Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Transkript

1 Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første del av reguleringen ble gjennomført i 969 og det er senere utført en del mindre tilleggsreguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. Innledning I følge laksetstatistikken var Vossovassdraget en av de beste lakseelvene i Hordaland og Vossolaksen er en særegen storlaksstamme hvor de fleste fiskene returnerer til elva etter 2 år i sjøen og ofte med en størrelse på over kg. I perioden 967 til 99 ble det i gjennomsnitt tatt 25 kg laks per år. På slutten av 98tallet og starten av 99tallet var det en dramatisk nedgang i fangstene og dette medførte at fisken i elva ble totalfredet fra og med 992. For å motvirke eventuelle negative virkninger på laksebestanden som følge av forsuring er deler av vassdraget kalket siden 99. Her presenteres resultatene fra den vannkjemiske og biologiske overvåkingen av vassdraget i 2.. Områdebeskrivelse Nøkkeldata Fylke: Hordaland Kommune: Voss kommune Vassdragsnr.: H 62.Z Areal, nedbørfelt: 89 km 2 Middelvannføring: m sek Spesifikk avrenning: 6,5 l /sek km 2 Anadrom strekning: ca 5 km. Kalking: Kontinuerlig kalking siden 99. Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den største innsjøen i vassdraget er det 8 km 2 store Vangsvatnet (figur.). Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte forgreininger. Fra nord kommer Strandaelva som har sitt utspring på Vikafjellet, på grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Raundalselva drenerer de mer østlige områdene mens Bordalselva drenerer de sørlige fjellområdene mot Hardangerfjorden. Fra Vangsvatnet renner Vosso via Evangervatnet og ut i Bolstasfjorden. På strekningen nedstrøms Vangsvatnet har Vossovassdraget en rekke sidevassdrag. Teigdalselva (7,5 km 2 ) er det største av disse og munner ut i Evangervatnet. Den anadrome strekningen i vassdraget er om lag 5 km hvorav innsjøene utgjør omtrent 8 km. Bolstadelva utgjør den ca..5 km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til Evangervatnet. Fra Evangervatnet til Vangsvatnet er Vosso om lag km og videre er det en,5 km elvestrekning fra Vangsvatnet og opp til samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva. Oppgangshinder for anadrom fisk ligger ca.,5 km opp i Strandaelva (Rognsfossen) og ca 2 km opp i Raundalselva. Figur. Vossovassdraget med nedslagsfelt..2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget har vist en gradvis tilbakegang. Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig gjør reproduksjon av laks og andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensing. Vannkvalitetsmål: ph 6,2 i perioden 5.2., ph 6, i perioden..5 og ph 6, resten av året. Kalkingsstrategi: Kalking med et doseringsanlegg (Evanger kraftstasjon) siden 99. Dosereren styres etter vannføringen i kraftstasjonen. I tillegg er det blitt lagt ut skjellsand i følgende sideelver: Teigdalselva i perioden 992, i Tverrelva 9996 og i Rasdalselva i 997. Innsjøer i nedbørsfeltet til Raundalselva (999), Strondaelva (99), Teigdalselva (997) og Rasdalselva (997) samt flere mindre nedbørsfelt kalkes årlig. 57

2 Kalking i 2. Stasjonsoversikt Totalt kalkforbruk ved kalkdosereren (Evanger kraftstasjon) i 2 var 28 tonn NK kalk (89 % CaCO ). Alt ble dosert ut før. juli. I 2 var kalkforbruket til sammenligning 2 tonn NK kalk hvorav 7 tonn ble brukt før. juli. I tillegg ble det lagt ut 2 m rå skjellsand, tilsvarende ca. 9 tonn NK kalk, i Teigdalselva. Høsten 2 ble det foretatt innsjøkalking i følgende områder: Innsjøer oppstrøms Vangsvatnet: Innsjøer oppstrøms Evangervatnet: Innsjøer som drenerer til Bolstadelva: 5 tonn NKekv. 5 tonn NKekv. 2 tonn NKekv. Hydrologi i 2 Meteorologisk stasjon ved Bulken (figur.2): Årsnedbør 2: 656 mm Normalt: 8 mm % av normalen: 92 mm nedbør Vosso, Bulken 2 Norm 969 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur.2. Månedlig nedbør i 2 ved meteorologisk stasjon ved Bulken. Normal månedsnedbør for perioden 9699 er angitt (data fra DNMI 22). Figur.. Stasjonsnett for A) prøvetaking av vannkjemi og B) elektrisk fiske i Vossovassdraget. Vannføring (m /s) BulkenVosso jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur.. Vannføring (døgnmiddel) i 2 basert på data fra Bulken (data fra NVE 22). 58

3 2 Vannkjemi 6,8 Prøvetakingslokaliteter Hovedelv Forfatter: Ann Kristin Schartau og Randi Saksgård Medarbeider: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 785 Trondheim ph 6,7 6,6 6,5 2. Innledning Deler av Vossovassdraget har blitt kalket siden våren 99. Kalkingen har omfattet skjellsandkalking i Teigdalselva, samt etablering av en kalkdoserer ved utløpet av Evanger kraftstasjon som kalker vannet som går gjennom kraftstasjonen. Kalkdosereren har vært i jevn drift siden 996, og styres etter vannføringen i kraftstasjonen. I perioden juli til slutten av desember 2 var det ingen drift av kalkdosereren. Tverrelva og Rasdalselva ble kalket på midten av 99tallet, mens Teigdalselva har vært kalket hvert år siden 99. I tillegg kalkes flere av innsjøene innenfor nedbørsfeltet. 6, 6, 6,2 6, N = 8, 7, Prøvetakingslokaliteter Sideelver Driften av kalkdosereren blir kontrollert ved prøver på stasjon 9. Prøvene er analysert ved Miljølaboratoriet i Skien. De øvrige prøvene er analysert ved NINAs analyselaboratorium etter standard metoder med unntak av totalt organisk karbon som er analysert hos NHL, SINTEF i Trondheim. Metode for aluminiumsanalyser er beskrevet i Schartau og Nøst (99). ph 7, 6,5 6, 5,5 2.2 Resultater og diskusjon 5, N = Vannkvaliteten i 2 I hovedløpet i Vosso var variasjonen i ph i 2 relativt liten (figur 2.). Gjennomsnittsverdien for ph varierte mellom 6, og 6,5 og ingen phmålinger var lavere enn 6, (figur 2., vedlegg A.). I Vosso ved Kvilekvål (Lok. 5) varierte ph mellom 6,2 og 6,5, med et gjennomsnitt på 6, (figur 2.2). I nedre del av den anadrome strekningen (Lok. 8 Evangervatnet utos og Lok. 9 Bolstadelva) varierte ph hhv. mellom 6, og 6,6 og mellom 6, og 6,7 (figur 2.2). Årsgjennomsnitt var på hhv. 6, og 6,5 (vedlegg A.). Lite nedbør i 2 i forhold til normalen, bortsett fra i oktober, er sannsynligvis årsaken til en jevnt god vannkvalitet i hovedelva. Flommen i oktober som varte et par dager gjorde ikke utslag på vannkvaliteten. Dette skyldes nok at prøvene ble tatt en uke etter flomtoppen. De laveste phverdiene i hovedelva ble målt om sommeren. Det er betydelig variasjon i ph i alle sideelvene, men størst variasjon lengst ned i vassdraget (Lok. 8 og 2), henholdsvis ph 5,6,2 og 5,6, (figur 2., vedlegg A.). Minst variasjon var det i Teigdalselva (Lok. 6b) oppstrøms skjellsandkalking hvor ph varierte mellom 6, og 6,8 (figur 2., vedlegg A.). De fleste minimumsverdiene i sideelvene ble målt om høsten. Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 2 er kalkingsmålet oppnådd for den anadrome strekningen i Vosso (figur 2.2). Sammenlignet med phmålet pluss, phenheter ligger imidlertid 67% av ph målingene fra Kvilekvål (Lok. 5), Evangervatnet utos (Lok. 8) og Bolstadelva (Lok. 9) for høyt. Avviket var størst på vinteren. Figur 2.. Variasjon i ph (minimum, 25 % percentilen, median, 75 % percentilen og maksimum) på hver av stasjonene i hovedelva (øverst) og sideelvene (nederst) i Vosso, Hordaland, i 2. N = antall prøver. Merk: ulik skala på yaksen. Konsentrasjonen av aluminium var generelt lav på alle stasjoner i hovedelva (vedlegg A.). Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium (TRAl) var < µg/l innenfor hele vassdraget, med unntak av Rasdalselva (Lok. 2) (vedlegg A.). Konsentrasjonen av uorganisk monomert aluminium (UMAl) var <6 µg/l med unntak av en måling fra Teigdalselva nedstrøms skjellsandkalking, samt de fleste målinger fra Vossedalselva og Rasdalselva. Størst konsentrasjon av UMAl ble målt i Rasdalselva og Vossedalselva med maksimumsverdier på hhv. 8 og 2 µg/l. Verdiene lå under tilsvarende målinger fra 2. Det finnes ingen målinger av natriumkonsentrasjoner fra de siste årene men tidligere data har vist at sjøsaltepisoder har en vesentlig betydning for mobilisering av uorganisk monomert aluminium i disse sideelvene (Hindar & Kroglund 2). Sideelvene nederst i vassdraget bidrar til en mer ustabil vannkvalitet i Bolstadelva (Lok. 9) sammenlignet med Lok. 5 og Lok. 8. I motsetning til tidligere år er det imidlertid ingen nedgang i ph fra Lok. 8 til Lok 9 verken i 2 eller 2 (figur 2.2). Samlet sett er det ikke en enkel sammenheng mellom phmålingene for sideelvene og phmålingene i hovedløpet, og det er usikkert hvor mye de sure elvene bidrar til total vannføring i Vosso i ulike perioder av året. Prøvetakingsfrekvensen kan dessuten være lagt opp slik at den variasjonen som fanges opp i sideelvene ikke blir fanget opp i de månedlige prøvene i hoved 59

4 ph 6,8 6,7 6,6 6,5 6, 6, 6,2 6, 6, Vosso, anadrom strekning Kvilekvål (lok. 5) Evangervatnet utos (lok. 8) Bolstadelva (lok. 9) jan mar mai jul sep nov 2 Figur 2.2. Variasjon i ph på lokaliteter som representerer anadrom strekning i Vosso, Hordaland, i 2. Det vannkjemiske målet for vassdraget er angitt med horisontale linjer. Data fra lok. 9 er fra Miljølaboratoriet i Telemark. strengen. Problemstillingen er nærmere berørt i Kroglund et al. (998). En svak naturlig bedring av vannkvaliteten i sure sideelver de siste årene kan også ha hatt en positiv betydning for vannkvaliteten i Bolstadelva. Innholdet av nitrogen (totn), fosfor (totp) og organisk karbon (TOC) viser at Vosso er et næringsfattig vassdrag, lite påvirket av humus. TotN varierte mellom 5 og 92 µg/l med et årsgjennomsnitt i 2 på 28 µg/l (Lok. 5) mens TotP hadde et gjennomsnitt i 2 på 2,7 og 2, µg/l for hhv. Lok. 5 og 8. Tot P lå generelt litt over tilsvarende målinger fra 2. TOC varierte omkring,2 mg C/l på Lok. 5 mens årsgjennomsnitt var,9 mg C/l på Lok. 8. Oppstrøms kalkdosereren v/evanger kraftstasjon (Lok. ) var TOCnivået svært lavt med et årsgjennomsnitt på,7 mg C/l. Langtidsutvikling i vannkvaliteten Hvis man sammenligner utviklingen i ph fra 9882 (Lok. 5, Kvilekvål) ser man at det er tendens til mindre variasjon i ph i årene 9962 sammenlignet med tidligere år (figur 2.). På lokalitet 9, Bolstadelva, har det kun vært foretatt phmålinger siden 99, men også her er det en klar tendens til bedring i ph (høyere og jevnere) (figur 2.). Denne stasjonen fanger opp variasjonen i ph for hele vassdraget med bidrag av sure sideelver, og målingene tyder på en forbedring i vannkvaliteten for vassdraget samlet. Bedring i vannkvaliteten i Vosso gjelder ikke kun kalkede deler av hovedløpet. Økt ph fra 995/96 og redusert innhold av aluminium er registrert også i sure sideelver (figur 2.2.). Flere av sideelvene kan være påvirket av innsjøkalking dette gjelder bl.a. Raundalselva og Rasdalselva. Hvilken betydning innsjøkalkingen har i forhold til vannkvaliteten lenger ned i elvene er uklart (Hindar & Kroglund 2) men utviklingen i den ukalkede Vossedalselva (figur 2.) indikerer likevel en svak naturlig bedring av vannkvaliteten i Vosso. Mindre nedbør og dermed også lavere vannføring i 2 (figur.2.) i forhold til 2 gjør at vannkvaliteten generelt sett var noe bedre og mer stabil i 2 enn året før. Driftskontroll av kalkingen i Vosso Nedre del av Teigdalselva blir skjellsandkalket, noe som har hatt en positiv effekt på vannkvaliteten i elva fra våren 99 (figur 2.). Vannkvaliteten nederst i Teigdalselva (Lok. 6) er likevel noe dårligere enn det som blir målt lenger opp i elva (Teigdalselva oppstrøms skjellsandkalking, Lok. 6b). På denne stasjonen varierte ph mellom 6, og 6,8 med et årsgjennomsnitt på 6,7 (figur 2.5, vedlegg A.). Det foregår årlig kalking av Gruvdalsvatn som ligger oppstrøms Lok. 6b, mens det sannsynligvis kommer inn sure tilsig mellom de to målestasjonene. ph på Lok. 6 varierte i 2 mellom 6, og 6,7 med et gjennomsnitt på 6,5. ph ph ph ph 6,8 6,6 6, 6,2 6, 5,8 5,6 5, 988 6,8 6,6 6, 6,2 6, 5,8 5,6 5, 988 6,8 6,6 6, 6,2 6, 5,8 5,6 5, 988 6,6 6, 6,2 6, 5,8 5,6 5, 5,2 5,, Vosso, Kvilekvål (lok. 5) De fleste phmålingene ovenfor kalkdosereren i Evanger kraftstasjon (Lok. ) lå mellom 6, og 6,2 med et årsgjennomsnitt for 2 på 6, (5,7 6,) (figur 2.5, vedlegg A.). Konsentrasjonen av totalt aluminium (total) var lav og varierte mellom 9 og 5 µg/l. Konsentrasjonen av labilt aluminium (UMAl) er ikke målt på denne stasjonen de siste årene men er tidligere vist å være svært lav (<6 µg/l) når ph>5,5. Nedenfor kalkdosereren (Lok. ) varierte ph betydelig over korte tidsintervall (6,27,2) med et årsgjennomsnitt på 6,. Store phvariasjoner kan indikere dårlig utblanding av kalken på denne stasjonen. Cakonsentrasjonene var imidlertid relativt moderate og varierte mellom,6 og,99 mg/l. Vannkvaliteten oppstrøms kalkdosereren har de siste årene vært så god at det i 2 ble valgt å stanse driften av kalkdosereren i perioden juli til slutten av desember. 998 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) 998 Vosso, Bolstadelva (lok. 9) 998 Vosso, Vossedalselva (lok. 8) Figur 2.. Langtidsserier (9882) for ph på utvalgte stasjoner i Vosso, Hordaland. Pil angir tidspunkt for start kalking. Merk: ulik skala på yaksen. Data fra lok. 9 er fra Miljølaboratoriet i Telemark. 6

5 TRAl (µg/l) TRAl (µg/l) TRAl (µg/l) TRAl (µg/l) Vosso, Raundalselva (lok. ) 9 µg/l Vosso v/kvilekvål (lok. 5) TRAl UMAl Vosso, Vossedalselva (lok. 8) Vosso, Rasdalselva (lok. 2) TRAl UMAl TRAl UMAl Figur 2.. Langtidsserier (992) for innhold av totalt syrereaktivt aluminium (TRAl) og uorganisk monomert aluminium (UMAl) på utvalgte stasjoner i Vosso, Hordaland. Deteksjonsgrense for TRAl i : µg Al/l, 22: 6 µg Al/l. Verdier under deteksjonsgrensen er satt lik 5 % av denne grenseverdien. Merk: ulik skala på yaksen. ph ph , 6,8 6,6 6, 6,2 588 µg/l ÅR Vosso, Teigdalselva (skjellsandkalking) oppstrøms (lok. 6b) nedstrøms (lok. 6) 6, jan mar mai jul sep nov 2 Vosso, Evanger kraftstasjon (kalkdoserer) oppstrøms (lok. ) nedstrøms (lok. ) 7,6 7, 7,2 7, 6,8 6,6 6, 6,2 6, 5,8 5,6 jan mar mai jul sep nov UMAl (µg/l) 2 5 UMAl (µg/l) Figur 2.5. Variasjon i ph på stasjon oppstrøms og nedstrøms kalkingspunkt i Teigdalselva og oppstrøms og nedstrøms kalkdoserer ved Evanger kraftstasjon, Vosso, Hordaland, i 2. Merk: ulik skala på y aksen. Kalkdosereren ved Evanger kraftstasjon var stengt i perioden juli til slutten av desember. Data fra lok. og fra Miljølaboratoriet i Telemark. UMAl (µg/l) UMAl (µg/l) Fisk Bjørn T. Barlaup og SvenErik Gabrielsen LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen. Innledning Undersøkelsene av ungfiskbestandene i Vossovassdraget (Bolstadelva, Vosso, og Teigdalselva) har pågått siden 99. I perioden 9999 ble undersøkelsene utført i regi av Fylkesmannen i Hordaland (Sægrov et al. 99) og Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) (Fjellheim et al. 99). Fra og med 99 har undersøkelsene vært utført på oppdrag fra DN. Hensikten med undersøkelsene er å overvåke ungfiskbestandene av laks og aure i de ulike delene av Vossovassdraget. Fiskeundersøkelsene i 2 ble foretatt på stasjonsnettet opprettet i perioden 9999 (se Fjellheim et al. 99). Det ble og foretatt undersøkelser på de to nye stasjonene (st. og 2) i Vosso opprettet i 999. I tillegg ble det gjort undersøkelser på sju stasjonenr opprettet høsten 2 i Strandavassdraget. Her sammenstilles resultater angående tettheter av ungfisk fra overvåkingen i 2 med tidligere resultater..2 Materiale og metoder Stasjonsnettet for Teigdalselva, Bolstadelva, Vosso og Strandavassdraget er gitt i figur.. I tillegg ble det fisket to stasjoner oppstrøms Vangsvatnet, en i nedre del av Raundalselva og en nedstrøms samløpet mellom Raundalselva og Strandaelva. Hver stasjon (m 2 ) ble overfisket ganger i samsvar med standard metode gitt av Bohlin et al. (989). Etter artsbestemmelse og lengdemåling ble all fisk tatt med for aldersanalyse. Basert på fiskens lengdefordeling og aldersbestemt fisk er det skilt mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetene av ungfisk ble estimert for den enkelte stasjon og også som et gjennomsnitt av de estimerte tettheter funnet for hver enkelt stasjon i de ulike elveavsnittene. Fiske i perioden 992 er utført i september, oktober eller november. Utsetting av laks og aure Siden 99 har Voss klekkeri årlig satt ut laks i Bolstadelva og i Vosso. I Teigdalselva er det satt ut både laks og aure (Tabell.). I tillegg har det også vært satt ut en del laksesmolt i Bolstadelva og Vosso og lakseyngel oppstrøms Vangsvatnet. Som det fremgår av Tabell. har Voss klekkeri fettfinneklippet settefisken for å bestemme andelen settefisk i ungfiskbestandene. I de foreliggende undersøkelsene er det skilt mellom merket og umerket fisk. Både umerket og merket fisk er inkludert ved beregning av ungfisktettheter, men det prosentvise innslaget av merket fisk blir angitt for hvert elveavsnitt.. Resultater og diskusjon Andelen oppdrettslaks tatt ved stamfiske og registreringsfiske Laks som har vært fanget ved stamfiske eller registreringsfiske i regi av Voss klekkeri i perioden 992, har vært bestemt til villaks eller oppdrettslaks basert på morfologiske karakterer og analyser av skjell. Dette materialet tilsier at rømt oppdretts 6

6 laks har dominert gytebestanden siden 99 (figur.). Undersøkelser utført i 995 viste at hovedandelen av gytegropene var gytt av oppdrettslaks (Sægrov et al. 997) og rømt oppdrettslaks utgjør en alvorlig trussel for den særegne storlaksestammen i Vosso. Et positivt trekk er at fangsten av oppdrettslaks ved registreringsfiske har vist en tilbakegang de siste årene. Av villaksen tatt på registreringsfiske har det så lang vært fem fisk (en i 998, en i 999, to i 2, og en i 2) som har vært fettfinneklippet, dvs. 6% av de villaksene tatt i perioden Disse stammer trolig fra utsettingene fra Voss klekkeri. Antall fisk Ungfisktettheter av laks i Bolstadelva De estimerte tetthetene av ensomrig laks i Bolstadelva har variert mye (fra 56 fisk pr. m 2 ) i perioden For de fleste årene har tetthetene vært lave (figur.2). Innslaget av merket ensomrig laks i Bolstadelva har variert mellom fra 2 68% i årene 99 2 (figur.). Fraværet av ensomrig Villaks Oppdrettslaks År Figur.. Fangst av villaks og oppdrettslaks ved stamfiske og registreringsfiske utført av Voss klekkeri i Vossovassdraget i perioden Antall fisk i fangstene er gitt over hver søyle. Fangstinnsatsen har variert, med størst innsats i perioden Fra 999 har det ikke vært fisket etter stamfisk, men fiske har vært gjennomført for å fjerne oppdrettstlaks og å registrere villaks. Data fra Voss klekkeri (Geir Ove Henden, pers. medd.). Antall fisk pr. m 2 Antall fisk pr. m Laks Aure Bolstad >+ + > Figur.2. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for A) ensomrig laks og B) tosomrig og eldre laks på stasjonsnettet (stasjon,2 og ) i Bolstadelva i perioden 992. Merket settefisk er inkludert i beregningsgrunnlaget. Data fra 99 etter Sægrov (pers.medd). Stasjonsnettet fra 99 avviker noe fra det faste stasjonsnettet. Tabell.. Utsetting av umerket og merket lakseyngel (+) i Vossovassdraget i perioden 992. I tillegg til utsettingene gitt i tabellen, ble det i 998 satt ut 28 ensomrig aure i Evangervatnet. Våren 2 ble det satt ut 67 ettårige lakseparr og 85 laksesmolt i Bolstadelva og 85 ettårig laksesmolt i Vosso. I 2 ble det satt 5 ensomrig laks på anadrom strekning oppstrøms Vangsvatnet, og i tillegg 22 i Strandaelva oppstrøms anadrom strekning. All denne settefisken var fettfinneklippet, med unntak av fisken i Strandaelva som var otolittmerket. Data fra Voss klekkeri (Geir Ove Henden, pers. medd.). Bolstadelva Vosso Teigdalselva Laks (+) Laks (+) Laks (+) Sjøaure (+) År Umerket Merket Umerket Merket Umerket Merket Umerket Merket

7 settefisk i 995 skyldes at fisken ble satt ut i tredje uke av oktober dvs. etter at el.fiske var blitt gjennomført. Innslaget av settefisk i fangstene har økt de siste årene og det høyeste innslaget ble registrert høsten 2 med 68%. Tetthetene av tosomrig og eldre laks i Bolstadelva har i hovedsak variert fra 2 fisk pr. m 2 i perioden 992 2, men lavere tettheter ble funnet i årene 995, 998, 999 og i 2(figur.2). Innslaget av tosomrig eller eldre merket laks som stammer fra utsetting av ensomrig settefisk (tabell.) har variert mellom 2,5 og 67,% i årene 9952 (figur.). I 2 var innslaget av merket settefisk 55%. Antall per m 2 Antall per m Bolstad, + laks Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk Bolstad, >+ laks Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk Figur.. Andel villfisk og settefisk av ensomrig laks (øverst) og tosomrig og eldre laks (nederst) på stasjonsnettet i Bolstadelva i perioden 992. I perioden 9999 var det ikke mulig å skille settefisk fra villfisk. Antall fisk Bolstad Aure Laks Fiskelengde (cm) Figur.. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) tatt på de tre stasjonene i Bolstadelva i september 2. Samlet tilsier resultatene fra Bolstadelva at den naturlige rekrutteringen til laksestammen har variert mye i perioden Flere år med relativt lave tettheter av naturlig rekruttert laks gjenspeiler trolig en lav gytebestand og/eller høy dødelighet på egg og yngel stadiene. Basert på tidligere studier som har vist høy eggoverlevelse (>7%) (Lura 995) og redusert gytebestand i Vosso (Sægrov et al. 99) kan de lave tetthetene trolig tilskrives en lav gytebestand. Ungfisktettheter av aure i Bolstadelva I motsetning til de varierende tetthetene av lakseyngel synes tetthetene av ensomrig aure i Bolstadelva å være mer stabil. Imidlertid er det i de siste fire årene registrert en markert økning i forhold til tidligere år. Tettheten av ensomrig aure funnet i 2, er den høyeste for hele overvåkingsperioden (figur.2). I årene varierte tetthetene av ensomrig aure fra om lag 2 fisk pr. m 2 med unntak av 99 da det ble funnet 5 fisk pr. m 2. Tetthetene av tosomrig og eldre aure har vist mindre variasjon sammenliknet med tetthetene av ensomrig aure. De fleste årene har tetthetene ligget mellom 5 og fisk pr. m 2 (figur.2). I 2 og 2 ble det registrert henholdsvis 5, og 2,8 fisk pr. m 2, og er sammen med året 99 de høyeste registreringene for overvåkingsperioden. Aldersbestemt materiale fra Bolstad Lengdefordelingen av laks tatt i Bolstadelva i september 2 er vist i figur. og aldersbestemt materiale av laks er vist i tabell.2. Materiale tilsier at laksen er om lag 5, cm etter første vekstsesong, 8,2 cm etter andre og,5 cm etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste laksene i Bolstadelva etter tre eller fire år på elva. Det er usikkerhet tilknyttet lengdene til tosomrige og tresomrige laks, da aldersanalysen baserer seg på et fåtall fisk. Aldersbestemt materiale av settefisk (laks) i Bolstadelva er vist i tabell.. Settefisken er om lag 6, cm etter første vekstsesong, 9,9 cm etter andre og,cm etter tredje vekstsesong i Bolstad. Det er usikkerhet tilknyttet lengdene til tosomrige og tresomrige laks, da aldersanalysen baserer seg på et fåtall fisk. Tabell.2 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av naturlig rekrutert laks tatt i Bolstadelva i september 2. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) villfisk Tosomrig (+) villfisk Tresomrig (2+) villfisk.5. 5 Lengdefordelingen av aure tatt i Bolstadelva i september er vist i figur. og aldersbestemt materiale er vist i tabell.. Materiale tilsier at den ensomrige auren er om lag 5, cm etter første vekstsesong, 7,8 cm etter andre og, cm etter tredje vekstsesong. Det er usikkerhet tilknyttet lengden på auren ved tredje vekstsesong, da aldersanalysen baserer seg på kun åtte fisk. 6

8 Dette vekstmønsteret tilsier at auren smoltifiserer etter tre eller fire år på elva. Tabell. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av settefisk av laks tatt i Bolstadelva september 2. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) settefisk Tosomrig (+) settefisk Tresomrig (2+) settefisk..5 Tabell. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Bolstadelva september 2. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Antall fisk pr. m 2 Antall fisk pr. m Laks Vosso + > Aure 66,8 + >+ Ensomrig (+) Tosomrig (+) Tresomrig (2+) Ungfisktettheter av laks i Vosso Tetthetene av ensomrig laks på stasjonene i Vosso har vært relativt lave (< 2 fisk pr. m 2 ) i årene 99 2 (figur.5). Innslaget av merket ensomrig laks i Vosso er betydelig og har for de fleste år i overvåkingsperioden stått for over 5% av tetthetene (figur.6). Fraværet av settefisk i 995 skyldes at fisken ble satt ut i tredje uke av oktober dvs. etter at el.fiske var blitt gjennomført. Tettheten av tosomrig og eldre laks på stasjonene i Vosso har i hovedsak ligget i intervallet fra om lag 5 til fisk pr. m 2 (figur.5), med unntak av årene 995 og 996. Stasjonene i Vosso har gjennomgående hatt høyere tettheter av tosomrig og eldre laks enn stasjonene i Bolstadelva. Innslaget av tosomrig eller eldre merket laks som stammer fra utsetting av ensomrig settefisk (tabell.) har vært over 5% i de to siste årene (figur.6). Ungfisktettheter av aure i Vosso Tetthetene av ensomrig aure på stasjonene i Vosso har vært stabilt høyere i årene 9972 sammenliknet med årene (figur.5). Tettheten av tosomrig og eldre aure har i de siste tre årene vist en svak økning (figur.5). Selv om det er registrert stor mellomårsvariasjon, indikerer de estimerte ungfisktetthetene at rekrutteringen til aurebestanden i Vosso har økt fra perioden til Aldersbestemt materiale fra Vosso Lengdefordelingen av laks tatt i Vosso i september 2 er vist i figur.7 og aldersbestemt materiale er vist i tabell.5. Materiale viser at laksen er om lag 5,7 cm etter første vekstsesong, 9, cm etter andre og, cm etter tredje vekstsesong. Basert på dette vekstmønsteret smoltifiserer de fleste laksene i Vosso etter to eller tre år på elva. Aldersbestemt materiale av Figur.5. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på stasjonsnettet (stasjon 8 2) i Vosso i perioden 992. Merket settefisk er inkludert i beregningsgrunnlaget. Data fra 99 etter Sægrov (pers.medd). Stasjonsnettet i 9999 avviker noe fra det faste stasjonsnettet i perioden 992. Tabell.5 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av naturlig rekrutert laks tatt i Vosso september 2. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) villfisk Tosomrig (+) villfisk Tresomrig (2+) villfisk.. 2 Tabell.6 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av settefisk laks tatt i Vosso september 2. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) settefisk Tosomrig (+) settefisk.2.7 Tresomrig (2+) settefisk..7 6

9 Tabell.7 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Vosso september 2. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) Tosomrig (+) Tresomrig (2+) Antall per m 2 Antall per m Vosso, + laks Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk Vosso, >+ laks Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk Figur.6. Andel villfisk og settefisk av ensomrig laks (øverst) og tosomrig og eldre laks (nederst) på stasjonsnettet i Vosso i perioden I perioden 9999 var det ikke mulig å skille settefisk fra villfisk. Antall fisk Aure Laks Fiskelengde (cm) Figur.7. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) tatt på de fem el.fiske stasjonene i Vosso i september 2. settefisk (laks) i Vosso i september er vist i tabell.6. Settefisken er om lag 5,9 cm etter første vekstsesong,,2 cm etter andre og, cm etter tredje vekstsesong i Vosso. Lengdefordelingen av aure tatt i Vosso i september er vist i figur.7 og aldersbestemt materiale er vist i tabell.7. Materiale viser at den ensomrige auren var om lag 5,5 cm etter første vekstsesong, 8,7 cm etter andre og 2, cm etter tredje vekstsesong. Som for laksen, tilsier dette vekstmønsteret at auren smoltifiserer som to eller treåringer i Vosso. Ungfisktettheter av laks i Teigdalselva Tidligere studier har vist at laksen har en begrenset utbredelse og forekomst i Teigdalselva (Fjellheim et al. 99). I perioden 992 har det vært funnet lave tettheter av ensomrig laks ( pr. m 2 ) og tosomrig og eldre laks ( pr. m 2 ) (figur.8). I 992 ble det funnet 5 tosomrig og eldre laks, men resultatet gjenspeiler trolig et høyt innslag av settefisk. I perioden 9962 er laksen bare funnet på de to nederste stasjonene i Teigdalselva (nedstrøms Mestadvatnet). Imidlertid er det en positiv trend i tettheten av tosomrig og eldre laks fra 99, da det ikke ble påvist laks, til 9952 da det ble funnet tettheter over,5 fisk pr. m 2 (figur.8). Denne økningen kan ikke skyldes utsetting siden disse opphørte i 992. Resultatene viser derfor at det i de siste årene har vært vellykket gyting av laks i nedre del av Teigdalselva. Lengdefordelingen av laksunger tatt i Teigdalen i september 2 er vist i figur.9. Ungfisktettheter av aure i Teigdalselva Ungfisktetthetene av aure i Teigdalselva har periodevis vært påvirket av utsettingene av ensomrig fisk (tabell.). Dette forklarer delvis den høye tettheten av ensomrig aure funnet høsten 992 (77 fisk pr. m 2 ). I de fleste årene har imidlertid tetthetene av ensomrig aure variert fra om lag 2 fisk pr. m 2. Unntakene er 99 og 997 da det ble funnet henholdsvis og 6 fisk pr. m 2. I 999 og 2 ble det funnet henholdsvis 89,5 og 9,9 fisk pr. m 2 som er de høyeste registrerte tetthetene for hele overvåkingsperioden (figur.8). Merket settefisk utgjorde henholdsvis % og 2,7% av den ensomrig auren funnet på stasjonene i 99 og 995. Siden 995 har det ikke vært satt ut fisk i Teigdalselva. Tetthetene av tosomrig og eldre fisk har vært relativt stabil i perioden 992 med mellom 2 og fisk pr. m 2. Unntakene er de lave tetthetene i 995 og 998 (hhv. 2.9 og 8. fisk pr. m 2 ) og de høye tetthetene funnet i 996 og 997 med henholdsvis 7 og 5, fisk pr. m 2 (figur.8). I perioden utgjorde merket settefisk henholdsvis %, Tabell.8 Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure i Teigdalselva i september 2. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard Antall lengde avvik Ensomrig (+) Tosomrig (+) Tresomrig (2+)

10 Antall fisk pr. m Laks Teigdalen + > Ungfisktettheter oppstrøms Vangsvatnet Resultatene fra fiske på stasjonen nedstrøms samløpet av Strandaelva og Raundalselva (Langabrua) er gitt i figur.. Høsten 996 og 997 ble det funnet høye tettheter av ensomrig laks med henholdsvis 9 og 8 yngel pr. m 2. I perioden har tetthetene ligget under 28 ensomrig laks pr. m 2 (figur.). Innslaget av merket ensomrig laks har i de siste fire årene stort sett vært over 5%. Tettheter av tosomrig og eldre laks har i overvåkingsperioden vist en synkende tendens, og tettheten registrert siste år er den laveste for hele perioden (figur.). Det ble ikke funnet merket fisk blant tosomrig eller eldre laks i 996 og innslaget av merket laks i perioden 9972 har vært lav. I 2 utgjorde imidlertid settefisken over 5% av det innsamlede materialet. Antall fisk pr. m Aure + >+ Antall fisk pr. m Laks Langabrua + > Figur.8. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på stasjonsnettet (stasjon 7) i Teigdalselva i perioden 992. Antall fisk Teigdalselva Aure Laks Antall fisk pr. m Aure + > Fiskelengde (cm) Figur.9. Lengdefordeling av aure (åpen søyle) og laks (svart søyle) tatt på de fire el.fiske stasjonene i Teigdalen i september 2. 6,6%, 2,% og 6% av innsamlet tosomrig og eldre fisk. Det er ikke blitt fanget settefisk siden 997. Aldersbestemt materiale fra Teigdalselva Lengdefordelingen av aure tatt i Teigdalen i september 2 er vist i figur.9 og aldersbestemt materiale i tabell.8. Materiale tilsier at auren er om lag 5, cm etter første vekstsesong, 8,5 cm etter andre og,9 cm etter tredje vekstsesong. Basert på denne aldersanalysen smoltifiserer de fleste aurene i Teigdalen etter tre år i elva. Figur.. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på stasjonen ved Langabrua (st. ) oppstrøms Vangsvannet i perioden På den samme stasjonen ble det funnet høye tettheter av ensomrig aure i perioden De laveste registrerte tetthetene er funnet de to siste årene (figur.). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har også variert mye i perioden. Tettheten funnet i 2 er den laveste for hele overvåkingsperioden (figur.). 66

11 2 Laks Raundalen 8 Strandaelva + Aure >+ Aure + Laks Antall fisk pr. m > + Antall fisk pr. m År Aure Figur.2. Gjennomsnittlige tettheter av aure og laks tatt på de sju undersøkte stasjonene i Strandaelva høsten 2 og 2. Hvit søyle angir ensomrig aure (+), svart søyle angir tosomrige og eldre aure ( > +), mens grå søyle angir ensomrig laks (+). Samtlige stasjoner ligger oppstrøms lakseførende strekning i Vossovassdraget. Antall fisk pr. m > Antall fisk Strandaelva 2 Aure Laks Fiskelengde (cm) Figur.. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for laks og aure på stasjonen i Raundalselva (st. ) oppstrøms Vangsvannet i perioden Figur.. Lengdefordeling av aure og laks fanget på stasjonene i Strandaelva høsten 2 Resultatene fra fiske av stasjonene i Raundalselva er gitt i figur.. I perioden 9962 har tetthetene av laks på denne stasjonen variert mye, fra 5.8 til 9.7 ensomrige og fra 7. til 28. tosomrig og eldre laks pr. m 2. Det ble først funnet ensomrig merket settefisk i 999, da denne gruppen utgjorde hele 96%. I 2 og 2 utgjorde ensomrig settefisk henholdsvis 56% og 5%. Det ble for første gang registrert tosomrig og eldre settefisk i 2, da denne gruppen utgjorde 76%. Innslaget av settefisk i 2 var 5%. Tetthetene av ensomrig aure har også variert mye i perioden 9952, men har vært høyere enn 2 fisk pr. m 2 med unntak av året 997 (figur.). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har variert fra 5. til. fisk pr. m 2 i samme periode (figur.). Ungfisktettheter av aure og laks i Strandavassdraget Høsten 2 ble sju stasjoner for elektrisk fiske etablert på strekningen oppstrøms oppgangshinderet i Strandavassdraget. Dette ble gjort for å ha et referansemateriale i forhold til planlagt utsetting av ensomrig laks på strekningen i år 2. Det er ikke registrert store forskjeller i tetthetene av aure før og etter utsetting av laks (figur.2). Den gjennomsnittlige tettheten av settefisken ble funnet å være relativt høy med,8 fisk pr. m 2. Lengdefordelingen av aure og laks tatt i Strandavassdraget 2 er vist i figur.. 67

12 Invertebrater Gunnar G. Raddum LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen. Innledning Vossovassdraget har vært overvåket i regi av DN siden høsten 99 med hensyn på invertebrater. Teigdalselva, en sideelv til Vossovassdraget, ble i perioden undersøkt på oppdrag fra Bergenshalvrens kommunale kraftselskap (BKK) (Fjellheim et al. 99). Undersøkelsene er ført videre av DN siden 99. I 997 ble stasjonsnettet i Teigdalen redusert fra til stasjoner, mens det etter 998 bare har vært undersøkt en stasjon. Teigdalen blir derfor bare behandlet som en stasjon. I 2 fortsatte undersøkelsene av blandsoner nedenfor tilløpselver i form av en hovedoppgave. Disse resultatene er ikke ferdig behandlet, men enkelte resultater er nevnt i årsrapporten..2 Materiale og metode I Vossovassdraget samles det inn materiale fra 2 lokaliteter i rennende vann etter rotemetoden, Frost et al., (97). Maskevidden i silposen er 25 mm og prøvene fikseres på etanol. Sortering og artsbestemmelser utføres ved hjelp av lupe i laboratoriet. Forsuringsindeks og 2 er beregnet etter henholdsvis Fjellheim & Raddum (99) og Raddum (999). delene av Raundalsvassdraget. Om våren var det en uvanlig dårlig utviklet fauna på stasjon 2, og. Det er dette vassdragsavsnittet som gir den reduserte indeksverdien om våren. Torfinno har og lav indeksverdi. Utviklingen i indeksverdien indikerer en svak forbedring gjennom de siste årene. I Tabell..2 har vi satt opp de reelle tallverdiene for indeks 2. Fra og med stasjon 5 (Urdlandselv) og nedover vassdraget er de reelle verdiene i de fleste tilfellene langt over. Indeksverdi,8,6,,2 Indeks Indeks 2 v9 h9 v9 h9 v95 h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v h v h Figur.. Utvikling av forsuringsindeks og 2 for Vossovassdraget. Situasjonen for stasjonen i Bolstadelvi (Figur.2) viser en bedring i tallverdien med verdier < før 996, mens det etter dette tidspunktet i hovedsak har vært høyere verdier. Vårverdien har vist størst variasjon. Den var lavest i 995 og høyest i 997, men har de to siste årene vært >. Tid. Resultater og diskusjon I Vossovassdraget ble det registrert 8 forskjellige arter av døgnfluer hvorav 7 er sensitive. Antall arter av henholdsvis steinfluer og vårfluer var og 6. Forekomstene er på linje med tidligere registreringer. Samlet ble det påvist 7 sensitive arter (Tabell..2). Dette er det samme antallet som i år 2, men blant de sjeldne artene er det litt variasjon i hvilke som blir funnet. Arter som ble funnet i 2 men manglet i 2 var Caenis sp. og Baetis vernus. Tidspunkt for innsamling og endringer i habitat kan forklare både registrering og fravær av disse artene. Den følsomme døgnfluen Centoptilum luteolum som ble registrert for første gang i 998 har etter dette tidspunktet vært tilstede og var tallrik både om våren og høsten i Strandaelva ved Voss. Dette er den eneste lokaliteten som gir arten gunstig habitat. Blant steinfluene var alle de vanligste sensitive og tolerante artene tilstede. Blant vårfluene var det et tilsvarende bilde, men det skal bemerkes at i 2 ble Glossosoma sp. Philopotamus montanus påvist, sensitive arter som ikke har vært fremtredende tidligere, men bør forventes. Forsuringsindeks ble beregnet til,8 om våren og,9 om høsten, mens indeks 2 fikk verdien,8 og,86 henholdsvis om våren og høsten (Figur.). Vårverdiene var litt lavere enn for de siste årene, mens høstverdiene viste en markert oppgang. Både Strandadelen og de nedre delene av Raundalen samt Voso og Bolstadelvi gir indeks både om våren og høsten. Områdene med dårligere vannkvalitet finnes først og fremst i de øverste Verdi indeks 2,5, 2,5 2,,5,,5, Vår Høst Bolstad År Figur.2. Den reelle tallverdien for indeks 2 på stasjonen i Bolstadelvi. Stasjon 8 representerer Teigdalselva. Indeksverdi 2 var markert høyere enn for denne elva i 2. Vosso mellom Evangervatn og Vangsvatn er representert med stasjon og stasjon 7. Vosso ved Bulken hadde en indeks 2 verdi på,87 om våren, mens høstverdien kom opp i hele 9,7. Oppstrøms Evanger var vår og høstverdiene henholdsvis, og 9 hvilket indikerer svært gode forhold, men at det er betydelig sesongmessig variasjon. I Strandaelva er det gode forhold med beregnede verdier for indeks 2 godt over. Også den nedre delen av Raundalselva har høye tallverdier for indeks 2, mens de øvre delene er dårlige spesielt om våren. 68

13 5 Samlet vurdering 5. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvalitetsmålet for Vosso (anadrom strekning) er ph 6,2 i perioden 5. februar. mars, ph 6, i perioden. april. mai og ph 6, resten av året. De vannkjemiske målingene fra 2 viser at dette målet er oppnådd bortsett fra små avvik i slutten av mai. Alle målingene ligger imidlertid innefor phmålet minus, phenhet. Med unntak av enkelte sure sideelver er ph på de fleste stasjoner over 6,, og innholdet av aluminium er relativt lavt. Sammenlignet med phmålet pluss, phenheter ligger 67% av ph målingene i hovedelva på strekningen Kvilekvål til Bolstad noe for høyt. Avviket var størst på vinteren. Vannkvaliteten viser en positiv utvikling både på kalkede lokaliteter og sure referansestasjoner og indikerer en naturlig bedring av forsuringssituasjonen fra 995/96. Generelt er det en noe bedre vannkvalitet i 2 sammenlignet med 2. Dette kan tilskrives mindre nedbør og en generelt lavere vannføring i 2. Vannkvaliteten oppstrøms kalkingsanlegget i Evanger er god, mens målingene av ph i sideelvene viser at det fremdeles er avrenning av surt vann til hovedstrengen, spesielt nederst i vassdraget. Bunndyr Overvåkingen av bunndyr i Vossovasdraget viser at de øverste delene av Raundalen mangler de mest sensitive bunndyrene og at store sesongmessige variasjoner kan forekomme i dette vassdragsavsnittet. I resten av Vossovassdraget har forholdene bedret seg spesielt i de lakseførende strekningene. Indeks 2 verdiene viser tallverdier som langt overstiger på de fleste strekningene. Dette indikerer at vannkvaliteten er god og at svingningene i forekomsten av de sensitive bunndyrene nå skyldes biologiske forhold og i mindre grad variasjoner i vannkjemi Stamfisk og registreringsmaterialet fra Voss klekkeri tilsier at rømt oppdrettslaks har dominert gytebestanden i Vosso siden 99. Rømt oppdrettslaks utgjør derfor en alvorlig trussel for den særegne storlaksstammen i Vosso. Et positivit trekk er at fangstene av oppdrettslaks under stam og registreringsfiske har vist en klar nedgang i perioden 99 til Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak De vannkjemiske målingene viser at vannkvalitetsmålet for Vosso er oppnådd bortsett fra små avvik i slutten av mai. Vannkvaliteten viser en positiv utvikling både på kalkede og ukalkede lokaliteter og indikerer en naturlig bedring av forsuringssituasjonen. Måling av ph i sideelvene viser at det fremdeles er avrenning av surt vann til hovedstrengen, spesielt nederst i vassdraget. Det er usikkert om laksesmolten påvirkes negativt av vannkvaliteten i Vosso og om dette har bidratt til den uheldige bestandsutviklingen. For å redusere denne usikkerheten er det i den reviderte kalkingsplanen anbefalt terrengkalking i nedre del av vassdraget for å holde aluminium tilbake, eventuelt kombinert med kalkdosering av utvalgte sideelver i perioden februarmai (Hindar og Kroglund 2). Videre er det anbefalt å opprettholde skjellsandkalkingen i Teigdalselva og Tverrelva. Vannkvaliteten oppstrøms kalkingsanlegget i Evanger er så god at driftsstans i perioder av året synes å være forsvarlig. Fisk Tetthetene av laks på stasjonene har variert relativt mye mellom år både i Bolstadelva og Vosso i perioden 992. Flere år med lave tettheter av naturlig rekruttert laks i Bolstadelva gjenspeiler trolig lav rekruttering som trolig skyldes at gytebestanden er for liten til å fylle opp elvas potensiale for yngelproduksjon. Ungfisktetthetene av laks i Vosso er for overvåkingsperioden generelt sett høyere enn i Bolstad. I Bolstadelva har settefisken utgjort fra 2,5% til 67% av tosomrig eller eldre laks i perioden Tilsvarende har settefisken utgjort fra,5% til 56% av tosomrig og eldre laks i Vosso i perioden Disse resultatene viser at settefisken utgjør en betydelig andel av laksesmoltproduksjonen i vassdraget. Sammenliknet med de variable ungfisktetthetene av laks i Bolstadelva er tetthetene av aure mer stabile. Ungfisk av både laks og aure har bedre vekst i Vosso enn i Bolstadelva. Dette skyldes trolig at reguleringen har redusert vanntemperaturen i Bolstadelva. I Teigdalselva er auren dominerende mens laksen har en mer begrenset utbredelse og forekomst. Resultatene viser imidlertid en økning av naturlig rekruttert laks i Teigdalselva i perioden 99 til 2. På de to stasjonene oppstrøms Vangsvatnet, ved Langabrua og i nederste del Raundalselva, er det i perioden påvist flere år med relativt høye tettheter av både aure og laks. 69

14 6 Referanser Bohlin, T., H. Stellan, T.G. Heggberget, G. Rasmussen & S.J. Saltveit Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 7: 9. Direktoratet for naturforvaltning 996. Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag, innhold og omfang. DNutredning Direktoratet for Naturforvaltning 997. Kalking av store vassdrag. Rapport for virksomheten i 996. DNnotat 997. Raddum, G.G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation and models. NIVA Report No. 999, Oslo, 76. Sægrov, H., K. Hindar, S. Kålås og H. Lura Vossolaksen blir erstatta med rømt oppdrettslaks. Rådgivende Biologer AS. Rapp. nr sider. Direktoratet for Naturforvaltning 998. Kalking i vann og vassdrag. DNnotat 998. Direktoratet for Naturforvaltning 999. Kalking i vann og vassdrag. DNnotat 999. DNMI 22. Nedbørhøyder for 2 fra meteorologisk stasjon Bulken, samt normalperioden Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 99. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Fjellheim, A., G.G., Raddum og B. Barlaup, 99. Fiskeribiologiske undersrkelser i Teigdalselva og Bolstadelva. Lab. for Ferskvannsrkologi of Innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 8, 68 s. Fjellheim, A., G.G. Raddum & B.T. Barlaup. 99. Fiskeribiologiske undersrkelser i Teigdalselva og Bolstadelva. Lab. For Ferskvannsrkologi og Innlandsfiske (LFI), Bergen. Rapport nr. 8, 68 s. Frost, S., Huni, A. and Kershaw, W. E. 97. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 9: Hindar, A. & Kroglund, F. 2. Forsuringssituasjonen for laks i Vosso og vurdering av behov for ytterligere kalkingstiltak. NIVArapport 2552, s. NVE 22. Vannføring ved NVEstasjonen Bulken i 2. Norges vassdrags og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo. Kroglund, F, Hindar, A., Kaste, Ø. & Rosseland, B.O En vurdering av vannkvaliteten i Vossovassdraget, NIVArapport 8; 298, 7 s. Lura, H Domesticated female Atlantic salmon in the wild: spawning success and contribution to local populations. Dr. scient avhandling. Universitetet i Bergen. Schartau, A. K. L. Og Nøst, T. 99. Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 992. NINA oppdragsmelding 26:. 7

15 Vedlegg A Primærdata Vannkjemi Vosso 2: Lok.. Raundalselvi ved Skjerve (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) Prøvedato ph Alk Ca Mg Na K SO Cl NO Si TrAl TmAl OmAl UmAl PkAl TOC ANC Tot P Tot N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l 8.. 6,7 8,8 <6 <6 < ,2 2, ,5 7, ,8 5, ,9, ,99 9, ,29 22, ,9 25,6 26 <6 <6 < ,5 27, ,2 8,67 6 <6 < ,2 2, Snitt 6,25 2, <6 2 St.dev.,6,6 6,29 22, <6 2 Min. 5,99 9,5 <6 <6 8 Max. 6,5 7,

16 Vosso 2: Lok. 2. Strandaelva oppstrøms klekkeri (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) Prøvedato ph Alk Ca Mg Na K SO Cl NO Si TrAl TmAl OmAl UmAl PkAl TOC ANC Tot P Tot N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l 8.. 6,8 56, 8 <6 <6 < ,7 59, , 6,5 <6 <6 < ,2 6, ,29 8, , 29, ,2 2, , 6, <6 < ,8,9 5 <6 <6 < , 7, ,7, ,2 7,25 8 Snitt 6,7 5, 9 7 <6 2 St.dev.,8, 9 6,9 5, 6 7 <6 Min. 6,2 2,5 27 <6 <6 6 Max. 6,8 6,56 6 <6 9 72

17 Vosso 2: Lok.. Vangsvatnet, utoset (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) Prøvedato ph Alk Ca Mg Na K SO Cl NO Si TrAl TmAl OmAl UmAl PkAl TOC ANC Tot P Tot N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l 8.. 6, 5,6 7 6 <6 < ,5 5, ,52 62, <6 < , 59, ,2 7, 7 <6 < , 28, <6 < ,22 2, ,,77 28 <6 <6 < ,8,88 <6 <6 < ,, , 2, ,8 8,2 8 <6 <6 6 Snitt 6,9, <6 St.dev., 2, ,2, 7 7 <6 <6 Min. 6,22 2,6 26 <6 <6 2 Max. 6,52 62, <6 7 7

18 Vosso 2: Lok. 5. Vosso ved Kvilekvål (prøver analysert ved NINAs analyselaboratorium i Trondheim) Prøvedato ph Alk Ca Mg Na K SO Cl NO Si TrAl TmAl OmAl UmAl PkAl TOC ANC Tot P Tot N µekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µgn/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mgc/l µekv/l µg/l µg/l 8.. 6,5,2,,2,7,,68 29, , ,6 5,,,2,,59,8 2, , 57, ,5 5,5,,78,5,76 2,97 25,69 2, , ,52 59,6,,6,5,69 2,78 267, , 67, ,5 5,,,,5,6 2,22 27, <6 <6, 6, ,5 2,85,2,2,,, 9, ,9 2, ,2 22,58,,62,9,9,96 82, <6 <6 9,8 9, ,9 28,69,7,79,2,2,85 65,8 <6 <6 <6,5 5 2, ,9 6,9,2,7,2,8,9 95, 8 6 <6 <6 2,25 2, ,5 9,97,2,78,,27,6 5, ,8, ,,2,28,9,5,22,9 62, ,57 5, ,6 5,9,2,5,8,,69 22,69 8 7,59 5 2, 26 Snitt 6,2,2,28,9,6,,66 7, <6,2 9 2,7 28 St.dev.,8,,9,7,2,27,7 69, 9 8,25,7 87 6,6,5,29,,6,29,55 89, <6,27 5 2,6 277 Min. 6,2 22,58,,62,9,9,85 65,2 26 <6 <6 9,8 9,8 5 Max. 6,52 59,6,,78,5,76 2,97 267,7 58 <6 9,59 67, 92 7