Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi 1.3 Kalking i Hydrologi 2001

Transkript

1 Frafjordelva Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 030.Z, Rogaland Areal, nedbørfelt: 171 km 2 (før regulering) Spesifikk avrenning: 93,5 l/s/km 2 Middelvannføring: 14,3 m 3 /s ( ) Regulering: 17,6 km 2 overført til Lysefjordområdet Lakseførende strekning: ca. 5 km Kalking: Forsøkskalking i Brådlandsåna 1993, igangsetting av hovedstasjon for kalking i Måna og Brådlandsåna i Brådlandsgreina har vært innsjøkalket siden Frafjorden Valevatn Giljastølsvatn Molaugsvatn Frafjord Måna Brådlandsåna Molaugsvatn Figur 1.1. Frafjordelva med nedbørfelt. Fidjavatn St. Brådlandsvatn Nordalsåna Molaug bru 5 km Lauvvatnet Frafjorden Eikjeskog Måna Eikjeskogfossen 1 km Brådland N 1.2 Kalkingsstrategi 1.3 Kalking i 2001 Bakgrunn for kalking: Laksestammen var før kalking utdødd. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: ph 6,0 i perioden 1/6-14/2, ph 6,2 i perioden 15/2-31/3, ph 6,4 i perioden 1/4 31/5. Kalkingsstrategi: To kalkingsstasjoner i vassdraget (kalking godkjent fra 5. juli 1995). Hovedstasjonen for kalking er plassert i Måna ved gården Eikjeskog. Den andre stasjonen er plassert i Brådlandsåna. Elven Måna drenerer ca. 52 % av nedbørfeltet, mens Brådlandsåna drenerer ca. 23%. Kalkdoserer Eikjeskog: 780 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkdoserer Brådland: 150 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). I tillegg 49 tonn innsjøkalking i VK3 ekvivalenter (biokalk) og 7,5 tonn bekkekalking. Innsjøkalking er fordelt på følgende innsjøer: Gottvaldtjern 2,5 tonn Hellravann 25 tonn Holmavann 6,5 tonn Øyevann 15 tonn 1.4 Hydrologi 2001 Meteorologisk stasjon: Lysebotn. Årsnedbør 2001: 1723 mm Normalt: 2078 mm % av normalen:

2 mm nedbør Norm Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau Medarbeidere: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 2.1 Inledning Figur 1.2. Månedlig nedbørsum i 2001 og normalen ved stasjon Lysebotn (data fra DNMI 2002). Det finnes ingen vannføringsmålinger fra Frafjordelva. 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Kalkdoserer 3 Frafjordelva ble i 1969 inkludert i et vannkjemisk måleprogram (Elveserien) ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, senere Norsk institutt for naturforskning. Vannkvaliteten ble fulgt på en målestasjon etablert ved Molaug bru i hovedelva. Det ble igangsatt forsøkskalking i Brådlandsåna i 1993, og i 1995 ble den ordinære driften av to kalkdoserere satt i gang. En doserer er plassert i Måna ved Eikjeskog og en i Brådlandsåna. Det ble samtidig opprettet fem stasjoner for vannkjemisk overvåking i vassdraget, og disse er fulgt opp med prøvetaking siden september Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland hadde ansvaret for den vannkjemiske overvåkingen frem til 2000, og i 2001 ble denne overtatt av NINA Resultater og diskusjon Fiskestasjoner 10 Bunndyrstasjoner Laks hit km km 9 10 Vannkjemisk måloppnåelse Vannkvaliteten på den anadrome strekningen av Frafjordelva, her representert ved Lok. 1, er i store deler av året tilfredsstillende sammenlignet med de krav som er satt med hensyn på ph (figur 2.1). Imidlertid er det perioder, spesielt på våren hvor ph ligger under vannkvalitetsmålet, men avvikene er mindre enn 0,1 ph-enheter. Utover sommeren og høsten er ph for høy sammenlignet med vannkvalitetsmålet; totalt ligger 39% av målingene over ph-målet pluss 0,3 ph-enheter ved Lok. 1. Laks hit Figur 1.3. Frafjordelva med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk og bunndyr i km 7 ph Frafjordelva (Lok. 1) 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2001 Figur 2.1. ph på Lok. 1 i Frafjordelva i Vannkvalitetsmålet for vassdraget er angitt med horisontale linjer. Vannkvaliteten på målestasjonene nedenfor kalkdosererne i Måna (Lok. 2) og Brådlandsåna (Lok. 4) var også stort sett tilfredsstillende i 2001 i forhold til vannkvalitetsmålet (figur 2.2). Bare en av ph-verdiene (slutten av januar) var under ph-målet minus 0,1 ph-enheter på Lok. 2. Resten av året lå ph noe for høyt. Ingen av ph-verdiene var under ph-målet minus 0,1 phenheter på Lok 4 i Målingene viser imidlertid for høye verdier i forhold til vannkvalitetsmålet, og 30 av 31 målinger var over ph-målet pluss 0,3 ph-enheter (vedlegg A.1). 268

3 ph Måna 8,0 nedstrøms Lok. 2 oppstrøms Lok. 3 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2001 ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 jan.96 jul.96 jan.97 Frafjordelva (Lok. 1) jul.97 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 ph Brådlandselva 8,0 nedstrøms Lok. 4 oppstrøms Lok. 5 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2001 ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 jan.96 Måna nedenfor kalkdoserer (Lok. 2) jul.96 jan.97 jul.97 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 Figur 2.2. ph på Lok. 2 (nedstrøms doserer) og Lok. 3 (oppstrøms doserer) i Måna og Lok. 4 (nedstrøms doserer) og Lok. 5 (oppstrøms doserer) i Brådlandsåna, Frafjordelva ph 6,5 6,0 5,5 Måna ovenfor kalkdoserer (Lok. 3) Frafjordelva, hovedstasjon (Lok. 1) I perioden har ph på Lok. 1 med få unntak ligget mellom 6,0 og 7,0 (figur 2.3). Det siste året har ph vært på et mer stabilt nivå sammenlignet med perioden Årsgjennomsnittet i 2001 var 6,4, og ph varierte mellom 6,2 og 6,7 (vedlegg A.1). Kalsiumkonsentrasjonen viste stor variasjon og lå mellom 0,7 mg/l og 6,3 mg/l, med et årsgjennomsnitt på 1,9 mg/l. Alkaliteten varierte mellom 8 og 58 µekv/l, og årsgjennomsnittet var 38 µekv/l (vedlegg A.1). Konsentrasjonen av syrereaktivt aluminium (TR-Al) var under 100 µg/l ved alle måletidspunkt og gjennomsnittet for 2001 var 73 µg/l (vedlegg A.1). Med unntak av 1997, hvor konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium var opp mot 150 µg/l i lengre perioder, har TR-Al stort sett ligget mellom 50 og 100 µg/l i overvåkingsperioden (figur 2.4). UM-Al har stort sett ligget under 30 µg/l men verdier opptil 90 µg/l er registrert (mars 1997). I 2001 var det en markert nedgang i konsentrasjonen av UM-Al med verdier stor sett under 6 µg/l (figur 2.4). Dette skyldes skifte i analysemetodikk fra februar 2001 da NINA overtok de vannkjemiske analysene. Mengden av totalt organisk karbon (TOC) og næringssaltene fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) viser at vassdraget er lite humuspåvirket og svært næringsfattig. Årsgjennomsnittet i 2001 for TOC på Lok. 1 var 1,07 mg C/l, mens tot-p og tot-n var hhv. 1,2 µg/l og 298 µg/l. Driftskontroll av kalkingen i Frafjordelva Vannkvaliteten i Måna viser helt klare forskjeller mellom den kalka (Lok. 2) og ukalka (Lok. 3) delen av elva (figur 2.2 og 2.3). I januar 2001 var imidlertid ph tilnærmet lik på de to stasjonene. Selv det er ikke registrert spesielle driftsproblemer ved denne kalkdosereren, men svært lav vannføring på dette tidspunktet kan bety at tilførsel av surt vann fra sidebekken dominerer vannkvaliteten nedstrøms kalkdosereren. Det er registrert ph ph 5,0 4,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan.96 jan.96 jan.96 jul.96 jul.96 jul.96 jan.97 jan.97 jan.97 jul.97 jul.97 jul.97 jan.98 jan.98 jan.98 jul.98 systematiske forskjeller i ph mellom NINAs analyseresultater og resultatene fra Miljølaboratoriet i Telemark på Lok. 3 (vedlegg A.1). Prøvene tas av forskjellige prøvetakere og det kan derfor være forskjeller i prøvetakingspunkt. På Lok 2 og 3 varierte ph hhv. mellom 5,6 og 7,1 og mellom 5,1 og 6,2, mens årsgjennomsnittet var hhv. 6,4 og 5,5 (Vedlegg A.1). På den ukalka stasjonen i Måna har det generelt vært registrert en bedre vannkvalitet siden sommeren 2000 sammenlignet med årene før. I jul.98 jul.98 jan.99 jan.99 jan.99 jul.99 jul.99 jul.99 jan.00 jan.00 jan.00 jul.00 Brådlandselva nedenfor kalkdoserer (Lok. 4) jul.00 Brådlandselva ovenfor kalkdoserer (Lok. 5) Figur 2.3. ph på lokalitetene 1-5 i Frafjordelva i perioden etter kalking, Merk: ulik skala på y-aksene. jul.00 jan.01 jan.01 jan.01 jul.01 jul.01 jul

4 perioden 1996 frem til i midten av 2000 var ph stort sett under 5,5 på Lok. 3, men etter det har den i lengre perioder ligget mellom 5,5 og 6,0 (figur 2.3). Innholdet av aluminium har også vært redusert i den siste perioden (se nedenfor). Mengde kalsium ovenfor kalkdosereren var mindre enn 0,8 mg/l i 2001, og gjennom sommeren lå konsentrasjonen rundt 0,2 mg/l (vedlegg A.1). Nedenfor dosereren ble det også registrert flere målinger av kalsium under 1,0 mg/l i 2001; gjennomsnittet var 1,4 mg/l. Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) varierte mellom 43 og 112 µg/l i 2001, mens innholdet av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) varierte mellom 7 og 53 µg/l, årsgjennomsnittet var hhv. 80 µg/l og 23 µg/l (vedlegg A.1, figur 2.4). I forhold til tidligere år har verdiene av både TR-Al og labilt aluminium på Lok. 3 gått ned (figur 2.4), men dette skyldes, i alle fall delvis, endring i analysemetodikken fra februar En økning i ph i samme periode kan imidlertid også ha hatt betydning. Analyser av totalt organisk karbon (TOC) og næringssaltet fosfor (Tot-P) viser at Måna er lite påvirket av humus og er næringsfattig (vedlegg A.1). Mengde TOC var stort sett under 2 mg C/l, mens Tot-P varierte omkring 1 µg/l. På Lok. 3 ble det generelt målt relativt høye verdier av sink (Zn) og kobber (Cu) (vedlegg A.1). Konsentrasjonene varierte hhv. mellom 5,5 og 75,4 µg/l og mellom <1,0 og 12,5 µg/l. Måna må betraktes som moderat til markert forurenset mht. Zn og moderat til sterkt forurenset mht. Cu (SFT 1997). Enkelte verdier av Cu ligger også innefor tilstandsklassen meget sterkt forurenset. Det ble registrert enkelte forhøyede verdier av bly (Pb) mens jern (Fe) ligger innefor bakgrunnsverdien for upåvirkede vassdrag. Målingene av ph nedstrøms doserer i Brådlandsåna (Lok. 4) i 2001 viser svært jevne verdier rundt 6,5; få verdier var under 6,0 eller over 7,0. Ovenfor dosereren (Lok. 5) varierte ph mellom 5,4 og 6,5 i 2001, årsgjennomsnittet var 5,8 (figur 2.2, vedlegg A.1). Verdiene ligger innenfor det som er målt tidligere når en ser bort ifra perioden januar-april 2000 (figur 2.3). På Lok. 4 og 5 varierte mengde kalsium mellom hhv. 0,7 og 2,6 mg/l og 0,3 og 0,9 mg/l, årsgjennomsnittet var hhv. 1,5 og 0,6 mg/l. Konsentrasjonen av total aluminium var under 90 µg/l ovenfor kalkdosereren i 2001, og tilsvarende som for ukalka stasjon (Lok. 3) i Måna, har det vært en nedgang siden første halvår av 2000 (figur 2.4). Det foreligger ingen analyser av aluminium fra Brådlandsåna før 2000 og det er bare den totale konsentrasjonen på Lok. 5 som er målt. Målinger av totalt organisk karbon (TOC) viser at Brådlandsåna i likhet med Måna er lite humuspåvirket. Gjennomsnittet for 2001 var 1,1 mg C/l. Innholdet av ulike metaller på Lok. 5 viser, med unntak av et par svakt forhøyede verdier av Zn og Cu, at Brådlandsåna er ubetydelig metallforurenset (vedlegg A.1). Det vil si at verdiene ligger innefor bakgrunnsverdiene for upåvirkede vassdrag (SFT 1997). TR-Al µg/l TR-Al µg/l jan.96 jul.96 jan.96 jul.96 Frafjordelva (Lok. 1) TR-Al UM-Al jan.97 jul.97 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 Måna ovenfor kalkdoserer (Lok. 3) TR-Al UM-Al jan.97 jul.97 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul UM-Al µg/l UM-Al µg/l Langtidstrender (data fra Elveserien) Det har vært foretatt vannkjemiske analyser i Frafjordelva i forbindelse med vannkjemisk overvåking av norske elver ( Elveserien ) siden Denne måleserien ble avsluttet i Vannprøvene ble da tatt ved Molaug bru og stasjonen er ikke inkludert i overvåkingen av kalkingsvirksomheten av vassdraget. Målingene av ph på denne stasjonene viser en klar økning etter at kalkingen kom i gang (figur 2.5). Før kalkingen startet lå ph mellom 5,0 og 5,5. Vannkvaliteten økte gradvis med opptrappingen av kalkingen, og i lå ph rundt 6,5 ved Molaug bru. Dette tilsvarer verdiene som ble målt på Lok. 1, 2 og 4 i Etter oppstart av kalking fins kun et begrenset antall analyser av aluminium; noen få prøver i 1993 og deretter månedlige prøver i Dataene indikerer likevel at konsentrasjonen av både totalt syrereaktivt (TR-Al) og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) har gått ned etter at kalkingen startet (figur 2.5). TR-Al µg/l Brådlandselva ovenfor kalkdoserer (Lok. 5) jan.96 jul.96 jan.97 jul.97 jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 Figur 2.4. Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium ( : R-Al, 2001: TR-Al) og labilt aluminium ( : L-Al, 2001: UM-Al) i Frafjordelva (Lok 1), i Måna (Lok. 3) og Brådlandselva (Lok. 5) i perioden Fra Lok. 5 fins kun analyser av Tot-Al. 270

5 ph TR-Al µg/l 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Frafjordelva ved Molaug bru ph Ca Frafjordelva ved Molaug bru TR-AL UM-AL Figur 2.5. Målinger av ph, kalsium (Ca), totalt syrereaktivt aluminium (TR- Al) og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) ved Molaug bru, Frafjordelva i perioden Data er hentet fra vannkjemisk overvåking av norske elver ( Elveserien ). Piler angir tidspunkt for 1) forsøkskalking i Brådlandsåna og 2) når vassdraget ble anslått fullkalket. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Ca mg/l UM-Al µg/l Molaugvatn og utløpet i sjøen (figur 1.3). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2. Det ble tatt gjelleprøver av 10 laks- og 8 ørretunger på stasjon 7. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Jan Gunnar Jensås 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3, Roar Lund 1 og Rolf Sivertsgård1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Frafjordelva i 1981 (Hongve & Matzow 1984), 1985 (SFT 1986) og 1993 (Helgøy 1999). I forbindelse med kalkingstiltak i Frafjordelva startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i 1994 (Larsen 1995). Dette ble videreført i etter samme opplegg, men med en reduksjon i antall stasjoner og overfisket areal fra Sidebekker til lakseførende strekning av Frafjordelva (deriblant Norddalsåna) var inkludert i undersøkelsene i 1995 og 1996 (Larsen 1997). 3.2 Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2001 (vedlegg B.1). Stasjon 1-2 ligger i Brådlandsåna, stasjon 3 i Måna, stasjon 4-6 ovenfor Molaugvatn og stasjon 7-10 mellom 3.3 Resultater og diskusjon Ungfiskundersøkelser Laks Reetablering av laksyngel i Frafjordelva startet i 1994, og utbredelsen økte jevnt i vassdraget fram til 1997 da yngel ble funnet på alle stasjonene for første gang (vedlegg B.2, figur 3.1). Senere er det fanget laksyngel på alle stasjonene i lakseførende del av vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel var 60 individer pr. 100 m 2 i Dette var en økning sammenlignet med tidligere år, og det var den høyeste tettheten av laksyngel som noen gang er registrert i Frafjordelva. Dette forsterker den positive utviklingen som startet i 1999, og vassdraget har nå en reell økning i antall laksyngel etter kalking (lineær trendlinje: y = 6,5x 6,7; R 2 = 0,68) (figur 3.2). Økningen i tetthet i 1999 og 2000 gjorde seg særlig gjeldende i Måna og i hovedvassdraget, men i 2001 var det også en bedring i Brådlandsåna. Størst tetthet på enkeltstasjoner var det fortsatt i hovedvassdraget like oppstrøms Molaugvatn med 114 individer pr. 100 m 2 på stasjon 6 i Reetablering av laksyngel startet året før kalkingen kom ordentlig igang i vassdraget. Dette hadde sammenheng med forsøkskalkingen av Brådlandsåna fra 1993 som resulterte i en heving av gjennomsnittlig ph og kalsium fra 1994 (Nøst & Schartau 1995). Denne effekten forsterket seg fra 1995 da kalkdosereren ved Eikjeskog i Måna ble satt i drift. Etter den tid har det vært uheldige driftsavbrudd, og problemer med å holde en stabil vannkvalitet. ph har særlig i smoltifiseringsperioden vært lavere enn det som var satt som styringskriterium (Løvhøiden 1998). Det kan derfor ha forekommet gjennomslag av giftig vannkvalitet helt fram til Det ble foretatt en ombygging 271

6 av kalkdosererne i 1998/1999. Begge kalkingsanleggene har etter dette fungert teknisk tilfredsstillende, og de kjemiske resultatene viser en bedring i forhold til 1998 (jf. vannkjemi). Det er satt ut laksyngel i Frafjordelva i mange år, men først fra 1994 kom det gjenfangster av utsatt yngel ved elfiske om høsten. Ovenfor Molaugvatn ble det ikke satt ut yngel før i Etter en positiv utvikling i tettheten av laksyngel i 1994 og 1995 gikk antallet ned igjen fra 1996 til 1998 (figur 3.1). Fra og med 1999 har dette bildet endret seg, og tettheten av laksyngel har økt betydelig. Dette faller sammen med en økning i antall laksyngel som ble satt ut ( yngel jevnt fordelt langs hele vassdraget), en økning av fangstutbyttet av voksen laks fra 1998 (som et mål på antall gytefisk) og en bedring i driften av kalkingsanleggene. Disse faktorene har sannsynligvis virket sammen og gitt en oppsving i tettheten av laksyngel i de tre siste årene. Hvordan fordelingen er mellom utsatt yngel og naturlig produsert yngel er imidlertid usikkert. Det ble ikke fanget eldre laksunger i hovedvassdraget i 1994, men allerede fra 1996 ble det funnet eldre laksunger i alle deler av elva - også i Brådlandsåna og Norddalselva. Tettheten av eldre laksunger har hatt en positiv økning i vassdraget fra 1993 til 2001, selv om det i 1998 var en nedgang til et nivå som kan sammenlignes med 1995 og 1996, og at det i 2001 var en nedgang i tetthet sammenlignet med 2000 (lineær trendlinje: y = 2,5x 3,9; R 2 = 0,70) (figur 3.2). Nedgangen i tetthet fra 2000 til 2001 må ses i sammenheng med et lavere antall laksyngel i 2000 sammenlignet med Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger var 15 individer pr. 100 m 2 i 2001 som fortsatt var det nest høyeste som er registrert i Frafjordelva etter kalking. Det var varierende mengder metallakkumulering i gjelleepitelet hos de fleste laksungene i Frafjordelva i med unntak av 1997 da bare 13 % av laksen hadde sparsom metallakkumulering i gjellene (tabell 3.1). Det var høyest akkumulering i 2000 da enkelte individer hadde betydelige mengder metall i gjelleepitelet. Det er bare påvist metallakkumulering på gjelleoverflata i 1996, da 57 % av laksen hadde sparsomme mengder. Mens all påvisbar metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på individnivå, er det mer usikkert hvilken effekt metallakkumulering i vevet har og hvor stor den må være for at den skal ha negative effekter (Kvellestad & Larsen 1999). Resultatet i 2000 viser at vi fortsatt må følge nøye med forholdene i vassdraget også i kommende år. Laksungene varierte i lengde fra 30 til 152 mm i slutten av august 2001 (figur 3.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 40 mm (tabell 3.2). Veksten var omtrent som tidligere år. Etter 1994 har veksten økt relativt sett mest i Måna, og det er nå små forskjeller mellom de ulike delene av elva. Lengden av ett- og toårige laksunger var henholdsvis 67 og 90 mm i 2001 (tabell 3.3). Veksten er relativt dårlig i Frafjordelva, og etter at den avtok betydelig i 2000, økte veksten noe igjen i Laks vil bare i liten grad vandre ut som smolt før de er tre år. Laksunger eldre enn 2+ forekommer i lite antall, men individer opp til 4+ er aldersbestemt tidligere i øvre del av vassdraget. Begrepet eldre laksunger omfattet hovedsakelig ett- og toårige laksunger i 2001, og fordelingen mellom 1+, 2+ og 3+ laks var henholdsvis 56, 42 og 2 % av de eldre laksungene. Figur 3.1. Tetthet 1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Frafjordelva i Stasjon 1-2: Måna, stasjon 3: Brådlandsåna, stasjon 4-6: ovenfor Molaugsvatn og stasjon 7-10: nedenfor Molaugsvatn. Figur 3.2. Tetthet 1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Frafjordelva i Data fra 1993: Helgøy (1999). 272

7 Andel, % Frafjordelva laks (N = 725) Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Frafjordelva 23. august N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-2 Brådlandsåna 39± ±7 9 3 Måna 43± ± Ovenfor Molaugvatn 37± ± Molaugvatn-munningen 41± ± Lengde, mm 1-10 Frafjordelva 40± ±7 34 Figur 3.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Frafjordelva i slutten av august Andel, % Frafjordelva ørret (N = 101) Ørretyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) Lengde, mm Figur 3.4. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Frafjordelva i slutten av august Ørret Det har vært en kraftig tilbakegang i tettheten av ørretyngel i Måna og i hele hovedvassdraget i årene (vedlegg B.1, figur 3.1). Høyest tetthet av ørretyngel var det likevel i hovedvassdraget ovenfor Molaugvatn med 15 individer pr. 100 m 2 på stasjon 6 i I resten av vassdraget var det derimot svært lav tetthet, og ørretyngel manglet på to av stasjonene. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger for alle stasjonene er beregnet til henholdsvis 3 og 6 individer pr. 100 m 2 i Dette var en nedgang i tettheten av ørretyngel, og nær det laveste som er funnet i vassdraget (figur 3.2). For eldre ørretunger har tendensen vært negativ etter 1995, selv om resultatet i 2000 og 2001 var det samme som i 1999 (lineær trendlinje: y = -0,9x + 12,0; R 2 = 0,60). I årene 1999 og 2000 ble det satt ut henholdsvis og yngel av sjøørret på strekningen ovenfor Molaugvatn, og dette økte antagelig antall ørretyngel på strekningen. Tydeligst kan dette ses i 2000 da tettheten var moderat høy på strekningen. Det er påvist metallakkumulering i varierende mengder i gjelleepitelet hos % av laksen i alle år med unntak av 1999 da Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Frafjordelva i N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. 0 = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N Laks , , , Ørret , , , ,8,

8 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Frafjordelva i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±12 2 Ørret** ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± * Tillegg 1999: 4+: 132 mm (N=1); 2001: 4+: 128±26 mm (N=2) **Tillegg 1998: 5+: 163 mm (N=1); 1999: 4+: 155 mm (N=1) det ikke ble funnet metallakkumulering på noen av laksungene (tabell 3.1). Forholdene var verst i 2000 da ble det funnet til dels store mengder metall hos all ørret, og det var ikke tidligere påvist så høy akkumulering. Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på enkeltindivider er det likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering til en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). Ørretungene varierte i størrelse fra 35 til 147 mm i slutten av august 2001 (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 47 mm (tabell 3.2). Veksten var bedre enn i 1994 og 1995 (før hovedkalkingen kom i gang) og Etter 1994 har veksten økt relativt sett mest i Brådlandsåna. Det var små forskjeller mellom de ulike delene av elva, men veksten har likevel vært best nedenfor Molaugvatn i alle år (tabell 3.2). Lengden av ettårige ørretunger var 82 mm (tabell 3.3). Veksten er dårlig i Frafjordelva, og ørret i hovedvassdraget vil bare i liten grad vandre ut som smolt før de er tre år. Eldre ørretunger forekommer i lite antall, men det er tidligere aldersbestemt ørret opp til 5+. De eldste individene er fanget i den øvre delen av vassdraget, primært i Måna og Brådlandsåna, der innslaget av stasjonær ørret også er forventet å være størst. Begrepet eldre ørretunger omfattet hovedsakelig ett- og toårige ørretunger i 2001, og fordelingen mellom 1+, 2+ og 3+ ørret var henholdsvis 73, 25 og 2 %. Andre arter Av andre arter ble det fanget ål og skrubbe i Frafjordelva i Det ble fanget ål til sammen på åtte av stasjonene og to skrubbe i nedre del av vassdraget Fangststatistikk Frafjordelva var tidligere regnet som en god lakseelv, men utbyttet har variert fra mindre enn 200 kg til kg (Johnsen et al. 1999). Det finnes flere rapporter om fiskedød i elva (Huitfeldt-Kaas 1922, Rosseland 1953). I perioden har den årlige fangsten av laks vært svært lav, og har ligget under 100 kg i alle år (figur 3.5), og ifølge Sivertsen (1989) var den opprinnelige laksestammen i Frafjordelva utryddet. Økningen i fangsten av laks fra 1995 har sannsynligvis sammenheng med en bedret vannkvalitet. De første laksungene som var vokst opp på elva etter kalking ville inngå i fangstene fra 1997 og Som vi ser av fangststatistikken var det en mindre økning i fangstutbyttet i disse årene (figur 3.5). I økte fangsten av laks ytterligere, og i 2000 ble det fisket nær 1,2 tonn som er det høyeste som er registrert i vassdraget noensinne. Den årlige fangsten av sjøørret var svært lav fram til 1980, men har etter den tid vært vesentlig høyere (figur 3.3). På tross av forsuringssituasjonen ble bestanden av sjøørret oppgitt å være god på hele 1980-tallet i Frafjordelva. Det ble tidligere drevet et omfattende kultiveringsarbeid (Bergheim et al. 1989), og flere av sidebekkene og deler av Molaugvatn var viktige rekrutteringsområder for sjøørret. Selv om oppvekstarealene er begrenset har bekkene vært, og er fortsatt, et viktig bidrag til å opprettholde bestanden av sjøørret i vassdraget (Larsen 1997). Oppfisket mengde sjøørret har vært kg i de siste årene. Fangst, kg Laks Sjøørret Figur 3.5. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Frafjordelva i perioden (Norges Offisielle Statistikk). År

9 4 Bunndyr Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum LFI, Zoologisk Institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen 4.1 Innledning Bunndyrovervåkingen i Frafjordelva ble startet våren Det er valgt ut 10 stasjoner som skal overvåkes annet hvert år, vår og høst. (Fjellheim & Raddum 1999). Fem av disse stasjonene er ukalkete referansestasjoner, resten er berørt av kalkingsprosjektene i vassdraget. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn på forsuringsskade og biologisk mangfold. Frafjordelva var på et tidligere stadium planlagt som forsøksvassdrag innen kalkingsprosjektet. I den forbindelse ble det i 1980 samlet inn bunnprøver fra vassdraget, både vår og høst (Raddum & Fjellheim 1990). Ved valget av stasjonsnett ble det tatt hensyn til det gamle stasjonsnettet. Stasjonene 1 (Utløp sjø), 4 (Nordalselva), 5 (innløp Molaugsvatnet), 6 (Brådland) og 8 (Eikjeskog) sammenfaller med undersøkelsen i Frafjordelva er plassert i kategori 1, vassdrag som skal overvåkes med hensyn til bunndyr annet hvert år. 4.2 Materiale og metoder Det innsamlede materialet består av kvalitative prøver hver vår og høst etter metodikk beskrevet av Frost et al. (1971). Prøvene ble innsamlet med en hov, maskevidde 250 mm. Prøvene konserveres på etanol og er senere sortert og artsbestemt under lupe. Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 viser et sterkt skadet samfunn. 4.3 Resultater og diskusjon Det ble registrert 1 døgnflueart, 11 steinfluearter, og 9 arter/ slekter av vårfluer i Frafjordelva i 2001 (Vedlegg C1 og C2). Fire av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring, (Fjellheim & Raddum 1990). Av disse karakteriseres døgnfluen Baetis rhodani sterkt sensitiv. De andra taxa er moderat sensitive. Til sammenligning ble det i 1980 funnet 8 steinfluearter, 5 arter/slekter av vårfluer og til sammen 2 moderat sensitive bunndyrgrupper. Det ble ikke registrert døgnfluer i vassdraget i 1980 (Raddum & Fjellheim 1990). Høsten 2001 var forsuringsindeks 1 lik 1,0 både i de kalkete lokalitetene og i referanselokalitetene (Figur 4.1). Dette betyr at det ble funnet sterkt sensitive bunndyr på samtlige stasjoner. Flere av stasjonene viste imidlertid tegn på skade om våren (Vedlegg C1). I tillegg var forsuringsindeks 2 ca. 0,2 enheter lavere enn Indeks 1 både vår og høst. Dette viser at bunndyrfaunaen er utsatt for subletalt stress og at vassdraget fremdeles er i en ustabil fase. forsuringsindeks lik 0,1. Datamaterialet fra 2001 viser at bunndyrsamfunnene har hatt en sterkt positiv utvikling. Det er spesielt døgnfluenes oppblomstring som har vært merkbar. Dette vil også ha stor betydning for fisken i vassdraget, ettersom døgnfluene, der de finnes, utgjør en viktig del av næringsgrunnlaget for aure- og lakseunger. Den positive utviklingen i vassdraget kan delvis tilskrives kalkingen, som har bidratt til en mer stabil vannkjemi. Ekspansjonen av sterkt sensitive bunndyrgrupper i de ukalkete referansestasjonene skyldes sannsynligvis en generell forbedring av vannkjemien i nedslagsfeltet i de siste ti-år. Dette har også gitt utslag i at aurepopulasjoner i flere skadete vatn nå tar seg opp igjen (E. Enge pers. medd.). I tillegg er ringvirkningene fra kalkingen av betydning, blant annet ved at sensitive dyr kan rekolonisere over mindre avstander i perioder med god vannkvalitet. Selv om tettheten av flere sensitive bunndyr har økt betydelig i de senere år, er artsdiversiteten i vassdraget lav sammenlignet med mange andre kalkete vassdrag på Sør-vestlandet. Både Audnavassdraget, som har vært fullkalket siden 1985, og Vikedalsvassdraget (kalket siden 1987) har betydelig høyere artsdiversiteter av bunndyr enn Frafjordelva (Fjellheim & Raddum 2000, 2001). I disse vassdragene er det i de siste år også funnet ferskvannssnegl. Vi forventer også at kalkingen av Frafjordelva vil å gi respons i form av økt artsdiversitet i de kommende år. Forsuringsindeks Forsuringsindeks 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Frafjord, Indeks 1 Kalket V 99 H 99 V 01 H 01 Frafjord, Indeks 2 Kalket Referanse Referanse V 99 H 99 V 01 H 01 Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Frafjordelva i 2001.). Undersøkelsene i 1980 (Raddum & Fjellheim 1990) viser at vassdraget den gang var sterkt forsuret, med en gjennomsnitt 275

10 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Data fra Elveserien (Molaug bru i Frafjordelva, ) viser en rask positiv respons i vannkjemien etter oppstart av kalkingen i vassdraget. ph har stort sett ligget over 6,0 på alle kalka stasjoner fra Unntak er enkelte sure episoder i løpet av vinter/tidlig vår hvor ph har gått ned mot 5,5. På ukalka stasjon i Måna har ph variert mellom 4,8 og 5,8 men har siden sommeren 2000 ligget godt over 5,0 og i enkelte perioder oversteget 6,0. Vannkvaliteten på ukalka stasjon i Brådlandsåna ligger på samme nivå men stasjonen har kun vært overvåket de siste to årene. Vannkjemien har vært mer stabil på alle overvåkingsstasjoner i 2001 sammenlignet med tidligere år. Vannkvaliteten i lakseførende deler av elva var stort sett tilfredsstillende i forhold til vannkvalitetsmålet i Enkelte verdier på hovedstasjonen i Frafjorelva var i underkant av phmålet i smoltifiseringsperioden til laksen, men avvikene var små. Imidlertid var det flere av ph-verdiene som lå mer enn 0,3 ph-enheter over ph-målet. Her var avviket størst i Brådlandsåna nedstrøms doserer (97 %) men avviket var også betydelig for Måna nedstrøms doserer (83 %) og i noe mindre grad for hovedstasjonen i Frafjordelva (39 %). Fisk Reetablering av laksyngel i Frafjordelva startet i 1994, og utbredelsen økte jevnt fram til 1997 da yngel ble funnet på alle stasjonene for første gang. Senere er det fanget laksyngel på alle stasjonene i lakseførende del av vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel var 60 individer pr. 100 m 2 i Dette var en økning sammenlignet med tidligere år, og det var den høyeste tettheten av laksyngel som noen gang er registrert i Frafjordelva. Det har vært en markert økning i tettheten av laksyngel i de tre siste årene, og dette falt sammen med en bedring i driften av kalkingsanleggene, en økning i antall utsatte laksyngel og en økning av fangstutbyttet av voksen laks (som et mål på antall gytefisk). Tettheten av eldre laksunger har også økt i perioden , selv om det i 2001 var en nedgang i tetthet sammenlignet med Denne nedgangen må ses i sammenheng med at det var et lavere antall laksyngel i 2000 sammenlignet med Det har vært en kraftig tilbakegang i tettheten av ørretyngel i Måna og i hele hovedvassdraget i årene Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger er beregnet til henholdsvis 3 og 6 individer pr. 100 m 2 i Dette var en nedgang i tettheten av ørretyngel, og nær det laveste som er funnet i vassdraget. For eldre ørretunger har tendensen vært negativ etter 1995, selv om resultatet i 2000 og 2001 var det samme som i Resultatet i 2000 viser likevel at vi fortsatt må følge nøye med forholdene i vassdraget også i kommende år. I perioden var den årlige fangsten av laks svært lav i Frafjordelva. De første laksungene som var vokst opp på elva etter kalking ville ikke inngå i fangstene før fra 1997 og 1998, og fangststatistikken viste da også en moderat økning i fangstutbyttet i disse årene. Det var en ny betydelig økning i 1999 og i var fangstutbyttet kg som er det høyeste som er registrert i vassdraget noensinne. På tross av forsuringssituasjonen ble bestanden av sjøørret oppgitt å være god på hele 1980-tallet i Frafjordelva. Flere av sidebekkene og deler av Molaugvatn er viktige rekrutteringsområder for sjøørret. Oppfisket mengde sjøørret har vært kg i de siste årene. Bunndyr I Frafjordelva er det registrert betydelige endringer i bunndyrsamfunnet i løpet av de siste 21 år. Blant annet er den sterkt forsuringssensitive døgnfluen Baetis rhodani, som var totalt fraværende i 1980, nå vanlig i vassdraget. Situasjonen i vassdraget om høsten var tilfredstillende i Vårsituasjonen er fremdeles ustabil med fravær av sensitive bunndyr i noen av lokalitetene. Lav forsuringsindeks 2 tyder på at bunndyrsamfunnene i vassdraget er utsatt for subletalt stress. Artsmangfoldet av bunndyr i Frafjordelva er fremdeles svært lavt, og vi venter en betydelig økning i antall arter i de kommende år. 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det har tidligere vært uheldige driftsavbrudd, og problemer med å holde en stabil vannkvalitet i Frafjordelva. ph har særlig i smoltifiseringsperioden vært lavere enn det som er satt som styringskriterium. Det kan derfor ha forekommet gjennomslag av giftig vannkvalitet helt fram til Det ble foretatt en ombygging av kalkdosererne i 1998/1999. Begge kalkingsanleggene har fungert teknisk tilfredsstillende i perioden Det synes likevel som om det er vanskelig å holde vannkvaliteten stabil nær kalkingsmålet gjennom året selv om variasjonene er mindre i sammenlignet med tidligere, spesielt på hovedstasjonen nederst i Frafjordelva. Forskjeller i analyseresultater fra prøver som tas av to ulike prøvetakere på Lok. 1 og Lok. 3 tilsier at det bør foretas en kontroll av nøyaktig prøvetakingspunkt på disse stasjonene. Det var varierende mengde metallakkumulering i gjelleepitelet hos % av laksen og % av ørreten i Etter en reduksjon i mengde metall i vevet i 1999 var det en betydelig forverring igjen i Da ble det funnet moderate eller betydelige mengder metall hos all fisk, og det var ikke tidligere påvist så høy akkumulering. I 2001 var forholdene bedre og bare sparsomme mengder metall ble funnet i gjelleepitelet. 276

11 6 Referanser Bergheim, A., Nøttestad, L., Nøttestad, H. & Nordland, J Registrering av sjøaureyngel og -unger i Frafjordelva september Rapport til Stavanger Jeger- og Fiskerforening, 3.nov s. Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI Nedbørmengder for 2001 samt normalperioden fra meteorologisk stasjon Lysebotn. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av invertebrater i Frafjordelva. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , s Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av invertebrater i Vikedalselva. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , s Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av bunndyr i Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat (i trykk). Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (1971). Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 49, Helgøy, S Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Larsen, B.M Frafjordelva. Fiskeundersøkelser. - I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat (i manus). Larsen, B.M Frafjordelva. 4 Fisk. - s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat Løvhøiden, F Frafjordelva. 2 Vannkjemi. - s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Nøst, T. & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA- Oppdragsmelding 371: Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Report 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. Raddum, G. G & Fjellheim, A Verneplan IV: Ferskvannsbiologisk vurdering av vassdrag i Rogaland. - Lab. for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 69. Rosseland, L Om virksomheten i I Fiskeriinspektørens årsmelding for årene 1948, 1949, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Ås. Kap. 4. Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10: Statens forurensningstilsyn (SFT) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 256/ s. Statens forurensningstilsyn Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04, 31 s. Hongve, D. & Matzow, D Kalkingsforsøk i Frafjordelva. Kalkingsprosjektet, Rapport s. Huitfeldt-Kaas, H Om aarsaken til massedød av laks og ørret i Frafjordelven, Helleelven og Dirdalselven i Ryfylke høsten Norsk Jæger Fiskefor. Tidsskrift (1/2): Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36:

12 Vedlegg A Primærdata - Vannkjemi Frafjordelva 2001: Lok. 1 Hovedstasjon (analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca ms/m mg/l ,57 6,25 3, ,08 6,37 2, ,40 6, ,80 6,20 2, ,13 6,65 2, ,16 6,22 2, ,89 6,39 3, ,64 6,32 4, ,78 6,47 1, ,70 6,36 2, ,14 6,48 2, ,42 6,40 1, ,25 6,46 1, ,91 6,57 0, ,78 6,48 1, ,85 6,61 1, ,51 6,25 0, ,54 6,55 0, ,10 6,59 1, ,10 6,49 1, ,66 6,39 1, ,52 6,45 0, ,67 6,52 1, ,35 6,36 3, ,96 6,33 2, ,69 6,32 0, ,57 6,57 0, ,92 6,25 0, ,18 6,17 1, ,75 6,25 0, ,32 6,27 2,11 Snitt 2,70 6,38 1,93 St.dev. 1,14 0,13 1,28 Median 2,22 6,39 1,43 Min. 1,51 6,17 0,73 Max. 5,64 6,65 6,33 278

13 Frafjordelva 2001: Lok. 1 Hovedstasjon (analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) Prøve-dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot P Tot N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l , ,73 0,44 2,56 0,36 1,88 4, , , , ,73 0,43 2,70 0,30 1,82 4, , , , , ,61 0,37 2,22 0,18 1,69 3, , , , , ,26 0,23 1,54 0,12 1,22 2, , < , , ,94 8 0,61 0,24 1,77 0,13 1,31 3, , ,15 6 1, , ,52 0,19 1,25 0,11 1,25 1, , < , , , ,87 0,19 1,32 0,09 1,25 2, , , , , ,15 0,24 1,33 0,19 1,30 2, , , , , ,96 0,22 1,55 0,10 1,07 2, , , , , ,07 0,26 1,61 0,18 1,15 2, , , , , ,99 0,25 1,67 0,19 1,24 2,75 0, ,3 Snitt 6, ,23 0,28 1,77 0,18 1,38 3, , , ,2 298 St.dev. 0, ,37 0,09 0,50 0,09 0,28 0, , , ,4 100 Median 6, ,15 0,24 1,61 0,18 1,25 2, , , ,4 280 Min. 5,94 8 0,61 0,19 1,25 0,09 1,07 1, , < ,59 6 0,3 202 Max. 6, ,73 0,44 2,70 0,36 1,88 4, , , ,

14 Frafjordelva 2001: Lok. 2 Måna nedenfor kalkdoserer (analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca ms/m mg/l ,94 5,94 1, ,48 5,59 1, ,75 6,68 1, ,14 6,92 2, ,05 6,60 1, ,55 7,10 3, ,70 7,10 3, ,51 6,75 1, ,54 6,75 2, ,95 6,79 2, ,27 6,76 1, ,13 6,68 1, ,87 6,79 1, ,72 6,71 1, ,70 6,77 1, ,21 6,22 0, ,19 6,55 0, ,32 6,75 0, ,41 6,57 1, ,42 6,37 0, ,22 6,45 0, ,33 6,45 0, ,36 6,62 0, ,25 6,17 1, ,23 6,27 0, ,25 6,46 0, ,71 6,15 0, ,62 6,25 0, ,67 6,38 0, ,22 6,34 1,27 Snitt 2,06 6,39 1,42 St.dev. 0,81 0,33 0,80 Median 1,71 6,59 1,21 Min. 1,19 5,59 0,60 Max. 3,70 7,10 3,96 280

15 Frafjord 2001: Lok. 3 Måna ovenfor kalkdoserer (analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca Mg Na K SO4 Al Fe Mn Zn Cd Cu Cr Ba Be Pb As Sr Ni TOC ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l ,88 5,85 0,62 0,28 1,14 0,14 1, ,0 24,2 <0,5 3,2 2,4 2,2 <0,5 <2,0 <1,0 4,4 <1,0 0, ,78 5,71 0,49 0,29 1,75 0,15 1, ,3 14,9 <0,5 2,4 4,9 1,6 <0,5 <2,0 <1,0 3,8 <1,0 0, ,19 6,15 0,84 0,29 2,48 2,59 2, ,9 15,5 <0,5 5,3 <1,0 2,3 <0,5 <2,0 <1,0 4,4 <1,0 3, ,16 5,57 0,55 0,34 2,08 0,19 1, ,2 6,6 <0,5 3,2 <1,0 2,1 <0,5 <2,0 <1,0 4,4 <1,0 1, ,38 5,65 0,63 0,41 2,43 0,19 1, ,6 15,7 <0,5 2,3 <1,0 2,2 <0,5 <2,0 <1,0 5,0 <1,0 1, ,60 5,35 0,65 0,46 2,39 0,17 1, ,1 6,6 <0,5 1,5 <1,0 2,8 <0,5 <2,0 <1,0 5,7 <1,0 0, ,36 5,48 0,67 0,40 2,22 0,17 1, ,8 7,7 <0,5 1,7 <1,0 2,5 <0,5 <2,0 <1,0 5,3 <1,0 0, ,25 5,50 0,59 0,34 1,99 0,19 1, ,9 6,8 <0,5 <1,0 <1,0 2,2 <0,5 <2,0 <1,0 4,7 <1,0 0, ,01 5,38 0,46 0,31 1,65 0,15 1, ,8 10,1 <0,5 1,6 <1,0 1,9 <0,5 <2,0 <1,0 3,8 <1,0 2, ,89 5,41 0,47 0,30 1,68 0,14 1, ,4 14,9 <0,5 2,3 <1,0 1,9 <0,5 <2,0 <1,0 3,8 <1,0 1, ,94 5,58 0,53 0,31 1,89 0,15 1, ,1 7,7 <0,5 1,1 <1,0 2,0 <0,5 <2,0 <1,0 4,0 <1,0 0, ,79 5,68 0,52 0,27 1,69 0,15 1, ,5 75,4 <0,5 12,5 <1,0 2,4 <0,5 2,6 <1,0 4,0 <1,0 1, ,72 5,45 0,39 0,25 1,43 0,21 1, ,1 15,7 <0,5 3,7 <1,0 1,7 <0,5 <2,0 <1,0 3,2 <1,0 1, ,63 5,26 0,30 0,25 1,24 0,10 1, ,0 28,4 <0,5 5,3 <1,0 1,7 <0,5 <2,0 <1,0 2,6 <1,0 1, ,54 5,14 0,82 0,43 1,40 0,36 1, ,0 14,4 <0,5 4,6 <1,0 4,7 <0,5 <2,0 <1,0 7,8 <1,0 1, ,35 5,25 0,24 0,17 1,00 0,07 0, ,9 6,7 <0,5 2,0 <1,0 1,3 <0,5 <2,0 <1,0 2,1 <1,0 0, ,25 5,34 0,26 0,18 0,87 0,07 0, ,9 10,0 <0,5 3,0 <1,0 1,2 <0,5 <2,0 <1,0 2,2 <1,0 2, ,04 5,71 0,18 0,13 0,78 0,05 0, <1,0 10,2 <0,5 3,1 <1,0 0,9 <0,5 <2,0 <1,0 1,6 <1,0 0, ,01 5,56 0,21 0,13 0,75 0,05 0, ,5 14,4 <0,5 4,1 <1,0 1,0 <0,5 <2,0 <1,0 1,7 <1,0 0, ,06 5,57 0,23 0,13 0,80 0,05 0, ,7 12,4 <0,5 3,0 <1,0 0,9 <0,5 <2,0 <1,0 1,8 <1,0 1, ,22 5,69 0,32 0,18 1,14 0,11 1, ,4 25,3 <0,5 4,2 <1,0 1,3 <0,5 <2,0 <1,0 2,5 1,0 1, ,15 5,57 0,31 0,15 0,99 0,08 1, ,4 12,8 <0,5 3,6 <1,0 1,4 <0,5 2,0 <1,0 2,5 <1,0 2, ,18 5,76 0,36 0,19 1,04 0,09 1, ,7 16,3 <0,5 2,9 <1,0 1,4 <0,5 <2,0 <1,0 2,9 <1,0 1, ,14 5,81 0,30 0,16 1,14 0,06 1, ,8 17,1 <0,5 2,4 <1,0 1,0 <0,5 <2,0 <1,0 2,3 <1,0 1, ,20 5,89 0,29 0,15 0,95 0,06 1, ,8 10,4 <0,5 1,5 <1,0 0,9 <0,5 <2,0 <1,0 2,2 <1,0 1, ,23 5,52 0,28 0,16 1,03 0,07 0, ,7 17,9 <0,5 3,4 <1,0 1,2 <0,5 <2,0 <1,0 2,2 <1,0 1, ,32 5,96 0,39 0,18 0,90 0,18 1, ,1 43,1 <0,5 7,1 <1,0 1,6 <0,5 2,8 <1,0 2,8 <1,0 1, ,01 5,51 0,53 0,32 1,70 0,33 1, ,8 30,0 <0,5 3,7 <1,0 2,0 <0,5 <2,0 <1,0 4,6 <1,0 1, ,56 5,34 0,27 0,21 1,22 0,07 0,87 71 <5 1,5 14,8 <0,5 2,0 <1,0 1,3 <0,5 <2,0 <1,0 2,5 <1,0 1, ,53 5,75 0,44 0,22 1,29 0,14 1, ,5 5,5 <0,5 1,7 <1,0 1,4 <0,5 <2,0 <1,0 3,0 <1,0 1, ,54 5,57 0,32 0,20 1,33 0,07 1, ,8 16,3 <0,5 2,3 <1,0 1,3 <0,5 <2,0 <1,0 2,7 <1,0 Snitt 1,74 5,53 0,43 0,25 1,43 0,21 1, ,9 17,0 <0,5 3,3 <1,0 1,8 <0,5 <2,0 <1,0 3,4 <1,0 1,35 St.dev. 0,66 0,22 0,18 0,09 0,52 0,45 0, ,4 13,5 2,2 0,8 0,7 1,4 0,60 Median 1,63 5,57 0,39 0,25 1,29 0,14 1, ,8 14,8 <0,5 3,0 <1,0 1,6 <0,5 <2,0 <1,0 3,0 <1,0 1,20 Min. 1,01 5,14 0,18 0,13 0,75 0,05 0,84 32 <5 <1,0 5,5 <0,5 <1,0 <1,0 0,9 <0,5 <2,0 <1,0 1,6 <1,0 0,62 Max. 4,19 6,15 0,84 0,46 2,48 2,59 2, ,0 75,4 <0,5 12,5 4,9 4,7 <0,5 2,8 <1,0 7,8 1,0 3,21 281