Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål:

Transkript

1 Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Areal, nedbørfelt: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Kalket siden: Lakseførende strekning: Vest-Agder 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litleåna 229,2 km 2 ) 799,7 km 2 (55 %) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del 56,3 l/s/km 2 før regulering, 54,7 l/s/km 2 etter regulering 81,3 m 3 /s før regulering (inkludert Litleåna), 32 m 3 /s etter regulering 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Åmot, 1 km opp i Litleåna Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Kvinavassdraget var forsuret, med phverdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne leve og reprodusere i elva. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-31/5: ph 6,4, 1/6-14/2: ph 6,0. Oppstrøms Nyland: ph 5,7 Vassdraget kalkes i dag med én kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litleåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Ny doserer nederst i Litleåna er kommet i drift i løpet av 2009 (Steindør). 1.3 Kalking 2010 Kalkingsdata er mottatt fra Fylkesmannen i Vest- Agder v/miljøvernavdelingen: Kalk benyttet ved de ulike dosererne de siste 5 årene er vist i tabell 1.1. Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Kvina i perioden Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er omregnet til 100% kalk. Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. År Doserer v/ Lindeland 630* 403* 792* 177* 0* Doserer v/ Mygland 451* 319* 335* 101* 69* Doserer v/nyland 1931*** 1719*** 1530*** 1759*** 997*** Doserer v/steindør * Sum kalk doserere Innsjøer 81** (7) 84* (7) 79* (7) 76* 60* Sum kalk totalt * NK3, ** SK3; *** Biokalk-kalkslurry 1

2 Det ble i 2010 benyttet ca halvparten så mye kalk totalt som i Dette skyldes at nedbør og vannføring var mye lavere i 2010 enn året før. 1.4 Nedbør 2010 Meteorologisk stasjon: Risnes i Fjotland (figur 1.2) Årsnedbør 2010: 1127mm Normalt: 1802 mm % av normalen: Risnes normal mm nedbør jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2010 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland (Meteorologisk institutt, 2011). Som vist i figur 1.2 var nedbøren høy i oktober og meget lav om våren Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Figur 1.1. Kvinavassdraget med nedbørfelt. 2

3 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Kvina er vist i figur 1.3. Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Kvinavassdraget (undersøkelser av bunndyr samt makrovegetasjon foretas hvert 2. år). 3

4 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning DDatasammenstilling er gjort av Mona Weideborg, Aquateam. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. Prøvetaker har vært: Alf Magne Midtbø, Kvinesdal. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med ph-verdier i området 4,5-5,2. De lave ph-verdiene, samt høye konsentrasjoner av labilt aluminium (LAl) førte til at laks og sjøaure ikke kunne reprodusere naturlig i elva. Elva har blitt kalket fra to kalkdoserere siden 1994, og i 2000 ble det etablert ytterligere et anlegg ved Nyland. I tillegg kom en ny doserer nederst i Litleåna (Steindør) i drift i Den doserte kalkmengden i vassdraget i 2010 var om lag halvparten året før. Det ble gjennomført 11 prøvetakingsrunder for stasjonene i denne rapporteringsperioden, og i tillegg ble det tatt ukentlige prøver i april og mai på st. 4b Kloster. Se figur 2.1 for plassering av prøvestasjonene. 2.2 Resultater Resultater for 2010 Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 2010 er vist i primærtabellen i vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i tabell 2.1. Vannkvaliteten i 2010 var om lag tilsvarende som forrige år både i den ukalkede referansestasjonen og i de kalkede stasjonene. Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Kvinavassdraget. 4

5 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvaliteten for fire stasjoner i Kvinavassdraget i Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 3 Kvina nedstr. Mid 6,3 1, Min 6,0 1,4 0 5 Max 6,7 2, N b Kloster Mid 6,3 1, ,7 61 Min 5,8 1, ,1 39 Max 6,8 2, ,0 125 N doserer Mid 5,3 0,5 0,0 44 5,5 9 Min 4,9 0,3 0,0 7 4,1-6 Max 5,9 0,8 0,0 73 8,7 42 N Kvina Mid 6,3 2, Min 5,6 1,3 0 8 Max 7,1 4, N Vannkjemisk måloppnåelse i 2010 Automatisk ph i overvåkingsstasjon på Kloster viste dårlig måloppnåelse store deler av april og mai (figur 2.2). Den viste også noe lav ph deler av høsten. Begroing av elektroder fortsatte å påvirke måleverdiene ved vedlikehold av elektroder. Da oppsto da store svingninger over korte tidsintervaller. Ved lang tid mellom rensing av elektroder, kan loggen vise for lave verdier i forhold til reelt ph-nivå. Automatisk spyling av elektroder ble montert, og var delvis i drift fra juli Men hovedårsaken til de lave ph-verdiene skyldtes neppe målefeil. Laboratoriemålingene viste tilsvarede lave verdier i smoltperioden Ukalkede deler av vassdraget Referansestasjonen oppstrøms kalking i Litleåna, st. 5, har fortsatt svært surt vann, og men resultatene for 2010 viser noe høyere gjennomsnitts ph (5,3) enn året før (5,1) (figur 2.4). Prøvene i 2010 hadde ph-verdier i området 4,9 5,9 (figur 2.3). Gjennomsnittskonsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) i prøvene i 2010 (44 µg/l) var tilsvarende som året før (44 µg/l). ANC verdiene lå under 20 µekv/l hele året (figur 2.3). ph 7,00 6,50 6,00 5,50 Kontinuerlig ph lab. ph 01.jan 03.mar 03.mai 03.jul 02.sep 02.nov Figur 2.2. Data fra automatisk ph-overvåking i målområdet nederst i Kvina (stasjonen ved Kloster). phverdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. ph-målet gjennom året er også markert Kalkede deler av vassdraget I kalket del av Litleåna (st. 8) lå ph-verdiene i intervallet 5,8-6,8 Dette var noe høyere enn året for (5,4 6,7). Dette kan skyldes den nye dosereren ved Steindør, som kom i drift vinteren Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og grunnet sure tilførsler fra et stort ukalket felt nedstrøms dosereren, er det tidligere blitt kompensert med bruk av relativt høye kalkdoser 5

6 ved anlegget. Ettersom det har vært vanskelig å holde en stabil vannkvalitet helt ned til samløpet med Kvina på denne måten, har spredningen i ph vært stor (figur 2.4). Med den nye dosereren ved Steindør, burde dette etter hvert jevnes ut. De målte ph, kalsium og labilt aluminium verdiene for stasjonene i Kvina nedstrøms og Kloster i 2010 er nesten uforandret i forhold til 2009 (figur 2.4). ANC verdiene i prøvene fra Kloster var fortsatt i 2010 høyere enn 20 µekv/l (figur 2.3), og LAl konsentrasjonene var generelt under 20 µg/l med unntak av en høy verdi i oktober (47 µg/l). ph Lal (µg/l) 7 6,5 6 5,5 5 4,5 Kloster Litlåna oppst dos 4 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb Kloster Litlåna oppst dos 20 G/M 0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Det er ikke blitt observert noen markant trend i vannkvalitet de siste 10 årene verken i kalkede elle ukalkede deler av elva. LAl-verdier i kalkede deler av vassdraget er fortsatt for høye. Vassdraget syns ikke å ha vært preget av sjøsaltepisoder i 2010, slik som tidligere år (figur 2.5). ph ph LAl, µg/l 7,0 6,0 5,0 Litlåna oppstr. doserer Litlåna før innløp Kvina 4, ,0 7,0 6,0 5,0 Kvina nedstr. Kloster 4, Litlåna oppstr. doserer Kloster Figur 2.4. Utvikling av ph og labilt aluminium på to lokaliteter i Kvina (Litleåna oppstrøms dosering og i målområdet ved Kloster) for perioden ANC(µekv/l) Kloster Litlåna oppst dos nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 ENa*, µekv/l Kloster Litlåna oppstr. doserer Figur 2.3. Utvikling av ph, labilt aluminium og ANC i 2010 i Litleåna oppstrøms dosering og i målområdet (Kloster). G/M: grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannrammedirektiv. Figur 2.5. Utviklingen av ikke-marin natrium ved to stasjoner i Kvinavassdraget (Litleåna oppstrøms dosering og i målområdet ved Kloster) i perioden

7 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 3.1 Innledning Kvina var i sin tid et meget godt laksevassdrag. På slutten av 1800-tallet ble det tatt fangster på flere tonn. Vassdraget har vært kraftig påvirket av forsuring, og den opprinnelige bestand av laks betraktes som utdødd (Sivertsen 1989). I en periode på ca. 20 år etter 1970 var fangstene nær null, og for noen år finnes det ikke fangstoppgaver. I 1985 ble det ikke funnet laksunger i vassdraget (Ousdal & Haraldstad 1986). Vassdraget er også sterkt berørt av regulering. Reguleringen av Sira/Kvina førte til at to tredeler av vannføringen i Kvina ble overført til Siravassdraget, noe som har ført til redusert vannføring i Kvina. Det er bygget terskler og konsekvensene for gyte- og oppvekstområdene har vært betydelige. Kalkingen kom i gang i 1994, og den årlige effektover våkingen av Kvina startet i 1995 (Larsen 1998). I 2004 ble det gjennomført en undersøkelse av ungfisk på strekningen mellom terskelen nedenfor Kvinesdal stadion og utløpet i sjøen nedenfor Klosterøyna (Larsen et al. 2005). En undersøkelse i 2007 tok sikte på å fremme biotopjusterende tiltak i Kvina (Gjemlestad 2008, Bremset et al. 2008). Det er ikke gjennomført noen form for kultiveringstiltak i Kvina etter kalking, og det er ikke satt ut yngel eller smolt verken av laks eller ørret i vassdraget etter Dette gjør det mulig å følge utvikingen i vassdraget der eneste tiltak er kalking. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 9 sta sjoner i den lakseførende del av vassdraget i november 2010 (figur 3.1). Det opprinnelige antall stasjoner er 10, men det var ikke mulig å fiske på stasjon 7 grunnet sarr. I tillegg ble det fisket ovenfor lakseførende strekning. I hovedelva Kvina på fire stasjoner mellom Øvre Kvinlog og Rafoss (stasjon og 29). Det fire stasjoner I sideelva Litleåna mellom Mygland og Åmot inngår også fire stasjoner (stasjon 21-24, men i 2010 ble bare de to nederste undersøkt, grunnet sarr på de to øverste). Figur 3.1. Kart over Kvina med lokaliteter for innsamling av fisk avmerket. Beskrivelse av metodikk er gitt i eget kapittel. Bestandstettheten i elva er beregnet på to måter, både på grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på gjennomsnitt av beregnet bestand fra de enkelte lokalitetene. Begge beregningsmetoder ga tilnærmet samme tetthet for elva, men usikkerheten i estimatet basert på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene er stor, og denne metoden er ikke brukt i vurderingene. 7

8 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser På den anadrome strekningen i Kvina, dvs. opp til Rafossen, ble det fanget til sammen 163 laks unger og 67 ørretunger (tabell 3.1). Antallet laks er nær det samme som i 2009, men antallet ørret er dobbelt så høyt som året før. Laksunger ble funnet på samtlige stasjoner. På alle stasjonene var det både årsunger (0+) og eldre. Ørret ble fanget på fem stasjoner og antallet var relativt høyt på stasjon 3 og 5. Ørret ble ikke funnet på stasjon 2 og på de tre nederste stasjonene. Andre fiskearter i denne delen av vassdraget var trepigget og ni pigget stingsild, ørekyt, skrubbe og niøye. Ål inngikk ikke i fangstene. Ørekyt ble første gang påvist her i 2007, men antallet har ikke økt fra Tidligere er arten bare påvist ovenfor anadrom strekning i Litleåna. Antall ål har gradvis blitt betydelig redusert og ble altså ikke funnet i Ovenfor anadrom strekning i Kvina besto fiskematerialet kun av ørret og det ble fanget til sammen 113 fisk, noe lavere i forhold til 2009 (tabell 3.1). I Litleåna ovenfor anadrom strekning ble det bare fisket på to stasjoner. Det ble fanget ørret og ørekyt. Ørret ble påvist på begge stasjonene. Det ble bare funnet ørekyt på stasjon 24. Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Kvinavassdraget i november Det ble ikke fisket på stasjon 7 i Kvina og på stasjon 21 og 22 i Llitleåna p.g.a. sarr. Det ble funnet fem niøye på stasjon 8 og tre på stasjon 9. En skrubbe på stasjon 10. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret Ørekyt St.s Ål 0+ eldre 0+ eldre i.u ± 1 11± 1 1 ± 1 8 ± 3 Gj.sn. 13 ± 7 12 ± 8 1 ± 2 8 ± 7 21 i.u. 22 i.u ± 2 33 ± 3 Gj.sn. 13 ± 5 35 ± ± ± 2 Gj.sn. 26 ± ± 8 8

9 Laks Den totale tettheten av årsunger (0+) ble beregnet til bare 12 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger var 11 fisk pr. 100 m 2. For årsunger er dette den samme tettheten som i 2009 og som var den laveste som er beregnet siden Tettheten av eldre laksunger i 2010 er imidlertid den høyeste som er beregnet i vassdraget. Sammen med tettheten beregnet i 2000 var den i 2009 de hittil høyeste som er beregnet i vassdraget. De høyeste tetthetene av både 0+ og eldre ble funnet på stasjon 1 og 5. I 2006 var stasjon 2 blant stasjonene med høyest tetthet av 0+, mens den har vært lav eller ubetydelig her her i årene etter. Årsaken til lav 0+ tetthet på stasjon 2 i 2007 var gravearbeid, mens det i 2009 og 2010 trolig skyldes erosjon som følge av høy vannføring og flom. Ørret Det ble funnet ørretunger på fem av lokalitetene på lakseførende strekning i Kvina. Den totale tettheten av årsunger (0+) ble beregnet til bare 1 fisk pr. 100 m 2,som sammen med den beregnet i 2009 er den laveste tetthet av 0+ ørret som er beregnet. Tettheten av eldre ørretunger, 8 fisk pr. 100 m 2, var imidlertid den høyeste som er beregnet (figur 3.2). De høyeste tettheter av eldre ble beregnet på stasjon 3 og 5. Kvina Tettheten av ørret ovenfor lakseførende strekning i Kvina var langt høyere enn på den anadrome strekningen. Tettheten av 0+ ble beregnet til bare 18 fisk pr. 100 m 2, som er en svak økning i forhold til 2009, men er sammen med tettheten i 2009 den laveste 0+ tetthet beregnet siden De høyeste 0+ tettheten ble beregnet på stasjon 25 og 29. Det var stor variasjon i 0+ tetthet mellom stasjonene. Det har vært en gradvis økning i tetthet av eldre ørret siden 2005, og tettheten i 2010 er til nå den høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet (figur 3.3). Litleåna I Litleåna ovenfor anadrom strekning ble bare stasjon 23 og 24 undersøkt i Tettheten av ørret har variert betydelig i perioden undersøkt. I 2010 ble det også beregnet en lav tetthet av 0+, til svarende den funnet i tettheten i 2009 og 2010 var imidlertid ikke signifikant lavere enn i 2006 og 2007, men en betydelig reduksjon i forhold til Antall pr.100 m 2 Antall pr.100 m LAKS 0+ Eldre ØRRET Eldre Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Kvina i perioden 1995 til Data fra før 2006 er hentet fra Larsen et al. (2006). Piler angir tidspunkt for start kalking. Antall pr.100 m KVINA 0+ Eldre Figur 3.3. Beregnet tetthet av ørretunger i Kvina ovenfor anadrom strekning i perioden 1995 til Data fra før 2006 er hentet fra Larsen et al. (2006). 9

10 2008 (figur 3.4). Tettheten av årsunger var i 2008 den høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet. Tettheten av eldre ørret har vist en gradvis økning etter Fra 2009 til 2010 var økningen betydelig og tettheten i 2010 er den høyeste tetthet som er beregnet (figur 3.4). Den totale tettheten av 0+ ble beregnet til 12 ørret pr. 100 m 2, mens tettheten av ørretunger eldre enn 0+ var 33 fisk pr. 100 m 2. Årsaken kan være at de største ørretene er mindre aktive ved lav vanntemperatur og lettere lar seg fange. 75 LITLEÅNA 0+ Eldre ikke en inkludering av 20 kg laks fanget og gjenutsatt, gjør at fangsten i 2010 må betegnes som katastrofalt dårlig. Årsaken var uvanlig lite vann i elva det meste av fiskesesongen (Egge, pers. medd.). Fangstene av sjøørret økte også de første årene etter kalking, og kom opp i ca. 400 kg i 1999 og Deretter har utbyttet gått jevnt nedover. I 2009 ble det tatt 110 kg sjøørret, som er en dobling i forhold til 2008, men en ytterligere reduksjon i forhold til årene før. Imidlertid når også fangsten av sjøørret et lavmål i Ingen fanget sjøørret avlives i All fangst som utgjør 26 kg blir gjenutsatt. Regnes dette er fangsten av sjøørret i 2010 den laveste som noensinne er rapportert. Årsaken er den samme som for laks (ovenfor). Antall pr.100 m Vekt i kg Laks Ørret Figur 3.4. Beregnet tetthet av ørretunger i Litleåna i perioden 1995 til Data fra før 2006 er hentet fra Larsen et al. (2006). Figur 3.5. Fangst av avlivet laks og sjøørret i Kvina i perioden 1970 til Piler angir tidspunkt for start kalking Fangststatistikk I en 25-årsperiode etter 1970 var fangstene av anadrom fisk i Kvina ytterst små eller så små at det ikke foreligger fangstoppgaver (figur 3.5). Gytefisk av sjøørret gikk imidlertid opp både i Kvina og i sidevassdraget Litleåna (Haraldstad 1987). Laks ble fanget sporadisk i vassdraget også på 1980-tallet uten at dette ble rapportert (Ousdal & Haraldstad 1986). Fra 1993 er det igjen ført årlig fangst statistikk fra Kvina. De første laksene som da ble fanget var hovedsaklig oppdrettsfisk (Larsen et al. 2006). Etter starten av kalkingstiltaket (1994) kom de første fangstene av egenprodusert laks i vassdraget i Deretter har det vært en betydelig økning i fangst ene av laks (figur 3.5). En hittil topp i fangst kom i 2006, da det ble fanget 2,5 tonn laks. Fangstene etter 2006 er imidlertid betydelig lavere, og viser en nedadgående trend. I 2010 er imidlertid fangsten av laks dramatisk liten, bare 364 kg. Ikke siden de første årene etter første kalkingstiltak, er det rapportert lavere fangster av laks i Audna. Selv 3.3 Diskusjon De noe lavere tettheter som beregnes for 0+ både for laks og ørret i 2006 og 2007 og de svært lave tetthetene i 2009 og 2010 lar seg ikke forklare med høy vannføring under elektrofisket. Lave 0+ tettheter i 2006 ble relatert til at det da ikke ble funnet årsunger på de tre nederste stasjonene (Saltveit et al. 2007), og årsaken var etter all sannsynlighet fiskedød som følge av lite vann og høy temperatur. Årsaken i 2007 er blant annet at det på stasjon 2 (i Litleåna) hadde foregått gravearbeid. Ved tidligere undersøkelser var tettheten av 0+ her til dels svært høy. Stasjon 2 var blant de med høyest tetthet i både 2005 og 2006, med henholdsvis 80 og laks pr. 100 m 2. Tettheten av 0+ beregnet i 2009 og 2010 er de to laveste som er funnet i Kvina siden Forklaringen ligger ikke bare i at det også i 2009 og 2010 var få 0+ på stasjon 2. 10

11 En direkte sammenligning med resultatene fra tidligere år er noe usikker, fordi undersøkelsen i 2010 ble gjennomført senere på året enn tidligere år pga. stadige flommer i september og at storflom og senere høy vannføring i oktober gjorde at det var vanskelig å finne en periode med vannføring sammenlignbar med tidligere år. Ved lav vanntemperatur, som i november 2010, vil fisken sannsynligvis ha endret aktivitet og habitat. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til eventuelle direkte og indirekte endringer forårsaket av stor flom i første del av oktober. Dårlig vannkvalitet er trolig ikke årsak til lave 0+ tettheter i 2010, siden tettheten av eldre fisk var tilfredsstillende og høyere enn tidligere år. Laks Gjennomsnittlig tetthet av laksunger var lav de første årene etter kalking, men økte etter Den har alle år fram til 2008 vært høyere enn 20 fisk pr. 100 m 2. Tettheten av årsunger av laks i 2008 var 42 fisk pr. 100 m 2, som var den nest høyeste tettheten av 0+ som er beregnet siden undersøkelsene startet (Larsen et al. 2006b). Tettheten beregnet i 2010 er imidlertid sammen med den i 2009 blant de laveste som er beregnet i Kvina, og bare årene 1995 til 1998 hadde lavere tettheter av 0+ laks. Sett i forhold til tidligere år, må 0+ tettheten i 2010 karakteriseres som svært lite tilfredsstillende. Årsaken til lave 0+ tettheter er trolig ikke knyttet til mangel på gytefisk. Dersom fangst brukes som et mål på antall gytefisk, var ikke antallet gytefisk lavere i 2008 enn det det var i 2007, som ga opphav til høy 0+ tetthet i Selv om antall gytefisk var noe lavere i 2009, var antallet høyere enn i år som ga opphav til langt høyere tetthter av 0+. Årsak kan være forhold knyttet til regulering, lav vintervannføring, økt sedimentering, flommer og i 2010 liten fangbarhet som følge av lav vanntemperatur. Det er funnet 0+ på alle stasjonene i Kvina etter 2002, unntatt i 2006 (Larsen et al. 2006, Saltveit et al. 2007). Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laksunger i noen del av elva, og dette indikerte at det ikke var laksunger i Kvina før kalkingen startet. Det var deretter en økning i tettheten av eldre laksunger fram til Tettheten har imidlertid vært generelt stabilt lav, mellom 4 og 8 fisk pr. 100 m 2. Tettheten av eldre laksunger i 2009 var 8 fisk pr. 100 m 2, og viste en økning i tetthet. Tettheten av eldre laksunger økte ytterligere i 2010 til11 fisk pr. 100 m 2, og er den høyeste som er beregnet av eldre laksunger i Kvina. Eldre laksunger ble funnet på alle stasjonene første gang i 2005 (Larsen et al. 2006), men det har ikke vært eldre laksunger på alle stasjonene i årene deretter, men dette var tilfelle i Kvina stasjon 10. Foto: Henning Pavels 11

12 Sammenlignet med flere av de andre elvene som inngår i prosjektet, er ikke tettheten for eldre fisk i Kvina høy og generelt må tettheten av eldre fisk i elva karakteriseres som lav. Det synes som om de største begrensningene for produksjon av laksunger finnes mellom terskelen ved stadion og utløpet i sjøen ved Klosterøyna (Larsen et al. 2006). Det er i den nedre delen anlagt terskler. Vannhastigheten her er lav og det er få egnede oppvekstområder for laks. For eksempel har Litleåna som renner inn nederst i Kvina lite egnede habitat for større fiskeunger i nedre del. Selv om tettheten av årsunger generelt her har vært svært høy, er enten tettheten av eldre fisk svært lav eller de er ikke påvist. Det reproduksjonspotensialet som finnes i Litleåna kan utnyttes ved å bedre forholdene for eldre laksunger i selve Kvina. Forholdene og tiltak i nedre deler av Kvina er imidlertid vurdert av Larsen et al. (2005). Reguleringen av Kvina har ført til sterkt redusert vannføring i hovedvassdraget. Laveste vintervannføring på 1,3 m 3 /s vil virke begrensende på vassdragets produksjon av laksunger og smolt (Ugedal et al. 2004). Hvis lav vintervannføring skjer samtidig med kaldt vær, vil sannsynligheten øke for at egg og yngel fryser inne og dør. Lav vintervannføring vil også påvirke overlevelsen til eldre laksunger. Om sommeren vil også lav vannføring være et problem, spesielt i perioder med høy lufttemperatur. Høy vanntemperatur kan da gi lite løst oksygen i vannmassene og gi økt dødelighet av laksunger. Det foreligger ikke målinger som støtter en slik antagelse, men lav vannføring om sommeren i perioder med varme og høy innstråling gjør at vannet kan nå kritisk høye temperaturer, og kan være en årsak til lave tettheter i 2006 (Saltveit et al. 2007). I 2009 og også i 2010 ble det observert mye sand på enkelte av lokalitetene. Mye nedbør kan ha gitt økt tilførsel av sedimenter, og fravær av flommer fra høyereliggende deler av vassdraget gjør at dette ikke vaskes ut. Dette kan ha endret oppvekstområdene eller ført til tetting av elvebunn inkludert gytegroper, og gitt økt dødelighet på rogn og derved lav tetthet av 0+. Uttak av masse, for eksempel i Litleåna ovenfor anadrom strekning (på bunndyrstasjon 6), kan også ha ført til mer sand og grus lenger ned i Litleåna og i de nedre deler av Kvina. Noe av forklaringen på de lave 0+ tetthetene i 2010 kan ligge i at disse er vanskeligere å fange når vanntemperaturen er lav; står nede i substratet. Svært lave 0+ tettheter var det også i Espedalselva i Rogaland i november Det ble forklart med lav fangbarhet som følge av lav vanntemperatur under elektrofisket (Saltveit et al. 2009b, 2010a) fordi tettheten av eldre laksunger året etter var blant de høyeste funnet i elva (Saltveit et al. 2010a). Resultatene fra Espedalselva tyder på at nedgangen i 0+ i 2008 altså skyldes forholdene under elektrofisket. Overført til Kvina betyr det derfor nødvendigvis ikke en lavere tetthet av eldre laksunger i En mulig årsak til de lave tettheten av 0+ i 2010 er også knyttet til flom. I flere av elvene på Sørlandet ble det i første uken i oktober målt vannføringer som tilsvarer en 20-års flom. I Sokndalselva og Bjerkreimselva ble flommer i 2009 trukket fram som forklaring på lave 0+ tettheter i 2009 (Saltveit et al. 2010b,c). Fangstene av laks i 2008 var her blant de høyeste. Dersom fangst brukes som mål på antall gytefisk i 2008, kunne ikke den lave tettheten av 0+ her i 2009 skyldes rekrutteringsvikt som følge av for få gytefisk, men en faktor som størst grad alene berørte årsunger. Dårlig vannkvalitet var derfor ikke årsak, siden tettheten av eldre fisk var tilfreds stillende. En forklaring som her ble trukket fram var de ekstremt høye vannføringene i løpet av sommeren og høsten Ved flom søker laksunger ned i substratet. Årsunger oppholder seg på områder der substratet er ustabilt og under ekstreme flommer kan dette gi økt dødelighet på 0+ eller at disse forflytter seg til mer stabile områder. Undersøkelsen i Kvina i 2010 ble foretatt etter flommen i første uke i oktober. De lave tetthetene av 0+ i 2009 i Sokndalselva og Bjerkreim førte ikke til reduksjon i tetthet av eldre fisk i 2010 (se egen rapport 2011). Med bakgrunn i dette, er det derfor ikke sannsynlig at lave 0+ tettheter i 2010 vil gi redusert tetthet av eldre laksunger i Kvina i Biotopforbedrende tiltak og økt minste vintervannføring vil sannsynligvis bidra til å stabilisere og øke elvas produksjon av anadrom fisk (Larsen et al. 2005). Det ser ut til at effekten av reguleringene nå kan bety mer for endringene i tettheten av ungfisk enn de endringene som skjer i vannkvalitet fra år til år. Ørret Det var ørret på den lakseførende delen av Kvina også på 1980-tallet, om enn i svært lave tettheter (Ousdal & Haraldstad 1986). Det må ha skjedd en naturlig økning (uavhengig av kalking) i antall ørret unger fram til midten av 1990-tallet, siden den høyeste tettheten beregnes første år etter 12

13 kalking og fordi det var eldre ørretunger tilstede allerede i Det var en klar nedadgående trend i tettheten av 0+ ørret på den anadrome strekningen i Kvina, fra nær 30 fisk pr. 100 m 2 i 1995 til 3 fisk pr 100 m 2 i 2003 (Larsen et al. 2006). Tettheten av 0+ tok seg noe opp i 2004 og 2005, men sank igjen i 2006 mot et lavmål i 2009 og 2010, med en fisk pr. 100 m 2. Årsunger ble funnet på alle stasjoner fram til I 2006 og 2007 var det 0+ på seks av stasjonene, i 2009 i et lite antall på halvparten av lokalitetene, mens det i 2010 bare var 0+ på to stasjoner. Eldre ørretunger ble funnet på fem av lokalitetene i 2010, og på to av disse i relativt høye tettheter. Det ble ikke funnet eldre ørret på stasjon 2 og på de tre nederste stasjonene. På stasjon 2 kan det skyldes substratforholdene, som her hovedsakelig består av småstein og grus med lite skjul for større fisk. I nedre del er vannhastigheten mindre og innslaget av finpartikulært materiale større. Her påvises heller ikke 0+. Tettheten av eldre ørretunger har vært stabil og svært lav i hele undersøkelsesperioden, men det var en svak økning i 2009 og altså en ytterligere økning i 2010, noe som i hovedsak skyldes mye ørret på stasjon 3 og 5. Det er beregnet lave tettheter av eldre ørret, også i den perioden det ble beregnet høye 0+ tettheter. Tettheten i 2010 er den høyeste beregnet. I Kvina ovenfor lakseførende strekning ble det som tidligere fisket på til sammen fire stasjoner. Det ble bare funnet ørret, og det var årsunger og eldre ørretunger på alle stasjoner i Tettheten av årsunger og eldre var nesten like, henholdsvis 18 og 20 fisk pr. 100 m 2. For 0+ er dette en svak økning i forhold til 2009, da det var en betydelig reduksjon i tetthet i forhold til 2007 og I 2007 var det en betydelig reduksjon i tetthet av 0+ i forhold til i 2004, 2005 og For eldre ørretunger er det imidlertid en ytterligere økning i tetthet. Tettheten av eldre ørret har vist en jevnt økende tendens siden 2004 og tettheten beregnet i 2010 er den høyeste som er beregnet i denne delen av Kvina siden undersøkelsene startet. Sett i forhold til tidligere år må tettheten av eldre ørretunger nå karakteriseres som tilfredsstillende. Det er ingen sammenheng mellom 0+ tetthet og tetthet av eldre ørret påfølgende år. Tettheten av ørret ovenfor lakseførende del av Litleåna har generelt sett vært lavere enn den ovenfor lakseførende del i Kvina. Imidlertid var tettheten av eldre ørret i 2010, 33 individ pr. 100 m 2, langt høyere enn den i Kvina, også sett i forhold til tetthet beregnet tidligere år. For eldre ørret er dette en ytterligere økning i tetthet som har funnet sted siden lavmålet i Tettheten i 2010 er den høyeste som er beregnet i Litleåna. Noe av dette kan kanskje skyldes mindre konkurranse fra ørekyt, som har hatt en betydelig reduksjon i tetthet etter 2007 (se nedenfor). For årsunger er tettheten i 2010 den samme som i 2009, men som var betydelig mindre i forhold til tetthet i 2010 er imidlertid på samme nivå som i 2006 og Ørekyt De første funn av ørekyt i vassdraget ble gjort i Litleåna sommeren Alder på enkelte av individene tydet på at ørekyt hadde vært der noen år. Den ble funnet i et lite antall på stasjon 21 i 1998 og i 2002 på stasjon 22. På disse to stasjonene var det vært en voldsom økning i mengden ørekyt, men tettheten har variert noe. Nedgangen i tetthet i 2001 på stasjon 21 ble satt i sammenheng med dårlig vannkvalitet vinteren 2000/2001 (Larsen et al. 2006a). Dårlig vannkvalitet, som kan ha ført til rekrutteringssvikt, er trolig også årsaken til den nåværende sterke nedgangen i tetthet. Ørekyt har ikke tidligere blitt funnet på stasjon 23, men det ble i 2009 funnet noen få individer. På stasjon 24 ble den funnet første gang i 2006 og senere i 2007, og nå i 2010, alle år med lave tettheter. Årsak til lave tettheter i 2010 skyldes trolig kaldt elvevann og det forhold at de to øverste stasjonene, som tidligere har hatt de høyeste tetthetene ikke ble undersøkt. I 2010 ble ørekyt bare funnet på stasjon 24 og tettheten ble beregnet til 2 individ pr. 100 m 2. Ørekyt ble for første gang observert på lakse førende strekning i 2005 (Larsen et al. 2006a,b), og ble første gang fanget på tre av lokalitetene i 2007 og på fem i 2008 (Saltveit et al. 2008, 2009a). I 2008 var det ørekyt på de fire nederste stasjonene på lakseførende strekning og tettheten var svakt økende. I 2009 og 2010 er det ubetydelige endringer i tetthet i forhold til Total tetthet for hele lakseførende strekning var 4,3 individ pr. 100 m 2. Ørekyt er ikke funnet på de to nederste stasjonene i den lakseførende delen av Litleåna (stasjon 1 og 2) og på de tre øverste i Kvina. Ørekyt får i mange vassdrag store konsekvenser for ørretproduksjonen (Taugbøl et al. 2002). Ørekyt er mer euryøk enn ørret, og tåler både høyere vanntemperatur og et lavere oksygeninnhold. Tilstedeværelsen av ørekyt vil derfor skape problemer for 13

14 reetableringen av ørret i Litleåna. I tillegg er også vannkvaliteten dårligere her enn i Kvina ovenfor lakseførende del. Forsuringsepisoder er trukket fram som forklarende faktor for reduksjoner i tetthet. Fangst Generelt sett er totalfangstene av anadrom fisk nå relativt høy og i nyere tid må man tilbake til midten av 1940-tallet for å finne tilsvarende fangster. Selv om fangstene av sjøørret i elva aldri har vært høye, heller ikke før kalking, tyder fangstutviklingen og utviklingen i tetthet på en reduksjon av ørretbestanden i Kvina. Dette er årsaken til at det ble innført utsettingsplikt på sjøørret i flere av vassdragene. I Kvina ble all fanget fisk satt ut igjen. Likevel var fangsten den laveste noen gang. Etter 2005 har fangstene av sjøørret utgjort mindre enn 10 % av totalfangsten i elva. Sjøørret utgjorde bare 3,5 % i 2008 som til nå er den laveste andelen. I 2009 var andelen sjøørret 8,5 %. Dette skyldes både en svak økning i ørretfangstene, men også en nedgang i fangsten av laks, som nå også viser en nedadgående tendens. 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Vannkvaliteten i kalkede deler av vassdraget var ikke tilfredsstillende. Vannet var for surt og hadde for høy konsentrasjon av giftig aluminium (LA). Etableringen av doseringsanlegget ved Nyland våren 2000 har gitt en klar forbedring av vannkvaliteten i de nedre delene av Kvina de senere årene, men den automatiske ph overvåkingen ved Kloster viste også i 2010 mangelfull effekt av kalkingsvirksomheten i lakseførende strekning av elva. Det var lange perioder med for lav ph i forhold til de mål som var satt, også i smoltperioden. De målte verdier for ph (laboratorieverdier) på stasjonen Kloster var imidlertid litt høyere enn året før, mens verdier for labilt aluminium var like høye som i Referansestasjonen oppstrøms kalking i Litleåna har fortsatt svært surt vann (ph 4,8-5,6), men det synes som om det har skjedd en vannkvalitetsforbedring de to siste årene. I kalket del av Litleåna, st. 8, lå ph-verdiene i intervallet 5,6 7,1. Den nye dosereren nederst i Litleåna har økt ph i elva. 4.2 Anadrom fisk For laks har kalkingen i Kvina gitt gode resultater både i form av økt reproduksjon og økte fangster. Laksefisket i elva er i stadig bedring, mens det for ørret synes å være en kraftig nedadgående trend både i størrelsen på ungfiskbestanden og avkastningen av voksen fisk. Unntaket er 2010, som var et år med spesielt lav vannføring i fiske sesongen. Samlet fangst av anadrom fisk er imidlertid betydelig, og på 1900-tallet var det bare noen år på midten av 1940-tallet at det ble tatt tilsvarende fangster av anadrom fisk. Sett i forhold til tidligere år må 0+ tettheten av laks karakteriseres som svært lite tilfredsstillende. Årsaken til lav tetthet av 0+ i 2009 er imidlertid ikke dårlig vannkvalitet. Tettheten av eldre laksunger var imidlertid den høyeste som er beregnet. Reguleringen av elva skaper også et problem. En bedre måloppnåelse av kalking i form av økt smoltproduksjon kan derfor best oppnås gjennom biotopjustering og endret vannføring. 14

15 4.3 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det er gode resultater av kalkingen og forbedringen av vannkvaliteten ved Kloster skyldes sannsynligvis etableringen av det nye kalkdoseringsanlegget i Litleåna. Kalkingen av vassdraget må fortsette. Man må imidlertid forsøke å styre dosererne bedre. Tiltak for å optimalisere driften ved Nyland- og Lindeland-anleggene er gitt i årsrapport for driftskontrollen i vassdraget (Kaste & Høgberget 2006). 4.4 Øvrige anbefalte tiltak Det bør gjennomføres målinger av gjelle-al for å vurdere om LAl-konsentrasjonene kan forårsake problemer for fisken Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Ettersom man i de siste årene har registret flere sjøsaltepisoder, og man ikke kan regne med færre slike episoder i framtiden, bør DN utarbeide en strategi for håndtering av sjøsaltepisoder (varsling og beredskap). 5 Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Bremset, G., Forseth, T., Ugedal, O., Gjemlestad, L.J. og Saksgård, L Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdrgatet. Vurdering av tapsfaktor og forslag til kompensasjonstiltak. Nina Rapport 321, 37 s Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat DNMI (2011) Nedbørhøyder for 2010 fra meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland, samt normalperioden Gjemlestad, L.J Romlig fordeling av laksunger (Salmo salar) i forhold til substrat og habitat i Kvina, Vest-Agder. Forslag til habitatsforbedrende tiltak. Masteroppgave ved Institutt for naturforvaltning, Ås, UMB, 74 s. Haraldstad, Ø Vassdragsområder og kalkingsprosjekter I Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder. Hindar, A. og Enge, E Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 2005 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport 5114, 48 s. Høgberget, R. (2011): Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking,

16 Kaste, Ø. & Høgberget, R Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina. Statusrapport for NIVA-rapport , 17 s. Larsen, B.M Kvina. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat : Larsen, B.M., Berger, H.M., Forseth, T. & Johnsen, B.O Yngel- og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina (Vest-Agder) i NINA Rapport 5. 28pp. Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Simonsen, J.H. 2006b. Kvinavassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat : Larsen,B.M., O.T. Sandlund, H.M. Berger & T. Hesthagen. 2006a. Invasives, introductions and acidification: the dynamics of a stressed river fish community. - Water, Air & Soil Pollution. Ousdal, J-O. & Haraldstad, Ø Fiskeribiologiske undersøkelser på strekningen Homstølvann - Liknes i Kvina høsten Forslag til framtidige utsettinger. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport s. Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Report 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E. og Pavels, H Kvinavassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E. og Pavels, H Kvinavassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat , 4 s. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Berger, H. M., Kleiven, E. og Pavels, H Kvinavassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 2009b. Espedalselva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i I DN-notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 2010a. Espedalselva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i I DN-notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 2010b. Bjerkreimsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i I DN-notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H Sokndalselva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i I DN-notat Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10: Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo, B. & Andersen, O Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. NINA Oppdragsmelding 753: Ugedal, O., Berger, H.M., Larsen, B.M. & Hoem, S.A En vurdering av produksjonspotensialet for anadrom fisk i Kvina. NINA Oppdragsmelding pp. Weideborg, M. og Juutilainen, M Vannkjemi. Kvinavassdraget. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i DN Notat

17 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2010 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat PO4-P Ortofosfat RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat ANC Syrenøytraliserende kapasitet ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen Si Silisium LAl Labilt aluminium K Kalium Turb Turbiditet Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-p ANC Si mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l ,7 2,2 0, ,83 2, ,2 1,36 0, ,47 1, ,36 2,14 0, ,62 2, ,34 1,83 0, ,7 2, ,54 1,5 0, ,57 1, ,65 1,44 0, ,44 1, ,27 1,35 0, ,69 2, ,29 1,52 0, ,62 1, ,00 1,53 0, ,10 2, ,98 1,61 0, ,0 1, ,00 1,89 0, ,6 3,22 17

18 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-p ANC Si mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 4b Kloster ,6 2,3 0, ,7 0,93 3,11 0,41 3,4 0,41 4,3 2, ,3 4b Kloster ,3 1,89 0, ,5 1,16 3,88 0,41 3,78 0,34 7,19 2, ,3 39 1,33 4b Kloster ,21 1,72 0, ,6 0,64 2,94 0,4 2,51 0,34 4,37 2, ,5 55 1,24 4b Kloster ,04 1,61 0, ,62 2,51 4b Kloster ,17 1,59 0, ,85 2,4 4b Kloster ,33 1,8 0, ,55 2,67 4b Kloster ,32 1,66 0, ,8 0,74 2,36 0,29 1,91 0,21 3,5 1, ,3 55 0,69 4b Kloster ,35 1,86 0, ,72 2,51 4b Kloster ,42 1,64 0, ,23 2,23 4b Kloster ,62 1,82 0, ,5 2,39 4b Kloster ,63 1,99 0, ,44 2,46 4b Kloster ,62 1,74 0, ,0 0,44 2,28 0,28 1,69 0,21 3,11 1, , ,17 4b Kloster ,76 1,87 0, ,1 0,5 2,36 0,28 1,64 0,22 2,95 1, ,5 1,2 76 0,2 4b Kloster ,35 1,56 0, ,9 0,77 2,41 0,31 2,04 0,26 3,76 2, , ,43 4b Kloster ,27 1,54 0, ,6 0,64 0,25 0,3 1,89 0,23 3,28 1, ,7 1,5 58 0,58 4b Kloster ,88 1,32 0, ,0 2,8 2,44 0,37 2,10 0,35 3,70 1, ,9 48 0,99 4b Kloster ,77 1,43 0, ,0 1,4 2,16 0,31 1,87 0,28 2,87 1, ,1 2,7 67 0,99 4b Kloster ,02 1,86 0, ,4 1,6 3,76 0,48 3,21 0,44 5,59 2, ,1 3,9 53 1,62 18

19 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-p ANC Si Doserer Doserer Doserer doserer doserer doserer doserer doserer doserer doserer doserer mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l ,6 0,75 <0, ,3 1,3 2,2 0,28 2,2 0,2 3,6 1, , ,4 0,69 <0, ,1 0,92 2,19 0,3 2,19 0,21 3,83 1, ,5 2 1, ,87 0,35 <0, ,7 0,47 2,09 0,2 2,09 0,22 2,65 1, ,2-6 0, ,96 0,29 <0, ,2 0,76 1,63 0,2 1,63 0,14 2,22 1, ,5-4 0, ,64 0,45 <0, ,2 0,93 1,5 0,2 1,5 0,17 2,49 1,18 < ,8 2,3 4 0, ,88 0,58 <0, ,4 0,43 1,87 0,2 1,87 0,26 3,25 1, ,2 1,6 10 0, ,27 0,4 <0, ,0 0,95 1,57 0,2 1,57 0,11 2,48 1, ,7 1,3 4 0, ,31 0,38 <0, ,5 0,93 1,42 0,18 1,42 0,17 2,16 0,844 < ,7 1,4 13 0, ,85 0,31 <0, ,7 1,3 1,89 0,21 1,89 0,23 2,56 1, ,4 3,0-1 0, ,89 0,27 <0, ,3 0,74 1,54 0,15 1,54 0,12 1,60 0, ,5 1,6 12 0, ,27 0,66 <0, ,6 0,98 2,37 0,28 2,37 0,21 3,33 1, ,3 1,9 20 1,52 19

20 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-p ANC Si mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l ,6 2,2 0, ,67 3, ,54 2,47 0, ,46 3, ,03 1,42 0, ,73 2, ,33 1,51 0, ,84 2, ,82 2,64 0, ,45 3, ,14 4,82 0, ,4 5, ,6 1,8 0, ,67 2, ,19 1,32 0, ,62 2, ,59 2,26 <0, ,9 2, ,72 2,13 <0, ,1 2, ,18 1,92 0, ,59 3,12 20