l Omradebeskrivelse Nøkkeldata Kalkingsstrategi Stasjonsoversikt...213

Transkript

1 SOKDALSELVA T. øst (koordinator) - IA Innhold l Omradebeskrivelse.... økkeldata.... Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt... IVannkjenri.... Innledning....MetodM.... Resultater... Fisk.... Innledning....Metode.... Resultater og diskusjon... Samlet vurdering.... Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse... Referanser... Vedlegg...

2 l Områdebeskrivelse. økkeldata. Kalkingsstrategi Vassdragsnr.: Fylke, kommune: Areal nedbørfelt: Regulering: Middelvannføring: Kalket siden: Anadrom strekning: Rogaland fylke. Sokndal, Egersund og Lund kommuner. km Ingen mvs Omfattende innsjøkalking frå. Totalt ca. km. I GuddalMydlandsvassdraget kan laks og sjøaure vandre til foss nedstrøms Refsvatn, i Myssa/ Orrestadvassdraget ovenfor Frøylog og i Barstadvassdraget til foss ved Lindland kraftverk. I Steinsvassdraget vil vandringshinderet variere med vannføringen, men laks og sjøaure vil normalt kunne ta seg fram til Toksfossen Bakgrunn for kalking: Laksestammen er utdødd. Vannkvalitetsmål: I smoltifiseringsperioden: ph, (.feb.-.mai). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalkingstrategi: Kalking av Sokndalselva ble igangsatt i et begrenset omfang i midten av -årene. Den første større kalkingen av innsjøer i vassdraget ble gjennomført i. Gradvis opptrapping av innsjøkalking utover -tallet. Etter er alle vassdragets fire greiner totalkalket. Sokndalselva har fire hovedgreiner, Guddal/Mydlandsvassdraget, Myssa/Orrestadvassdraget, Steinsvassdraget og Barstadvassdraget (figur.). edbørsfeltet er kupert, og karakterisert av trange dalfører omgitt av - m høye fjell. Høyeste punkt ligger m o.h. Det finnes mange større og mindre innsjøer i vassdraget. Geologisk hører Sokndalsvassdraget til det såkalte Egersundfeltet som er en del av det sørnorske grunnfjellsområdet. Bergrunnen består for det meste av anortositt som er en hard og kalkfattig bergart. Den årlige nedbøren varierer frå ca mm ute ved kysten til over mm i indre strøk. Vassdraget har en begrenset snøakkumulering, og det observeres ingen flomtopp i forbindelse med snøsmelting. Vannføringen er derimot størst i perioden oktober-januar, og avtar jevnt framover mot lavvannføring i juli. Kalking i Totalt kalkfbrbruk i innsjøene i ; tonn VK ( % CaCO). I tillegg er bekker og elver kalket med tonn VK ( % CaCO).

3 . Stasjonsoversikt Figur.. Sokndalselvas nedbørfelt og prøvetakingsstasjoner for vannkjemisk og biologisk overvåking

4 Vannkjemi Forfatter: T. øst (IA) Medarbeidere: S. Lierhagen, A. K. Schartau. Innledning Sokndalselva ble i inkludert i et vannkjemisk måleprogram (Elveserien) ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Det ble etablert en målestasjon i hver av sidegreinene. Fra er måleprogrammet videreført av orsk Institutt for aturforskning og måleprogrammet ble utvidet med en stasjon i hovedløpet (jfr. figur.). Omfanget av prøvehyppighet og analyser i den vannkjemiske overvåkingen i Sokndalselva har variert gjennom årene, men i de senere år har overvåkingen blitt opprettholdt på noenlunde samme nivå. Det vannkjemiske programmet i er i samsvar med det som nå defineres som et akseptabelt nivå («hvilenivå») for en videre overvåking i Sokndalselva.. Metodikk I ble det samlet inn prøver fra fem stasjoner (figur.). Stasjonene er : Sl (v/ kraftstasjon, Barstadvassdraget), S (v/ Fitja, Steinsvassdraget), S (v/ Titania, Myssavassdraget), S (v/klokkegården, Guddal/Mydlandsvassdraget) og S (v/haneberg i hovedløpet). Månedlige prøver ble tatt på alle stasjoner, unntatt S der det gjennomgående ble tatt prøver to ganger hver måned. Samtlige prøver ble analysert på ph, alkalitet og kalsium. På stasjon S ble i tillegg en prøve de fleste måneder analysert på aluminiumsfraksjoner (vedlegg A.l). Prøvene er samlet inn av lokale prøvetakere og analysert på TAs analyselaboratorium. Analysemetodene er beskrevet i Løvhøiden et al. (), Schartau () og øst & Schartau ().. Resultater Barstadvassdraget (st. Sl) Det har vært en bedring i vannkvaliteten i Barstadvassdraget utover -tallet. ph-målinger både i og viser at vannkvaliteten nå er på et mer stabilt gunstigere nivå enn i tidligere år (figur.). Det ble ikke påvist gjennombrudd av surt vann verken i eller. varierte ph på st. Sl mellom, og, med årsgjennomsnitt, (vedlegg A.). Den høyeste ph-verdien ble målt i august og de laveste i mars. Alkaliteten varierte mellom og uekv/ og kalsiuminnholdet mellom, og, mg/. Steinsvassdraget ( st. S v/ Fitja) I var vannkvaliteten på st. S (Steinsvassdraget) relativt stabilt gunstig gjennom året. ph-målingene var, eller høyere, med unntak av prøven i mars som skilte seg ut med lavere ph-verdi,,. Årsgjennomsnittet for ph var,. Høyeste phverdi ble målt i august, ph,. Alkaliteten varierte mellom og uekv/ og kalsiuminnholdet mellom, og, mg/. De laveste verdiene for alkalitet og kalsium ble målt i mars., og,. Enkeltverdier i underkant av ph, kan fremdeles forekomme i forbindelse med høy nedbør/flom (jfr. mars prøven i ). Myssavassdraget ( st. S v/ Titania) På st. S har det de senere år vært stabilt gunstig vannkvalitet (figur.), og målingene i viser også høye ph-verdier gjennom hele året med de fleste målinger mellom, og, (vedlegg A.l). Laveste ph-verdi var, i februar. Tilsvarende ble det målt høye verdier for alkalitet (- uekv/) og kalsium (,-, mg/). er det gjennom året en større variasjon i ph, alkalitet og kalsium verdier sammenliknet med (øst ).. Guddal/Mydlandsvassdraget (st. S) I Guddal/Mydlandsvassdraget (st. S) har ph utover -tallet stabilisert seg på et gunstig høyt nivå (figur.). Det har skjedd en klar ph-heving på denne stasjonen fram til, spesielt nivåene på senvinter/vår. Gjennom året varierte ph i mellom, og, (øst ). Målingene i viser imidlertid at gjennombrudd av surt vann fremdeles kan forekomme på denne stasjonen gjennom vinter/vår. I februar ble det målt ph, og i mars,. For øvrig lå ph-verdiene mellom, og, resten av året. Alkaliteten varierte mellom og uekv/ og kalsiuminnholdet mellom, og, mg/. Laveste verdier for alkalitet og kalsium ble målt i mars. Sokndalselva v/haneberg (st. S ) I Sokndalselvas hovedløp ved Haneberg (st. S) har opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom år medført en markert økning i ph, særlig fra. Årsgjennomsnittet i ph i har økt fra omkring, i til høyere enn, de siste årene (figur.). I perioden - har årsgjennomsnittet for ph vært relativt stabil like i underkant av,, med en svak bedring i (ph,) og merkbar bedring i - (,-,,) og ny nivåheving i (,). Årsgjennomsnittet i ph i var, med variasjonbredde,-,. Vintermålingene i rigger noe lavere enn tilsvarende for, h.h.v,-, og,-, (figur.) En reduksjon i innholdet av totalt syrereaktivt aluminium (TR- Al) ble registrert etter ; fra - ug/ i - til - utover -tallet. I var årsgjennomsnittet for TR-A ug/. de siste par årene er det registrert mindre variasjoner i TR-Al-verdier gjennom året. er imidlertid variasjonen i TR-A større enn registrert etter. Innholdet av uorganisk monomert aluminium (UM-A) var svært variabelt i årene -, men senere, særlig etter, har verdiene stabilisert seg på et lavt nivå. I var samtlige målinger av UM-A på st. S lavere eller lik deteksjonsgrensen på ng/. Laboratoriemålinger (frakt og lagring) av UM-A fra kalkpåvirket vann forventes å gi lave verdier. Metoden vil bare i begrenset omfang fange opp ev. ustabil Al-kjemi. Vannkvaliteten på st. S har stabilisert seg på et gunstig nivå de senere årene (figur.). ph har ligget gjennomgående mellom

5 Barstadvassdraget (S) Steinsvassdraget (S) Myssavassdraget () Guddal/Mydlandsvassdraget () Sokndalselva v/ Haneberg (S) Figur.. ph på stasjonene Sl -S i Sokndalselva fra -.

6 SL,-,-,-,- S T T ^ T T T T l lui Fisk Bjørn Mejdell Larsen, Hans Mack Berger, Jørn Enerud, Karstein Hårsaker, Einar Kleiven, Jarl Koksvikl, Agnar Kvellestad og Terje øst orsk institutt for naturforskning, Tungasletta, Trondheim Fisk- og miljøundersøkelser, Postboks, Hernes orsk institutt for vannforskning - Sørlandsavdelingen, Televeien, Grimstad "Veterinærinstituttet, Postboks, Oslo dep., Oslo,-,- - g - H =. - J - < Mi I j } T i ' r -^i. r i... ' j y.iiiiii T - UT^.. Figur.. Årsgjennomsnitt, min- og maks-verdier for ph, totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) og uorganisk monomert aluminium (UM- Al) i Sokndalselva ved Haneberg, hovedløp (S) i perioden -. Data for UM-A finnes kun for perioden -.. Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Sokndalselva i (SFT ), (Enge & Persson ) og (Persson & Enge ) før IA startet en årlig overvåking i vassdraget høsten (Larsen ). Dette ble videreført i - etter samme opplegg på de samme stasjonene (Larsen ). I ble programmet redusert med fem stasjoner. De resterende stasjonene ble undersøkt etter samme opplegg som tidligere i -.. Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august (vedlegg B.l). Stasjonene - ligger i Litlåa, stasjonene - i Ålgårdselva, stasjonene - i Bakkåna og stasjonene - i hovedvassdraget Sokna mellom samløpet av Bakkåna og Rosslandsåna og utløpet i sjøen (figur.). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin () og Bohlin et al. () etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk (>+). Tettheten er beregnet som: Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthetl) Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. m, og vist i vedlegg B.l og B. som også oppgir standardavviket for tetthetl og tetthet. Det ble tatt gjelleprøver av et mindre antall ett-årige eller eldre fiskeunger av laks og ørret ved at andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (). I denne rapporten oppgis bare metallakkumulering i tabellen. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen.. Resultater og diskusjon Laks Det ble funnet laksyngel på alle stasjonene i vassdraget i, men tettheten av laksyngel varierte mellom og individer pr. m på de ulike stasjonene. Slike variasjoner mellom stasjoner har vært vanlig også i de foregående årene (figur.). Størst tetthet ble funnet i Litlåa ( individer pr. m på sta-

7 sjon ) og i Sokna ved Hauge ( individer pr. m på stasjon ). Det var en økning i gjennomsnittlig tetthet i Litlåa i, og i Sokna har det aldri vært så høy tetthet tidligere. Det var en mindre nedgang i antall yngel i de midtre og øvre deler av Ålgårdselva i sammenlignet med. Laks kan ha problemer med å passere området ved Sandbekk i enkelte år, og i var utviklingen mest positiv øverst i sidevassdraget. Det har vært en jevn økning i tettheten av laksyngel i Ålgårdselva frå ( individer pr. m ) til og (henholdsvis og individer pr. m ). Tetthetl for hele Sokndalselva var, individer pr. m i. Dette var en ny økning i tetthet sammenlignet med tidligere år, og styrker inntrykket av at Sokndalselva nå nærmer seg en fullstendig vellykket reetablering av laks etter kalking (figur.). Frå ble det registrert en økning i fangstene av laks som tydet på at laksebestanden totalt sett var i en positiv utvikling. økte fangsten av laks til kg. Dette ble redusert til kg i. Det var en ny stor fangstøkning i i første rekke av smålaks, og innmeldt fangst var kg. Tar vi fangsten som et relativt mål på gytebestandens størrelse i de ulike årene vil vi forvente at dette også skal gi seg utslag i varierende yngeltetthet året etter. Det viser seg nå å være en signifikant sammenheng mellom fangstutbyttet i - og tetthet av laksyngel året etter (- ) i Sokndalselva (figur.). Tettheten av laksyngel ser ut til å flate ut ved en øvre grense på - individer pr. m når fangsten blir større enn ca, tonn. Det var først i at laksyngel ble registrert for første gang på mange år i Sokndalselva (Enge & Persson ), og eldre laksunger ble påvist første gang i (Larsen ). Det har senere vært en jevn økning i utbredelse og tetthet av eldre laksunger i årene fram til (figur., vedlegg B.). Tetthetl av Sokndalselva - Figur.. Tetthetl pr. m av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Sokndalselva i -. Stasjon -: Litlåa, stasjon -: Ålgårdselva, stasjon -: Bakkåna og stasjon -: Sokna. Stasjon : Rosslandsåna og stasjon -: Øvre Bakkåna er ikke vist da disse ble tatt ut av programmet i.

8 eldre laksunger var mindre enn individer pr. m i -, men har nå økt til individer i som er den høyeste tettheten av eldre laksunger på -tallet. Tettheten var størst i Litlåa, Ålgårdselva og hovedvassdaget ved Lindland (figur.). Gjennom innsjøkalking har totalavløpet som er kalket økt fra % i til ca % i og ca % i. Det vil si at alle vassdragets fire greiner nå er nærmest totalkalket. I Soknas nedre del har ph økt fra omkring, i (før kalking) til, i. Vannkvaliteten har stabilisert seg de siste tre-fire årene. Generelt har laksen etablert seg i stadig større del av vassdraget i takt med utvidelsen av kalkingstiltaket, og kalking har hatt en positiv effekt på tettheten av laksunger i hele vassdraget. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ørret i vassdraget etter, og reetableringen har skjedd naturlig i hele vassdraget. Det er påvist metallakkumulering bare i gjelleepitelet hos laks og ørret i Sokndalselva, og mengden har variert avhengig av år og stasjon der fisken er samlet inn (tabell.). Generelt er belastningen liten, og de fleste fiskene har ingen påvist metallakkumulering. Det ble for eksempel ikke funnet metallakkumulering hos ørret fra stasjon - i, hos laks fra det samme området i eller hos laks og ørret fra stasjon - (Lindland) i. Forøvrig er det påvist metallakkumulering hovedsakelig i særskilt sparsomme mengder i gjelleepitelet hos - % av fisken i årene fra til. I ble det påvist moderat akkumulering i epitelet hos en ørret ved Lindland. Bare en laks fra (stasjon ) hadde antydning til metallakkumulering på gjelleoverflaten. En vet foreløpig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist ved histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering til en suboptimal vannkvalitet. Laksungene varierte i lengde fra til mm i midten av august (figur.). Årsyngelen var gjennomsnittlig mm. Veksten var dårligere i enn i, men sammenlignbar med de foregående årene som er fisket på samme tidspunkt (tabell.). Lengden av ett-årige laksunger var mm i (tabell.). Laksen vokser dårligere enn ørreten i Sokndalselva, men veksthastigheten er likevel så høy at en del av laksungene vil vandre ut som to-årig smolt. Resten av bestanden står ett år ekstra på elva og vandrer ut som tre-årig smolt. Begrepet eldre laksunger vil hovedsakelig omfatte ett- og to-årige laksunger i Sokndalselva. ble det funnet enkelte tre-årige laksunger i Ålgårdselva. Fordelingen mellom ett-, to- og tre-årige laksunger var henholdsvis, og % i. Ørret Ørretyngel ble funnet i lave tettheter innenfor hele vassdraget ( % av stasjonene) med høyeste tetthet på stasjon l, og med - individer pr. m. Det har vært størst tetthet i Litlåa tidligere, men der har tettheten avtatt en del de siste årene (figur.). I andre deler av vassdraget har det bare vært mindre variasjoner, men tettheten har generelt vært lav i alle år. Tetthetl av Ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis, og, individer pr. m i. Det var bare en ubetyde- Sokna o - Laks + Ørret P - i/i H= T o~a' \ \ t \ \ \ \ \ o-o" l l l l l l l T l l Figur.. Tetthetl pr. m av laks og ørret i lakseførende del av Sokndalselva i -. Data fra : Enge & Persson ().

9 lig høyere tetthet av ørretyngel i sammenlignet med da tettheten var den laveste som er notert på -tallet. Antall ørretyngel har likevel totalt sett endret seg lite etter (figur.). Det var en nedgang i antall eldre ørretunger i, og det har vært en svak reduksjon i tettheten i de siste årene. Kalkingstiltakene har ikke hatt noen direkte effekt på mengden av ørret i Sokndalselva. Vi ser heller at tettheten av ørret har avtatt i hovedvassdraget ettersom laksen har etablert seg og økt i antall. Hvorvidt tettheten av ørret har økt i de mindre sidebekkene vet vi ikke da disse ikke inngår i ungfiskovervåkingen. Ørretungene varierte i lengde fra til mm i midten av august (figur.). Årsyngelen var gjennomsnittlig mm, og veksten var dårligere enn i, men om lag den samme som i foregående år som er fisket på samme tidspunkt (tabell.). Lengden av ett-årige ørretunger var mm i (tabell.). Ørreten vokser bedre enn laksen i Sokndalselva, men den er også normalt større før den vandrer ut som smolt. Dette gjør at enkelte ørret ikke smoltifiserer før de er tre år. Begrepet eldre ørretunger omfattet ett- og to-årige ørretunger i. Det er tidligere også aldersbestemt tre-årige ørretunger, men disse var fra Ålgårdselva der det også er vanlig med innslag av stasjonær ørret (jf. Larsen ). Fordelingen mellom + og + ørret var henholdsvis og % i. Andre arter Av andre arter er det bare fanget ål i Sokndalselva. I ble det fanget - individer på sju av stasjonene. Ål påtreffes normalt i hele vassdraget, men det har variert mellom år hvilke områder og hvor mange stasjoner som blir notert med ål. Tabell.. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Sokndalselva i -. Materialet fra er ikke ferdig bearbeidet. er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-) i gjelleepitelet er oppgitt. = ikke påvist, () = særskilt sparsom forekomst, = sparsom forekomst, = moderat forekomst og = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (). Art År Stasjon Laks -, Ørret,,, ASA+ overfl., % () ASA+ int., % () Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik () for årsyngel av laks i ulikedeler av Sokndalselva i -. er antall undersøkte individer. Stasjon SEP OKT SEP SEP AUG - Litlåa - Ålgårdselva - Bakkåna - Sokna - Sokndalselva ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Stasjon AUG AUG AUG AUG - Litlåa - Ålgårdselva - Bakkåna - Sokna - Sokndalselva ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±

10 Tabell.. Gjennomsnittslengder med standardavvik (+sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Sokndalselva i -. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. er antall undersøkte individer. SOKDALSELVA LAKS AUG AUG ± ± ± ± ± ± ± ØRRET AUG AUG ± + ± ± ± ± ± Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik () for årsyngel av ørret i ulike deler av Sokndalselva i -. er antall undersøkte individer. Stasjon SEP +sd OKT +sd SEP SEP AUG - Litlåa - Ålgårdselva - Bakkåna - Sokna - Sokndalselva ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± + ± ± ± ± ± ± ± Stasjon AUG AUG AUG AUG - Litlåa - Ålgårdselva - Bakkåna - Sokna - Sokndalselva ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± FAGST AV LAKS, kg Figur.. Tetthet av laksyngel (+) i - i forhold til oppfisket mengde laks året før (-) i Sokndalselva. Det ble ikke fanget laks i - på grunn av fredning i vassdraget.

11 SOKDALSELVA LAKS (=) i < O A LEGDE (mm) Figur.. Lengdefordeling av laks frå lakseførende del av Sokndalselva i midten av august. SOKDALSELVA ØRRET (=) i ; : O JllI. LEGDE (mm) Figur.. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Sokndalselva i midten av august.

12 Samlet vurdering. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Det har i de senere år skjedd en generell nivåheving av ph i alle greinene i vassdraget. Vannkvalitetsmålet som i første rekke innebærer at ph ikke bør ligge lavere enn, gjennom året synes å være tilfredstilt på den anadrome strekningen. Imidlertid viser målingene i at gjennombrudd av surt vann fremdeles kan forekomme på enkelte strekninger i forbindelse med høy nedbør/flom gjennom vinter/vår (Guddal/Mydlandsvassdraget). Opptrappingen av kalkingen i vassdraget gjennom innsjøkalking har medført at alle vassdragets fire greiner nå er tilnærmet totalkalket. Med dagens kalkingsmetode er det vanskelig å oppnå det ideelle vannkvalitetsmålet i smoltifseringsperioden. Imidlertid gir dagens kalkingsstrategi en vannkvalitet i Sokndalselva som anses å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk og invertebrater skal kunne leve og reprodusere i elva. Fisk Det ble funnet laksyngel på alle stasjonene i vassdraget i, men tettheten av laksyngel varierte mellom og individer pr. m på de ulike stasjonene. Slike variasjoner mellom stasjoner har vært vanlig også i de foregående årene. Størst tetthet ble funnet i Litlåa og i Sokna ved Hauge. Tetthetl for Sokndalselva var individer pr. m i. Dette var en ny økning i tetthet sammenlignet med tidligere år, og styrker inntrykket av at Sokndalselva nå nærmer seg en fullstendig vellykket reetablering av laks etter kalking. Tettheten av laksyngel ser ut til å flate ut ved en øvre grense på - individer pr. m når fangsten året før var større enn ca l, tonn. Det var i laksyngel første gang ble registrert på mange år i Sokndalselva. Eldre laksunger ble påvist i, og det har senere vært en jevn økning i utbredelse og tetthet. Tetthetl av eldre laksunger var mindre enn individer pr. m i -, men har nå økt til individer i. Generelt har laksen etablert seg i stadig større del av vassdraget i takt med utvidelsen av kalkingstiltaket, og kalking har hatt en betydelig positiv effekt på tettheten av laksunger i vassdraget. Det er påvist metallakkumulering bare i gjelleepitelet hos laks og ørret i Sokndalselva, og mengden har variert avhengig av år og stasjon der fisken er samlet inn. Generelt er belastningen Uten, og de fleste fiskene har ingen påvist metailakkumulering. Tetthetl av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis og individer pr. m i. Det var bare en ubetydelig høyere tetthet av ørretyngel i sammenlignet med da tettheten var den laveste som er notert på -tallet. Antall ørretyngel har likevel totalt sett endret seg lite etter. Referanser Bohlin, T.. Kvantitativt elfiske efter la och oring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sotvattenslaboratoriet, Drottninghohn. Rapport -. s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, SJ.. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia : -. Enge, E. & ordland, J.. Kalkingsplan for Rogaland. - Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Rapport /. s. Enge, E. & Persson, U.. Tetthetsregistreinger av laks og aure i Rogalandsvassdrag,. - Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat -. s. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G. G., Gausen, D. & Sandøy, S.. Sur nedbør i orge. Status, utviklingstendenser og tiltak. D Rapport nr -. Kvellestad, A. & Larsen, B.M.. Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvåking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - IA-Fagrapport :-. Larsen, B.M.. Sokndalselva. Fiskebiologiske undersøkelser. - Kalking i vann og vassdrag. FoU-årsrapporter. D-notat -: -. Larsen, B.M.. Sokndalselva. Anadrom fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. Dnotat -: -. Løvhøiden, E, Ross, H. & Schartau, A.K.L.. Audna- Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter. D-notat nr.-, Trondheim. øst, T.. Sokndalselva. - Vannkjemi. S. - i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. D-notat -. øst, T. & Schartau, A.K.L.. Audna-Vannkjemi. I : Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. FOU-årsrapporter. D-notat nr.-, Trondheim Persson, U. & Enge, E.. Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag,. - Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljørapport -. s. Schartau, A.K.L.. Sokndalselva-Vannkjemi. I: Kalking av vann og vassdrag. FOU-årsrapporter.. D-notat nr.l-. Statens Forurensningstilsyn (SFT). Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport. - Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport /. s. Økland, J.. Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest.

13 Primærdata - Vannkjemi Vedlegg A.l. Vannkjemiske data fra stasjonene Sl- S i Soknedalselva. Gjennomsnitt, standardavvik og medianverdier er beregnet. For Al-verdier lavere enn deteksjonsgrensen er verdiene satt til ug/ ved de statistiske beregningene r. Stasjon Dato ph Alk nekv/l Ca mg/ Sl Sl Sl Sl Sl Sl Sl Sl Sl Sl Sl Sl Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Barstadvassdraget v/ kraftstasjon Snitt Stdev. Median Min. Ma.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, S S S S S S S S S S S Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Steinsvassdraget v/ Fitja Snitt Stdev. Median Min. Ma.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, S S S S S S S S S S S Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Myssavassdraget v/ Titania Snitt Stdev. Median Min. Ma.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

14 r. Stasjon Dato ph Alk uekv/ Ca mg/ S S S S S S S S S S S S Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Guddal/Mydlandsvassdraget v/ Klokkegarden Snitt St.dev. Median Min. Ma.,,,,,,,,,., ",,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, r. Stasjon Dato ph Alk uekv/ Ca TR-AL TM-AL OM-AL UM-AL mg/ f»g/l Hg/ Hg/ Pg/ Pk-AL Hg/ S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S S Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva W Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Soknedalselva v/ Haneberg Snitt Stdev. Median Min. Ma.,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, < < < < < < < < < < < < < < < <

15 -»K Vedlegg B. Primærdata fisk B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Sokndalselva... St. Areal m Laks + >+ Fangst Ørret + >+ Beregnet tetthet/ m Laks + >+ Ørret + >+ Andre arter,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ål Ål Ål Ål Ål Ål Ål - Gj.sn.,±,,±,,±,,±,,±,,±,,±,,±,

16 B.. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Sokndalselva - lakseførende del - -. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (). Tetthet er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthetl, tetthet, median og min. og ma. tetthet er angitt som antall individer pr. m. For tetthetl og tetthet er standardavvik angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m S S LAKS + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Ma. tetthet,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,,(,),(,),,,,(,),(,),,, LAKS >+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Ma. tetthet,(,),(,),,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),, ØRRET + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Ma. tetthet,(,),(,),,,,(,),(,),,,,(,),(,),,,,(,),(,),,,,(,),(,),,,,(,),(,),,,(,),(,),,,,(,),(,),,,(,),(,),, ØRRET >+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Ma. tetthet,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,

17 BJERKREIMVASSDRAGET Koordinator B. Walseng (IA) Innhold j j j ' j l l Innledning.... Områdebeskrivelse.... Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt... Vannkjemi... Fisk.... Innledning.... Metode.... Resultater og diskusjon... Bunndyr.... Innledning.... Bunndyrfaunaen i innsjøer i Bjerkreimvassdraget... Annet.... Krepsdyr i Bjerkreimvassdraget.... Planteplankton... \ Samlet vurdering.... Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse.... Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak... Referanser... Vedlegg...^?

18 l Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Regulering: Lakseførende strekning Kalking:, Rogaland og Vest-Agder -, kartblad, km (før regulering), l/s/km, m /s (før regulering) St. Myrvatn er regulert m, km er overført Figgjo Til Indre Vinjavatn, samt - km innenfor Ørsdalsvatn. Kalket i diverse innsjøer, deriblant Ørsdalsvatn og Austrumdalsvatn. Kalkdoserer ved Mahnei i drift siden september. edbørfeltet har i hovedsak en berggrunn bestående av gneis og gneisgranitt som er tungt forvitrelige bergarter (figur.). Det har imidlertid også innslag av mer lett forvitrelige bergarter samt løsmasseavsetninger som resulterer i at nedbørfeltet har en variert vannkjemi. I den vestligste delen, som kommer frå Oslandsvatnet, ligger ph mellom, og,. de østlige delene av feltet var ph før kalking rundt, eller i underkant. Kalkingsplan: Biologisk mål: Vannkvalitetsmål: Kalkingsstrategi: Bakgrunn for kalking: Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland har karakterisert laksebestanden i vassdraget som sårbar pga. forsuringssituasjonen. Kaste et al. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Lakseførende strekning: /-/: ph,, /-/: ph,, /-/: ph,. Vassdraget kalkes ved en kombinasjon av innsjøkalking (Ørsdalsvatn og Austrumdalsvatn) og dosererkalking (Malmei v. utløp Byrkjelandsvatn). Kalking i ble innsjøer kalket med til sammen, tonn VK (% CaCO ) kalk, hvorav tonn ble spredt i Ørsdalsvatn i juli. Austramsdalsvatn ble i juli kalket med tonn VK (% CaCO ) kalk. Doserer (Malmei): tonn VK (% CaCO ). Dosereren ble startet opp i september. Bjerkreimvassdraget Kalkdoserer (Malmei) Kalking J Tengs Figur.. Vassdraget med nedbørfelt.

19 "MJ Hydrologi Meteorologisk stasjon Ørsdalen Årsnedbør : mm ormalt: mm % av normalen:. Stasjonsoversikt Overvåkingsprogrammet i Bjerkreimvassdraget inkluderer seks innsjøer og elvestasjoner (figur. og tabell.). Alle innsjøene blir fulgt mht planktoniske og litorale krepsdyr samt bunndyr. Vannkjemi og phytoplanktonundersøkelser foreligger fra Ørsdalsvatn, Austramdalsvatn og Maudalsvatn. Sistnevnte lokalitet blir ikke kalket og fungerer som referanselokalitet. Vannvegetasjon blir registrert i Fotlandsvatn, Svelavatn og Oslandsvatn. Ørsdalsvatn, Austrumdalsvatn, Maudalsvatn og Oslandsvatn blir prøvefisket (hvert. år?). Vannkjemi blir registrert ved åtte elvestasjoner, henholdsvis tre med lang serie og fem med kort serie (frekvens ). Vannvegetasjon og bunndyr skal følges ved respektive fem og stasjoner. Vannvegetasjon er tenkt kartlagt vært tredje år. Anadrom fisk registreres ved stasjoner. Bjerkreimvassdraget Figur.. Stasjonsnett i Bjerkreimvassdraget Gjedlakleiv JA FEB MÅR APR MAI JU JUL AUG SEP OKT OV DES Figur.. Månedlig nedbør i ved meteorologisk stasjon Ørsdalen. ormal månedsnedbør for perioden - er angitt (DMI ). O i l l jan- mar- mai- jul- sep- nov- Figur.. Vannføring (døgnverdier) ved stasjon Gjedlakleiv (VE ).

20 Tabell.. Oversikt over hvile aktiviteter som blir utført ved de forkjellige stasjonene i Bjerkreimvassdraget. Institusjon Vannkj. Vannkj. Phytopl. Veget. Begr. Krepsd. Bunnd. Bunnd. Analy. Frekv. MVA IVA IVA IVA IVA IA LFI IA Fisk Anadr. IA Fisk Inni. IA I n mrv v VI Elvestasjoner Maudalsåni Inni. Ytre Vinjavatnet Uti. Ytre Vinjavatnet Uti. fra Stølsvatnet Uti. Fuglestadvatnet Uti. Byrkjelandsvatn Inni. Austrumdalsv. Uti. Austromdalsvatn Malmeim Inni. Hofreistevatn Uti. Hofreistevatn Hofreisteelva Inni. Røyslandsvatnet Skjevelandsåni Vikeså Holmen Geitreim Storåna n Ørsdalselva Storåna I Ørsdalselva Høglands ana Uti. Ørsdalsvatn Uti. Odlandshølen Bjerkreimselva I Bjerkreimselva II Bjerkreimselva III Bjerkreimselva IV Bjerkreimselva V Tengesdal Uti. fra Hetlandsvatnet Utløp Fotlandsvatn Tengs (utløp)* Innsjøstasjoner Fotlandsvatn Ørsdalsvatn Svelavatn Austrumdalsvatn Oslandsvatn Maudalsvatnet VLL VLL VLL VLL VLL VLL K VLL VLL K VLL VLL VLL K VLL VLL VLL VLL VLL VLL K VLL VLL L VLL VLK K VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK L VLK VLK K ( dyp) VLL VLLK(dyp) VLL VLLK(dyp) * Kontinuerlig ph-overvåking

21 Vannkjemi Forfatter:. Kaste, IVA Medarbeidere: R. Høgberget og L. B. Skancke Den vannkjemiske overvåkingen av Bjerkreimsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt i. Bjerkreimsvassdraget hadde før kalking store variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet pga. geologiske forhold og menneskelige aktiviteter. De nordøstre delene, inkludert Ørsdalen og områdene oppstrøms Hofreistevatn er sterkt påvirket av forsuring. Omlag / av avrenningen i vassdraget kommer fra disse områdene. Ukalkede referansestasjoner ph-verdiene i hovedinnløpet til Ørsdalsvatn lå jevnt mellom. og. - med unntak av. mars da det ble målt en ph på. (Tabell., Figur.). Kalsiumkonsentrasjonene i elva lå i området.-. mg/l i, mens labilt aluminium varierte i området - ug/l. De høyeste aluminiumskonsentrasjonene ble som i tidligere år målt om vinteren/våren, og i lå de på nivå med de høyeste toppene som ble målt i og (Figur.). I det sistnevnte året var Al-toppen koplet til en sjøsaltepisode (Kaste ). Vannkvaliteten i innløpet til Ørsdalsvatn er fortsatt giftig for fisk gjennom store deler av året, til tross for at det synes å være en svak bedring av det generelle surhetsnivået elva. I referansesjøen Maudalsvatn lå ph-verdiene i området.-. ved de to prøvetakingsrundene i. Ørsdalsvatn og Austrumsdalsvatn (kalkede sjøer) Disse to innsjøene ble kalket i forkant av hhv.. mars og. september - prøvene. Det ble registrert to forsuringsepisoder i utløpet av Austrumdalsvatn i løpet av vinteren, hvor ph var nede i. og. (hhv.. februar og. april). Dette har trolig sammenheng med at kaldt og surt vann fra nedslagsfeltet har lagt seg i et sjikt oppunder isen, og at dette siden har rent ut via utløpet. ph rett før og etter omkalkingen av Austrumdalsvatn i var hhv.. og. (kalsium hhv.. og. mg/l). I Ørsdalsvatn, hvor det svært sjelden legger seg is i løpet av vinteren, var ph-verdiene svært stabile i utløpet (,-,). De tilsvarende kalsiumkonsentrasjonene lå i intervallet.-. mg/l, dvs. noe lavere enn i. edbørmengder over normalen både i (%) og (%) kan ha ført til en viss tæring på bufferkapasiteten i innsjøen. Vannprøvene fra Ørsdalsvatn og Austrumdalsvatn i mai gikk desverre tapt i forbindelse med en brann på SB s lager på - Inn Ørsdalsv. - Ut Ørsdalsv. - Ut Austrumdalsv. jan. jan. jan. jan. jan. - Ut Byrkjelandsv. Ut Hofreistev. jan. jan. jan. jan. jan. - Utløp v. Tengs - Gjedrem jan. jan. jan. jan. jan. Figur.. ph-utvikling

22 Oslo S. Det foreligger derfor kun data fra høstrunden som ble gjennomført tidlig i desember. Da var det sirkulasjon i Austrumdalsvatn, med lik temperatur og vannkjemi (kalsiumkonsentrasjon.-. mg/l) frå overflate til bunn. I Ørsdalsvatn var det relativt lik kalsiumkonsentrasjon ned til meters dyp (.-. mg/l), mens konsentrasjonene økte til. mg/l på meters dyp. Anadrom strekning ph-verdiene ved utløpet av Byrkjelandsvatn (oppstrøms Malmei-dosereren) varierte i området.-. i. Det synes å ha vært en gradvis økning i ph-verdiene på denne stasjonen de siste årene, frå et nivå omkring, i til rundt, i. Denne ph-økningen antas i stor grad å være et resultat av redusert svovelnedfall (SFT ). Konsentrasjonene av labilt aluminium på stasjonen var også lave, - ug/l. Ved Gjedrem og Tengs, lenger nedover på den anadrome strekningen, la ph-verdiene på hhv..-. og.-. i. Konsentrasjonene av labilt aluminium på disse stasjonene var hhv. - og - ug/l. Ved de aluminiumskonsentrasjonene som ble målt på den anadrome strekningen i, vil det trolig ikke oppstå skade på laksesmolt hverken i ferskvann og i sjøvann (Hindar et al. ). I følge den kontinuerlige ph-registreringen ved Tengs, lå ph i elva ikke på noe tidspunkt under, (Figur.). I perioden.-., da ph-målet i elva er., la ph under. i % av tiden. Det ble imidlertid ikke registrert ph-verdier under. i dette tidsrommet. Men ved de lave aluminiumskonsentrasjonene en måler i elva, er det sannsynligvis higen særlig fare forbundet med ph-verdier ned mot, i smoltifiseringsperioden. Stasjonen ved utløpet av Hofreistevatn integrerer effektene av kalkingen både i Austrumdalsvatn og ved doseringsanlegget på Malmei. ph-verdiene på denne stasjonen lå i svært stabilt i området,-,, mens konsentrasjonene av labilt aluminium var lave, - ug/l. Resultatene fra Ds prosjekt vannkjemikontroll nedstrøms doseringsanlegg (Figur.) bekrefter dette: Det ble kun ved to anledninger i registrert ph-verdier like i underkant av, (.) ved denne stasjonen. Inn Ørsdalsv. - Tengs jan. jan. jan. jan. Figur.. Resultater fra kontinuerlig ph-måling ved Tengs. -Tengs Manuell, j Kontinuerlig ph-måling, --, ---, --, --, --, jan. mår. mai. jul. sep. nov. Figur.. Resultater fra kontinuerlig ph-måling ved Tengs.

23 Tabell.. Middel-, min- og maksverdier. r Stasjon Utløp v. Tengs Gjedrem Inni. Ørsdalsv. Uti. Austrumdalsvatn Uti. Hofreistevatn Uti. Ørsdalsvatn a Uti. Byrkjelandsvatn Dato Mid Min Ma Mid Min Ma Mid Min Ma Mid Mm Ma Mid Min Ma Mid Min Ma Mid Mm Ma PH,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ca mg/l,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, ALK-E Hekv/L LAI ug/l - - TOC mg/l,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, AC uekv/l - -

24 Fisk Bjørn Mejdell Larsen, Hans Mack Berger, Jørn Enerud, Karstein Hårsaker, Einar Kleiven, Jarl Koksvik, Agnar Kvellestad og Terje øst orsk institutt for naturforskning, Tungasletta, Trondheim Fisk- og miljøundersøkelser, Postboks, Hernes orsk institutt for vannforskning - Sørlandsavdelingen, Televeien, Grimstad "Veterinærinstituttet, Postboks, Oslo dep., Oslo. Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Bjerkreimselva i (Undheim ), og vassdraget har inngått i overvåkingen av vassdrag som Fylkesmannen i Rogaland har drevet siden (bl.a. Persson, Helgøy & Enge ). I forbindelse med nye kalkingstiltak i vassdraget startet IA en overvaking av ungfiskbestandene av laks og ørret høsten (Larsen ). Dette ble videreført etter samme opplegg i -. Enkelte av stasjonene i øvre del inngikk tidligere i overvåkingen av forsuringssituasjonen i vassdraget som IA er ansvarlig for, og det finnes derfor data frå enkeltlokaliteter tilbake til (Hesthagen et al. ). Det resterende stasjonsnettet i forsuringsovervåkingen vil tjene som referanse til kalkingsovervåkingen.. Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august (vedlegg B.l). Stasjonene - ligger i Ørsdalen, stasjonene - på utløpselva frå Ørsdalsvatn, stasjon i Austrumdalselv ved Mahneim, stasjon på utløpet fra Ytre Vinjavatn, stasjonene og mellom Byrkjelandsvatn og Hofreistevatn, stasjonene - i Hofreisteåni, stasjon i Skjevelandsåni, stasjonene - og - mellom Svelavatn og Fotlandsvatn og stasjonene - mellom Fotlandsvatn og Tengs (figur.). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin () og Bohlin et al. () etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk (>+). Tettheten er beregnet som: Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet l) Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. m, og vist i vedlegg B.l og B. som også oppgir standardavviket for tetthetl og tetthet. Det ble tatt gjelleprøver av et mindre antall ett-årige eller eldre fiskeunger av laks og ørret ved at andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (). I denne rapporten oppgis bare metallakkumulering i tabellen. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen.. Resultater og diskusjon Laks Det har vært en entydig positiv økning i utbredelsen av laksyngel i Bjerkreimselva frå % av stasjonene i til % i, % i og % i (vedlegg B.). Det ble funnet laksyngel i Hofreisteåni og Austrumdalselv for første gang i (stasjon - og ). I tillegg til disse stasjonene ble det også funnet laksyngel på innløpet av Hofreistevatn (stasjon ) og utløpet av Ytre Vinjavatn (stasjon ) i. Laks utnytter nå hele den lakseførende strekningen mellom Svelavatn og Vinjavatn samt Austramdal selv om antall laksyngel foreløpig er lavt. I likhet med ble det fanget laksyngel på alle stasjonene mellom Svelavatn og utløpet i sjøen ved Tengs, og det var her økningen i tetthet var størst sammenlignet med og (figur.). Det var høyest tetthet av yngel i hovedvassdraget ved Apeland- Vinningland med - individer pr. m på stasjon -. Tetthetl av laksyngel for alle undersøkte stasjoner var, individer pr. m som er en meget positiv utvikling i tetthet sammenlignet med tidligere år (figur.). Bjerkreim elveeigarlag driver klekkeri og utsettinger av laks i Bjerkreimsvassdraget. Siden har det hvert år blitt sått ut betydelige mengder uforet laksyngel i vassdraget. I ble laksyngel bare sått ut i Svelabekken og Skjevelandsåni (J. Skårland pers. komm.). Yngel som ble funnet i på utløpet av Byrkjedalsvatn og i hovedvassdraget mellom Apeland og Tengesdal var derfor naturlig produsert yngel. I - ble det sått ut mellom og laksyngel i vassdraget. oe settes fortsatt ut i enkelte sidebekker og i Skjevelandsåni, men en vesentlig del av yngelen ble satt ut i hovedvassdraget mellom Svelavatn og Tengesdal. Det er derfor usikkert hvor stor del av laksyngelen som ble fanget i dette området i - som er naturlig reprodusert og hvor stor del som er sått ut. Men selv om antall utsatte yngel har vært relativt likt mellom år har yngeltettheten økt vesentlig i perioden. Andelen av naturlig reprodusert laksyngel er derfor vesentlig større nå enn det som eventuelt stammer fra den utsatte fisken. Men det kan tenkes at utsettingene på -tallet er noe av årsaken til den positive fangstutviklingen av laks i vassdraget i -. Eldre laksunger ble fanget på % av stasjonene i Bjerkreimselva i (vedlegg B.). Dette var en fortsatt økning i utbredelse sammenlignet med og, selv om enkelte stasjoner som hadde eldre laksunger i de årene ikke hadde det i. ye stasjoner med eldre laksunger i var Austrumsdalselv ved Mahneim (stasjon ) og en av stasjonene i Hofreisteåna (stasjon ). Tettheten av eldre laksunger var høyest ved Tengs med individer pr. m på stasjon. Økningen var ellers høyest mellom Svelavatn og Bjerkreim (stasjon -) sammenlignet med. Tetthetl av eldre laksunger ble beregnet til, individer pr. m i, som er noe mer enn året før. Det ble påvist metallakkumulering i særskilt sparsomme eller sparsomme mengder i epitelet på gjellene til laks og ørret i Bjerkreimselva ved Tengs frå til (tabell.). Andelen som hadde slik akkumulering var høyere for laks ( %) enn for ørret (- %). Ørret fra Hofreisteåni hadde om lag samme metallakkumulering som ørret fra Tengs i. All ørret fra Ørsdalen (stasjon ) derimot hadde metallakkumulering i moderate eller store mengder i epitelet. Dette er frå ukalket del av vassdraget, og % av fisken hadde også akkumulert metall på gjelleoverflaten i særskilt sparsomme mengder. All påvisbar

25 metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på individnivå, og mulige effekter også på populasjonsnivå. En vet foreløpig ikke hvor stor metallakkumuleringen må være i gjelleepitelet for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist med histokj emiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen ). Laksungene varierte i lengde frå til mm i midten av august (figur.). Årsyngelen var gjennomsnittlig mm, og veksten var noe dårligere enn i. Det har vært til dels store vekstforskjeller innad i vassdraget i tidligere år, og Hofreisteåni, Skjevelandsåni og hovedvassdraget mellom Svelavatn og Bjerkreim er de strekningene der veksten har vært best (tabell.). var disse forskjellene mindre markerte. I hovedvassdraget nedenfor Bjerkreim kommer det kaldere Tabell.. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller frå fisk i Bjerkreimselva i -. Materialet frå er ikke ferdig bearbeidet. er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (-) i gjelleepitelet er oppgitt. = ikke påvist, () = særskilt sparsom forekomst, = sparsom forekomst, = moderat forekomst og = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (). Art År Stasjon Laks Ørret ASA+ overfl., % () ASA+ int., % () i- Bjerkreimselva - [-] Figur.. Tetthetl pr. m av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Bjerkreimselva i -. Stasjon IS- : Ørsdalen, stasjon, og : Vinjavatn-Hofreistevatn, stasjon -: Hofreisteåni, stasjon -: Svelavatn- Bjerkreim og stasjon -: Bjerkreim- Fotlandsvatn. Stasjon -: Utløp Ørsdalsvatn, stasjon : Austrumdalselv, stasjon : Skjevelandsåni og stasjon -: Fotlandsvatn-Tengs er ikke vist.

26 vann inn fra den østlige sidegreinen som drenerer gjennom Ørsdalsvatn. Veksten til laksyngel frå utløpet av Ørsdalsvatn og i hovedvassdraget ned til Fotlandsvatn blir derfor lavere. Lengden til ett-årige laksunger var mm i (tabell.). Veksthastigheten indikerer en høy andel av to-årig smolt i deler av vassdraget, men med et høyere innslag av tre-årig smolt i nedre deler. Det var en fordeling mellom ett- og to-årige laksunger på henholdsvis og % i, og begrepet eldre laksunger omfattet bare disse årsklassene. Ørret Det ble funnet ørretyngel eller eldre ørretunger på alle stasjonene i den lakseførende delen av vassdraget i. Tetthetl av ørretyngel var, individer pr. m_, men med variasjon frå l til individer på de enkelte stasjonene. Det var en positiv utvikling på enkeltstasjoner bl.a. i Austrumdal ved Malmeim (stasjon ) og ved innløpet til Hofreistevatn (stasjon ) samt begge stasjonene nedenfor utløpet av Ørsdalsvatn (stasjon - ). I Ørsdalen ovenfor Ørsdalsvatn har det vært en økning i tetthet av ørretyngel på stasjonen nærmest innsjøen, men i øvre del er det fortsatt nær fisketomt. Selv om stasjonene og ligger ovenfor den delen av vassdraget som kalkes er det god produksjon og høy overlevelse av ørretunger i den delen av elva som fungerer som gyteområde for ørret fra Ørsdalsvatn. I hovedvassdraget var det en økning i tettheten av ørretyngel primært i området ved Vinningsland (stasjon -) (figur.). For øvrig var det mindre lokale variasjoner i tettheten av ørret, og størst nedgang i sammenlignet med var det i Hofreisteåni og på strekningen mellom Svelavatn og Bjerkreim (stasjon og -) (figur.). Totalt sett var det en økning i tetthetl av ørretyngel i med høyere gjennomsnittlig tetthet enn alle tidligere år (figur.). Tabell.. Gjennomsnittslengde med er antall undersøkte individer. standardavvik () for årsyngel av laks i ulike deler av Bjerkreimselva i -. Stasjon AUG AUG AUG AUG - Ørsdalen - Utløp Ørsdalsvatn Austrumdalselv,, Vinjavatn-Hofreistevatn - Hofreisteåni Skjevelandsåni - Svelavatn-Bjerkreim - Bjerkreim-Fotlandsvatn - Fotlandsvatn-Tengs [-] Bjerkreimselva. - - ± ± ± ± ± ± ± ± ±. + ± ± ± ± ± _ ± ± ± ± ± ± ± ± " Bjerkreimselva CM O O Ørret - \ l l l Figur.. Tetthetl pr. m av laks og ørret i lakseførende del av Bjerkreimselva i -.

27 For eldre ørretunger ble tetthetl beregnet til, individer pr. m i, som er nær det samme som i tidligere år. Tettheten var størst på stasjonene og ved innløp og utløp av Ørsdalsvatn med - individer pr. m. Tilsvarende moderat høy tetthet av eldre ørretunger var det også ved utløpet av Byrkjedalsvatn, ved innløpet av Hofreistevatn og i hovedvassdraget nedenfor Svelavatn. For øvrig var tettheten gjennomgående lav på de andre stasjonene (- individer pr. m ). En direkte sammenligning av resultatene fra - med undersøkelser tidligere på -tallet i vassdraget er vanskelig da antall stasjoner har vært lavere, flere stasjoner har vært plassert i mindre sidebekker og det er fisket tidligere på sommeren eller vesentlig senere på høsten (Persson & Enge, Persson, Helgøy & Enge ). Tettheten av ørretunger i referansestasjonene i gytebekker til innsjøer i Bjerkreimsvassdraget har vist en generell positiv utvikling i - (SFT ) dog med enkelte avvik (bl.a. i ), som skyldtes markerte sjøsaltepisoder (Hindar et al. ). Tettheten var også lav i, men økte igjen i. Vassdraget har i store områder marginal vannkvalitet for overlevelse av ørretunger, men store variasjoner i tetthet kan også gjenspeile ugunstige forhold med høy vannføring under elfiske i enkelte år (for eksempel og ). I var det en ny positiv utvikling i tettheten av ørretyngel, men en forventet nedgang i antall eldre ørretunger (T. Hesthagen upubl. data). Tettheten av ørretyngel på referansestasjonene følger langt på vei de samme endringene som de vi har vist for ørret i lakseførende del av vassdraget. Ørretungene varierte i lengde frå til mm i august (figur.). Årsyngelen var gjennomsnittlig mm. Veksten var omtrent den samme som i i hele vassdraget, men dårligere enn i seiv om det da ble fisket noe senere på høsten (tabell.). Det har vært en markert endring i tilvekst for ørretyngel nedstrøms utløpet av de to store innsjøene Ørsdalsvatn og Austrumsdalsvatn etter kalking. Lengden av ett-årige ørretunger var mm i (tabell.). Veksten er noe bedre for ørret enn for laks i vassdraget, men en forholdsvis stor andel av ørreten vil ikke smoltifisere før den er tre år gammel. Men det er også enkelte eldre, muligens stasjonære, ørret på elva, og fisk opp til fire år er aldersbestemt i Tabell.. Gjennomsnittslengder med standardavvik () hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Bjerkreimselva i -. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. er antall undersøkte individer. BJERKREIMSELVA LAKS SEP AUG ± ± ± + ± ± ØRRET SEP * AUG ** ± ± ± ± ± ± ± * Tillegg: + ørret: ± mm (=) ** Tillegg: + ørret: mm (=l) Tabell.. Gjennomsnittslengde medstandardavvik () for årsyngel av ørret i ulike deler av Bjerkreimselva i -. er antall undersøkte individer. Stasjon AUG AUG AUG AUG - Ørsdalen - Utløp Ørsdalsvatn Austrumdalselv,, Vinjavatn-Hofreistevatn ll-hofreisteåni Skjevelandsåni - Svelavatn-Bjerkreim - Bjerkreim-Fotlandsvatn - Fotlandsvatn-Tengs [-] Bjerkreimselva ± ± ± ± ± ± ± ± ± + ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± + ± ± ± ± + + ± ± ± ± ± ± ± ± + ±