ulike år er beregnet både på grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet, og basert på gjennomsnittet av beregnet bestand fra de enkelte lokalitetene. Begge beregningsmetoder gir tilnærmet samme totalestimat for tetthet av laks- og aureunger i 27, men usikkerheten i estimatet basert på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene blir stort (stort konfidensintervall) og denne beregningsmåten gjør det ikke mulig vurdere endringer over tid. Det ble funnet laksunger, både årsunger (+) og eldre, på alle stasjonene i 27. Tettheten av årsunger var høyere enn den beregnet i 26. De to siste årene har imidlertid de laveste tetthetene som er beregnet siden 2, men de var høyere enn de på slutten av 199-tallet (Larsen et al. 26). Tettheten av eldre laksunger var langt lavere enn i 26, og er den laveste tetthet beregnet for eldre laksunger siden 21. Det var en imidlertid en uvanlig høy tetthet av eldre laksunger i 22 sammenlignet med alle undersøkte år (81 individ pr. 1 m 2 ), dette til tross for relativt moderate tettheter av + året før (se Larsen et al. 26). Forklaringen ligger i de lave vannføringene som var da undersøkelsene ble gjennomført i 22 (se nedenfor). Tettheten av eldre laksunger viser en betydelig økning etter 21 fram til 25, men er nå på et nivå før 21. Sammenlignet med senere år må derfor tettheten av laksunger og spesielt den for eldre fisk i Rødne karakteriseres som mindre tilfredsstillende. Det er ingen sammenheng mellom tetthet av + året før og påfølgende tetthet av eldre fisk. Både høye og lave tettheter av + ga økt tetthet av eldre laksunger påfølgende år. Rødne er et typisk flomvassdrag med svært variabel vannføring, hurtige skiftninger og variabelt vanndekket areal. Den manglende sammenheng mellom + og eldre, og enkelte år med uforklarlige tettheter, kan skyldes faktorer knyttet til spredning av årsunger fra gyteområdene og metodiske problemer ved elfiske i større elver, der fisket Det har vært store variasjoner både i utbredelse og tetthet av årsunger av laks på 199-tallet. I noen år, også før kalking, var det årsunger på alle stasjonene, og tetthet av + ble f. eks. i 1991 beregnet til ca. 4 individ pr. 1 m 2, dvs. på samme nivå som i 1999, 21 og 26. I 1994 var det + på bare halvparten av stasjonene, og i 1997, dvs. første høst etter kalking, ble det ikke funnet +. Det var spesielt i øvre del av hovedvassdraget at tettheten var lav før kalking. Fjellstølbekken og Hålandselva hadde bedre vannkvalitet enn hovedvassdraget, og fungerte som refugier for laksungene (Larsen et al. 26). Bestanden av aure økte på slutten av 198-tallet, og tettheten av + var 4-5 individ pr. 1 m 2 på begynnelsen av 199-tallet. Siden det har det vært en jevn nedgang i tettheten av årsunger av aure. Det var spesielt i den nedre delen av Rødneelva at tettheten av aureyngel har avtatt. I 26 var det enten ikke + aure på de nederste stasjonene, eller de forekom i svært lave tettheter (Saltveit et al. 27). I 27 var det + aure på alle stasjonene, men nå var forholdet i utbredelse slik at det var de nederste stasjonene, dvs. nedenfor sammenløp med Hålandselva og stasjonen i Hålandselva, som hadde de høyeste tetthetene. Tettheten av + på disse stasjonene ble beregnet > 2 fisk pr. 1 m 2, mens det ovenfor var < 1 fisk pr. 1 m 2. Årsaken kan være dårligere vannkvalitet på strekningen mellom Fjellstølbekken og Hålandselva. På denne strekningen er det tilførsler fra hovedgreina, Rødneelva, som bidrar til mindre gunstig vannkvalitet. På stasjonene på denne strekningen beregnes det også lavere tettheter av eldre laks- og aureunger enn på de øvrige stasjonene. Det er imidlertid ikke spesielt lavere tettheter av + laks på strekningen, slik at dette kan tyde på en episode i tidsrommet etter at aure har kommet opp av grusen, swimup, men før swimup for laks. I 26 var det sammenlignet med 25 en kraftig nedgang i tetthet av aure, både årsunger og eldre. Tettheten av + i 27 økte imidlertid noe til tross for ovenfor nevnte forhold, mens tettheten av eldre laksunger var den samme som i 26. Likevel er tettheten av + aureunger i 27 blant de 7

8 laveste som er beregnet siden undersøkelsene startet. Sett i forhold til tettheten de fleste år på 2-tallet var tettheten av eldre aure på samme nivå i Total fangst % Laks % Aure 1 Den lave tettheten av årsunger og en nedadgående trend i tetthet av både + og eldre aureunger forsterker inntrykket av at det har skjedd en reduksjon i aurebestanden i Rødne, og at dette har skjedd etter kalking. Vekt i kg Prosent Denne påstanden støttes av fangstutviklingen i elva. Fra å være en elv der laks og sjøaure utgjorde tilnærmet like store andeler av fangstene, utgjør laks etter 1997, dvs. etter iverksetting av kalking, mer enn 75 % av fangstene i Rødne (Figur 3.4). Fra 25 var det mindre enn 5 % sjø aure i fangstene. Totalfangsten av anadrom fisk i elva har ikke økt etter kalking (Figur 3.4). Det som har skjedd er en endring i fangstfordelingen til fordel for laks. En tilsvarende endring er registrert i et flertall av de kalkede vassdragene Figur 3.4. Samlet fangst av laks- og sjøaure i Rødneelva i perioden 197 til 27 og andelen laks og sjøaure i fangstene. Perioden 1988 til 1993 er utelatt da det var forbud mot å fange laks. 2 4 Bunndyr Forfatter: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Stavanger Museum, Muségt. 16, 41 Stavanger 4.1 Innledning Rødneelva ble overvåket i perioden 1987 til og med 1996 i forbindelse med programmet Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør i regi av Statlig program for forurensingsovervåking (Fjellheim & Raddum 1988, 1997). Data ble samlet inn fra et fast stasjonsnett bestående av fem lokaliteter (fram til 1992) og seks lokaliteter fra Overvåkingen ble stanset etter at vassdraget ble kalket i august I tiårsperioden ble det ikke utført bunndyrstudier i vassdraget. Et nytt overvåkingsprogram for bunndyr ble startet i 27, ved at det ble bevilget midler til rutinemessige undersøkelser av fem stasjoner (Figur 1.3, Tabell 4.1). Fire av disse stasjonene er identiske med lokaliteter undersøkt i sur nedbørovervåkingen. En stasjon (St. 2) er flyttet slik at den nå ligger ovenfor inntaket til Rødne Kraftverk. Tabell 4.1. Oversikt over stasjonsnettet for bunndyrinnsamling i Rødneelva. Stasjonsdata er tatt fra GPS-målinger. Stasjonsnr. UTM (N Ø) H.o.h. Kartblad St. 1 Fjellstølbekken 32VLM II St. 2 Rødneelv ovenfor doserer 32VLM II St. 3 Bro v/helgavoll 32VLM II St. 4 R Hålandselva 32VLM II St. 5 Utløp v/sandeid 32VLM II R: Ukalket referansestasjon 8

9 Det er bare en av stasjonene, (St. 4, Hålandselva), som er ukalket. Denne har en naturlig god vannkvalitet. De andre er påvirket av kalking i varierende grad. De to nederste stasjonene (St. 3 og 5) er direkte påvirket av dosereren ved Neset. Stasjon 2 er påvirket av årviss kalking i tre vatn øverst i hovedstrengens nedslagsfelt. I sidefeltet Fjellstølbekken (St. 1) er Auklandsvatnet kalket. Det biologiske mangfoldet i vassdraget må karakteriseres som lavt. I det tilgrensende Vikedalsvassdraget ble det til sammenligning i 26 registrert 32 EPT-taxa. Det var spesielt gruppen vårfluer som var artsfattig i Rødneelva. Dette kan dels forklares med at antall innsamlingslokaliteter var færre og dels med at den halvparten så store Rødneelva har færre biotoptyper enn Vikedalsvassdraget. 4.2 Materiale og metoder Det ble benyttet kvalitativ innsamlingsmetodikk (kick method, Frost et al. 1971). Prøvene ble tatt i henhold til norsk standard (NS-ISO 7828). Det ble benyttet en håv, maskevidde,25 mm. Alle prøver ble konservert på etanol og senere sortert under lupe. Deler av materialet er artsbestemt. Dette gjelder spesielt grupper der tålegrensene for forsuring er godt kjent (Fjellheim & Raddum, 199, Lien et al. 1991). Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (199) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien viser et sterkt skadet samfunn. Behandlingsprosedyrer og database er forøvrig felles med det nasjonale overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør. 4.3 Resultater og diskusjon Det ble registrert 2 døgnfluearter, 11 steinfluearter, og 6 arter/slekter av vårfluer i Rødneelva i 27 (Vedlegg C1 og C2). Bunndyrmangfoldet var ganske likt det som ble registrert tidlig på 199-tallet (Figur 4.1). Fem av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 199). Forsuringsindeksene (Figur 4.2) er framstilt uten å skille referansestasjoner og kalkete stasjoner. Årsaken til dette er det lave antallet av prøvetakingspunkt. Det er bare en stasjon som ikke er påvirket av kalkingen (St. 4, Hålandselva) og denne har hatt tilfredsstillende vannkvalitet i hele overvåkingsperioden. I 27 var skadene på bunndyrsamfunnene små i det undersøkte stasjonsnettet. Indeks 1 var lik 1, både vår og høst. Noe lavere indeks 2-verdier viser at det periodevis kan være subletale skader på døgnfluefaunaen. Indeksene i perioden før kalkingen av vassdraget ble startet var svært variable. Dette kan dels forklares med et lavt antall prøvetakingsstasjoner og dels med at vassdragene var mer forsuret rundt 199. De laveste indeksene ble registrert våren Vi har også en upublisert prøveserie fra vassdraget tatt sommeren 1992 (august) som gir det samme bildet. Overvåking av andre kalkete vassdrag i Rogaland viser at det på sikt skjer en betydelig bedring av mangfoldet av bunndyrarter (Fjellheim & Raddum 1995). Våre resultater fra 27 tyder ikke på at dette har vært tilfelle i Rødneelva. Foreløpig har vi bare resultater fra ett år etter oppstart av effektkontrollen, og kan dermed ikke lage noen trendanalyser. I første omgang bør en EPT mellom 25 og 3 være et realistisk mål. Vi forventer også at sneglen Lymnaea peregra skal kolonisere elva, slik tilfellet var i Vikedalselva åtte år etter kalkingen (Fjellheim & Raddum 21). Antall EPT taxa Rødneelv Figur 4.1. Antall registrerte EPT taxa (arter/grupper av døgnfluer, steinfluer og vårfluer) i det undersøkte stasjonsnettet i Rødneelva i perioden Forsuringsindeks Forsuringsindeks Rødne, Indeks 1 1,,8,6,4,2, Rødne, Indeks 2 1,,8,6,4,2, Figur 4.2. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i Rødneelva i perioden (ukalket) og i 27 (kalket). 9

10 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Etter at kalkdosereren ved Neset kom i drift i løpet av våren 1997 har de nedre deler av vassdraget fått en gunstigere vannkvalitet over året, med høyere ph og lavere aluminiumkonsentrasjoner. Rødneelva oppstrøms kalkdosereren har generelt dårligere vannkvalitet sammenlignet med målingene fra sideelvene Fjellstølbekken og Hålandselva. Det ble påvist til dels store variasjoner i vannkvaliteten nedstrøms kalkdosereren i 1997 og Etter dette har vannprøvene blitt tatt lengre ned i elva (Helgavoll), og ph har her vært mer stabil med få verdier over 7,. Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 27 er ikke vannkvaliteten helt tilfredsstillende. 11 % av ph-verdiene ved Helgavoll var under vannkvalitetsmålet minus,1 ph-enheter, mens to ph-verdier var marginale i forhold til målet. Ved Sandeid var to av seks verdier i smoltifiseringsperioden under vannkvalitetsmålet minus,1 ph-enheter. Ingen av de to stasjonene hadde imidlertid ph verdier <6,2 i smoltifi seringsperioden. 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten på den anadrome strekningen er noe ustabil og ligger i perioder under vannkvalitetsmålet i smoltifiseringsperioden. I forbindelse med etablering av et elvekraftverk i Rødneelva i 26 ble det gjort en del endringer på kalkingsanlegget. Det ble bl.a. etablert nytt inntak og dosereren ble flyttet inn i kraftverket. Det har ikke vært driftsproblemer ved anlegget i 27. Indikasjoner på en episode med fiskedød og subletale effekter på bunndyr indikerer imidlertid at vannkjemien ikke er helt optimal. Det er usikkert om dette kan ha sammenheng med reguleringen av vassdraget, og de endringene som ble gjort på kalkingsanlegget. Inntil videre vurderes det ikke som aktuelt å gjennomføre noen større endringer i kalkingsstrategien i Rødneelva. Fisk Kalking av Rødne ble iverksatt fordi laksebestanden syntes å være truet på grunn av økt forsuring. Fangstene av laks er nå høyere enn før forsuring. Den største endringen etter kalking er en betydelig reduksjon i fangst av sjøaure og i størrelsen på ungfiskbestanden av aure. Svært lav tetthet av ørret og eldre laksunger på strekningen mellom Fjellstølbekken og Hålandselva tyder på en episode med ugunstig vannkvalitet som har forårsaket fiskedød. Bunndyr I Rødneelva ble effektkontrollen av bunndyrsamfunnene startet i 27, ti år etter oppstart av kalkingen. Skadene var små i de undersøkte lokalitetene. Indeks 1 var lik 1. både vår og høst. Indeks 2-verdiene var noe lavere. Dette viser at det kan oppstå subletale effekter på bestandene av de mest sensitive døgnfluene. En sammenligning med data fra overvåking av vassdraget før det ble kalket viser at forsuringsindeksene nå gir høyere verdier. Artsmangfoldet, målt som antall arter innen gruppene døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT), hadde ikke endret seg i nevneverdig grad. 1

11 6 Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI 28. Nedbørhøyder for 26 fra meteorologisk stasjon Hundseid, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Regionale evertebratundersøkelser. I: Statlig Program for forurensingsovervåking. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statens Forurensingstilsyn, Oslo. Rapport 333/88. Fjellheim, A: & Raddum, G. G. (199). Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, Fjellheim, A. & Raddum, G. G Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Soil Pollution 85: Fjellheim, A. & Raddum, G. G Regionale evertebratundersø kelser. I: Statlig Program for Forurensingsovervåking. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter Statens Forurensingstilsyn, Oslo. Rapport 71/97. Fjellheim, A. and Raddum, G. G. 21. Acidification and liming of River Vikedal, western Norway. A 2 year study of responses in the benthic invertebrate fauna. - Water Air & Soil Pollution 13: Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (1971). Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 49, Helgøy, S., Larsen, B.M. & Elnan, S.D. 22. Rødneelva. Fisk. Fylkesmannen i Rogaland/NINA. Upublisert rapport 9 s. Jensen, A.J. and Johnsen, B.O The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. - Verh. Internat.Verein.Limnol. 23: Larsen, B.M Rødneelva. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Saksgård, R. 26. Rødneelva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Lien, L., Raddum, G. G. & Fjellheim, A Tålegrenser for overflatevann - Fisk og evertebrater II. Norsk Institutt for Vannforskning. Rapport nr. O NS-ISO 7828 Vannundersøkelse - Metoder for biologisk prøvetaking - Retningslinjer for prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr (= EN 27828:1994) (ISO 7828:1985). Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP- Waters Report 5/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 27. Rødneelva- Vannkjemi. I Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 26. DN-notat ap?thisid=531925&language= Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H. og Smedstad. F. 27. Rødneelva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. I DN-notat 2-27: 4s. SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter SFT Rapport 671/96, 193 s. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1, 28 s. 11

12 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi Rødneelva 27. Stasjon R1/71 Neset oppstrøms (prøver analysert ved M-lab AS, Stavanger) Rødneelva 27. Stasjon R72 Helgavoll (prøver analysert ved M-lab AS, Stavanger) Dato Kond ms/m ph Ca mg/l ,69 5,34, ,11 5,15 1, ,72 5,4, ,37 6,16 2, ,58 5,33 1, ,79 6,11 1, ,32 5,74 2, ,72 5,23, ,66 5,29 1, ,73 5,72 1, ,72 6,28 1, ,81 5,3, ,51 6,28 1, ,8 5,46, ,19 6,33 1, ,76 5,87 1, ,18 6,45 1, ,3 6,7 1, ,72 6,38 1, ,93 6,54 1, ,1 6,6 1, ,4 5,58 1, ,49 5,84, ,14 6,41 1, ,72 6,29 1, ,44 6,7 1, ,78 5,51, ,42 5,23, ,17 6,35 1, ,57 5,51, ,78 5,93, ,8 5,8 1, ,83 5,78, ,85 6,13 1, ,77 5,78,59 Snitt 3,43 5,67 1,18 St.dev. 1,29,44,45 Median 3,8 5,84 1,11 Min. 1,69 5,15,4 Max. 8,11 6,6 2,9 Dato Kond ms/m ph Ca mg/l ,42 6,28 1, ,48 5,87 1, ,14 6,22 1, ,61 6,52 2, ,1 6,19 1, ,6 6,63 2, ,2 6,45 2, ,32 6,43 1, ,62 6,23 1, ,3 6,16 1, ,86 6,82 1, ,9 6,2 1, ,15 6,54 1, ,9 6,3 1, ,2 6,59 1, ,46 6,35 1, ,39 6,67 1, ,2 6,53 1, ,38 6,6 1, ,43 7,2 3, ,62 7,17 4, ,74 6,22 1, ,45 6,15 1, ,85 6,58 1, ,23 6,24 1, ,32 6,3 1, ,2 5,95, ,62 5,86, ,61 6,5 1, ,34 5,92, ,98 6,5, ,5 6,2 1, ,52 6,1, ,14 6,25 1, ,23 5,96,78 Snitt 6,25 6,34 1,54 St.dev.,95,31,76 Median 3,9 6,28 1,45 Min. 1,98 5,86,78 Max. 5,62 7,17 4,81 12

13 Rødneelva 27. Stasjon R3 v/sandeid (prøver analysert ved Analysesenteret, Trondheim) Dato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al Tot P Tot N TOC ANC ms/m µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l ,6 5,8 12,88,4 2,9,3 1,44 5, ,6 29 2, ,1 6, ,69,52 4,25,24 1,41 8, , 19 1, ,2 6, ,87,57 4,35,35 2,6 7, <6 <6 <6 12 1,3 4 2, ,8 6, ,41,51 4,6,47 1,64 7, , 44 1, ,8 6, ,43,52 4,1,28 1,79 7, , 27 1, ,1 6, ,24,39 3,61,26 1,35 6, ,1 26 2, ,2 6, ,13,38 3,53,3 1,44 6, ,3 25 2, ,4 6, ,46,46 3,72,41 1,7 6, , 33 5, ,5 6, ,95,44 3,29,25 1,7 5, ,5 23 2, ,1 7, ,18,52 3,5,3 2,24 5, ,3 33 2, , 5,99 2,88,3 2,22,17 1,26 3, ,7 28 4, ,6 6, ,46,38 2,48,24 1,47 4, ,4 26 3, ,3 5,81 18,85,35 2,56,29 1,5 4, ,2 27 5, ,2 6,18 3,99,29 2,16,4 1,38 3, , 32 2, ,3 6,13 24,93,33 2,37,27 1,58 4, ,4 32 2,3 23 Snitt 3,1 6,2 41 1,42,42 3,27,3 1,6 5, , ,8 48 St.dev.,8,2 32,6,9,76,8,27 1, , 64 1,2 3 Median 3,2 6, ,41,4 3,5,29 1,5 5, ,2 28 2,5 4 Min. 2, 5,8 12,85,29 2,16,17 1,26 3, <6 <6 1 12, 19 1,1 23 Max. 4,2 7, ,18,57 4,35,47 2,24 8, , 44 5,

14 Vedlegg C. Primærdata - bunndyr Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Rødneelva Stasjon Oligochaeta 4 6 Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. 1 Leuctra hippopus Leuctra nigra 1 Leuctra sp Brachyptera risi Siphonoperla burmeisteri Protonemura meyeri 1 1 Nemoura cinerea 1 ** Perlodidae indet. 1 2 Trichoptera Rhyacophila nubila Polycentropus flavomaculatus 1 Chironomidae Ceratopogonidae 1 Simuliidae Tipuloidea Dicranota sp Diptera Empididae indet Coleoptera Elmis aenea 4 2 Limnius volckmari 1 Elodes sp. 4 Collembola 1 Crustacea Cyclopoida 1 3 Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2,78,53,57,52,67 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 14

15 Vedlegg C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Rødneelva Stasjon Nematoda 1 Oligochaeta Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Baetis fuscatus/scambus Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Leuctra hippopus Leuctra fusca Leuctra sp. 7 4 Brachyptera risi Siphonoperla burmeisteri Protonemura meyeri Taeniopteryx nebulosa 5 1 Nemouridae indet. 11 ** Diura nanseni 1 3 ** Perlodidae indet Trichoptera Rhyacophila nubila Oxyethira sp. 1 Polycentropus flavomaculatus 6 1 Polycentropus irroratus Limnephilidae indet. 1 ** Wormaldia sp. 1 ** Hydropsyche sp. 1 3 Chironomidae Ceratopogonidae 1 Simuliidae Tipuloidea Dicranota sp Diptera Empididae indet Coleoptera Elmis aenea Limnius volckmari 1 Crustacea Chydoridae indet. 2 Ostracoda 1 Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2,74,63,85 1,29,64 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 15