USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006"

Transkript

1 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar Kleiven, NIVA Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 5.Z Fylke, kommuner: Hordaland, Kvinnherad Areal, nedbørfelt: 5 km Spesifikk avrenning: 8 l/s km (Bjerknes et al. 998), 95 l/s km (Skurdal et al. ) Middelvannføring: 3, m 3 /s (Bjerknes et al. 998),, m 3 /s (Skurdal et al. ) Anadrom strekning: Totalt 3 km; km opp til Fjellandsbøvannet og ca. km opp i Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpsbekker til Fjellandsbøvannet Kalket siden: Doserer i Børsdalselva siden. Sporadisk de siste åra, mer systematisk siden 99 (Bjerknes et al. 998) Bakgrunn for kalking: Forsuring av anadrom strekning, spesielt som følgje av tilrenning fra Børsdalselva Kalkingsplan: Bjerknes m.fl., (998) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av sjøaure i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: ph >, i perioden 5. februar - 3. mai, ph >, resten av året Kalkingsstrategi: Doserer i Børsdalselva og utlegging av kalkgrus Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad kommune og renner gjennom Uskedalen. Vassdraget har tre greiner, hovedgreina har sitt utspring ovenfor Fjellandsbøvatnet. Vassdraget har ved utløpet i Hardangerfjorden et nedbørfelt på 5 km. Bergartene i nedbørsfeltet til Uskedalselva er hovedsakelig granitt og gneis. Elva er uregulert og har en anadrom strekning på totalt 3 km. Av disse er det km opp til Fjellandsbøvatnet og omlag km opp i sideelven Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpselver til Fjellandsbøvatnet (figur.). Den øvre delen av anadrom strekning (ovenfor el.fiskestasjon, figur.3) har et parti med store fosser som kan være vanskelig for anadrom fisk å forsere. I tillegg har et ras ca. 5 meter nedstrøms Fjellandsbøvatnet høsten 5 vanskeliggjort videre oppvandring. Det blir fanget både laks og sjøaure på sportsfiske i elva, men vannkvaliteten har tidligere vært for dårlig til å opprettholde en stedegen laksebestand. Det ble nesten ikke fanget ungfisk av laks i elva på midten av nittitallet (Kålås m. fl., 995, 999). I dag synes produksjonen av laks å ha tatt seg opp, og det fiskes både laks og aure på sportsfiske som er åpent for alle i fiskesesongen fra 5. juni til 5. september..3 Kalking i Kalksiloen til dosereren i Børsdalselva ble etterfylt to ganger i. Totalt ble det fylt på 5 tonn kalksteinsmel (Kåre Vetrhus, pers. medd.).. Nedbør og hydrologi Nedbøren i var 3 % av normal (tabell. og figur.). De største avvikene fra normalen fant sted i månedene november og desember. Tabell.. Nedbør (mm) ved Meteorologisk stasjon 85 Husnes normal i. Sum November Desember Normal 7 Avvik %

2 mm nedbør Normal Nedbørstasjonen 85 Husnes Uskedalselva Kalkdoserer 3 5 Tverrelva Mannsvatnet 5 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Børsdalselva 7 Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon 85 Husnes. Normal månedsnedbør for perioden 9-99 er angitt (DNMI 7). Svartavatnet Fjellandsbøvatnet.5 Stasjonsoversikt Figur.3. Stasjonsnett for el-fiske i Uskedalselva. Uskedalselva 5 Tverrelva Mannsvatnet Kalkdoserer Børsdalselva Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Figur.. Stasjonsnett for vannkjemisk overvåking i Uskedalselva.

3 Vannkjemi Prosjektleder: Vilhelm Bjerknes Medarbeider: Liv Bente Skancke Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Nordnesboder 5, 55 Bergen Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad. Karakterisering av vannkvaliteten i Fram til juni har vannkvalitetsovervåkingen vært basert på DN s vannkjemikontrollprosjekt, med prøvestasjoner, prøvetaking hver annen uke, og analyser av ph og kalsium (Ca), se figur.. Fra og med juni er det i tillegg tatt to månedlige prøver i Uskedalselva, henholdsvis oppstrøms og nedstrøms samløpet med Børsdalselva. Disse prøvene er analysert for full serie, dvs. ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC. konduktivitet, Mg, Na, K, Cl, SO, NO 3, Tot-N, Tot-P (se figur., tabell. og vedlegg A). Figur. viser utviklingen i ph og labilt aluminium sommeren og høsten. Utviklingen er nesten identisk i Børsdalselva og i Uskedalelva nedsttrøms, noe som indikerer at kalkdoseringen i Børsdalelva fungerer optimalt. Som det imidlertid framgår av figur. faller ph nedstrøms Børsdalselva likevel under phmålet (ph >, og,, se kap..) i perioder. Dette er mest markert høsten. ph-verdiene i Børsdalselva nedstrøms kalkdosereren og i Uskedalselva nedstrøms Børsdalselva lå under ph-målet i de nedbørrike månedene november og desember, og kalkdosen bør økes, spesielt på høye vannføringer. ph i ukalket del av Uskedalselva varierte mellom 5, og,8 i prøver tatt i. halvår (tabell.). I kalket del (nedstrøms Børsdalselva) varierte ph mellom 5, og,75. Tilsvarende variasjoner i labilt aluminium var henholdsvis - µg/l (ukalket) og 5- µg/l (kalket). Disse nivåene anses å være skadelig for laksesmolt. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom og µekv/l oppstrøms og 3- µekv/l nedstrøms. Analyseresultatene viser at kalkingen bygger opp tilstrekkelig buffer til å eliminere den ugunstige effekten av Børsdalselva, men ikke tilstrekkelig til å holde de ph-målene som er satt opp for kalkingen. ph LAL, µg/l 7,5 7,,5, 5,5 5, jan- apr- jul- okt- 5 3 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva jan- apr- jul- okt- Uskedalselva v/kjerland Figur.. Utvikling i vannkjemi (ph og labilt aluminium) ved stasjonen oppstrøms Børsdalselva (ukalket) og ved Kjærland (kalket) i. Tabell.. Vannkvalitet i siste halvdel av. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l μekv/l μg/l mg/l μekv/l Uskedalselva oppstr. Børsdalselva Mid,,3, Min 5,,,7 Max,8,5 8, N Uskedalselva v/ Kjerland Mid,,3 5, 9 Min 5,,78 5, 3 Max,75, 79, N

4 . Doseringskontroll Doseringen styres av vannføring i Børsdalselva, som mangler magasinkapasitet, og derfor har en nedbørpåvirket vannføring. Kurvene for ph og kalsium i figur. indikerer tydelig at kalkdosen er for lav i forhold til vannkvalitetsmålet for lakseførende strekning både i Børsdalelva og i Uskedalselva nedstrøms (se også kap.. og figur.). 3 Fisk Forfattere: Sven-Erik Gabrielsen og Bjørn T. Barlaup Medarbeider: Einar Kleiven LFI, UNIFOB, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgt. 9, 5 Bergen Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad ph Ca, mg/l 8, 7,, 5, jan- apr- jul- okt- 5,, 3,,, St. Uskedalselva, oppstr. Børsdalselva St. Børsdalselva, oppstr. dos St. Børsdalselva, nedstr. dos, jan- apr- jul- okt- 3. Innledning For Uskedalselva er det innrapportert fangster til den offisielle fangststatistikken siden 99 og elva kan vise til relativt gode fangster av sjøaure men beskjedne fangster av laks. Forsuringen av den lakseførende strekningen og den uheldige bestandssituasjonen for laksen, førte til at sideelva Børsdalselva ble kalket fra og med. De fiskebiologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Uskedalselva har vært utført årlig siden, men vassdraget er og tidligere undersøkt (Kålås et al. 995; Kålås et al. 999; Kålås et al. ). Sammenlignbare undersøkelser med dagens stasjonsnett strekker seg tilbake til undersøkelsene utført siden. Undersøkelsene har som hensikt å overvåke utviklingen i ungfiskbestandene av laks og aure. 3. Materiale og metoder 3.. Overvåking av ungfisk ph St.3 Uskedalselva, utløp ph ph-mål Ca 7,,5, 5,5 5, jan- apr- jul- okt- Figur.. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Uskedalen i, der St. er i Uskedalselva oppstrøms Børsdalselva, St. er i Børsdalselva nedstrøms kalkdoserer, St. 3 er ved Utløpet av Uskedalselva og St. i Børsdalselva oppstrøms kalkdoserer. Prøvene er analysert ved M-lab AS. Grå, vannrett linje angir kalingsmål., 3,,,, Ca, mg/l Stasjonsnettet for Uskedalselva er gitt i figur.3. Tetthetene av ungfisk er beregnet etter tre overfiskinger av et kjent areal etter standard metode (Bohlin et al. 989). Stasjonsnettet består av 7 stasjoner fordelt på den anadrome strekningen i vassdraget. En av stasjonene ligger i sideelven Børsdalselva. Fiske i ble utført i oktober. Basert på aldersanalyse av innsamlet fisk er det skilt mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetsberegningene er gjort for hver av disse to gruppene. Primærdata er gitt i vedlegg B.-B Resultater og diskusjon Ungfisktettheter av laks Ved undersøkelsene av de stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig og eldre laks henholdsvis 9,5 og,8 individer pr. m. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra, da det ble påvist et lavt antall laks, til de påfølgende år (figur 3.). Tetthetene av tosomrig og eldre laks i 5 og er de høyeste for hele overvåkingsperioden. Tettheten av ensomrige laks i er den foreløpige høyeste tettheten registrert i hele overvåkingsperioden, og det ble fanget spesielt mange på stasjon med 93,8 individer pr. m (figur 3.). Den høyeste tettheten av eldre laks ble registrert på stasjon (figur 3.). Det

5 ble ikke registrert laks på stasjon 7. Det er tidligere bare registrert to årsklasser laks på denne stasjonen som stammet fra gyting høsten og 3. Ungfisktettheter av aure Ved undersøkelsene av de stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure på,7 pr. m i. Tilsvarende tetthet av tosomrig og eldre aure var 3, pr. m. Det har vært en stabil produksjon av aure i hele overvåkingsperioden (figur 3.). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har stort sett vært på mellom 5 og fisk pr. m i denne perioden. I ble det fanget spesielt mange ensomrige og eldre aure på stasjon 7 med hhvs., og, individer pr. m (figur 3.). Trolig stammer en god del av denne yngelen fra resident aure. Foruten stasjon 7, ble det fanget flest ensomrige aure på stasjon med, individer pr. m mens det tilsvarende ble fanget flest eldre aure på stasjon med 9,8 individer pr. m (figur 3.). Tilvekst Aldersbestemt materiale av laks tatt i Uskedalselva i oktober er vist i tabell 3.. Ungfisk av laks var om lag, cm etter første vekstsesong,, cm etter andre vekstsesong og,7 cm etter tredje vekstsesong. Tilsvarende gjennomsnittlige lengder for aure etter en-, to- og tre vekstsesonger var, cm,, cm og 3, cm (tabell 3.). Basert på det aldersbestemte materialet synes det som om de fleste fiskene smoltifiserer og forlater Uskedalselva etter to eller tre år. Lengdefordeling basert på det aldersbestemte materialet i er vist i figur 3.3. Tabell 3.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt på stasjonsnettet i Uskedalselva den... Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Antall fisk pr. m Laks Uskedalen Aure + >+ Ensomrig (+),,5 5 Tosomrig (+),, 5 Tresomrig (+),7,8 3 I tillegg ble det fanget en sekssomrig (5+) laks på 5, cm. Tabell 3.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonsnettet i Uskedalselva den... Data basert på aldersanalyse av otolitter Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Figur 3.. Gjennomsnittlige tettheter av gruppene ensomrig og eldre aure og laks (med standard feil) for de stasjonene fisket i hovedløpet i Uskedalselva i perioden -. Ensomrig (+),, 55 Tosomrig (+),, 78 Tresomrig (+) 3,, Firesomrig (3+) 5,, 3 Femsomrig (+) 7,, 5 Sekssomrig (5+),,9 3 Laks Aure > + + Antall fisk pr. m Stasjons nr. Figur 3.. Beregnet tetthet av laks og aure på de ulike stasjonene i Uskedalselva oktober. 5

6 A) Antall fisk Uskedalen hovedløp Laks +, n = 3 +, n = 5 +, n = 5 lag 9, cm etter andre vekstsesong,, cm etter tredje og 3, cm etter fjerde vekstsesong. I tillegg ble det fanget en sekssomrig aure på, cm og en syvsomrig aure på, cm. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste aurene i Børsdalselva etter tre år på elva. Resultatene bør brukes med varsomhet, siden de baserer seg på et fåtall fisk. Antall fisk B) Fiskelengde (cm) Uskedalen hovedløp Aure +, n = 5 3+, n = 3 +, n = +, n = 78 +, n = Fiskelengde (cm) Figur 3.3. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) laks og B) aure tatt på de stasjonene fisket i hovedløpet i Uskedalselva i oktober. A) 5.Antall fisk 3 B) 5. 3 Antall fisk Uskedalen Børsdalselva Laks +, n = 3 +, n = +, n = Fiskelengde (cm) Uskedalen Børsdalselva Aure 3+, n = 3 +, n = 8 +, n = +, n = 3.3. Børsdalselva I ble det påvist, ensomrig laks og, eldre laks på stasjonen. Det ble ikke fanget ensomrig aure, mens tettheten av eldre aure var 7, individer pr. m (figur 3.). Det er første gang at ensomrig laks blir fanget på denne stasjonen siden undersøkelsene startet opp i. Tetthetene av ensomrig aure har variert fra, til 3,9 individer pr. m, mens tetthetene for eldre aure har variert fra 3,3 til 38, individer pr. m Fiskelengde (cm) Figur 3.5. Lengdefordeling basert på det aldersbestemte materiale av A) laks og B) aure tatt i Børsdalselva i oktober. Tabell 3.3. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt i Børsdalselva den... Data basert på analyse av otolitter. Antall fisk pr. m 7 Laks 5 3 Børsdalselva Aure + > Figur 3.. Gjennomsnittlige tettheter av gruppene ensomrig og eldre aure og laks for stasjonen fisket i Børsdalselva fra -. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) 5,3 Tosomrig (+),, Tresomrig (+),, 3 I tillegg ble det fanget en sekssomrig (5+) laks på, cm. Tabell 3.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Børsdalselva den... Data basert på lengdefordeling og analyse av otolitter. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Børsdalselva i oktober er vist i figur 3.5a og aldersbestemt materiale i tabell 3.3. Siden det ble fanget et fåtallig antall laks i de ulike aldersgruppene, er det vanskelig å beskrive vekstforholdene for laks i Børsdalselva. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt i Børsdalselva i oktober er vist i figur 3.5b og aldersbestemt materiale i tabell 3.. Materialet tilsier at auren er om Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) Tosomrig (+) 9,, Tresomrig (+),, 8 Firesomrig (3+) 3,,5 3 I tillegg ble det fanget en sekssomrig (5+) aure på, cm og en syvsomrig (+) aure på, cm.

7 3.3.3 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva går tilbake til 9 (figur 3.). Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før 99. I perioden før 99 blir fangstene oppgitt i kilo. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert var på 93 kilo i 979. Den gjennomsnittlige fangsten i perioden har vært på kilo (Std = 78). Det er en tydelig økning i fangstene på slutten av 7-tallet og frem til. Gjennomsnittlig fangst i perioden 9 til 97 var 79 kilo, mens tilsvarende i perioden 977 til var 333 kilo. Det er grunn til å tro at de innrapporterte fangstene til den offisielle fangststatistikken er spesielt underrapportert i perioden før Uskedalen Laks og Sjøaure Vekt Fangst (Kg) År Figur 3.. Fangstkurver for sjøaure og laks tatt i Uskedalen i perioden 9-. Kalking med doserer startet i. ( I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 38 kilo (Std = 3) laks pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen (99-), mens det i perioden etter kalkingen (3-) er i gjennomsnitt blitt fanget kilo (Std = 73) (figur 3.7). Den høyeste fangsten av laks ble innrapportert i 5 med 3 kilo mens fangsten i er den nest høyeste med 335 kilo. I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 7 kilo (Std = 8) sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen (99-), mens det i perioden etter kalkingen (3-) er i gjennomsnitt blitt fanget kilo (Std = 73) (figur 3.8). Den høyeste fangsten av sjøaure ble innrapportert i 979 med 855 kilo. Antall laks Uskedalen Laks Antall Vekt Vekt (Kg) Antall sjøaure 8 Uskedalen Sjøaure Antall Vekt Vekt (Kg) År År Figur 3.7. Offisiell fangststatistikk for laks i Uskedalselva i perioden 99-. ( Kalkingen startet i. Figur 3.8. Offisiell fangststatistikk for sjøaure i Uskedalselva i perioden 99-. ( Kalkingen startet i. 7

8 5 Samlet vurdering 5. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi ph i lå periodevis under mål-ph for lakseførende strekning. Målte verdier av labilt aluminium indikerer uskadelige nivåer. Det anbefales i først omgang at man øker kalkdosen. På sikt kan man diskutere om det vil være hensiktsmessig å senke mål-ph, dersom det viser seg at det lave nivået av labilt aluminium er stabilt. Fisk Overvåkingen av fisk i den lakseførende delen av Uskedalselva har vært utført årlig siden. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra, da det ble påvist et lavt antall laks, til de påfølgende år. Tettheten av ensomrige laks i er den foreløpige høyeste tettheten registrert i hele overvåkingsperioden, mens tetthetene av gruppen eldre laks registrert i 5 og er de høyeste for hele overvåkingsperioden. Tetthetene av aure har vært relativt stabile i den samme perioden. Det ble i gjennomsnitt fanget under kilo med laks på sportsfiske før kalkingen, mens tilsvarende tall etter kalkingen har vært over kilo. Spesielt er fangstene av laks i 5 og svært høye sammenlignet med tidligere fangster. Uttrykt som vekt er fangstene i 5 (3 kilo) og (335), 3,5 ganger så store som nest største fangst som var i 977 med 95 kilo. De fleste laksene fanget i 5 var smålaks, mens de fleste laksene i var mellomlaks. Fangstene av sjøaure er relativt stabile i samme periode. Det ble i gjennomsnitt fanget 7 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen, mens det i perioden etter kalkingen er i gjennomsnitt blitt fanget kilo. Referanser Bjerknes, V., Åtland, Å., Hindar, A. og Lyse, A. A Kalkingsplaner for Romerheimselva, Samnangervassdraget og Uskedalselva i Hordaland. NIVA rapport lnr s. Bohlin, T., H. Stellan, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Saltveit Electrofishing- Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 73: 9-3. Kålås, S., Johnsen, G. H., Sægrov H. & Hellen. B. A Fisk og vasskvalitet i ti Hordalandselvar med anadrom laksefisk i 995. Rådgivende Biologer AS., Rapport 3, 5 s. Kålås, S., Hellen, B. A. & Urdal, K Ungfiskundersøkingar i elvar med bestandar av anadrom laksefisk hausten 997. Rådgivende Biologer AS., Rapport 38, 9 s. Kålås, S., Sægrov, H. & Telnes, T.. Fiskeundersøkingar i Uskedalselva hausten. Rådgivende Biologer AS., Rapport 58, 8 s. Uskedalselva synes å ha en livskraftig bestand av sjøaure. Den positive utviklingen av ungfisktettheter og sportsfiskefangster av laks, tyder på en forbedret situasjon for laksebestanden i elva. Det er usikkert hvorvidt denne økningen skyldes rømt oppdrettslaks eller feilvandra villaks. 5. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det synes å være en klar sammenheng mellom nedbørsperioder og perioder der ph på kalket strekning ligger under kalkingsmålet. Dette har sammenheng med Børsdalselvas vannføringsrytme, som er sterkt nedbøravhengig. Kalkdosen bør økes systematisk om høsten (september-desember), forsøksvis til mg Ca/L nedstrøms kalkdoserer, for å tilfredsstille kalkingsmålet i Børsdalselva og i Uskedalselva nedstrøms. 8

9 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAL TOC Kond Mg Na K Cl SO NO3-N Tot-N Tot-P Si ANC mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l C ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l N μg/l N μg/l P mg/l μekv/l Uskedalselva oppstr. Børsdalselva //,,97, ,3,,,5,3,8,7 3 3, 7 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 5/7/,8,3,9 9 5,89,,7,5,35,9,7 9 7, Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 8/8/,5,35, ,9,9,3,7,3,3, ,85 7 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva /9/,,5, ,,,5,,,,3 < 95,88 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva //,3,,7 9 5,5,9,3,8,33,, 35, 3 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva // 5,8,, 8 3,,,5,5,3,8,8 3,5 3 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva // 5,,95,37,7,7,8,8,33 5,8, ,8 5 Uskedalselva v/ Kjerland //,,3, 73,5,3,3,55,88,9, 77 3,5 5 Uskedalselva v/ Kjerland 5/7/,7,5, ,,,3,5,3,,8 3 35, 75 5 Uskedalselva v/ Kjerland 8/8/,75,85,5 79 5,8,3,3,7,57,9, , Uskedalselva v/ Kjerland /9/,7,,9 5 8, 3,3,5,3,3 3,7, ,38 5 Uskedalselva v/ Kjerland //,37,53, ,,8,39,8,,53, , Uskedalselva v/ Kjerland // 5,87,78,9 3 3,3,,9,9,33,37, , 37 5 Uskedalselva v/ Kjerland // 5,,5, 85 3,5 3,,59,9,7,, ,5 3 9

10 Vedlegg B. Primærdata fisk Uskedalselva Vedlegg B. er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (98). er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 989). Tetthet,, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. m. For tetthet og tetthet er standard avvik angitt i parentes. År 3 5 Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Tetthet, (,7) 5, (5,3),9 7,5 (,9) 5, (5,8) 3,7 7, (,), (5,),3,5 (3,),7 (7,), 5,7 5,3 (7,5) 5,9 (,),3, 9,9 (,9) 9,5 (3,7), 93,8 Laks > + Tetthet 33,7 (,),7 (,) 3, 7,7 (3,7) 3, (7,),,, (3,), (9,),,, (,),3 (3,),8 7,9 (,) 7, (9,7), 5 3,7 5, (,3),8 (,), 3 Aure + Tetthet,8 (9,), (8,),8, 8, 9,5 (53,),8 (,) 8 3,9,3 (8,5) 9, (,8),7 7,5 7,5 (5,9) 8, (,) 8, 5,,5 (3,) 5, (,),9 5,7,5,5 (,7),7 (,5),3, Aure > + Tetthet, (,), (,9),, 5,,9 (3,9), (,) 9, 8 3,7, (,),3 (,),8, 33 9, (3,), (8,) 7,, 33, (3,9), (,) 8,,3 33,5 3, (,) 3, (,) 9,9,,

11 Primærdata fisk Børsdalselva År 3 5 Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Tetthet,, Laks > + Tetthet,, Aure + Tetthet,, 9, 9, 3,8 3,8 3,7 3,7 3,9 3,9 Aure > + Tetthet 3,3 3,3 3,7 3,7 38, 38, 5, 5, 35,7 35,7 7, 7,

12 Vedlegg B. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet og av laks og aure for stasjonene i hovedløpet av Uskedalselva... Fangst Beregnet tetthet/ m Areal Laks Aure Laks Aure St. m + >+ + >+ + >+ + > , 9, 3,, 93,8, 7,3 3,, 8, 8,,,,3 7,, 3,, 5, 9,8 9,,,, Sum:-7 Gj.snitt ,9 ±,9 9,5 ± 3,7 5, ±,3,8 ±,,5 ±,7,7 ±,5 3, ±, 3, ±,

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk.

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kartreferanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kart referanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal,

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737,

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering:

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse ESPEDALSELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 3, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI,

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 107/1999 Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva av Bjørn T.

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

EKSINGEDALSVASSDRAGET

EKSINGEDALSVASSDRAGET EKSINGEDALSVASSDRAGET Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur.. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk og bunndyr i Eksingedalsvassdraget i 6. Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgate 9, 6 Bergen Innledning Bestandsutvikling for Vossolaksen Vossovassdraget var tidligere en av de beste

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob-Miljøforskning, Bergen Vannkjemi: Fisk: Bunndyr: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Sven-Erik Gabrielsen (LFI, Unifob-Miljøforskning)

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi KVINAVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl.

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) 1 Innledning

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 032.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4185 Hægebostad Årsnedbør 2: 2536 mm Normalt: 165 mm % av normalen: 158 Vassdragsnr: 24 Fylke(r):

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Suldalslågen Ansvarlig rapportering: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. 1 Innledning Suldalsvassdraget er regulert og tilføres gjennom Blåsjømagasinet

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 32.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 333-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005 Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litleåna

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4252 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2: 27 mm Normalt: 182 mm % av normalen: 149 Homstølvatn (overført

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer.

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer. Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering)

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Allégt. 4, 5 Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Medarbeidere: Syverin

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) Bunndyr: Godtfred

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 176 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2009 Ole R. Sandven, Sven-Erik

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 19 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 25 km 2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser,

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 3250-65990, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Audna Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 56 Bergen 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr.: 2.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannvegetasjon: Susanne

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 030.4Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke,

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi 2001 Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) Vikedalselva 1 Innledning Flotavatn Fagravatn 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3250-65990, kartblad

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. Kalkingstrategi: 1.3 Kalking i Hydrologi i 2000 Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3.Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 167 Songdalselva i Vest-Agder - begynnende reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør i Sør-Norge Resultater

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering)

Lysevassdraget. 1 Innledning. Kart referanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 182.2 km 2 (før regulering) Lysevassdraget BioVest A/S Cand.scient Alv Arne Lyse 1 Innledning BioVest A/S ved Alv Arne Lyse og Tove Bjørneset utførte 1. og 11. og. september 5 ungfiskundersøkelser i Lyseelva og Stølsånå i Forsand

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 198 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2011 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup,

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Areal, nedbørfelt: Vassdragsregulering: Spesifikk avrenning: Middelvannføring:

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 019 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km 2 Vassdragsregulering: Sterkt regulert

Detaljer

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354 Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva,Vegårvassdraget

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva,Vegårvassdraget RAPPORT LNR 5391-2007 Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva,Vegårvassdraget Statusrapport for 2006 Illustrasjon: Petter Wang Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso

Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE. UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 121 Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso - med en gjennomgang av aktuelle

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 169 Datarapport for prosjektet: LIV livet i vassdragene - langsiktige undersøkelser av laks og sjøaurebestander

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla høsten 2000

Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla høsten 2000 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 117 Fiskebiologiske undersøkelser i Jostedøla høsten 2000 av Bjørn T. Barlaup, Sven-Erik Gabrielsen,

Detaljer

Vurdering av vannkjemiske og biologiske tiltak i Modalsvassdraget

Vurdering av vannkjemiske og biologiske tiltak i Modalsvassdraget RAPPORT LNR 8-27 Vurdering av vannkjemiske og biologiske tiltak i Modalsvassdraget En pilotstudie Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

l Omradebeskrivelse...212 1.1 Nøkkeldata...212 1.2 Kalkingsstrategi...212 1.3 Stasjonsoversikt...213

l Omradebeskrivelse...212 1.1 Nøkkeldata...212 1.2 Kalkingsstrategi...212 1.3 Stasjonsoversikt...213 SOKDALSELVA T. øst (koordinator) - IA Innhold l Omradebeskrivelse.... økkeldata.... Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt... IVannkjenri.... Innledning....MetodM.... Resultater... Fisk.... Innledning....Metode....

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga

Detaljer

Vetlefjordelvi. Fiskebiologiske undersøkelser og gjennomførte habitattiltak i 2016 og Rapport nr. 295

Vetlefjordelvi. Fiskebiologiske undersøkelser og gjennomførte habitattiltak i 2016 og Rapport nr. 295 Rapport nr. 295 Vetlefjordelvi Fiskebiologiske undersøkelser og gjennomførte habitattiltak i 2016 og 2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva ivegårvassdraget

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva ivegårvassdraget RAPPORT LNR 4989-2005 Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva ivegårvassdraget Avviksrapport 2003 Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva i Vegårvassdraget Avviksrapport år 2003 Forord

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer