Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer

Transkript

1 Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4252 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2: 27 mm Normalt: 182 mm % av normalen: 149 Homstølvatn (overført til Sira) Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Regulering: 89 km 2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km 2 Middelvannføring: 81,4 m 3 /s (før regulering) (inkludert Litleåna) Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) Risnes Lindeland Knaben Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med phverdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Kalking 2 Å sikre god nok vannkjemi i elvene nedstrøms kalkingsanleggene til at stedegen sjøaure og stasjonær aure kan gjennomføre livssyklus. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning 2: ph 6. etter at ny doserer ble satt i drift. Fra og med 21: 15/2-31/3: ph 6.2, 1/4-31/5: ph 6.4, 1/6-14/2: ph 6.. Oppstrøms Nyland: ph 5.7. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med en kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru og en doserer i Litleåna ved Mygland. I tillegg kalkes enkelte innsjøer i nedbørfeltet. En ny doserer i nedre del av Kvina (Nyland) ble satt i drift i mai 2. Stakkeland KVINA Nyland Stegemoen/Rafoss Trælandsfoss Åmot Liknes Kloster Mygland Litleåna Galdalsvatnet Dukan Kalkdoserer Doserer v/lindeland: Doserer v/mygland: Doserer v/nyland: 286 tonn NK3 (86% CaCO3) 13 tonn NK3 (86% CaCO3) 1174 tonn (BioKalk kalkslurry) (ca konverteringsfaktor: NK3*1.4=BioKalk) 1 km Kvinavassdraget Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen. Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. 1

2 mm nedbør RISNES I FJOTLAND Norm Vannkjemi Forfatter: Ø. Kaste, NIVA Medarbeidere: R. Høgberget og L.B. Skancke Vannprøvene samles inn av Samuel Egenes, Kvinesdal, og analyseres etter standard metoder ved NIVA. JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2 ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 21). Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med ph-verdier i området De lave ph-verdiene, samt høye aluminiumskonsentrasjoner førte til at laks og sjøaure ikke kunne reprodusere naturlig i elva. Dosererforbruket ved Lindeland og Mygland var hhv. 286 og 13 tonn i 2, mot 345 og 1244 tonn i 1999 (se kapittel 1). Det ble dermed brukt mindre kalk i Litleåna i 2, på tross av svært store nedbørmengder i forhold til normalt (Figur 1.2). I Kvina ble det i tillegg dosert 117 tonn kalkslurry ved Nyland fra og med mai Bunndyrstasjoner Referansestasjoner oppstrøms kalking i Kvina og Litleåna Referansestasjonen i Kvina-grenen ble gjenopprettet i september 2, etter et opphold på drøyt to år. Begge referansestasjonene har svært surt vann. De så imidlertid ut som Kvina-stasjonen hadde noe mindre surt vann (ph ) høsten 2 enn referansestasjonen i Litleåna (ph ). Konsentrasjonene av labilt aluminium ved Kvina-stasjonen lå i området µg/l på denne tiden (Figur 2.1). Ved Litleåna-stasjonen, hvor en har komplette årsserier fra og med 1996, har årsmiddel-ph ligget stabilt på til og med I 2 var det jevnt over noe surere, noe som gav en middel-ph på 4.79 (Tabell 2.1). Minimums-pH har hvert år ligget på omkring 4.5. ph-verdiene i elva hadde også i 2 et sesongmessig svingemønster, med de høyeste ph-verdiene i sommerhalvåret. I tørre somrer som i 1997 var ph-verdiene på stasjonen oppe i over 5.5, mens det sommeren 1999 ble målt 5.1 på det høyeste (mai). De laveste ph-verdiene i 2 ble målt i januar og mars (4.6). Konsentrasjonene av labilt aluminium lå i området µg/l i 2, og det ble dermed registrert en høyere Al-topp dette året enn i 1999 (96 µg/l). ANC-verdiene i 2 (snitt -13 µekv/l) indikerer at vannkvaliteten i ukalket del av Litleåna (og Kvina) vil være giftig både for innlandsfisk og for anadrom fisk det meste av året (Lien et al. 1989). ph-nivåene som ble målt ved referansestasjonene i 2 bekreftes også av data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt (Figur 2.3) Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner. (Bunndyrundersøkelse foretas hvert 2. år). Litleåna (kalket del) Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og det må derfor benyttes høye kalkdoser for at vannkjemien skal holde seg tilfredsstillende helt ned til samløpet med Kvina. På grunn av det store ukalkede feltet nedstrøms kalkdoseringsanlegget, er det vanskelig å holde en stabil vannkvalitet i den nedre delen av Litleåna. Dette ble godt illustrert i 2 (som i 1999) da ph i de manuelle prøvene fra stasjonen ved utløpet av Litleåna varierte i området De laveste ph-verdiene ble målt i forbindelse med høy vannføring i januar (ph 5.44) og november (5.17). Konsentrasjonene av labilt aluminium lå i området 1-6 µg/l, og maksimalverdiene i 1999 og 2 var med dette betydelig høyere enn i Dersom en kun betrakter smoltifiseringsperioden (15. februar 31. mai) lå konsentrasjonene av labilt aluminium i området 5-21 µg/l. Ved disse 2

3 vannkvalitetene vil det kunne oppstå betydelige skader på laksesmolt i ferskvann og betydelig skade / moderat dødelighet dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Den ustabile vannkjemien i Litleåna kan også være et problem for anadrom fisk i Kvina, i og med at det kan skapes soner med giftig aluminiumskjemi nedstrøms samløpene mellom de to elvene. Ukentlig prøvetaking våren 2 som ble foretatt i forbindelse med DNs vannkjemikontroll-prosjekt, illustrerer at ph-verdiene lå under 6. fram til ca 1. april og at det ved én anledning (29. februar) ble målt ph 5.4 (Figur 2.3). Kvina (kalket del) Som i Litleåna, ligger det øverste kalkdoseringsanlegget i Kvina høyt oppe i vassdraget. For å sikre mer stabil vannkvalitet på den lakseførende strekningen, ble det i mai 2 etablert et nytt kalkdoseringsanlegg ved Nyland (Figur 1.1). På den anadrome delen av Kvina, ved Trælandsfoss og ved Kloster var ph-verdiene i 2 hhv og ph-verdiene som ble målt i januar og mars 2 er blant de laveste som er fanget opp av manuelle prøver siden overvåkingen startet i Ukentlig prøvetaking våren 2 som ble foretatt i forbindelse med DNs vannkjemikontroll-prosjekt, illustrerer at Kvina-grenen var enda surere enn Litleåna våren 2. ph lå under 5.5 i perioden 9. februar-21. mars (minimum. 5.25), og det ble ikke registrert ph-verdier over 6. før etter 1. april (Figur 2.3). Den kontinuerlige ph-registreringen ved Kloster viste at, foruten forsuringsepisodene i januar og mars, ble det også registrert ph-verdier ned mot 5.5 under flommen i slutten av oktober (Figur 2.2). I perioden før anlegget ved Nyland ble anlagt (ca. 1. mai) lå ph ved Kloster mer enn.1 og.3 enheter under det fastsatte målnivået (5.5) i hhv. 8 og 2% av tiden. Etter at Nyland-anlegget var på plass, lå ph ved Kloster mer enn.1 og.3 enheter under det fastsatte målnivået (6.) i hhv. 3 og 8% av tiden. Det var spesielt store problemer med å overholde phmålet på 6. høsten 2. Dette viser at det selv med ny doserer ved Nyland kan bli vanskelig å nå vannkvalitetsmålene for laks, så lenge ph-verdiene i nedre del av Litleåna tidvis kan synke til under 5.2. I perioder med surt vann i Litleåna vil det dessuten kunne oppstå problemer med Al-blandsoner nedstrøms samløpet mellom de to hovedgrenene. I mai, juli og august lå ph-verdiene ved Kloster stort sett.2-.5 ph-enheter over det fastsatte ph-målet. Slike økte ph-verdier observeres ofte i vassdragene under lav vannføring om sommeren, og forholdet har derfor trolig ikke sammenheng med overdosering fra anleggene. Konsentrasjonene av labilt aluminium varierte i området -57 og -7 µg/l ved hhv. Trælandsfoss og Kloster i 2. I første del av den kritiske smoltifiseringsperioden (15. februar 31. mai) ble det målt LAl-konsentrasjoner helt oppe i 49 og 32 µg/l ved hhv. Trælandsfoss og Kloster. Ved disse nivåene kan det oppstå betydelige skader/moderat dødelighet på laksesmolt i ferskvann og betydelig skade/dødelighet i sjøvann dersom smolten vandrer ut like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Etter 1. april og i resten av smoltifiseringsperioden var vannkvaliteten betydelig bedre (LAl < 12 µg/l). Det er imidlertid usikkert om fisken greide å restituere seg tilstrekkelig fram mot smoltutvandringen, slik at sjøvannstoleransen ble akseptabel. I Otra er det antatt at dårlig vannkvalitet om vinteren og tidlig i smoltifiseringsperioden var årsak til forhøyede Al-konsentrasjoner samt histologiske forandringer i gjellevev på laksesmolt fanget rett før utvandringen våren 1999 (Kroglund et al. 2). Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier. Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Kvina oppstr. doserer Mid 4,89, ,9 7 Max 5,18, , 19 Min 4,72, ,3-9 N Kvina nedst. Trælandsfoss Mid 6,21 1, ,9 Min 5,41 1,44 2,2 Max 6,93 3, ,4 N b Kloster Mid 6,22 1, ,7 53 Min 5,57 1, ,2-15 Max 6,93 3, , 126 N Litleåna oppstr. doserer Mid 4,79, ,8-13 Min 4,57, ,1-5 Max 5,9, ,6 9 N Litleåna før Kvina Mid 6,14 1, ,5 Min 5,17 1,29 1 2,2 Max 6,75 2, ,6 N

4 ph ph LAl, µg/l 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, Litleåna o. doserer Litleåna før innløp Kvina 4,5 4, jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan. 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan Kvina o. doserer Kvina n. Trælandsfoss Kloster Litleåna o. doserer jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan. Figur 2.1. Utvikling, ph og labilt aluminium. 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, Kloster 4,5 jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 2, 15, 1, 5, Kloster Manuell ph-mål Kontinuerlig ph-måling Kontinuerlig måling DM-temp, jan. mar. mai. jul. sep. nov. jan.1 Figur 2.2. Resultater fra kontinuerlig ph- og temperaturmåling ved Kloster. ph ph 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan- apr- jul- sep- des- 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Karstein Hårsaker 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3, Roar Sandodden 1 og Rolf Sivertsgård 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 33 Oslo 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Kvina i 1985 (Ousdal & Haraldstad 1986), men det finnes ellers ingen referanser fra de siste årene til den overvåkingen som NINA startet i 1995 etter at kalkingen var kommet igang (Larsen 1998). Undersøkelsene er videreført etter samme opplegg i Metode Kvina-oppst. doserer (referanse) Kvina-nedst. Trælandsfoss Litleåna-oppstr. doserer (referanse) Litleåna-før samløp Stakkeland Litleåna-nedstr doserer 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan- apr- jul- sep- des- Figur 2.3. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved Rødmyr Miljøsenter, Skien. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 1 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2 (vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger i nedre del av Litleåna, stasjonene 3-4 mellom Rafoss og Trælandsfoss, stasjonene 5-7 mellom Trælandsfoss og samløpet med Litleåna og stasjonene 8-1 på strekningen nedenfor Liknes (figur 1.3). I tillegg ble det fisket på 4 stasjoner (stasjon 21-24) i Litleåna ovenfor lakseførende strekning mellom Mygland og Åmot, og i Kvina ble det fisket på 5 stasjoner (stasjon 25-29) ovenfor lakseførende strekning mellom Øvre Kvinlog og Rafoss i august 2. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste milli- 4

5 meter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk ( 1+) Tettheten er beregnet som: 3 - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 1 m 2, og vist i vedlegg B.1-B.4 som også oppgir standardavviket for tetthet1 og tetthet2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 7. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 1 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 3.3 Resultater og diskusjon Laks Laksyngel ble funnet på de samme stasjonene i Kvina i 2 som i 1999 da laksyngel ble funnet på begge stasjonene i Litleåna og på ni av ti stasjoner i hovedvassdraget opp til Rafoss (figur 3.1). Det ble ikke påvist laksunger ovenfor Trælandsfoss i da laks har problemer med å passere kraftverksområdet, og i følge Kviljo (1997) ikke utnytter gyte- og oppvekstområdene i den øverste delen av lakseførende strekning. Tettheten i 2 var størst i hovedvassdraget nedenfor samløpet med Litleåna med 61 individer pr. 1 m 2 på stasjon 9. Tidligere er det gjerne stasjonen i nedre del av Litlåna og en stasjon oppunder Trælandsfoss som har hatt høyest tetthet av laksyngel. Men selv om laksyngel i de første årene etter kalking ble fanget på 6-8 % av stasjonene, var det nettopp bare en eller to av stasjonene som bidro i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vassdraget under ett. I 1999 og 2 var dette bildet annerledes. Da var det en jevnt god og høy tetthet i hele vassdraget, og 7 % av stasjonene hadde mer enn 2 laksyngel pr. 1 m 2. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) ble beregnet til henholdsvis 3, og 22,6 laksyngel pr. 1 m 2 i 1999 og 2 mens det tidligere år har ligget på 3-8 individer (figur 3.2). Denne økningen i yngeltetthet kan sannsynligvis sees i sammenheng med at 1998 var det første året med innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket. At tettheten av laksyngel gikk noe ned i 2 kan henge sammen med noe lavere antall gytefisk høsten 1999 om vi legger fangststatistikken til grunn. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vassdraget etter 199. Figur 3.1. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Kvina i Stasjon 1-2: Litleåna, stasjon 3-4: Rafoss- Trælandsfoss, stasjon 5-7: Trælandsfoss-Liknes og stasjon 8-1: Liknesmunningen. Tetthet1 av eldre laksunger var 8, individer pr. 1 m 2 i 2. Dette var en økning sammenlignet med alle tidligere år, og må ses i sammenheng med en økende tetthet av yngel i Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laksunger i noen del av elva, men fra 1996 til 2 har utbredelsen økt fra 5 % til 9 % av stasjonene (vedlegg B.2). Ungfiskundersøkelsene har bekreftet at laks gyter årlig i Kvina, og at en bedring i vannkvaliteten har gitt gode muligheter for naturlig reproduksjon. Den økte tettheten av laksyngel i 1999 og 2 gir gode utsikter om en stadig styrking av laksebestanden i vassdraget. I april 2 ble det også etablert en ny kalkdoserer i nedre del som vil bidra til å gi mer stabil vannkvalitet på anadrom strekning. Tidligere har det vært stor avstand mellom doserer og anadrom strekning, og forholdene har vært ustabile og følsomme for sure episoder fra sidefelt og -elver. Kvina var opprinnelig et meget godt laksevassdrag på slutten av 18-tallet med fangster på flere tonn. Det største enkeltinngrep i vassdraget i nyere tid er reguleringen av Sira/Kvina som ble påbegynt i Totredeler av vannføringen er ført bort fra vassdraget, terskler er bygget og konsekvensene for gyte og oppvekstområdene i vassdraget har vært betydelig. Den opprinnelige bestanden av laks betraktes som utdødd i Kvina (Sivertsen 1989), og i en 2-årsperiode etter 197 var fangstene nær null eller det foreligger ikke fangstoppgaver i det hele tatt (figur 3.3). Haraldstad (1987) rapporterte imidlertid at gytefisk av sjøørret gikk opp både i Kvina og i sidevassdraget Litlåna, og Ousdal & Haraldstad (1986) nevner at laks sporadisk fanges i vassdraget. Fra 1993 finnes det igjen årlig fangststatistikk fra Kvina. Innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket kom i Dette resulterte i en økning i 5

6 Antall fisk pr. 1 m Kvina Stasjon 1-1 Laks Ørret Figur 3.2. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Kvina i fangsten av laks fra mindre enn 2 kg i til ca 95 kg i 1998 (figur 3.3). Det høye fangstutbyttet av laks har holdt seg på nær det samme nivået i 1999 og 2 samtidig som utbyttet av sjøørret har økt til ca 4 kg. Innslaget av oppdrettslaks var anslagsvis 7-8 % i (R. Øysæd pers. medd.). I årene fra 1998 til 2 har innslaget av villfisk økt vesentlig, og andelen av oppdrettslaks har sunket til 5-16 % Det ble gjennomført histologiske undersøkelser av gjeller fra ørret i 1995 og gjeller fra både laks og ørret i (tabell 3.1). Det ble påvist metallakkumulering i gjellene hos 1-1 % av ørreten og 33-1 % av laksen i særskilt sparsomme eller sparsomme mengder i epitelet til fisk fanget i årene fra 1995 til Det var tilsynelatende størst mengder i 1998 (tabell 3.1). Metallakkumulering ble ikke påvist i gjellene til fisken fra I 2 derimot ble det på nytt påvist metallakkumulering hos all fisk, og mengden var høyere enn noe tidligere år. Resultatene fra den histologiske undersøkelsen indikerte en dårligere vannkvalitet for fisk i 1997 og 1998 sammenlignet med 1995 og 1996, men dårligst var det likevel i 2. En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet. Laksungene varierte i størrelse fra 35 til 139 mm i slutten av august 2 (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 52 mm (tabell 3.2), og det var dårligere vekst i 2 sammenlignet med alle tidligere år (vedlegg B.5). Årsyngelen var størst ovenfor Trælandsfoss i 2 slik den også var i 1999, men det er gjerne normalt at laksungene vokser best de første årene etter at har etablert seg i et nytt område. Veksten har ellers normalt vært bedre i Litleåna og på strekningen Trælandsfoss-Liknes sammenlignet med de nederste delene nær utløpet i sjøen. Lengden av ettårige laksunger var 96 mm (tabell 3.3), og veksthastigheten indikerer foreløpig en dominerende smoltalder på to år i vassdraget. Det ble ikke fanget toårige laksunger i hoved- Fangst, kg Laks Sjøørret År Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Kvina i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Fangstoppgaver for perioden mangler. Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Kvina i ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk undersøkt. = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N (1) (1) Laks , , Ørret ,8, , ,7, , ,

7 vassdraget i 1998, og to- og treårige laksunger ble bare fanget i Litleåna (stasjon 1-2). I 1999 ble halvparten av de toårige individene fanget i hovedvassdraget. Veksten hos de ettårige individene har imidlertid avtatt fra 1998 til 2, og andelen som behøver tre år på elva kan bli økende. Gjennomsnittlig smoltalder for smålaks som ble fanget i 1998, 1999 og 2 var henholdsvis 2,1 år (N = 18), 2,25 år (N = 123) og 2,29 år (N = 85). Begrepet eldre laksunger omfattet i 2 ett- og toårige laksunger, men enkeltindivider av eldre årsklasser har forekommet tidligere. Fordelingen mellom 1+ og 2+ laks var henholdsvis 94 og 6 % i 2. Andel, % >16 Lengde, mm Kvina laks N = 451 Ørret Det blir normalt funnet ørretyngel på alle stasjonene i den lakseførende delen av vassdraget, men i 2 manglet det ørretyngel på en av stasjonene ved Rafoss. Det var relativt lave tettheter i hele vassdraget, og størst reduksjon har det vært på stasjonene Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Kvina august 2. N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-2 Litleåna 48± ± Rafoss-Trælandsfoss 56± ± Trælandsfoss-Liknes 55± ± Liknes-munningen 49± ± Kvina 52± ± Mygland-Åmot ± Øvre Kvinlog-Rafoss ±8 122 Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Kvina i slutten av august 2. ved Rafoss (stasjon 3-4) og på strekningen fra Liknes til utløpet i fjorden (stasjon 8-1) (figur 3.1). Størst tetthet i 2 var det på stasjon 4 nedenfor Rafoss og stasjon 9 nær utløpet i sjøen med henholdsvis 2 og 15 individer pr. 1 m 2. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis 9,5 og 2,4 individer pr. 1 m 2 i 2. Det var flest eldre ørretunger i området nedenfor Rafoss og ved Liknes med 7 individer pr. 1 m 2 på stasjon 3 og 7. Det var svært lave tettheter av ørret i den lakseførende delen av Kvina før kalking (,3 individer pr. 1 m 2 i 1985 ifølge Ousdal & Haraldstad (1986)). I har antall ørretyngel til sammenligning vært 1-28 individer pr. 1 m 2 (figur 3.2). Om denne utviklingen startet før kalkingstiltaket kom igang vet vi ikke, men det har vært en klar økning i antall ørretyngel fra midten av 199-tallet sammenlignet med 198-årene. Det er imidlertid en tendens til avtagende tetthet igjen av ørretyngel på lakseførende del av Kvina etter 1995 (lineær trendlinje: y = -2,6 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Kvina, ungfisk av ørret i Litlåna (stasjon 21-24) og ungfisk av ørret i Kvina mellom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* ± ± ± ±6 7 17± ± ± ± ±4 4 - Ørret ± ± ± ± ± ± ± ±24 3 Ørret st.21-24** ± ± ± ± ± ± ± ± ± Ørret st ±6 2 12± ± ± ± ± ± ± ±3 2 * Tillegg 1998: 4+: 151 mm (N=1) ** Tillegg 2: 4+: 157 mm (N=1) 7

8 + 27,5; R 2 =,6). Antall eldre ørretunger er fortsatt lavt (< 5 individer pr. 1 m 2 ). Dette kan skyldes variabel yngeltetthet kombinert med ustabil vannkvalitet i deler av året på grunn av sure episoder fra sidefelt og -elver, eller også en utvandring til dypere områder av elva som ikke er tilgjengelig ved tradisjonelt elfiske. I Kvinas øvre deler var tetthet1 av ørretyngel og eldre ørretunger henholdsvis 19, og 3,8 individer pr. 1 m 2 i 2 (figur 3.5). I 1985 var tettheten av ørret til sammenligning bare,1 individer pr. 1 m 2 på strekningen Kvinlog-Rafoss (Ousdal & Haraldstad 1986). Selv om det var en nedgang i tettheten av ørretyngel i 2, er det en tendens til økning i tetthet av ørretunger etter kalking (lineær trendlinje: y = 2,1x + 9,41; R 2 =,46). I 1996, 1997, 1999 og 2 ble det funnet ørretyngel på alle de undersøkte stasjonene mens det i 1995 bare var yngel på 2 % av stasjonene (vedlegg B.3). Eldre ørretunger har også vist en økende utbredelse i Kvinas øvre deler fra 2 % i til 8-1 % i De forekommer fortsatt i lave tettheter, men det er en svak økning fram til 2 (lineær trendlinje: y =,93x,79; R 2 =,52). I Litleånas øvre deler var tetthet1 av ørretyngel og eldre ørretunger henholdsvis 21,9 og 8,5 individer pr. 1 m 2 i 2 (figur 3.5, vedlegg B.4). Etter en markert økning i antall ørretyngel i 1999 gikk antallet noe ned i 2. Det er likevel en klart økende tetthet av ørretyngel i Litlånas øvre deler (lineær trendlinje: y = 4,36x 1,3; R 2 =,7). På stasjonen ved Mygland har det imidlertid vært en voldsom økning i antall ørekyte, og dette kan redusere antall ørret i området (se figur 3.7). Det har vært en økning i antall eldre ørretunger etter , og i er det fanget eldre ørretunger på alle stasjonene (lineær trendlinje: y = 2,3x 2,45; R 2 =,89). Ørretungene varierte i størrelse fra 38 til 213 mm i lakseførende del av vassdraget i slutten av august 2 (figur 3.6). Årsyngelen var gjennomsnittlig 54 mm, og det var gjennomgående best vekst på strekningen mellom Rafoss og Liknes (tabell 3.2). Veksten varierer noe mellom år og mellom vassdragsavsnitt. Ørretyngelen har vokst best ovenfor Rafoss og i Litleåna ovenfor Åmot i tidligere år. I 1999 og 2 har dette jevnet seg noe ut. Lengden av ettårige ørretunger i lakseførende del av Kvina Antall fisk pr. 1 m Kvina Stasjon Stasjon Ørret Ørret Figur 3.5. Tetthet1 pr. 1 m 2 av ørret i Litleåna (stasjon 21-24) og Kvina mellom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i Andel, % >16 Lengde, mm Kvina ørret N = 181 Figur 3.6. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Kvina i slutten av august 2. var 99 mm (tabell 3.3). Veksten hos de ettårige individene avtok i 2, og dette kan gi en høyere andel av treårig smolt for denne årsklassen. Det ble fanget svært få ørret som var to år eller eldre i lakseførende del av vassdraget. To- og treårige ørretunger blir normalt fanget nedenfor Trælandsfoss eller mellom Trælandsfoss og Rafoss og hører sannsynligvis til den stasjonære delen av bestanden. Begrepet eldre ørretunger nedenfor Trælandsfoss omfattet imidlertid i vesentlig grad ettårige ørretunger i 2 (9 % av materialet). Ovenfor lakseførende strekning i Kvina og Litleåna ble det derimot funnet flere 2+ og 3+ ørret. Andre arter Det ble funnet bekkerøye på tre av de fire stasjonene i Litleåna ovenfor Åmot i 2. Det var størst tetthet på stasjon 22 nær innløpet til Galdalsvatnet der tetthet for yngel og eldre ungfisk av bekkerøye var henholdsvis 1 og 2 individer pr. 1 m 2. Det ble fanget en bekkerøye på stasjon 3 i lakseførende del av Kvina, og på to av stasjonene mellom Øvre Kvinlog og Rafoss ble det funnet yngel i lite antall (gjennomsnittlig,4 individ pr. 1 m 2 ). Bekkerøyene varierte i lengde fra 64 til 23 mm (N = 16) i Litleåna, og fra 7 til 93 mm (N = 4) i Kvina. Sommeren 1997 ble det meldt om ørekyte i Litleåna. Ved ungfiskovervåkingen ble det påvist to ørekyte (lengde 42 og 66 mm) nedenfor Mygland (stasjon 21). Senere samme år ble det fanget ørekyte i større antall i ruser på strekningen ned til Haddeland. Det har vist seg at ørekyte har vært i vassdraget i flere år, og individer opp til 1-12 år er aldersbestemt (Berger 1999). Etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det ut til at bestanden har fått en oppblomstring og spredning nedover i vassdraget. I 2 kom det opplysninger om at ørekyte var funnet i Galdalsvatnet; ca 6,5 km nedstrøms Mygland. Det har vært en betydelig økning i antall ørekyte nedenfor Mygland i (figur 3.7). Tettheten ble beregnet til 162 individer pr. 1 m 2 i 2 eller om lag det samme som i Lengden varierte fra 22 til 94 mm, og flere årsyngel ble påvist. Fangbarheten av de yngste individene var imidlertid lav, slik at den reelle tettheten var høyere enn beregnet. I lakseførende del av Kvina ble det funnet ål i mindre antall i Litleåna og på alle stasjonene i hovedvassdraget opp til Rafoss (tilsammen 8-1 individer). I tillegg ble det funnet skrubbe, trepigget stingsild og niøye på stasjonene nær utløpet i sjøen. Tidligere er det også påvist nipigget stingsild i vassdragets nedre deler. 8

9 Antall fisk pr. 1 m Ørekyte Ørret Bekkerøye År Figur 3.7. Tetthet1 pr. 1 m 2 av ørekyte i Litleåna ved Mygland (stasjon 21) i Samlet vurdering 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Etter at ny doserer ved Nyland ble satt i drift i mai 2, ble målet for kalkingen i Kvinavassdraget hevet til ph 6.. Fra og med 21 vil DNs generelle mål for vannkvalitet i laksevassdrag bli innført (se Områdebeskrivelse, Kap 1). 2 var som 1999 kjennetegnet av store ph-variasjoner i de nedre, kalkede delene av Litleåna og Kvina. Det ble registrert ph-verdier ned mot hhv. 5.2 og 5.4 i manuelle prøver fra de to grenene. Den kontinuerlige ph-registreringen ved Kloster (etter samløpet mellom Kvina og Litleåna) viste ph-verdier under 5. i løpet av våren og ned mot 5.5 under flommen i slutten av oktober. I perioden før anlegget ved Nyland ble anlagt (ca. 1. mai) lå ph ved Kloster mer enn.1 og.3 enheter under det fastsatte målnivået (5.5) i hhv. 8 og 2% av tiden. Etter at Nyland-anlegget var på plass, lå ph ved Kloster mer enn.1 og.3 enheter under det fastsatte målnivået (6.) i hhv. 3 og 8% av tiden. Det var spesielt store problemer med å overholde ph-målet på 6. høsten 2. I første del av den kritiske smoltifiseringsperioden (15. februar 31. mai) ble det målt LAl-konsentrasjoner (3-5 µg/l) som kan forårsake betydelige skader/moderat dødelighet på laksesmolt i ferskvann og betydelig skade/betydelig dødelighet i sjøvann dersom smolten vandrer ut like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). Etter 1. april og i resten av smoltifiseringsperioden var vannkvaliteten betydelig bedre. Det er imidlertid usikkert om fisken greide å restituere seg tilstrekkelig fram mot smoltutvandringen, slik at sjøvannstolersansen ble akseptabel. Selv om det ble målt lave LAl-konsentrasjoner i siste halvdel av smoltifiseringsperioden, kan det imidlertid ikke utelukkes at smoltens sjøvannstoleranse kan ha vært nedsatt pga. høye LAL-verdier tidligere på vinteren (Kroglund et al. 2). Fisk Selv om laksyngel i de første årene etter kalking ble fanget på 6-8 % av stasjonene, var det bare en eller to av stasjonene som bidro i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vassdraget under ett. I 1999 og 2 var dette bildet annerledes. Da var det en jevnt god og høy tetthet i hele vassdraget, og 7 % av stasjonene hadde mer enn 2 laksyngel pr. 1 m 2. Gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til henholdsvis 3 og 23 laksyngel pr. 1 m 2 i 1999 og 2 mens det tidligere år har ligget på 3-8 individer. Det er i de to siste årene også påvist laksunger ovenfor Trælandsfoss. Laks har problemer med å passere kraftverksområdet, og kan normalt ikke utnytte gyte- og oppvekstområdene i den øverste delen av lakseførende strekning. Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laksunger i noen del av elva, men fra 1996 til 2 har utbredelsen økt fra 5 % til 9 % av stasjonene. Tetthet1 av eldre laksunger var 8 individer pr. 1 m 2 i 2. Dette var en økning sammenlignet med alle tidligere år. Denne økningen i tettheten av laksyngel og eldre laksunger kan sannsynligvis ses i sammenheng med at 1998 var det første året med innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket. Dette viser også andelen av oppdrettslaks som har gått ned fra 7-8 % i til 5-16 % i Den økte tettheten av laksunger gir gode utsikter om en stadig styrking av laksebestanden i vassdraget når det også fra 2 ble etablert en ny kalkdoserer i nedre del. Tidligere har det vært stor avstand mellom doserer og anadrom strekning, og forholdene har vært ustabile og følsomme for sure episoder fra sidefelt og -elver. Det var svært lave tettheter av ørret i den lakseførende delen av Kvina på 198-tallet. I ble det fanget ørret på alle stasjonene og gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel har økt betydelig (1-28 individer pr. 1 m 2 ). Det er imidlertid en tendens til avtagende tetthet igjen av ørretyngel på lakseførende del av Kvina etter Antall eldre ørretunger er fortsatt lavt (< 5 individer pr. 1 m 2 ). På strekningen mellom Kvinlog og Rafoss har utviklingen vært positiv i de siste årene, og etter 1995 har både utbredelse og tetthet av ørretunger økt. I Litleåna har tettheten av ørret vært lav, men tendensen har vært en økning i tetthet og utbredelse i årene etter På stasjonen nedenfor dosereren ved Mygland var tettheten en del lavere enn i vassdraget forøvrig, og dette kan komme av en økende forekomst av ørekyte. Sommeren 1997 ble det meldt om ørekyte i Litleåna. Det har vært en betydelig økning i antall ørekyte nedenfor Mygland i Tettheten ble beregnet til 162 individer pr. 1 m 2 i 2 eller om lag det samme som i I 2 har det også skjedd en økning i utbredelsen nedover i vassdraget og ørekyte ble funnet i Galdalsvatnet. Ørekyta har vært i vassdraget i flere år, og individer opp til 1-12 år er aldersbestemt. Etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det imidlertid ut til at bestanden har fått en oppblomstring og spredning nedover i vassdraget. 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Resultatene fra 2 viser at det selv med ny doserer ved Nyland kan bli vanskelig å nå vannkvalitetsmålene for laks, så lenge ph-verdiene i nedre del av Litleåna tidvis kan synke til under 5.2. I perioder med surt vann i Litleåna vil det dessuten kunne oppstå problemer med Al-blandsoner nedstrøms samløpet mellom de to hovedgrenene. Det bør derfor vurderes ytterligere tiltak i Litleåna, for å få stabilisert vannkvaliteten i nedre del 9

10 under varierende hydrologiske forhold. Dette bør inkludere tiltak for å bedre driftssikkerheten ved Mygland-anlegget, som stod stille under 5 av de 12 prøvetakingsrundene som ble gjennomført i 2. Et annet virkemiddel, som også er aktuelt på grunn av faren for spredning av ørekyte nedover i vassdraget, er å flytte Mygland-dosereren til nedenfor Galdalsvatn. For å få bedre oversikt over sidebekkenes betydning for vannkvaliteten i nedre del av vassdraget foreslås en enkel hydrologisk og vannkjemisk vurdering av disse i forhold til hovedelva. 5 Referanser Berger, H.M Ørekyte (Phoxinus phoxinus) i Litleåna i Kvinavassdraget i Vest-Agder. - NINA Oppdragsmelding 58: Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI 21. Nedbørhøyder for 2 fra meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland, samt normalperioden Det norske meteorogogiske institutt, Oslo. Haraldstad, Ø Vassdragsområder og kalkingsprosjekter i Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder. Miljøvernavdelingen. Rapport s. Hindar, A Kalkingsplan for Kvina-vassdraget og Litleåna. NIVA-rapport 2775, 34 s. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 366, 96 s. Kroglund, F. Berger, H.M., Lande, A., Kaste, Ø., Johansen, M.B., Håvardstun, J. 2. Status for vann- og smoltkvalitet i Otra, Vest-Agder våren NIVA rapport nr 4158, 4 s. Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Kviljo, T Kartlegging av oppgangen av anadrom laksefisk i Trelandsfossen (25-Kvina) ved varierende vannføringer. - Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport nr s vedlegg. Larsen, B.M Kvina. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s. Ousdal, J-O. & Haraldstad, Ø Fiskeribiologiske undersøkelser på strekningen Homstølvann - Liknes i Kvina høsten Forslag til framtidige utsettinger. - Fylkesmannen i Vest- Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport 1/ s. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1:

11 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 1 Kvina oppstr. doserer ,18, ,4 1,74,18 1,63,14 2,3 1, Kvina oppstr. doserer ,78, , 2,5,17 1,61,17 2,2 1, Kvina oppstr. doserer ,72, ,3 2,14,17 1,55,11 2,8 1, Kvina oppstr. doserer Mid 4,89, ,9 1,98,17 1,6,14 2,4 1, Kvina oppstr. doserer Max 5,18, , 2,14,18 1,63,17 2,8 1, Kvina oppstr. doserer Min 4,72, ,3 1,74,17 1,55,11 2,2 1, Kvina oppstr. doserer N Kvina nedst. Trælandsfoss ,52 1, ,3 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,41 1, ,5 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,2 1, ,7 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,11 1, ,3 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,52 1, ,9 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,93 3, ,2 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,37 2, ,7 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,7 2, ,9 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,3 1, ,8 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,6 1, ,4 3 Kvina nedst. Trælandsfoss ,4 1, ,7 3 Kvina nedst. Trælandsfoss Mid 6,21 1, ,9 3 Kvina nedst. Trælandsfoss Max 6,93 3, ,4 3 Kvina nedst. Trælandsfoss Min 5,41 1, ,2 3 Kvina nedst. Trælandsfoss N b Kloster ,57 1, ,2 4,38,58 4,7,34 9,2 2, b Kloster ,64 1, ,3 4,34,58 4,4,37 9,2 2, b Kloster ,2 1, ,4 3,88,53 3,94,36 7,9 2, b Kloster ,12 1, ,8 3,64,44 3,51,33 6,9 2, b Kloster ,57 1, , 2,42,24 2,4,2 3,2 1, b Kloster ,93 3, ,3 3,2,3 2,25,27 3,8 1, b Kloster ,45 2, ,1 3,3,35 2,94,24 4,9 2, b Kloster ,67 2, ,6 3,43,39 3,1,3 5,7 2,

12 Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 4b Kloster ,43 1, ,1 2,89,33 2,9,24 4,7 2, b Kloster ,8 1, , 2,74,32 2,78,31 4,1 2, b Kloster ,97 1, ,4 3,15,38 3,19,25 6,1 1, b Kloster Mid 6,22 1, ,7 3,37,4 3,19,29 6, 2, b Kloster Max 6,93 3, , 4,38,58 4,4,37 9,2 2, b Kloster Min 5,57 1, ,2 2,42,24 2,4,2 3,2 1, b Kloster N Litleåna oppstr. doserer ,57, ,1 4,24,42 3,35,14 7,4 1, Litleåna oppstr. doserer ,59, ,3 3,84,41 3,39,18 6,8 1, Litleåna oppstr. doserer ,64, ,7 3,36,34 3,4,19 5,7 1, Litleåna oppstr. doserer ,74, , 2,86,25 2,49,18 4,4 1, Litleåna oppstr. doserer ,6, ,8 1,56,12 1,25,9 2,, Litleåna oppstr. doserer ,9, ,6 1,6,14 1,44,18 2,3 1, Litleåna oppstr. doserer ,86, ,4 2,2,18 1,77,1 2,8 1, Litleåna oppstr. doserer ,96, ,9 2,9,21 1,79,17 3,1 1, Litleåna oppstr. doserer ,88, ,3 1,91,17 1,72,1 2,6 1, Litleåna oppstr. doserer ,7, ,6 2,11,16 1,64,14 2,3 1, Litleåna oppstr. doserer ,65, , 2,38,18 1,77,8 3,2 1, Litleåna oppstr. doserer Mid 4,79, ,8 2,54,23 2,15,14 3,9 1, Litleåna oppstr. doserer Max 5,9, ,6 4,24,42 3,39,19 7,4 1, Litleåna oppstr. doserer Min 4,57, ,1 1,56,12 1,25,8 2,, Litleåna oppstr. doserer N Litleåna før Kvina ,44 1, ,2 8 Litleåna før Kvina ,91 1, ,3 8 Litleåna før Kvina ,2 1, ,3 8 Litleåna før Kvina ,7 1, ,5 8 Litleåna før Kvina ,57 2, ,1 8 Litleåna før Kvina ,75 2, ,4 8 Litleåna før Kvina ,53 2, ,6 8 Litleåna før Kvina ,59 2, ,5 8 Litleåna før Kvina ,43 1, ,7 8 Litleåna før Kvina ,1 1, ,6 8 Litleåna før Kvina ,17 1, ,1 8 Litleåna før Kvina Mid 6,14 1, ,5 8 Litleåna før Kvina Max 6,75 2, ,6 8 Litleåna før Kvina Min 5,17 1, ,2 8 Litleåna før Kvina N

13 Vedlegg B. Primærdata - fisk B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Kvina Fangst Beregnet tetthet/1 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m arter ,6 27,3,6 Ål ,8,7 3,4 Ål ,8 4,2 7,1 Ål, bekkerøye ,7 2,4 Ål ,1 1,9 6,1 2,8 Ål ,7 26,7 6,2 5, Ål ,2 12,3 14,9 6,8 Ål ,5,7 1,2 Trepigget stingsild, ål ,5 6,7 15, 1,3 Trepigget stingsild, ål, skrubbe, niøye ,9 2, 14,3 Trepigget stingsild, ål, skrubbe ,6±1,4 8,±,5 9,5±,6 2,4±,3 Gj.sn. 23,4±17,5 7,9±1,7 9,5±6,5 2,4±2, ,5,8 Bekkerøye, ørekyte ,7 15,5 Bekkerøye ,3 17,1 Bekkerøye ,2 5,2 Ål ,9±1,6 8,5±,2 Gj.sn. 22,9±8,3 9,7±7, , 1, ,4 1,4 Bekkerøye , 6, ,2 6, ,7 4,9 Bekkerøye ,±2,1 3,8±,3 Gj.sn. 19,5±4,2 4,2±2,7 13

14 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Kvina - lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato og Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Utbredelse Tetthet 1 8,2(2,2) 2,6(,5) 5,(,6) 4,6(,8) 3,(1,5) 22,6(1,4) Tetthet 2 8,2(13,) 2,5(2,7) 6,1(11,6) 3,9(5,2) 34,9(27,) 23,4(17,5) Median 5, 2,2 1,3 2, 32,1 21,8 Min. tetthet Max. tetthet 43,4 8,3 35,1 14,3 95,2 6,5 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 1,2(,3) 5,7(,8) 1,9(,3) 3,2(,1) 8,(,5) Tetthet 2 1,7(2,7) 5,3(1,4) 1,7(2,7) 3,2(5,2) 7,9(1,7) Median,4 2,,4 2, Min. tetthet Max. tetthet 8,6 34,3 7,4 16,5 27,3 ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 27,8(1,7) 17,9(1,1) 21,(3,) 13,7(1,1) 2,3(1,8) 9,5(,6) Tetthet 2 29,8(27,5) 13,9(16,5) 21,6(24,7) 14,5(14,9) 2,3(13,7) 9,5(6,5) Median 2,6 7, 8,5 8,7 18, 8,2 Min. tetthet 7,9 1,1,6 1,4 Max. tetthet 95,7 51,6 68,8 54,8 45,8 2,4 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 1,5(,2) 4,6(1,9) 3,5(2,4) 2,2(,3) 2,8(,5) 2,4(,3) Tetthet 2 1,2(2,8) 4,8(5,3) 2,8(4,1) 2,4(3,2) 3,1(4,2) 2,4(2,9) Median 3,2 1,6 2,2 1,2 1, Min. tetthet Max. tetthet 8,9 13,7 13,3 11,1 14, 7,1 14

15 B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Kvina ovenfor lakseførende del (Øvre Kvinlog-Rafoss) Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 7,8(6,3) 17,2(2,8) 18,6(2,9) 13,1(1,1) 24,9(3,) 19,(2,1) Tetthet 2 7,(15,6) 16,6(13,9) 19,6(17,3) 12,6(11,2) 25,1(17,8) 19,5(4,2) Median 17,7 16,4 6,6 2, 21,4 Min. tetthet 1,5 3,4 5,1 14,2 Max. tetthet 34,8 32,8 47, 3,7 54,1 24, ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1,1(,),2(,) 1,2(,2) 6,3(1,2) 3,2(,8) 3,8(,3) Tetthet 2,1(,2),2(,4) 1,2(1,8) 7,(4,6) 3,9(3,5) 4,2(2,7) Median 8,9 3,5 4,9 Min. tetthet 1, 1,3 Max. tetthet,5,9 4,1 12,3 9,8 6,9 B.4. Utbredelse og tetthet av ørret i Litleåna ovenfor lakseførende del (Mygland-Åmot) Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 5,7(,5) 5,(1,3) 11,8(2,3) 9,8(,8) 29,5(1,4) 21,9(1,6) Tetthet 2 6,(8,) 5,(4,2) 15,4(12,5) 12,2(4,6) 32,8(14,1) 22,9(8,3) Median 3,2 4, 12,3 14, 4,6 22,3 Min. tetthet 1,5 3,9 4,7 8,5 13,5 Max. tetthet 17,7 1,6 33, 16,1 41,6 33,7 ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1,3(,1),4(,) 3,7(,6) 5,1(,3) 1,(,4) 8,5(,2) Tetthet 2,3(,4),4(,4) 3,7(2,3) 5,4(2,7) 1,2(5,4) 9,7(7,9) Median,2,4 3,5 5,7 11,2 1,4 Min. tetthet 1,2 1,5 2,,8 Max. tetthet,9,8 6,4 8,6 16,2 17,1 15

16 B.5. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Kvina i N er antall undersøkte individer. Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Litleåna 61±7 77 6± ±6 46 6±8 5 54± ± Rafoss-Trælandsfoss ±2 3 56± Trælandsfoss-Liknes 6± ±6 25 6± ± ± ± Liknes-munningen 53± ± ±7 4 52±4 8 52± ± Kvina 59± ± ± ± ± ±7 328 B.6. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Kvina i N er antall undersøkte individer. Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Litleåna 64± ± ± ± ± Rafoss-Trælandsfoss 6± ± ± ± ± ± Trælandsfoss-Liknes 66± ± ± ± ± ± Liknes-munningen 6± ± ± ±6 68 5± ± Kvina 62± ± ± ± ± ± Mygland-Åmot 72± ± ± ± ± ± Øvre Kvinlog-Rafoss 64± ± ± ± ± ±