Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Transkript

1 Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Sokndal, Egersund og Lund kommuner. Areal nedbørfelt: 31 km 2 Regulering: Ingen Middelvannføring: 17 m 3 /s Kalket siden: Omfattende innsjøkalking fra Anadrom strekning: Totalt ca. 12 km. I Guddal/Mydlandsvassdraget kan laks og sjøaure vandre til foss nedstrøms Refsvatn, i Myssa/Orrestadvassdraget ovenfor Frøylog og i Barstadvassdraget til foss ved Lindland kraftverk. I Steinsvassdraget vil vandringshinderet variere med vannføringen, men laks og sjøaure vil normalt kunne ta seg fram til Toksfossen. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen er utdødd. Vannkvalitetsmål: I smoltifiseringsperioden: ph 6,2 (15.feb. 31.mai). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalkingstrategi: Kalking av Sokndalselva ble igangsatt i et begrenset omfang i midten av 198-årene. Den første større kalkingen av innsjøer i vassdraget ble gjennomført i Gradvis opptrapping av innsjøkalking utover 199-tallet. Etter 1996 er alle vassdragets fire greiner totalkalket. Sokndalselva har fire hovedgreiner, Guddal/Mydlandsvassdraget, Myssa/Orrestadvassdraget, Steinsvassdraget og Barstadvassdraget (figur 1.1). Nedbørsfeltet er kupert, og karakterisert av trange dalfører omgitt av 1-3 m høye fjell. Høyeste punkt ligger 631 m o.h. Det finnes mange større og mindre innsjøer i vassdraget. Geologisk hører Sokndalsvassdraget til det såkalte Egersundfeltet som er en del av det sørnorske grunnfjellsområdet. Bergrunnen består for det meste av anortositt som er en hard og kalkfattig bergart. Den årlige nedbøren varierer fra ca 15 mm ute ved kysten til over 2 mm i indre strøk. Vassdraget har en begrenset snøakkumulering, og det observeres ingen flomtopp i forbindelse med snøsmelting. Vannføringen er derimot størst i perioden oktober-januar, og avtar jevnt framover mot lavvannføring i juli. Figur 1.1. Sokndalselva med nedbørfelt. 1

2 Kalking i 2 Totalt kalkforbruk i innsjøene samt mindre bekker og elver i 2; 97 tonn VK3 (99 % CaCO 3 ) og 38 tonn biokalk (71 % CaCO 3 ). 1.3 Stasjonsoversikt Bunndyrstasjoner Hydrologi i 2 Meteorologisk stasjon ved Egersund (figur 1.2): Årsnedbør 2: 1884 mm (data fra desember mangler) Normalt: 1491 mm % av normalen: 14 % (beregnet for perioden januar-november) mm nedbør Sokna-Egersund Norm JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES km N Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2 ved meteorologisk stasjon i Egersund, og normal månedsnedbør for perioden (DNMI 21). Vannkjemistasjoner S2 vannføring (m 3 /sek) Refsvatn Sokndalselva jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2 Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) ved stasjon Refsvatn i 2 (Data fra NVE 21). Fiskestasjoner Laks hit S5 S1 S3 S4 1 km N km N Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemisk og biologisk overvåking i 2. 2

3 2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau Medarbeidere: Syverin Lierhagen og Terje Nøst Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2.1 Innledning Sokndalselva ble i 1972 inkludert i et vannkjemisk måleprogram (Elveserien) ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Det ble etablert en målestasjon i hver av sidegreinene. Fra 1988 er måleprogrammet videreført av Norsk Institutt for Naturforskning og måleprogrammet ble utvidet med en stasjon i hovedløpet (jfr. figur 1.4). Omfanget av prøvehyppighet og analyser i den vannkjemiske overvåkingen i Sokndalselva har variert gjennom årene, men i de senere år har overvåkingen blitt opprettholdt på noenlunde samme nivå. Det vannkjemiske programmet i 2 er i samsvar med det som nå defineres som et akseptabelt nivå («hvilenivå») for en videre overvåking i Sokndalselva. 2.2 Metodikk I 2 ble det samlet inn prøver fra fem stasjoner (figur 1.4). Stasjonene er : S1 (Barstadvassdraget/Rosslandsåna v/ kraftstasjon), S2 (Steinsvassdraget/Bakkåna v/ Fitja), S3 (Myssavassdraget/Ålgårdselva v/ Titania), S4 (Guddal/Mydlandsvassdraget/Litlåa v/ Klokkegården) og S5 (Sokna v/ Haneberg). Månedlige prøver ble tatt på alle stasjoner, unntatt S5 der det med unntak av november ble tatt prøver to ganger hver måned. Samtlige prøver ble analysert på ph, alkalitet, kalsium, magnesium, natrium og kalium. På stasjon S5 ble i tillegg månedlige prøver analysert på aluminiumsfraksjoner (vedlegg A.1). Prøvene er samlet inn av lokale prøvetakere og analysert på NINAs analyselaboratorium. Analysemetodene er beskrevet i Løvhøiden et al. (1992), Schartau (1993) og Nøst & Schartau (1995). 2.3 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse og vurdering av kalkingstiltaket I Sokndalselvas hovedløp ved Haneberg (st. S5) har opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom år medført en markert økning i ph, særlig fra Årsgjennomsnittet i ph har økt fra omkring 5, i 1988 til like i underkant av 6, for perioden , og ytterligere bedring til ph 6,1 i For perioden har årsgjennomsnittet ligget mellom 6,3 og 6,5. En reduksjon i innholdet av totalt syrereaktivt aluminium ble registrert i hovedløpet etter 199; fra µg/l i til 6-8 utover 199-tallet. I de to siste årene har det igjen blitt målt større variasjoner i konsentrasjonen av syrereaktivt aluminium. Innholdet av uorganisk monomert aluminium var svært variabelt i årene , men senere, særlig etter 1995, har verdiene stabilisert seg på et lavt nivå. Kravet til vannkvalitet i smoltifiseringsperioden er delvis nådd i hovedelva v/haneberg, men er marginal i forhold til ph 6,2. I forhold til kalkingsmålet minus,1 ph-enheter var kun en (14%) av verdiene under dette, mens ingen av de målte ph-verdiene var under ph-målet minus,3 ph-enheter. Totalt 46% av målingene på denne stasjonen lå over kalkingsmålet pluss,3 ph-enheter. I to av sidevassdragene (Barstad/Rosslandsåna og Guddal/Mydland/Litlåa) lå 1-2 av 3 målinger i smoltifiseringsperioden i underkant av ph-målet minus,1 ph-enheter. For øvrig varierte andelen av ph-målingene som lå over ph-målet pluss,3 ph-enheter mellom 31 og 92%. Størst avvik fra phmålet viste Myssavassdraget/Ålgårdselva der de fleste målingene lå over ph 6,5 gjennom hele året. Barstadvassdraget/Rosslandsåna (st. S1) Det har vært en bedring i vannkvaliteten i Barstadvassdraget utover 199-tallet. ph-målinger fra og med 1998 viser at vannkvaliteten nå er på et mer stabilt og gunstigere nivå enn i tidligere år (figur 2.1). I 2 varierte ph på st. S1 mellom 5,9 og 6,6 med årsgjennomsnitt 6,2 (vedlegg A.1). Den høyeste phverdien ble målt i august og den laveste i juni. Alkaliteten varierte mellom 17 og 46 µekv/l og kalsiuminnholdet mellom 1,34 og 2,4 mg/l. Steinsvassdraget/Bakkåna (st. S2) I 2 var vannkvaliteten på st. S2 (Steinsvassdraget) relativt stabilt gunstig gjennom året, tilsvarende de to foregående årene (figur 2.2). ph-målingene var mellom 6,1 og 6,6, lavest i juni og desember og høyest i juli. Årsgjennomsnittet for ph var 6,28. Alkaliteten varierte mellom 19 og 5 µekv/l og kalsiuminnholdet mellom 1,43 og 1,92 mg/l. Tidligere år er det vist at det kan forekomme episoder med noe surere vannkvalitet (ph <6,) i forbindelse med mye nedbør. I oktober 2 falt det over 4 mm nedbør i Egersund, dvs mer enn det dobbelte av normalen (figur 1.2). Det ble imidlertid ikke registrert dårligere vannkvalitet i denne perioden, men det kan skyldes at det bare blir tatt prøver en gang i måneden. Myssavassdraget/Ålgårdselva (st. S3) På st. S3 har ph i de senere årene sjelden vært under 6,4 (figur 2.2), og målingene i 2 viser også høye ph-verdier gjennom hele året med de fleste målinger mellom 6,5 og 7,2 (vedlegg A.1). Laveste ph-verdi var 6,3 i november. Tilsvarende ble det målt høye verdier for alkalitet (3-153 µekv/l) og kalsium (1,74-4,91 mg/l). Guddal/Mydlandsvassdraget/Litlåa (st. S4) I Guddal/Mydlandsvassdraget (st. S4) har ph steget utover 199-tallet og har med få unntak stabilisert seg på verdier over 6, (figur 2.2). Målingene viser imidlertid at gjennombrudd av surt vann fremdeles forekommer på denne stasjonen gjennom vinter/vår. I 2 var laveste ph 5,87, i november, og høyest i august med 6,77. Den lave verdien i november kan skyldes de store nedbørsmengdene i denne perioden (figur 1.2). I forhold til tidligere år ble det i 2 målt flere ph-verdier <6,. Alkaliteten varierte mellom 11 og 66 µekv/l og kalsiuminnholdet mellom 1,29 og 2,14 mg/l. Laveste verdier for alkalitet og kalsium ble målt i november. Sokna v/haneberg (st. S5) Ved målestasjonen i hovedelva (st. 5) har vannkvaliteten i likhet med de fleste andre målestasjonene i vassdraget stabilisert seg 3

4 ph jan.88 jan.94 på et gjennomgående gunstigere nivå (figur 2.2). Fra 1996 har ph kun unntaksvis ligget under 6,. Årsgjennomsnittet i 2 var 6,3 og ph varierte mellom 6,1 og 6,9. Mengden kalsium varierte mellom 1,5 og 2,9 mg/l, med et årsgjennomsnitt på 1,8 mg/l. Konsentrasjonen av syrereaktivt aluminium (Tr-Al) viste til dels store variasjoner gjennom året; lavest i august med 52 µg/l og høyest i februar med 212 µg/l. Variasjonene i 2 var imidlertid mye mindre enn de var i perioden (figur 2.3). Årsgjennomsnittet for Tr-Al i 2 var 1 µg/l. Innholdet av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) var svært variabelt i årene , men senere, særlig etter 1995, har verdiene stabilisert seg på et lavt nivå. I 2 var samtlige målinger av Um- Al på st. S5 lavere enn deteksjonsgrensen på 6 µg/l. Tr-Al (µg/l) Sokna v/haneberg (S5) Tr-Al Um-Al Figur 2.3. Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i Sokndalselva ved Haneberg (S5) i perioden Data for Um-Al finnes kun for perioden Deteksjonsgrense : 1 µg Al/l, : 6 µg Al/l. Verdier under deteksjonsgrensen er satt lik 5 % av denne grenseverdien. Um-Al (µg/l) ph 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 jan.72 jan.74 jan.76 Barstadvassdraget/Rosslandsåna (S1) jan.78 jan.8 jan.82 jan.84 jan.86 jan.88 Figur 2.1. ph på stasjon S1 i Sokndalselva i perioden Pil markerer tidspunkt for første større innsjøkalking i Barstadvassdraget. ph ph ph 7,6 7,2 6,8 6,4 6, 5,6 5,2 4,8 7,6 7,2 6,8 6,4 6, 5,6 5,2 4,8 7,6 7,2 6,8 6,4 6, 5,6 5,2 4,8 7,6 7,2 6,8 6,4 6, 5,6 5,2 4,8 jan.87 jan.87 jan.87 jan.87 jan.88 jan.88 jan.88 jan.89 jan.89 jan.89 jan.89 jan.9 jan.9 jan.9 jan.9 jan.9 Sokna v/ Haneberg (S5) jan.91 jan.92 jan.93 jan.92 Steinsvassdraget/Bakkåna (S2) jan.91 jan.92 jan.93 jan.94 jan.96 jan.98 Figur 2.2. ph på stasjonene S2-S5 i Sokndalselva i periodene Overvåking av st. S5 kom først i gang i Piler angir tidspunkt for: 1) når den første større innsjøkalkingen ble gjennomført og 2) når vassdraget ble anslått fullkalket. jan.94 jan.95 jan.95 jan.96 jan.96 jan.97 jan.97 jan.98 Myssavassdraget/Ålgårdselva (S3) jan.91 jan.92 jan.93 jan.94 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 Guddal/Mydlandsvassdraget/Litlåa (S4) jan.91 jan.92 jan.93 jan.94 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.98 jan.99 jan.99 jan.99 jan.99 jan. jan. jan. jan. jan. 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Trond Andreassen 1, Hans Mack Berger 1, Jørn Enerud 2, Karstein Hårsaker 1, Einar Kleiven 3, Agnar Kvellestad 4, Roar Sandodden 1 og Mari B. Skjøstad 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Fisk- og miljøundersøkelser, Postboks 68, 241 Hernes 3 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 4 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 33 Oslo 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Sokndalselva i 1985 (SFT 1986), 199 (Enge & Persson 1991) og 1991 (Persson & Enge 1992) før NINA startet en årlig overvåking i vassdraget høsten 1991 (Larsen 1993). Dette ble videreført i etter samme opplegg på opptil 16 stasjoner (Larsen 1997). I 1997 ble programmet redusert med fem stasjoner. De resterende 11 stasjonene ble undersøkt etter samme opplegg som tidligere i Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 11 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2 (vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger i Litlåa, stasjonene 3-5 i Ålgårdselva, stasjonene 9-1 i Bakkåna og stasjonene i hovedvassdraget Sokna mellom samløpet av Bakkåna og Rosslandsåna og utløpet i sjøen (figur 1.4). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk ( 1+). 4

5 Tettheten er beregnet som: - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 1 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet1 og tetthet2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 5 ørretunger på stasjon 9. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 1 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. viser seg å være en signifikant sammenheng mellom fangstutbyttet i og tetthet av laksyngel året etter (1994-2) i Sokndalselva (figur 3.4). Tettheten av laksyngel ser ut til å flate ut ved en øvre grense på ca 6 individer pr. 1 m 2 når fangsten blir større enn ca 15 kg. Gjennom innsjøkalking har totalavløpet som er kalket økt fra 35 % i 1989 til ca 75 % i 1993 og ca 9 % i Det vil si at alle vassdragets fire greiner nå er nærmest totalkalket. I Soknas nedre del har vannkvaliteten stabilisert seg i de siste tre til fire årene. Generelt har laksen etablert seg i stadig større del av vassdraget i takt med utvidelsen av kalkingstiltaket, og kalking har hatt en positiv effekt på tettheten av laksunger i hele vassdraget. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vassdraget etter 199, og reetableringen har skjedd naturlig i hele vassdraget. Det er funnet bare en laks i Sokndalselva (i 1994) som har hatt antydning til metallakkumulering på gjelleoverflaten. Metallakkumulering i gjelleepitelet er derimot påvist både hos laks og ørret, men mengden har variert avhengig av år og stasjon der 3.3 Resultater og diskusjon Laks Det ble funnet laksyngel på alle stasjonene i vassdraget i 2, men tettheten av laksyngel varierte mellom 6 og 133 individer pr. 1 m 2 på de ulike stasjonene. Slike variasjoner mellom stasjoner har vært vanlig også i de foregående årene (figur 3.1). Størst tetthet ble funnet i Litlåa (133 individer pr. 1 m 2 på stasjon 1) og i Sokna ved Hauge (82 individer pr. 1 m 2 på stasjon 14). Sammenlignet med 1999 var det en nedgang i tettheten av laksyngel i alle delfelt i 2, og resultatet er sammenlignbart med 1998 selv om tettheten var lavere enn forventet i Ålgårdselva (stasjon 3-5) i 2. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) for hele Sokndalselva var 37, individer pr. 1 m 2 i 2. Dette var en nedgang i tetthet sammenlignet med 1997 og 1999, men likt med 1998 (figur 3.2). Det opprettholder likevel inntrykket av at Sokndalselva nå er nær en vellykket reetablering av laks etter kalking. Det har vært en markert økning i antall laksunger på få år fra mindre enn 1 individer pr. 1 m 2 i til 4-6 individer i (lineær trendlinje: y = 5,1x 2,8; R 2 =,73). Etter at laksyngel ble registrert i 199 for første gang på mange år i Sokndalselva (Enge & Persson 1991), ble eldre laksunger påvist første gang i 1991 (Larsen 1993). Det har senere vært en jevn økning i utbredelse og tetthet av eldre laksunger i årene fram til 2 (figur 3.2, vedlegg B.2). Tetthet1 av eldre laksunger var mindre enn 5 individer pr. 1 m 2 i , men har nå økt til 19 individer i 1999 og 2 som er den høyeste tettheten av eldre laksunger på 199-tallet (lineær trendlinje: y = 1,9x 2,9; R 2 =,77). Tettheten var størst i Litlåa, Ålgårdselva og hovedvassdaget ved Lindland (figur 3.1) Fra 1993 ble det registrert en økning i fangstene av laks som tydet på at laksebestanden var i en positiv utvikling (figur 3.3). Det kom en markert økning i fangsten av laks i 1996 (949 kg), og en ny stor fangstøkning i 1998, oppgitt til 2433 kg (i første rekke smålaks). Etter en liten nedgang i 1999 var fangsten i 2 igjen oppe i 2368 kg. Tar vi fangsten som et relativt mål på gytebestandens størrelse i de ulike årene vil vi forvente at dette skal gi seg utslag i varierende yngeltetthet året etter. Det Figur 3.1. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Sokndalselva i Stasjon 1-2: Litlåa, stasjon 3-5: Ålgårdselva, stasjon 9-11: Bakkåna og stasjon 12-15: Sokna. Stasjon 6: Rosslandsåna og stasjon 7-8: Øvre Bakkåna er ikke vist da disse ble tatt ut av programmet i

6 7 6 5 Laksungene varierte i lengde fra 35 til 154 mm i midten av august 2 (figur 3.5). Årsyngelen var gjennomsnittlig 51 mm (tabell 3.2). Veksten var noe dårligere i Bakkåna og Sokna i 2 enn i alle foregående år. Lav tetthet i Ålgårdselva ser ut til å ha gitt en bedre vekst i denne delen i 2 sammenlignet med 1999, mens laksyngel i Litlåa hadde samme vekst i de to årene (vedlegg B.3) Antall laksyngel pr. 1 m y = 11,8Ln(x) - 35,2 R 2 =, Fangst av laks, kg Figur 3.2. Tetthet1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Sokndalselva i Data fra 199: Enge & Persson (1991). Figur 3.4. Tetthet av laksyngel (+) i i forhold til oppfisket mengde laks året før ( ) i Sokndalselva. fisken er samlet inn (tabell 3.1). Det ble for eksempel ikke funnet metallakkumulering hos ørret fra stasjon i 1995, hos laks fra det samme området i 1996 eller hos laks og ørret fra stasjon 9-1 (Lindland) i 1997 eller laks fra stasjon 1 i I de øvrige årene er det påvist metallakkumulering i sparsomme mengder i gjelleepitelet hos 8-1 % av laksen i årene 1994, 1995, 1998 og 2. Påvirkningen synes å ha vært størst i 2. Hos ørret er det påvist metallakkumulering hos 29-6 % av fisken i årene 1995, 1996, 1998, 1999 og 2. I 1999 er det hos ørret påvist materiale som det er usikkert om kan være metall. En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist ved histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering til en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). Lengden av ettårige laksunger var 81 mm i 2 (tabell 3.3). Det har vært en nedgang i størrelsen av eldre laksunger i Sokndalselva fra 1998 til 2. Dette medfører at stadig flere individer vil måtte stå ett år ekstra på elva og først kunne vandre ut som treårig smolt. Dette gir høyere dødelighet, men økningen i tetthet kompenserer langt på vei for dette. Begrepet eldre laksunger vil hovedsakelig omfatte ett- og toårige laksunger i Sokndalselva. Men i 1999 og 2 ble det også funnet enkelte treårige laksunger, og i 2 også ett fireårig individ i Ålgårdselva. Fordelingen mellom ett-, to-, tre- og fireårige laksunger var henholdsvis 58, 4, 1 og 1 % i Sokndalselva laks N = Andel, % Laks Sjøørret 5 Fangst, kg Lengde, mm > Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Sokndalselva i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Det ble ikke fanget laks i på grunn av fredning i vassdraget. År Figur 3.5. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Sokndalselva i midten av august 2. Ørret Ørretyngel ble funnet i lave tettheter i 2, og det var en reduksjon i utbredelsen sammenlignet med tidligere. Yngel ble påvist på 64 % av stasjonene, og bare tre stasjoner hadde tetthet større enn 1 individer pr. 1 m 2. Høyeste tetthet var 2 individer pr. 1 m 2 på stasjon 11. Det har vært størst tetthet i Litlåa tidligere, 6

7 Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Sokndalselva i N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-3) i gjelleepitelet er oppgitt. = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N (1) (1) Laks , Ørret , , , , ? ? Det er usikkert om materialet som er påvist er metall Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Sokndalselva august 2. N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-2 Litlåa 54± ± Ålgårdselva 61± Bakkåna 51±5 67 6± Sokna 49± ± Sokndalselva 51± ±6 55 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Sokndalselva i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Ørret** ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± * Tillegg 2: 4+: 147 mm (N=1) ** Tillegg 2: 4+: 239 mm (N=1) og 5+: 263±31 mm (N=2) 7

8 men der har tettheten avtatt en del de siste årene (figur 3.1). I andre deler av vassdraget har det generelt vært lave tettheter i alle år, og bare mindre variasjoner mellom år. Overraskende ble det bare funnet en ørretyngel i Ålgårdselva i 2. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis 4,5 og 3,9 individer pr. 1 m 2 i 2. Dette var samme tetthet av ørretyngel som i 1998 og 1999 som har vært de laveste som er notert på 199-tallet. Selv om det er en negativ tendens med hensyn til antall ørretyngel har likevel tettheten av ørretyngel endret seg lite etter 199 (figur 3.2) (lineær trendlinje: y = -,5x + 1,9; R 2 =,16). Det var en liten økning i antall eldre ørretunger i 2, men det har heller vært en svak reduksjon i tetthet i løpet av 199-tallet selv om tendensen er meget svak. Kalkingstiltakene har ikke hatt noen direkte effekt på mengden av ørret i Sokndalselva. Vi ser heller at tettheten av ørret har avtatt i hovedvassdraget ettersom laksen har etablert seg og økt i antall. Hvorvidt tettheten av ørret har økt i de mindre sidebekkene vet vi ikke da disse ikke inngår i ungfiskovervåkingen. Selv om fangsten av laks ble redusert på 196- og 197-tallet, og det utover på 198-tallet ikke ble registrert laks i det hele tatt har sjøørret opprettholdt en jevnt god bestand. Fangsten har i de fleste årene etter 1967 ligget mellom 2 og 5 kg, og i 2 ble det rapportert om 52 kg (figur 3.3). Ørretungene varierte i lengde fra 5 til 285 mm i midten av august 2 (figur 3.6). Årsyngelen var gjennomsnittlig 59 mm (tabell 3.2). Veksten var dårligere enn i 1998, men om lag den samme som i foregående år som er fisket på samme tidspunkt (vedlegg B.4). Lengden av ettårige ørretunger var 15 mm i 2 (tabell 3.3). Ørreten vokser bedre enn laksen i Sokndalselva, men det er likevel en stor andel treårig smolt i vassdraget. Begrepet eldre ørretunger omfattet hovedsakelig ett- og toårige ørretunger i 2, men også fire- og femårige individer ble aldersbestemt. De eldste individene ble funnet i Bakkåna og øvre del av Sokna i 2. Tidligere er det aldersbestemt treårige ørretunger fra Ålgårdselva der det også var vanlig med innslag av stasjonær ørret tidligere (jf. Larsen 1997). Fordelingen mellom 1+, 2+ og 4+ ørret var henholdsvis 55, 35 og 1 % i 2. Andre arter Av andre arter er det bare fanget ål i Sokndalselva. Ål påtreffes normalt i hele vassdraget, og i 2 ble det fanget individer på sju av stasjonene fordelt på Sokna med Bakkåna, Ålgårdselva og Litlåa. Andel, % Figur 3.6. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Sokndalselva i midten av august 2. 1 Lengde, mm Sokndalselva ørret N = >16 4 Bunndyr Forfattere: Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum LFI, Zoologisk institutt, Allégt. 41, 57 Bergen 4.1 Innledning Bunndyrovervåkingen i Sokndalsvassdraget ble startet våren 1998, med prøvetaking fra 15 stasjoner. Dette stasjonsnettet er senere blitt redusert. Fra og med 2 skal 1 stasjoner prøvetas to ganger om året, annethvert år (figur 1.4, tabell 4.1). Fire av stasjonene er ukalkete referansestasjoner, resten er berørt av kalkingsprosjektene i vassdraget. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn på forsuringsskade og biologisk mangfold. 4.2 Materiale og metoder Det innsamlede materialet består av kvalitative prøver hver vår og høst etter metodikk beskrevet av Frost et al. (1971). Prøvene ble innsamlet med en hov, maskevidde 25 µm. Prøvene ble konservert på etanol og senere sortert og artsbestemt under lupe. Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (199) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien viser et sterkt skadet samfunn. 4.3 Resultater og diskusjon Det ble registrert 3 døgnfluearter, 1 steinfluearter, og 14 arter/ slekter av vårfluer i Sokndalsvassdraget i 2 (vedlegg C.1 og C.2). Fem av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 199). I 2 var det markerte forskjeller mellom de kalkete stasjonene og de ukalkete referansestasjonene (figur 4.1). Den kalkete delen av vassdraget hadde små forsuringsskader, men lavere indeksverdier på enkelte stasjoner viser at deler av vassdraget fremdeles er i en ustabil fase. Skadene på bunndyrsamfunnene var størst i de ukalkete delene av vassdraget. I flere av referansestasjonene ble det ikke registrert forsuringssensitive bunndyr. Dette viser at kalkingen er nødvendig for å skape levelige forhold for faunaen i vassdraget. En sammenligning med data fra undersøkelsene i forbindelse med Verneplan 4 høsten 1989 (Raddum & Fjellheim 199) viser at vassdraget den gang hadde enda lavere artsdiversiteter. Det ble på i alt 15 bunndyrstasjoner registrert 2 døgnfluearter, 8 steinfluearter, og 1 arter/slekter av vårfluer. Innslaget av forsuringssensitive dyr var lavt og gjennomsnitts forsuringsindeks (indeks 1) for alle stasjonene var,3 mot,75 i 2. Hovedårsaken til denne forskjellen er sannsynligvis den økte kalkingsvirksomheten i vassdraget etter 199. Audnavassdraget, som har vært fullkalket siden 1985, har betydelig høyere artsdiversiteter av bunndyr enn Sokndalsvassdraget (Fjellheim & Raddum 1999). I Audna var det også større artsmangfold innen de mest sensitive bunndyrgruppene, blant 8

9 annet et mye bredere spekter av sensitive døgnfluelarver. Ferskvannssnegl, som er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 199), har vist god respons etter kalkingen av Audna (Fjellheim & Raddum 1995, 1999). Vi forventer at kalkingen av Sokndalsvassdraget vil å gi respons i form av økt artsdiversitet av de mest sensitive gruppene av bunndyr i de kommende år. Sokndal, Indeks 1 Forsuringsindeks 1,8,6,4,2 Kalket Referanse V 98 H 98 V H Sokndal, Indeks 2 Forsuringsindeks 1,8,6,4,2 Kalket Referanse V 98 H 98 V H Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for stasjonene i Sokndalsvassdraget i 2. Tabell 4.1. Stasjonsnett for prøvetaking av bunndyr i Sokndalsvassdraget Stasjonsnett UTM Kartblad Kommune St. 1 R Innløp Ualandsvatnet III Lund St. 2 Utløp Heskestadvatnet IV Lund St. 3 R Utløp Dybingsvatnet IV Lund St. 6 R Innløp Orrestadsvatnet IV Sokndal St. 8 R Innløp Mydlandsvatnet IV Sokndal St. 1 Bakkaåna IV Sokndal St. 11 Barstadelva IV Sokndal St. 13 Sandbekk IV Sokndal St. 14 Bjånes IV Sokndal St. 15 Sokndalselva ved Sokndal IV Sokndal R: Ukalket referansestasjon 9

10 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Det har i de senere år skjedd en generell nivåheving av ph i alle greinene i vassdraget. Vannkvalitetsmålet, som i første rekke innebærer at ph ikke bør ligge under 6,2 i smoltifiseringsperioden, er likevel ikke tilfredsstilt i alle deler av den anadrome strekningen. I forhold til kalkingsmålet minus,1 ph-enheter var kun en (14%) av verdiene i smoltifiseringsperioden under dette, mens ingen av de målte ph-verdiene var under ph-målet minus,3 ph-enheter. Totalt 46% av målingene på denne stasjonen lå over kalkingsmålet pluss,3 ph-enheter. Overvåkingen i 2 viser at gjennombrudd av surt vann fremdeles kan forekomme på enkelte strekninger i forbindelse med høy nedbør/flom gjennom vinter/vår og dette gjelder spesielt Barstadvassdraget/Rosslandsåna og Guddal/Mydlandsvassdraget/Litlåa. Fisk Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel for hele Sokndalselva var 37 individer pr. 1 m 2 i 2. Dette var en nedgang i tetthet sammenlignet med 1997 og 1999, men likt med Det opprettholder likevel inntrykket av at Sokndalselva nå er nær en vellykket reetablering av laks etter kalking. Det har vært en markert økning i antall laksunger på få år fra mindre enn 1 individer pr. 1 m 2 i til 4-6 individer i Etter at laksyngel ble registrert i 199 for første gang på mange år i Sokndalselva, ble eldre laksunger påvist første gang i Det har senere vært en jevn økning i utbredelse og tetthet av eldre laksunger i årene fram til 2. Tetthet1 av eldre laksunger var mindre enn 5 individer pr. 1 m 2 i , men har nå økt til 19 individer i 1999 og 2 som er den høyeste tettheten av eldre laksunger etter 199. Generelt har laksen etablert seg i stadig større del av vassdraget i takt med utvidelsen av kalkingstiltaket, og kalking har opplagt hatt en positiv effekt på tettheten av laksunger. Fra 1993 ble det registrert en økning i fangstene av laks som tydet på at laksebestanden var i en positiv utvikling, og i 2 var fangsten av laks oppe i 2368 kg. Det er en signifikant sammenheng mellom fangstutbyttet i årene og tetthet av laksyngel året etter (1994-2) i Sokndalselva. Tettheten av laksyngel ser ut til å flate ut ved en øvre grense på ca 6 individer pr. 1 m 2 når fangsten blir større enn ca 15 kg. Selv om fangsten av laks ble redusert på 196- og 197-tallet, og det utover på 198-tallet ikke ble registrert laks i det hele tatt har sjøørret opprettholdt en jevnt god bestand. Fangsten har i de fleste årene etter 1967 ligget mellom 2 og 5 kg, og i 2 ble det rapportert om 52 kg. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis 5 og 4 individer pr. 1 m 2 i 2. Tilsvarende larvetettheter av ørretyngel ble også registrert i 1998 og Selv om det er en negativ tendens med hensyn til antall ørretyngel har likevel tettheten av ørretyngel endret seg lite etter 199. Det var en liten økning i antall eldre ørretunger i 2, men i løpet av 199-tallet har det likevel vært en svak reduksjon i tetthet. Kalkingstiltakene har ikke hatt noen direkte effekt på mengden av ørret i Sokndalselva. Bunndyr Artsmangfoldet av bunndyr i Sokndalsvassdraget må foreløpig karakteriseres som middels høyt. Selv om forsuringsskadene i den kalkete delen av vassdraget må karakteriseres som små, er fremdeles deler av vassdraget i en ustabil fase. Det ble registrert store skader på bunndyrsamfunnene i de ukalkete delene av vassdraget. En sammenligning med data fra 1989 viser at vassdraget den gang hadde lavere bunndyrdiversiteter. Den økte kalkingsvirksomheten i vassdraget etter 199 har sannsynligvis bedret forholdene for forsuringssensitive dyr i vassdraget. 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom innsjøkalking har medført at alle vassdragets fire greiner nå er tilnærmet totalkalket. Med dagens kalkingsmetode er det vanskelig å oppnå det ideelle vannkvalitetsmålet i smoltifseringsperioden. Imidlertid gir dagens kalkingsstrategi en vannkvalitet i Sokndalselva som anses å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk og invertebrater skal kunne leve og reprodusere i elva. Det er funnet bare en laks i Sokndalselva (i 1994) som har hatt antydning til metallakkumulering på gjelleoverflaten. Metallakkumulering i gjelleepitelet er derimot påvist både hos laks og ørret, men mengden har variert avhengig av år og stasjon der fisken er samlet inn. Det ble for eksempel ikke funnet metallakkumulering hos laks i 1999 mens det i 2 ble funnet metallakkumulering i sparsomme mengder på all laks. Generelt er imidlertid belastningen liten, og de fleste fiskene har ingen påvist metallakkumulering. 1

11 6 Referanser Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI 21. Nedbørhøyder for 2 fra meteorologisk stasjon Egersund, samt normalperioden Det norske meteorolgiske institutt, Oslo. Enge, E. & Nordland, J Kalkingsplan for Rogaland. - Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Rapport 2/89. 32s. Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Reoprt 5/99, pp.7-16, NIVA, Oslo Schartau, A.K.L Sokndalselva-Vannkjemi. I: Kalking av vann og vassdrag. FOU-årsrapporter DN-notat nr Statens Forurensningstilsyn (SFT) Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 256/ s. Økland, J Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. Enge, E. & Persson, U Tetthetsregistreinger av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat s. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G. G., Gausen, D. & Sandøy, S Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. DN Rapport nr Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36:1-76. Larsen, B.M Sokndalselva. 3 Fiskebiologiske undersøkelser. - Kalking i vann og vassdrag. FoU-årsrapporter DN-notat : Larsen, B.M Sokndalselva. 3 Anadrom fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DNnotat : Løvhøiden, F., Ross, H. & Schartau, A.K.L Audna- Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter 199. DN-notat nr , Trondheim. NVE 21. Vannføring ved NVE-stasjonen Refsvatn i 2. Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo. Nøst, T Sokndalselva. Vannkjemi. S i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Nøst, T. & Schartau, A.K.L Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter FOU-årsrapporter DN-notat nr , Trondheim Persson, U. & Enge, E Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljørapport s. 11

12 Vedlegg A. Primærdata - Vannkjemi A.1 Soknedalselva, st. S1 - Barstadvassdraget ved kraftstasjonen. St. Nr. Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al ANC µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l S , ,67,69 4,91,45 S ,2 25 1,46,73 5,23,39 S ,9 21 1,46,72 5,24,38 S ,1 2 1,46,73 5,27,38 S , ,42,71 5,28,35 S , ,34,72 5,32,33 S , ,54,72 5,43,38 S ,4 3 1,63,73 5,35,38 S , ,4,81 5,46,4 S , ,58,73 5,42,38 S ,3 32 1,65,7 5,23,39 S , ,5,65 4,95,4 S ,4 17 1,48,72 5,26,4 S ,1 19 1,44,67 5,1,37 Snitt 6, ,55,72 5,25,38 St.dev.,24 8,17,4,16,3 Median 6, ,49,72 5,27,38 Min. 5, ,34,65 4,91,33 Max. 6, ,4,81 5,46,45 A.1 Soknedalselva, st. S2 - Steinsvassdraget ved Fitja. St. Nr. Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al ANC µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l S ,3 3 1,52,67 4,78,37 S , ,66,75 5,4,42 S , ,61,71 5,22,36 S , ,55,71 5,24,38 S , ,57,66 4,98,35 S ,1 23 1,43,68 5,23,32 S , ,83,71 5,42,54 S , ,92,75 5,52,64 S , ,85,67 5,25,35 S ,49 5 1,87,73 5,32,56 S , ,55,58 4,54,36 S , ,73,85 5,68,6 S ,1 19 1,5,66 5,8,37 Snitt 6, ,66,7 5,2,43 St.dev.,19 1,16,6,3,11 Median 6,25 3 1,61,71 5,24,37 Min. 6,1 19 1,43,58 4,54,32 Max. 6,59 5 1,92,85 5,68,64 12

13 A.1 Soknedalselva, st. S3 - Myssavassdraget ved Titania. St. Nr. Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al ANC µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l S , ,85,88 4,65,29 S , ,46,88 5,48,3 S , ,4,92 5,33,28 S , ,95 1,24 5,36,31 S , ,44 1,44 5,18,32 S ,48 4 1,93,83 5,25,23 S , ,97,92 5,9,7 S , ,91 1,37 5,9,33 S , ,68 1,13 5,22,3 S ,89 9 2,97,83 4,81,28 S , ,74,59 4,6,34 S ,29 3 1,84,77 4,79,28 S , ,35,87 4,66,29 Snitt 6, ,88,98 5,,33 St.dev.,14 39,92,25,39,12 Median 6, ,85,88 5,9,3 Min. 6,29 3 1,74,59 4,6,23 Max. 7, ,91 1,44 5,48,7 A.1 Soknedalselva, st. S4 - Guddal/Mydlandsvassdraget ved Klokkegården. St. Nr. Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al ANC µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l S , ,64,71 5,36,3 S , ,6,78 6,11,3 S , ,49,7 5,77,32 S , 18 1,49,71 5,66,28 S , ,56,64 5,9,3 S ,9 18 1,39,73 5,43,34 S , ,91,69 5,44,38 S , ,7,71 5,39,44 S , ,14,64 5,,39 S , ,95,59 4,64,41 S , ,44,47 3,75,32 S , ,29,61 4,83,33 S , ,31,58 4,49,27 Snitt 6, ,64,66 5,15,34 St.dev.,45 21,29,8,62,5 Median 6, ,56,69 5,36,32 Min. 5, ,29,47 3,75,27 Max. 6, ,14,78 6,11,44 13

14 A.1 Soknedalselva, st S5 - Soknedalselva ved Haneberg. St. Nr. Dato ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Si Tr-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al ANC µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l S , ,82,71 5,9, <6 1 S ,4 39 1,78,71 4,92,35 S , ,83,85 5,87, <6 16 S , ,74,77 5,56,55 S ,8 23 1,73,88 6,1, <6 197 S , ,64,76 5,36,41 S , ,81,81 5,49, <6 67 S , ,74,81 5,41,36 S , ,62,72 5,13, <6 78 S , ,74,77 5,17,38 S ,3 34 1,64,75 5,1,41 S , ,5,74 5,35, <6 56 S , ,91,72 6,,84 S , ,19,75 5,44, <6 62 S , ,88,8 5,27,37 S ,74 6 2,31,82 5,23, <6 4 S , ,7,72 5,4,7 S , ,94,69 5,9, <6 6 S , ,97,69 5,1,37 S ,4 4 1,82,67 4,89,36 S , ,54,58 4,47,46 S ,9 18 1,53,69 5,4, <6 86 S , ,55,68 4,89, <6 87 S , ,6,67 4,95,36 Snitt 6, ,83,74 5,25, <6 85 St.dev.,2 17,3,7,36, Median 6, ,76,73 5,2, <6 78 Min. 6,8 18 1,5,58 4,47, <6 4 Max. 6, ,88,88 6,1, <

15 Vedlegg B. Primærdata - fisk B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Sokndalselva Fangst Beregnet tetthet/1 m 2 Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre St. m arter ,5 18,4 1,5,8 Ål ,1 29,1 3,8 3, Ål ,3 33,4 12, ,7 19, ,1 24,3 1,,8 Ål ,9 29,5 4,1 Ål ,1 3,1,7 1, ,2 2, 2, 5,9 Ål ,6 4,2 1, ,2 11,7 4,7 Ål ,2 1,1 13,2 Ål ,±3,7 18,6±1,6 4,5±,9 3,9±3,8 Gj.sn. 37,8±39,4 18,5±12, 4,9±6,8 2,7±3,7 15

16 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Sokndalselva lakseførende del Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Utbredelse Tetthet 1 7,5(,7) 6,3(,8) 7,4(,7) 29,9(1,5) 33,8(1,2) 22,1(,9) 52,5(2,4) 38,3(3,6) 62,9(6,3) 37,(3,7) Tetthet 2 11,8(2,1) 7,7(9,4) 9,6(13,) 32,2(4,3) 35,6(36,8) 22,4(18,9) 58,6(5,8) 41,9(29,4) 77,3(61,2) 37,8(39,4) Median 2,3 2,2 3,4 19,6 22,6 18,6 57,3 31,7 49,1 19,1 Min. tetthet 3,3 8,4 15,3 6,1 Max. tetthet 71,7 27,8 4,8 151,6 112,1 5,8 178,4 97,8 21, 132,5 LAKS 1+ Utbredelse Tetthet 1 1,6(,1) 2,8(,2) 2,9(,2) 4,4(,5) 12,3(,7) 5,7(,3) 18,(1,) 8,2(1,3) 18,8(3,8) 18,6(1,6) Tetthet 2 1,7(4,2) 3,7(5,) 3,(4,7) 4,8(5,1) 13,4(14,1) 5,7(6,1) 18,4(17,6) 8,6(7,6) 14,3(9,) 18,5(12,) Median 1,5 1,1 3,3 9,9 4,1 17,4 6,9 18,7 19,5 Min. tetthet 1,1 Max. tetthet 16,4 15,2 16,5 17,5 46,9 21,7 58, 21,4 25,8 33,4 ØRRET + Utbredelse Tetthet 1 9,(,5) 4,(,2) 14,8(1,3) 13,9(,6) 7,2(,5) 5,7(,3) 12,1(,5) 3,6(,3) 4,4(,6) 4,5(,9) Tetthet 2 1,9(7,1) 4,8(7,2) 17,(11,3) 15,8(9,2) 8,6(9,4) 6,5(5,8) 14,1(14,2) 4,1(3,3) 5,(4,9) 4,9(6,8) Median 8,8 2,5 15,4 13,6 4,9 5,3 7,8 3,3 2,2 1, Min. tetthet 1,7,8,7 3,9,4 1,7 Max. tetthet 26,7 29,7 46,2 35,6 31,7 17,6 41,6 9,7 12,9 2, ØRRET 1+ Utbredelse Tetthet 1 5,(,3) 5,6(,2) 2,9(,2) 5,3(,3) 1,1(,4) 4,3(,2) 3,3(,4) 3,1(,4) 1,7(,3) 3,9(3,8) Tetthet 2 6,2(6,5) 6,1(5,1) 3,(3,8) 6,1(5,1) 11,4(1,2) 5,(6,5) 3,2(3,2) 3,(3,1) 1,7(2,5) 2,7(3,7) Median 3,3 4,7 1,5 5,5 7,1 1,9 2,3,8,8 1,5 Min. tetthet Max. tetthet 21,8 14,7 11, 14,4 27,3 17,6 11,5 8,9 9,2 12,2 16

17 B.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Sokndalselva i N er antall undersøkte individer. Stasjon Sep 1991 Okt 1992 Sep 1993 Sep 1994 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Litlåa 75±6 1 61±2 3 61± ± Ålgårdselva ± ± ± Bakkåna 66± ± ± ± Sokna 68±8 14 7± ± ± Sokndalselva 68± ± ± ±8 92 Stasjon Aug 1995 Aug 1996 Aug 1997 Aug 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Litlåa 53± ± ± ± Ålgårdselva 56±6 8 52± ±9 1 6± Bakkåna 6± ±5 2 58± ± Sokna 57± ± ± ± Sokndalselva 56± ± ± ±7 485 Stasjon Aug 1999 Aug 2 x±sd N x±sd N 1-2 Litlåa 55± ± Ålgårdselva 48± ± Bakkåna 57± ± Sokna 51± ± Sokndalselva 53± ±

18 B.4. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Sokndalselva i N er antall undersøkte individer. Stasjon Sep 1991 Okt 1992 Sep 1993 Sep 1994 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Litlåa 74±6 7 72± ± ± Ålgårdselva 68± ± ±8 7 64± Bakkåna 7±8 6 74± ± ± Sokna 76± ± ± ± Sokndalselva 73± ± ± ±9 462 Stasjon Aug 1995 Aug 1996 Aug 1997 Aug 1998 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N 1-2 Litlåa 58± ± ± ± Ålgårdselva 67± ± ± ± Bakkåna 58± ± ± ± Sokna 61± ± ±7 57 7± Sokndalselva 61± ± ± ±7 55 Stasjon Aug 1999 Aug 2 x±sd N x±sd N 1-2 Litlåa 62± ± Ålgårdselva 64± Bakkåna 57±6 26 6± Sokna 54±7 2 6± Sokndalselva 58± ±

19 Vedlegg C. Primærdata bunndyr C.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Sokndalsvassdraget 9.6. Stasjon ST. 1 ST. 2 ST. 3 ST. 6 ST. 8 ST. 1 ST. 11 ST. 13 ST. 14 ST. 15 Gruppe/art Nematoda Oligocheta Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Baetis sp. 1 Plecoptera Brachyptera risi 8 Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis 5 6 Amphinemura sp Protonemura meyeri 1 1 Leuctra fusca Leuctra sp ** Isoperla grammatica 1 4 Trichoptera Ryacophila nubila l Ryacophila nubila p 1 2 Polycentropus flavomaculatus Neureclipsis bimaculata 1 Plectrocnemia conspersa Limnephilidae ind 1 Wormaldia sp ** Hydropsyche siltalai ** Lepidostoma hirtum Mystacides azurea 1 Athripsodes sp. 1 Leptoceridae indet Oxyethira sp. 1 Chironomidae l Chironomidae p Ceratopogonidae 1 1 Simulidae l Empididae Diptera Anisoptera 1 1 Coleoptera Elmis aenea Limnius volkmari 1 12 Elmidae indet Collembola 1 Crustacea Bosmina sp. 11 Daphnia sp. 2 Cyclopida 2 Chydoridae Holopedium gibberum 1 Sum Forsuringsindeks 1,5 1, Forsuringsindeks 2,5 1,,5,5, 1, 1,,77 1, 1, *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 19

20 C.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Sokndalsvassdraget Stasjon ST. 1 ST. 2 ST. 3 ST. 6 ST. 8 ST. 1 ST. 11 ST. 13 ST. 14 ST. 15 Gruppe/art Nematoda Oligocheta Acari Bivalvia * Pisidium sp 4 Ephemeroptera *** Baetis rhodani Leptophlebia vespertina 1 *** C. luctuosa 1 Plecoptera Brachyptera risi Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp Protonemura meyeri Leuctra hippopus Leuctra fusca Leuctra sp 2 Siphonopera burmeisteri Taeniopteryx nebulosa 2 Nemoura cinerea ** Isoperla grammatica ** Isoperla sp Trichoptera Ryacophila nubila l Ryacophila nubila p 1 Polycentropus flavomaculatus Neureclipsis bimaculata 1 17 Plectrocnemia conspersa Limnephilidae ind ** Hydropsyche siltalai ** Lepidostoma hirtum ** Tinodes waeneri 1 Oxyethira sp Goera pilosa 1 Oecetis sp. 1 Chironomidae l Ceratopogonidae Simulidae l Tipulidae Tipula sp Dicranota sp Empididae Coleoptera Elmis aenea 1 19 Limnius vallkmari Gyrinus sp. 1 Anisoptera 1 Crustacea Bosmina Daphnia 2 17 Calanoida Cyclopoida 1 1 Chydorida 1 Holopedium gibberum 1 Ostracoda 1 Sum Forsuringsindeks 1 1,5,5, Forsuringsindeks 2, 1,,5,5,5 1, 1,,83 1, 1, *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 2