USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

Transkript

1 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar Kleiven, NIVA Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 5.Z Fylke, kommuner: Hordaland, Kvinnherad Areal, nedbørfelt: 5 km Spesifikk avrenning: 8 l/s km (Bjerknes et al. 998), 95 l/s km (Skurdal et al. ) Middelvannføring: 3, m 3 /s (Bjerknes et al. 998),, m 3 /s (Skurdal et al. ) Anadrom strekning: Totalt 3 km; km opp til Fjellandsbøvannet og ca. km opp i Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpsbekker til Fjellandsbøvannet Kalket siden: Doserer i Børsdalselva siden. Sporadisk de siste åra, mer systematisk siden 99 (Bjerknes et al. 998) Bakgrunn for kalking: Forsuring av anadrom strekning, spesielt som følgje av tilrenning fra Børsdalselva Kalkingsplan: Bjerknes m.fl., (998) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av sjøaure i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: ph >, i perioden 5. februar - 3. mai, ph >, resten av året Kalkingsstrategi: Doserer i Børsdalselva og utlegging av kalkgrus Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad kommune og renner gjennom Uskedalen. Vassdraget har tre greiner, hovedgreina har sitt utspring ovenfor Fjellandsbøvatnet. Vassdraget har ved utløpet i Hardangerfjorden et nedbørfelt på 5 km. Bergartene i nedbørsfeltet til Uskedalselva er hovedsakelig granitt og gneis. Elva er uregulert og har en anadrom strekning på totalt 3 km. Av disse er det km opp til Fjellandsbøvatnet og omlag km opp i sideelven Børsdalselva. I tillegg kan anadrom fisk benytte to tilløpselver til Fjellandsbøvatnet (figur.). Den øvre delen av anadrom strekning (ovenfor el.fiskestasjon, figur.3) har et parti med store fosser som kan være vanskelig for anadrom fisk å forsere. I tillegg har et ras ca. 5 meter nedstrøms Fjellandsbøvatnet høsten 5 vanskeliggjort videre oppvandring. Det blir fanget både laks og sjøaure på sportsfiske i elva, men vannkvaliteten har tidligere vært for dårlig til å opprettholde en stedegen laksebestand. Det ble nesten ikke fanget ungfisk av laks i elva på midten av nittitallet (Kålås m. fl., 995, 999). I dag synes produksjonen av laks å ha tatt seg opp, og det fiskes både laks og aure på sportsfiske som er åpent for alle i fiskesesongen fra 5. juni til 5. september..3 Kalking i Kalksiloen til dosereren i Børsdalselva ble etterfylt to ganger i. Totalt ble det fylt på 5 tonn kalksteinsmel (Kåre Vetrhus, pers. medd.).. Nedbør og hydrologi Nedbøren i var 3 % av normal (tabell. og figur.). De største avvikene fra normalen fant sted i månedene november og desember. Tabell.. Nedbør (mm) ved Meteorologisk stasjon 85 Husnes normal i. Sum November Desember Normal 7 Avvik %

2 mm nedbør Normal Nedbørstasjonen 85 Husnes Uskedalselva Kalkdoserer 3 5 Tverrelva Mannsvatnet 5 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Børsdalselva 7 Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon 85 Husnes. Normal månedsnedbør for perioden 9-99 er angitt (DNMI 7). Svartavatnet Fjellandsbøvatnet.5 Stasjonsoversikt Figur.3. Stasjonsnett for el-fiske i Uskedalselva. Uskedalselva 5 Tverrelva Mannsvatnet Kalkdoserer Børsdalselva Svartavatnet Fjellandsbøvatnet Figur.. Stasjonsnett for vannkjemisk overvåking i Uskedalselva.

3 Vannkjemi Prosjektleder: Vilhelm Bjerknes Medarbeider: Liv Bente Skancke Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Nordnesboder 5, 55 Bergen Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad. Karakterisering av vannkvaliteten i Fram til juni har vannkvalitetsovervåkingen vært basert på DN s vannkjemikontrollprosjekt, med prøvestasjoner, prøvetaking hver annen uke, og analyser av ph og kalsium (Ca), se figur.. Fra og med juni er det i tillegg tatt to månedlige prøver i Uskedalselva, henholdsvis oppstrøms og nedstrøms samløpet med Børsdalselva. Disse prøvene er analysert for full serie, dvs. ph, Ca, Alk, RAl, ILAl, TOC. konduktivitet, Mg, Na, K, Cl, SO, NO 3, Tot-N, Tot-P (se figur., tabell. og vedlegg A). Figur. viser utviklingen i ph og labilt aluminium sommeren og høsten. Utviklingen er nesten identisk i Børsdalselva og i Uskedalelva nedsttrøms, noe som indikerer at kalkdoseringen i Børsdalelva fungerer optimalt. Som det imidlertid framgår av figur. faller ph nedstrøms Børsdalselva likevel under phmålet (ph >, og,, se kap..) i perioder. Dette er mest markert høsten. ph-verdiene i Børsdalselva nedstrøms kalkdosereren og i Uskedalselva nedstrøms Børsdalselva lå under ph-målet i de nedbørrike månedene november og desember, og kalkdosen bør økes, spesielt på høye vannføringer. ph i ukalket del av Uskedalselva varierte mellom 5, og,8 i prøver tatt i. halvår (tabell.). I kalket del (nedstrøms Børsdalselva) varierte ph mellom 5, og,75. Tilsvarende variasjoner i labilt aluminium var henholdsvis - µg/l (ukalket) og 5- µg/l (kalket). Disse nivåene anses å være skadelig for laksesmolt. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte mellom og µekv/l oppstrøms og 3- µekv/l nedstrøms. Analyseresultatene viser at kalkingen bygger opp tilstrekkelig buffer til å eliminere den ugunstige effekten av Børsdalselva, men ikke tilstrekkelig til å holde de ph-målene som er satt opp for kalkingen. ph LAL, µg/l 7,5 7,,5, 5,5 5, jan- apr- jul- okt- 5 3 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva jan- apr- jul- okt- Uskedalselva v/kjerland Figur.. Utvikling i vannkjemi (ph og labilt aluminium) ved stasjonen oppstrøms Børsdalselva (ukalket) og ved Kjærland (kalket) i. Tabell.. Vannkvalitet i siste halvdel av. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l μekv/l μg/l mg/l μekv/l Uskedalselva oppstr. Børsdalselva Mid,,3, Min 5,,,7 Max,8,5 8, N Uskedalselva v/ Kjerland Mid,,3 5, 9 Min 5,,78 5, 3 Max,75, 79, N

4 . Doseringskontroll Doseringen styres av vannføring i Børsdalselva, som mangler magasinkapasitet, og derfor har en nedbørpåvirket vannføring. Kurvene for ph og kalsium i figur. indikerer tydelig at kalkdosen er for lav i forhold til vannkvalitetsmålet for lakseførende strekning både i Børsdalelva og i Uskedalselva nedstrøms (se også kap.. og figur.). 3 Fisk Forfattere: Sven-Erik Gabrielsen og Bjørn T. Barlaup Medarbeider: Einar Kleiven LFI, UNIFOB, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgt. 9, 5 Bergen Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 879 Grimstad ph Ca, mg/l 8, 7,, 5, jan- apr- jul- okt- 5,, 3,,, St. Uskedalselva, oppstr. Børsdalselva St. Børsdalselva, oppstr. dos St. Børsdalselva, nedstr. dos, jan- apr- jul- okt- 3. Innledning For Uskedalselva er det innrapportert fangster til den offisielle fangststatistikken siden 99 og elva kan vise til relativt gode fangster av sjøaure men beskjedne fangster av laks. Forsuringen av den lakseførende strekningen og den uheldige bestandssituasjonen for laksen, førte til at sideelva Børsdalselva ble kalket fra og med. De fiskebiologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Uskedalselva har vært utført årlig siden, men vassdraget er og tidligere undersøkt (Kålås et al. 995; Kålås et al. 999; Kålås et al. ). Sammenlignbare undersøkelser med dagens stasjonsnett strekker seg tilbake til undersøkelsene utført siden. Undersøkelsene har som hensikt å overvåke utviklingen i ungfiskbestandene av laks og aure. 3. Materiale og metoder 3.. Overvåking av ungfisk ph St.3 Uskedalselva, utløp ph ph-mål Ca 7,,5, 5,5 5, jan- apr- jul- okt- Figur.. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Uskedalen i, der St. er i Uskedalselva oppstrøms Børsdalselva, St. er i Børsdalselva nedstrøms kalkdoserer, St. 3 er ved Utløpet av Uskedalselva og St. i Børsdalselva oppstrøms kalkdoserer. Prøvene er analysert ved M-lab AS. Grå, vannrett linje angir kalingsmål., 3,,,, Ca, mg/l Stasjonsnettet for Uskedalselva er gitt i figur.3. Tetthetene av ungfisk er beregnet etter tre overfiskinger av et kjent areal etter standard metode (Bohlin et al. 989). Stasjonsnettet består av 7 stasjoner fordelt på den anadrome strekningen i vassdraget. En av stasjonene ligger i sideelven Børsdalselva. Fiske i ble utført i oktober. Basert på aldersanalyse av innsamlet fisk er det skilt mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetsberegningene er gjort for hver av disse to gruppene. Primærdata er gitt i vedlegg B.-B Resultater og diskusjon Ungfisktettheter av laks Ved undersøkelsene av de stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig og eldre laks henholdsvis 9,5 og,8 individer pr. m. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra, da det ble påvist et lavt antall laks, til de påfølgende år (figur 3.). Tetthetene av tosomrig og eldre laks i 5 og er de høyeste for hele overvåkingsperioden. Tettheten av ensomrige laks i er den foreløpige høyeste tettheten registrert i hele overvåkingsperioden, og det ble fanget spesielt mange på stasjon med 93,8 individer pr. m (figur 3.). Den høyeste tettheten av eldre laks ble registrert på stasjon (figur 3.). Det

5 ble ikke registrert laks på stasjon 7. Det er tidligere bare registrert to årsklasser laks på denne stasjonen som stammet fra gyting høsten og 3. Ungfisktettheter av aure Ved undersøkelsene av de stasjonene i hovedløpet i Uskedalselva høsten var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure på,7 pr. m i. Tilsvarende tetthet av tosomrig og eldre aure var 3, pr. m. Det har vært en stabil produksjon av aure i hele overvåkingsperioden (figur 3.). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har stort sett vært på mellom 5 og fisk pr. m i denne perioden. I ble det fanget spesielt mange ensomrige og eldre aure på stasjon 7 med hhvs., og, individer pr. m (figur 3.). Trolig stammer en god del av denne yngelen fra resident aure. Foruten stasjon 7, ble det fanget flest ensomrige aure på stasjon med, individer pr. m mens det tilsvarende ble fanget flest eldre aure på stasjon med 9,8 individer pr. m (figur 3.). Tilvekst Aldersbestemt materiale av laks tatt i Uskedalselva i oktober er vist i tabell 3.. Ungfisk av laks var om lag, cm etter første vekstsesong,, cm etter andre vekstsesong og,7 cm etter tredje vekstsesong. Tilsvarende gjennomsnittlige lengder for aure etter en-, to- og tre vekstsesonger var, cm,, cm og 3, cm (tabell 3.). Basert på det aldersbestemte materialet synes det som om de fleste fiskene smoltifiserer og forlater Uskedalselva etter to eller tre år. Lengdefordeling basert på det aldersbestemte materialet i er vist i figur 3.3. Tabell 3.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt på stasjonsnettet i Uskedalselva den... Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Antall fisk pr. m Laks Uskedalen Aure + >+ Ensomrig (+),,5 5 Tosomrig (+),, 5 Tresomrig (+),7,8 3 I tillegg ble det fanget en sekssomrig (5+) laks på 5, cm. Tabell 3.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt på stasjonsnettet i Uskedalselva den... Data basert på aldersanalyse av otolitter Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Figur 3.. Gjennomsnittlige tettheter av gruppene ensomrig og eldre aure og laks (med standard feil) for de stasjonene fisket i hovedløpet i Uskedalselva i perioden -. Ensomrig (+),, 55 Tosomrig (+),, 78 Tresomrig (+) 3,, Firesomrig (3+) 5,, 3 Femsomrig (+) 7,, 5 Sekssomrig (5+),,9 3 Laks Aure > + + Antall fisk pr. m Stasjons nr. Figur 3.. Beregnet tetthet av laks og aure på de ulike stasjonene i Uskedalselva oktober. 5

6 A) Antall fisk Uskedalen hovedløp Laks +, n = 3 +, n = 5 +, n = 5 lag 9, cm etter andre vekstsesong,, cm etter tredje og 3, cm etter fjerde vekstsesong. I tillegg ble det fanget en sekssomrig aure på, cm og en syvsomrig aure på, cm. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste aurene i Børsdalselva etter tre år på elva. Resultatene bør brukes med varsomhet, siden de baserer seg på et fåtall fisk. Antall fisk B) Fiskelengde (cm) Uskedalen hovedløp Aure +, n = 5 3+, n = 3 +, n = +, n = 78 +, n = Fiskelengde (cm) Figur 3.3. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av A) laks og B) aure tatt på de stasjonene fisket i hovedløpet i Uskedalselva i oktober. A) 5.Antall fisk 3 B) 5. 3 Antall fisk Uskedalen Børsdalselva Laks +, n = 3 +, n = +, n = Fiskelengde (cm) Uskedalen Børsdalselva Aure 3+, n = 3 +, n = 8 +, n = +, n = 3.3. Børsdalselva I ble det påvist, ensomrig laks og, eldre laks på stasjonen. Det ble ikke fanget ensomrig aure, mens tettheten av eldre aure var 7, individer pr. m (figur 3.). Det er første gang at ensomrig laks blir fanget på denne stasjonen siden undersøkelsene startet opp i. Tetthetene av ensomrig aure har variert fra, til 3,9 individer pr. m, mens tetthetene for eldre aure har variert fra 3,3 til 38, individer pr. m Fiskelengde (cm) Figur 3.5. Lengdefordeling basert på det aldersbestemte materiale av A) laks og B) aure tatt i Børsdalselva i oktober. Tabell 3.3. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks tatt i Børsdalselva den... Data basert på analyse av otolitter. Antall fisk pr. m 7 Laks 5 3 Børsdalselva Aure + > Figur 3.. Gjennomsnittlige tettheter av gruppene ensomrig og eldre aure og laks for stasjonen fisket i Børsdalselva fra -. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) 5,3 Tosomrig (+),, Tresomrig (+),, 3 I tillegg ble det fanget en sekssomrig (5+) laks på, cm. Tabell 3.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Børsdalselva den... Data basert på lengdefordeling og analyse av otolitter. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av laks tatt i Børsdalselva i oktober er vist i figur 3.5a og aldersbestemt materiale i tabell 3.3. Siden det ble fanget et fåtallig antall laks i de ulike aldersgruppene, er det vanskelig å beskrive vekstforholdene for laks i Børsdalselva. Lengdefordeling basert på et aldersbestemt materiale av aure tatt i Børsdalselva i oktober er vist i figur 3.5b og aldersbestemt materiale i tabell 3.. Materialet tilsier at auren er om Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) Tosomrig (+) 9,, Tresomrig (+),, 8 Firesomrig (3+) 3,,5 3 I tillegg ble det fanget en sekssomrig (5+) aure på, cm og en syvsomrig (+) aure på, cm.

7 3.3.3 Fangststatistikk Den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva går tilbake til 9 (figur 3.). Det er ikke blitt skilt på sjøaure og laks i fangstene før 99. I perioden før 99 blir fangstene oppgitt i kilo. Den høyeste fangsten som har vært innrapportert var på 93 kilo i 979. Den gjennomsnittlige fangsten i perioden har vært på kilo (Std = 78). Det er en tydelig økning i fangstene på slutten av 7-tallet og frem til. Gjennomsnittlig fangst i perioden 9 til 97 var 79 kilo, mens tilsvarende i perioden 977 til var 333 kilo. Det er grunn til å tro at de innrapporterte fangstene til den offisielle fangststatistikken er spesielt underrapportert i perioden før Uskedalen Laks og Sjøaure Vekt Fangst (Kg) År Figur 3.. Fangstkurver for sjøaure og laks tatt i Uskedalen i perioden 9-. Kalking med doserer startet i. ( I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 38 kilo (Std = 3) laks pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen (99-), mens det i perioden etter kalkingen (3-) er i gjennomsnitt blitt fanget kilo (Std = 73) (figur 3.7). Den høyeste fangsten av laks ble innrapportert i 5 med 3 kilo mens fangsten i er den nest høyeste med 335 kilo. I følge den offisielle fangststatistikken for Uskedalselva ble det i gjennomsnitt fanget 7 kilo (Std = 8) sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen (99-), mens det i perioden etter kalkingen (3-) er i gjennomsnitt blitt fanget kilo (Std = 73) (figur 3.8). Den høyeste fangsten av sjøaure ble innrapportert i 979 med 855 kilo. Antall laks Uskedalen Laks Antall Vekt Vekt (Kg) Antall sjøaure 8 Uskedalen Sjøaure Antall Vekt Vekt (Kg) År År Figur 3.7. Offisiell fangststatistikk for laks i Uskedalselva i perioden 99-. ( Kalkingen startet i. Figur 3.8. Offisiell fangststatistikk for sjøaure i Uskedalselva i perioden 99-. ( Kalkingen startet i. 7

8 5 Samlet vurdering 5. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi ph i lå periodevis under mål-ph for lakseførende strekning. Målte verdier av labilt aluminium indikerer uskadelige nivåer. Det anbefales i først omgang at man øker kalkdosen. På sikt kan man diskutere om det vil være hensiktsmessig å senke mål-ph, dersom det viser seg at det lave nivået av labilt aluminium er stabilt. Fisk Overvåkingen av fisk i den lakseførende delen av Uskedalselva har vært utført årlig siden. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra, da det ble påvist et lavt antall laks, til de påfølgende år. Tettheten av ensomrige laks i er den foreløpige høyeste tettheten registrert i hele overvåkingsperioden, mens tetthetene av gruppen eldre laks registrert i 5 og er de høyeste for hele overvåkingsperioden. Tetthetene av aure har vært relativt stabile i den samme perioden. Det ble i gjennomsnitt fanget under kilo med laks på sportsfiske før kalkingen, mens tilsvarende tall etter kalkingen har vært over kilo. Spesielt er fangstene av laks i 5 og svært høye sammenlignet med tidligere fangster. Uttrykt som vekt er fangstene i 5 (3 kilo) og (335), 3,5 ganger så store som nest største fangst som var i 977 med 95 kilo. De fleste laksene fanget i 5 var smålaks, mens de fleste laksene i var mellomlaks. Fangstene av sjøaure er relativt stabile i samme periode. Det ble i gjennomsnitt fanget 7 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden før kalkingen, mens det i perioden etter kalkingen er i gjennomsnitt blitt fanget kilo. Referanser Bjerknes, V., Åtland, Å., Hindar, A. og Lyse, A. A Kalkingsplaner for Romerheimselva, Samnangervassdraget og Uskedalselva i Hordaland. NIVA rapport lnr s. Bohlin, T., H. Stellan, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Saltveit Electrofishing- Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 73: 9-3. Kålås, S., Johnsen, G. H., Sægrov H. & Hellen. B. A Fisk og vasskvalitet i ti Hordalandselvar med anadrom laksefisk i 995. Rådgivende Biologer AS., Rapport 3, 5 s. Kålås, S., Hellen, B. A. & Urdal, K Ungfiskundersøkingar i elvar med bestandar av anadrom laksefisk hausten 997. Rådgivende Biologer AS., Rapport 38, 9 s. Kålås, S., Sægrov, H. & Telnes, T.. Fiskeundersøkingar i Uskedalselva hausten. Rådgivende Biologer AS., Rapport 58, 8 s. Uskedalselva synes å ha en livskraftig bestand av sjøaure. Den positive utviklingen av ungfisktettheter og sportsfiskefangster av laks, tyder på en forbedret situasjon for laksebestanden i elva. Det er usikkert hvorvidt denne økningen skyldes rømt oppdrettslaks eller feilvandra villaks. 5. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det synes å være en klar sammenheng mellom nedbørsperioder og perioder der ph på kalket strekning ligger under kalkingsmålet. Dette har sammenheng med Børsdalselvas vannføringsrytme, som er sterkt nedbøravhengig. Kalkdosen bør økes systematisk om høsten (september-desember), forsøksvis til mg Ca/L nedstrøms kalkdoserer, for å tilfredsstille kalkingsmålet i Børsdalselva og i Uskedalselva nedstrøms. 8

9 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAL TOC Kond Mg Na K Cl SO NO3-N Tot-N Tot-P Si ANC mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l C ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l N μg/l N μg/l P mg/l μekv/l Uskedalselva oppstr. Børsdalselva //,,97, ,3,,,5,3,8,7 3 3, 7 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 5/7/,8,3,9 9 5,89,,7,5,35,9,7 9 7, Uskedalselva oppstr. Børsdalselva 8/8/,5,35, ,9,9,3,7,3,3, ,85 7 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva /9/,,5, ,,,5,,,,3 < 95,88 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva //,3,,7 9 5,5,9,3,8,33,, 35, 3 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva // 5,8,, 8 3,,,5,5,3,8,8 3,5 3 Uskedalselva oppstr. Børsdalselva // 5,,95,37,7,7,8,8,33 5,8, ,8 5 Uskedalselva v/ Kjerland //,,3, 73,5,3,3,55,88,9, 77 3,5 5 Uskedalselva v/ Kjerland 5/7/,7,5, ,,,3,5,3,,8 3 35, 75 5 Uskedalselva v/ Kjerland 8/8/,75,85,5 79 5,8,3,3,7,57,9, , Uskedalselva v/ Kjerland /9/,7,,9 5 8, 3,3,5,3,3 3,7, ,38 5 Uskedalselva v/ Kjerland //,37,53, ,,8,39,8,,53, , Uskedalselva v/ Kjerland // 5,87,78,9 3 3,3,,9,9,33,37, , 37 5 Uskedalselva v/ Kjerland // 5,,5, 85 3,5 3,,59,9,7,, ,5 3 9

10 Vedlegg B. Primærdata fisk Uskedalselva Vedlegg B. er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (98). er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 989). Tetthet,, median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. m. For tetthet og tetthet er standard avvik angitt i parentes. År 3 5 Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Tetthet, (,7) 5, (5,3),9 7,5 (,9) 5, (5,8) 3,7 7, (,), (5,),3,5 (3,),7 (7,), 5,7 5,3 (7,5) 5,9 (,),3, 9,9 (,9) 9,5 (3,7), 93,8 Laks > + Tetthet 33,7 (,),7 (,) 3, 7,7 (3,7) 3, (7,),,, (3,), (9,),,, (,),3 (3,),8 7,9 (,) 7, (9,7), 5 3,7 5, (,3),8 (,), 3 Aure + Tetthet,8 (9,), (8,),8, 8, 9,5 (53,),8 (,) 8 3,9,3 (8,5) 9, (,8),7 7,5 7,5 (5,9) 8, (,) 8, 5,,5 (3,) 5, (,),9 5,7,5,5 (,7),7 (,5),3, Aure > + Tetthet, (,), (,9),, 5,,9 (3,9), (,) 9, 8 3,7, (,),3 (,),8, 33 9, (3,), (8,) 7,, 33, (3,9), (,) 8,,3 33,5 3, (,) 3, (,) 9,9,,

11 Primærdata fisk Børsdalselva År 3 5 Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Tetthet,, Laks > + Tetthet,, Aure + Tetthet,, 9, 9, 3,8 3,8 3,7 3,7 3,9 3,9 Aure > + Tetthet 3,3 3,3 3,7 3,7 38, 38, 5, 5, 35,7 35,7 7, 7,

12 Vedlegg B. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet og av laks og aure for stasjonene i hovedløpet av Uskedalselva... Fangst Beregnet tetthet/ m Areal Laks Aure Laks Aure St. m + >+ + >+ + >+ + > , 9, 3,, 93,8, 7,3 3,, 8, 8,,,,3 7,, 3,, 5, 9,8 9,,,, Sum:-7 Gj.snitt ,9 ±,9 9,5 ± 3,7 5, ±,3,8 ±,,5 ±,7,7 ±,5 3, ±, 3, ±,