Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi

Transkript

1 Ogna Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 027.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå og Bjerkreim kommuner. Areal, nedbørfelt: 117 km 2 Regulering: Helgåvassdraget (39 km 2 ) i sørvest er overført til Hetland kraftstasjon ca tre kilometer fra utløpet i sjøen ved Ogna. Middelvannføring: 6,6 m 3 /s ved utløpet i sjøen (Enge og Nordland 1989). Kalket siden: Vassdraget permanent kalket fra februar Anadrom strekning: ca. 30 km, helt opp mot Ognavatnet ovenfor Laksesvela. Oppsalandsvatnet Kviavatnet Ualand Leksarvatnet Steinsvatnet Øvrebøvatnet Langvatnet Laksesvelafj. Laksesvela Steinsland Eikeland Ognavatnet Svartaknuten Ognavatnet Holbekk Gåslandsvatn Hovedvassdraget har utspring i heiområdene ved Laksesvelafjellet (536 m o.h.) og Svartaknuten (498 m o.h.) vest for Vikeså ca 23 km fra sjøen (Figur 1.1). I Ognadalen danner elva tre mindre innsjøer. Årlig nedbørmengde er ca 2000 mm. På grunn av relativt små innsjøer med liten magasinkapasitet i nedslagsfeltet vil vannføringen i hovedelva variere med nedbørmengden. Området ligger i sin helhet innenfor Egersund-feltets anortosittbergarter. Det som finnes av løsmasser er vasket vekk fra de høyereliggende områder og ned i senkningene (Abrahamsen et al. 1972). Vegetasjonen utgjøres stort sett av lite kravfulle arter. I høydene dominerer torv- og lyngmark. Lenger nede øker kulturpreget, og i Ognadalen samt fra Hetland og ned til utløpet preges nærområdet av intensivt jordbruk. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksestammen er truet. Vannkvalitets mål: I smoltifiseringsperioden: ph 6,2 (15.feb. 31.mars), ph 6.4 (1.april 31.mai). Resten av året ph 6,0. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalkingstrategi: Vassdraget har blitt permanent kalket fra februar Den øvre kalkdosereren er lokalisert nedstrøms øvre Ognavatn, ved Laksesvela bro, og den nedre er plassert ved Hetland kraftstasjon med kalking av vann som passerer kraftverket. Dosering styres automatisk etter vannføringen i vassdraget. En mindre doserer er plassert ved Eikeland for å kalke bidrag fra sideløp. I tillegg foregår det innsjøkalking i øvre Ognavatn, Langavatn, Oppsalandsvatn og Leksarvatn. Lindtjørnhølen Helgåvatn Hetlandkraftst. Rabali Ognavassdraget Kalkdoserer N 1 km Figur 1.1. Ognavassdraget med nedbørsfelt. 1

2 1.3 Kalking i Stasjonsoversikt Totalt kalkforbruk på dosererne i 2000; 280 tonn HK3 (89 % CaCO 3 ). I tillegg 84,6 tonn innsjøkalking (biokalk). Innsjøkalking er fordelt på følgende innsjøer: Oppsalandsvann 51.4 tonn Leksarvann 12.9 tonn Ognavann, Øvre 7.0 tonn Langevann Ognedal 3.9 tonn Holmavann Ognedal 3.3 tonn Kvivann 6.1 tonn 50/51 48 O2/49 O3 1.4 Hydrologi i 2000 Meteorologisk stasjon ved Helleland (figur 1.2): Årsnedbør 2000: 2683 mm Normalt: 1993 % av normalen 134 Vannkjemistasjoner 1 km N 52 O5 O4 mm nedbør Ogna- Helleland Norm O6/ JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon ved Helleland og normal månedsnedbør for perioden (data fra NVE 2001). EL-fiskestasjoner N 1 km 3 vannføring (m 3 /sek) Ogna 30 Hetland jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des R R 2 3R 14R Figur 1.3. Vannføring (døgnmiddel) ved stasjon Hetland i 2000 (data fra NVE 2001). 5 16R Bunndyr N 1 km 17R 6 9R 7 10R 8 Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemiske og biologiske undersøkelser i

3 2 Vannkjemi Forfattere: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau Medarbeidere: Syverin Lierhagen og Terje Nøst Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2.1 Innledning Ogna har siden 1971 vært inkludert i et vannkjemisk måleprogram (Elveserien) ved daværende Fiskeforskningen, Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, senere videreført av Norsk institutt for naturforskning. Fram til høsten 1991 har det vannkjemiske programmet omfattet tre målestasjoner i vassdraget (O4- O6). Senere ble programmet utvidet med tre nye stasjoner (O1- O3) (Schartau 1993). Fra 1999 følges fem stasjoner (O2-O6) i den vannkjemiske overvåkingen. To av disse stasjonene (O2 og O6) samt fire andre stasjoner, som ble etablert 1999, inngår i Direktoratet for naturforvaltnings vannkjemikontroll av kalkdosererne i vassdraget. 2.2 Materiale og metoder I 2000 ble det samlet inn varierende antall prøver (11-41) fra ni stasjoner; (jfr. figur 1.4, vedlegg A). Alle stasjoner og prøver er analysert på ph og kalsium. I tillegg er de fleste prøver analysert på ledningsevne eller alkalitet. På stasjonene 48 og 50 er det i tillegg analysert for magnesium, natrium, sulfat, aluminium, TOC og 11 metaller. Aluminiumsfraksjoner er analysert på månedlige prøver fra lokalitet O4 og O6. Alle prøvene er samlet inn av lokale prøvetakere. Driften av kalkdosererne blir kontrollert ved prøver på stasjon 48, O2/49, 50, 51, 52 og O6/53. Prøvene er analysert ved Miljølaboratoriet i Skien. Øvrige prøver er analysert på NINAs analyselaboratorium. 2.3 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Vannkvaliteten i Ogna har blitt betydelig forbedret etter at kalking startet i For store deler av 2000 synes vannkvaliteten i Ogna å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk skal kunne leve og reprodusere i elva. Det er imidlertid relativt store variasjoner i vannkvalitet gjennom året og episoder hvor den er ugunstig. Mest variabel er vannkvaliteten ved utløpet av Hetland kraftsjon og resultatene indikerer at avsyring av vannet som kommer fra Helgåvassdraget periodevis er ufullstendig. ph i hhv. 16 og 10 % av prøvene fra Lindtjørnhølen (st. O6) lå under ph-målet minus 0,1 og 0,3 ph-enheter, mens 42 % av prøvene lå over ph-målet pluss 0,3 ph-enheter (data fra vannkjemikontrollen). Ogna v/laksesvela (lok. 48 og O2/49) Oppstrøms dosereren på Laksesvela (lok. 48) var ph like under 6,0 i februar/mars, mens den ellers i året holdt seg godt over vannkvalitetsmålet for vassdraget. Surhetsgraden varierte mellom 5,9 og 7,1 med et årsgjennomsnitt på 6,5. Mengden kalsium var høy gjennom hele året, med et gjennomsnitt på 2,8 mg/l. Dette skyldes sannsynligvis at det i 2000 ble kalket i Ognavann og Langevatn som begge ligger ovenfor dosereren ved Laksesvela. Stasjonen er derfor ikke representativ for ukalka vann. Ved enkelte tidspunkt ble det målt høye verdier av både aluminium (tot-al) og jern med et maksimum på hhv. 250 µg/l (juni) og 1037 µg/l (september). Mengden TOC lå stort sett under 3 mg/l i hele 2000 og viser at vassdraget er moderat humuspåvirket (vedlegg A). Overvåking av vannkvaliteten på lok. O2/49 (nedstrøms doserer) viser at ph i enkelte år etter kalking faller under 6,0 på senvinteren/våren (figur 2.1). I løpet av de tre siste årene har dette bare vært registrert ved et tidspunkt (figur 2.2). Kalkdosereren ved Laksesvela har stort sett vært ute av drift i 2000, men ph har til tross for dette ikke vært spesielt lavere enn tidligere år. I 2000 ble laveste ph-verdi (5,9) registrert i februar mens årsgjennomsnittet var 6,5. Verdiene for kalsium var også jevnt over høye med årsgjennomsnitt på 3,15 mg/l. Ogna v/steinsland (lok. O3) Månedlige stikkprøver i 2000 ved Steinsland (lok. O3) bekrefter senere års målinger; vannkvaliteten her er jevnt over stabilt god og tilfredsstillende (figur 2.1). I 2000 ble det målt ph-verdier mellom 6,0 og 7,2 med et årsgjennomsnitt på 6,4 (figur 2.2, vedlegg A). Mengden av kalsium varierte mellom 1,81 og 6,75 mg/l og alkaliteten mellom 24 og 242 µekv/l. Ogna v/eikeland (lok. 50 og lok. 51) Sideløpet ved Eikeland fører relativt surt vann. Målinger av ph oppstrøms dosereren (lok. 50) viste verdier under 5,0 i perioden januar-mars (vedlegg A). Videre utover året varierte ph mellom 5,0 og 6,0, mens verdier over 6,0 bare ble registrert ved tre tilfeller. Konsentrasjonen av total aluminium varierte en del gjennom året, lavest i mai (56 µg/l) og høyest i februar (235 µg/l), mens gjennomsnitt var 123 µg/l. Samtidig med de laveste ph-verdiene ble det målt en større mengde natrium i prøvene. Dette kan tyde på at det har vært enkelte sjøsaltepisoder i denne perioden. Nedstrøms dosereren (lok. 51) lå ph stort sett godt over det som er vannkvalitetsmålet for vassdraget (vedlegg A). Imidlertid viser målingene at det kan være store variasjoner i surhetsgrad og bufferevne. ph varierte mellom 5,35 og 7,71 og mengde kalsium mellom 0,74 og 5,40 mg/l. Dårligst vannkvalitet forventes i første rekke i forbindelse med større vannføringer/flommer. De store nedbørsmengdene i oktober/november 2000 (figur 1.2) gjorde ikke utslag på vannkvalitetsmålingene i denne perioden, slik at kalkdosereren synes å ha fungert godt. Ved enkelte tidspunkt ble det målt høye konsentrasjoner av jern ved lok 51, spesielt i perioden august-september. Årsgjennomsnittet var 73 µg/l, mens laveste og høyeste konsentrasjon var hhv. 4 og. 447 µg/l. Mengden TOC var lav i hele 2000, og oversteg sjelden 3 mg/l. Årsgjennomsnittet for TOC ved lok. 51 var 2,0 mg/l mens laveste og høyeste verdi var hhv. 0.9 og 3,4 mg/l (vedlegg A). Ogna før Hetland kraftverk (lok. O4) Langtidsutviklingen på lok. O4 viser at årsgjennomsnittet i ph før kalking lå mellom 5,2 og 5,8, mens kalking medførte en økning til ph 6,15 i 1991 og fra 1994 har ph ligget over 6,4 (figur 2.1). I de tre siste årene er det registrert ph-verdier over 6,0 gjennom hele året (figur 2.2). I 2000 ble laveste ph-verdi målt i mars (6,17) (figur 2.2, vedlegga). En økning i kalsiuminnholdet registreres også fra 1991, og årsgjennomsnittet har de siste årene stabilisert seg i overkant av 2 mg/l. Kalsium- 3

4 konsentrasjonen varierte mellom 1,39 og 2,73 mg/l i Alkaliteten varierte mellom 24 og 113 µekv/l. Analyser av aluminium viser lave verdier av både Tr-Al og Um-Al (vedlegg A). Målingene av Um-Al var gjennomgående lavere enn deteksjonsgrensen på 6 µg/l. Det ble imidlertid påvist en del variasjon i syrenøytraliserende kapasitet som var lav i begynnelsen av året. ANC varierte mellom 8 og 96 µekv/l, mens årsgjennomsnittet var 40 µekv/l. ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 jan.71 jan.73 jan.75 jan.77 Laksesvela- nedstrøms doserer (st. O2/49) jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 jan.97 jan.99 Ogna v/ Hetland kraftverk (lok. 52 og lok. O5) Kraftstasjonen mottar store mengder surt vann fra Helgåvassdraget. Vannanalyser fra dette vassdraget rett oppstrøms kraftstasjonen (lok.52) viste at ph i 2000 stort sett lå i underkant eller omkring 5,0 i hele undersøkelsesperioden (vedlegg A). Et fåtall prøver hadde ph høyere enn 5,0. Sammenlignet med 1999 var ph gjennomgående noe lavere i 2000, med årsgjennomsnitt på hhv. 5,1 og 4,9. Mengde kalsium lå mellom 0,46 og 0,88 mg/l. Lok.O5 (utløp Hetland kraftverk) representerer kalket vann som passerer kraftstasjonen. Generelt har det vist seg at ph på lok. O5 kan variere betydelig over året (figur 2.1). Resultatene indikerer at avsyring av vannet og utblanding av kalken er ufullstendig i perioder med stor avrenning fra Helgåvassdraget, og i enkelte perioder var kalkdosereren ute av drift. Eventuell driftstans i kraftverket vil også kunne påvirke vannkvaliteten. I 2000 varierte ph mellom 5,8 og 7,3 (figur 2.2). I forhold til 1999 var det i 2000 gjennomgående høyere ph-verdier i begynnelsen av året. Det var også stor variasjonsbredde i kalsiuminnhold (1,04-5,65 mg/l) og alkalitet (8-258 µekv/l) (vedlegg A). Dårligst vannkvalitet ble påvist i perioden oktober-november, noe som kan ses i sammenheng med mye nedbør (figur 1.2). ph ph ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 jan.71 jan.73 jan.71 jan.73 jan.71 jan.73 jan.75 jan.75 jan.75 jan.77 jan.77 jan.77 Ogna v/steinsland bro (st. O3) jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 Ogna før Hetland Kraftverk (st. O4) jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 Ogna utløp Hetland kraftverk (st. O5) jan.79 jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 jan.93 jan.95 jan.97 jan.97 jan.97 jan.99 jan.99 jan.99 Ogna v/lindtjørnhølen (lok. O6/53) I 2000 ble det målt ph-verdier < 6,0 i februar og i desember på stasjonen ved Lindtjørnhølen (figur 2.2). Ettersom vannkvaliteten er følsom ovenfor endringene lenger opp (ved Hetland) er det stor sannsynlighet for at det kan ha vært episoder med surere vann ved Lindtjørnhølen som ikke er fanget opp av overvåkingsprogrammet. Årsgjennomsnittet for ph var 6,3. Kalsiuminnholdet varierte mellom 0,98 og 3,39 mg/l mens årsgjennomsnittet var ca 2,0 mg/l. Med unntak av januar ble det målt relativt lave verdier for aluminium (figur 2.3). Konsentrasjonen av Tr-Al har i de siste fire årene vært betydelig lavere enn den var året før kalkingen startet. Årsgjennomsnittet for Tr-Al i 2000 var 112 µg/l, men verdiene varierte mellom 44 og 302 µg/l. Konsentrasjonen av Um-Al var som i 1999 lavere eller omkring deteksjongrensen på 6 µg/l (figur 2.3). Det ble imidlertid påvist store variasjoner i syrenøytraliserende kapasitet (ANC; µekv/l) og alkalitet ( µekv/l) (vedlegg A). ph 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 jan.71 jan.73 jan.75 jan.77 jan.79 Ogna v/lindtjørnhølen (st. O6/53) jan.81 jan.83 jan.85 jan.87 jan.89 jan.91 Figur 2.1. Langtidsserier ( ) for ph på utvalgte stasjoner i Ogna, Rogaland. Merk: ulik skala på y-aksen. Pil angir tidspunkt for når permanent kalking av vassdraget kom i gang. jan.93 jan.95 jan.97 jan.99 4

5 ph ph ph ph ph 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 jan.98 mar.98 mai.98 jan.98 mar.98 mai.98 jan.98 mar.98 mai.98 jan.98 mar.98 mai.98 Laksesvela- nedstrøms doserer (st. O2/49) jul.98 sep.98 nov.98 jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 Ogna v/steinsland bro (st. O3) jul.98 sep.98 nov.98 jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 Ogna før Hetland kraftverk (st. O4) jul.98 sep.98 nov.98 jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 Ogna utløp Hetland kraftverk (st. O5) jul.98 sep.98 nov.98 jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 Ogna v/lindtjørnhølen (st. O6/53) 3 Fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Karstein Hårsaker 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3 og Roar Sandodden 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo 3.1 Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Ogna i (Larsen et al. 1992). I forbindelse med kalkingstiltakene startet NINA fra 1991 en årlig overvåking av ungfiskbestanden i vassdraget (Larsen 1993). Dette ble videreført på de samme stasjonene året etter, men utvidet med fire nye stasjoner i (Larsen 1997). I 1997 ble programmet redusert med sju stasjoner (Larsen 1998). Dette ble videreført etter samme opplegg i Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på åtte stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2000 (vedlegg B.1). Stasjon 1-2 ligger ved Laksesvela, stasjon 15 ved Steinsland, stasjon 3 ved Ualand, stasjon 6 og 9 mellom Rabali og Hetland og stasjon 10 og 12 mellom Hetland og Hylland (figur 1.4). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. jan.98 mar.98 mai.98 jul.98 sep.98 nov.98 jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 Figur 2.2. ph ved fem stasjoner (O2-O6) i Ogna i perioden Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: Tr-Al µg/l jan.90 jan.91 jan.92 Ogna v/lindtjørnhølen (st. O6/53) jan.93 Tr-Al jan.94 jan.95 Um-Al Figur 2.3. Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i Ogna ved Lindtjørnhølen (st. O6/53) i perioden For Um-Al er dataene fra 1994 og Deteksjonsgrensen for aluminium fram til 1996 var 10 µg Al/l, : 6 µg Al/l. Verdier under deteksjonsgrensen er satt lik 50 % av denne grenseverdien. jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan Um-Al µg/l - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2, og vist i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet1 og tetthet2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 laksunger på stasjon 6. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 5

6 3.3 Resultater og diskusjon Laks Det var størst tetthet av laksyngel på strekningen Laksesvela- Steinsland i 2000 der det på stasjon 1 like oppstrøms kalkdosereren, og på stasjon 2 og 15 nedstrøms kalkdosereren var henholdsvis 107, 357 og 241 individer pr. 100 m 2. Strekningen ved Laksesvela og Steinsland/Eikeland er karakterisert som de beste gyte- og oppvekstområdene for laksen i Ogna, og de høye tetthetene i dette området i de siste årene bekrefter dette. Det er registrert tettheter helt opp i 443 individer pr. 100 m 2 på enkeltstasjoner i tidligere år. Fordelingen av laksyngel varierte mye fra år til år før kalking og i de første årene etter kalking i Ogna, men etter 1994 har tettheten i alle år vært størst i øvre del av vassdraget (figur 3.1). I 1994 var det svært høye tettheter av yngel nedenfor Hetland. Dette viste at området har et stort potensiale som oppvekstområde for laksunger, men at dette ikke blir utnyttet fullt ut. Som den eneste stasjonen i Ogna ble det ikke funnet laksyngel på stasjon 10 ved utløpet av Hetland kraftstasjon verken i 1998 eller Med unntak av 1994 da tettheten av laksyngel var 165 individer pr. 100 m 2 på stasjon 10, har tettheten ved utløpet av Hetland kraftstasjon vært mindre enn 12 individer. Utslipp av vann med giftig vannkvalitet gjennom kraftverket er en sannsynlig årsak til dette (jf. vannkjemi). Dette påvirker også vannkvaliteten videre nedover mot Hylland, og kan samsvare med at det fortsatt er lave tettheter av ungfisk i nedre deler av vassdraget. Det var bare en liten økning i yngeltetthet i 2000 sammenlignet med 1999, men tettheten var blant de høyeste som er registrert på 1990-tallet. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av laksyngel var før kalking, i en periode hvor det også ble satt ut yngel i vassdraget, mindre enn 20 individer pr. 100 m 2 (figur 3.2). I de tre første årene etter kalkingsstart var det bare små endringer, og tetthet1 var individer pr. 100 m 2. Det skjedde imidlertid en forandring fra 1994 med en markert økning i tettheten av laksyngel, og i årene har tettheten ligget mellom 44 og 88 individer. Tetthet1 ble beregnet til 74 individer pr. 100 m 2 i 2000, men det var likevel lave tettheter i nedre del av vassdraget. Med bedre driftsrutiner for kalkdosereren ved Hetland kraftstasjon er det forventet en ytterligere økning i antall laksyngel i Ogna. Det ble funnet eldre laksunger på alle stasjonene i 2000, og tettheten varierte fra 2 til 78 individer pr. 100 m 2. Tettheten var høyest i øvre del av vassdraget ved Laksesvela (stasjon 1-2, figur 3.1), men med gode tettheter også ved Steinsland (stasjon 15) og Ualand (stasjon 3). Tetthet1 i 2000 var 19,6 individer pr. 100 m 2 som er en nedgang sammenlignet med året før (figur 3.2). Dette kommer av en sviktende tetthet på stasjonene ved Rabali og Hetland, og er en reell nedgang da fiskeforholdene i 2000 var optimale med hensyn til vannføring. Resultatet i 1998 kan imidlertid være påvirket av at det ble fisket på for høy vannføring på de tre øverste stasjonene som normalt har de høyeste tetthetene både av yngel og eldre laksunger. Det er et misforhold mellom antall laksyngel i 1998 og tettheten av eldre laksunger i Antall fisk pr. 100 m 2 Ogna Laks Ørret Stasjon Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Ogna etter kalking ( ). Stasjon 1-2: Laksesvela, stasjon 6-9: Rabali-Hetland og stasjon 10-12: Hetland-Hylland. Stasjon 15-16: Steinsland og stasjon 3-5: Ualand er ikke vist. Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks i lakseførende del av Ogna før ( ) og etter ( ) kalking. 6

7 Men tettheten av eldre laksunger var også unormalt lav på de nederste stasjonene som ble fisket på en gunstig vannføring i Nøst (1999) oppga at avsyringen ikke var god nok høyt oppe i vassdraget ved høy vannføring i 1998, men dette alene kan ikke forklare resultatet slik det tidligere er antatt (Larsen 2000). Uavhengig av dette har det vært en generelt positiv utvikling med hensyn til tettheten av laksunger i Ogna i de siste årene fra 7-12 eldre laksunger pr. 100 m 2 i til mer enn 30 individer i 1997 og Det er gode tettheter av laksesmolt og eldre laksunger om våren i hele vassdraget (Larsen upubl. data), og Ogna har vist en god reetablering av laksunger etter kalking. Det er imidlertid fortsatt et forbedringspotensiale på strekningen nedenfor Hetland. Gjennom og 1980-tallet var vannkvaliteten i Ogna marginal for overlevelse av laks (Skogheim et al. 1984, Larsen et al. 1992). Det var flere episoder med fiskedød i vassdraget, og det ble meldt om fiskedød nesten hvert år på 1980-tallet. I de siste 30 årene har det vært store årlige variasjoner i fangstutbyttet av laks fra svært små fangster i mange av årene i perioden (lavest i 1977 med 142 kg) til svært gode fangster i enkelte år i perioden (høyest i 1986 med 8171 kg) (figur 3.3). Det er tidligere foretatt store utsettinger av laksyngel i Ogna, og til sammen ble det satt ut laksyngel i perioden ( plommesekkyngel hvert år) (Larsen et al. 1992). I tillegg er det et par år på 1980-tallet også satt ut noe ensomrige og ettårige laksunger. Siste utsetting ble foretatt i 1990, og antallet var bare 1000 yngel. Larsen et al. (1992) diskuterer hvilken effekt disse utsettingene kan ha hatt på ungfisktettheten og utviklingen i fangstutbyttet på slutten av tallet i Ogna, men finner ingen god sammenheng. Fangsten av laks i Ogna økte lenge før kalkingen kom i gang i 1991, og dette kan ha sammenheng med en generell bedring i forsuringssituasjonen (Johnsen et al. 1999), men også at negative effekter fra en betydelig jordbruksavrenning på 1970-tallet avtok med årene (bl.a. Larsen & Brørs 1998). Fangsten av laks har variert mellom 2 og 7 tonn i årene etter kalkingsstart. Oppgitt fangst av laks og sjøørret var henholdsvis 4888 og 94 kg i Fangsten av sjøørret har vært lav i alle år, og sjelden over 150 kg. Det er påvist metallakkumulering i gjelleprøver av laks og ørret i varierende grad i Ogna avhengig av år og stasjon der fisken er samlet inn (tabell 3.1). Dersom en ser på resultatene uavhengig av år, er det ikke påvist metallakkumulering i gjeller fra fisk fra stasjonene 1-5 (Laksesvela-Ualand). På stasjon 6-9 derimot er det påvist metallakkumulering i varierende mengder i gjelleepitelet hos % av ørreten i og % av laksen i og 2000, men ingen slik akkumulering i 1999 hos laks. Det er ikke undersøkt ørret i 1999 og I 2000 ble det også funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos laks for første gang. Tidligere er det funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos ørret bare ved utløpet av Hetland kraftstasjon. Dette viser at vannkvaliteten i perioder har vært for dårlig ved utløpet av kraftstasjonen, men i 2000 også i andre deler av vassdraget. All påvisbar metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på individnivå, og mulige effekter også på populasjonsnivå. Hvorvidt dette kan forklare nedgangen i Fangst, kg Laks Sjøørret Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Ogna i perioden (Norges Offisielle Statistikk). År Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Ogna i N er antall fisk undersøkt. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. 0 = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999). ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 (1) (1) Laks Ørret , ,

8 tettheten av eldre laksunger i 2000 er imidlertid usikkert. En vet foreløpig ikke hvor stor metallakkumuleringen må være i gjelleepitelet for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir påvist ved histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering til en suboptimal vannkvalitet (Kvellestad & Larsen 1999). Andel, % Ogna laks N = 930 Laksungene varierte i størrelse fra 35 til 150 mm i begynnelsen av august 2000 (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 53 mm (tabell 3.2), og det var omlag det samme som i de foregående årene, men litt lavere enn i 1998 (vedlegg B.3). Det er imidlertid store signifikante vekstforskjeller mellom ulike elveavsnitt, og forskjellen var mm i mellom stasjon 1-2 eller stasjon 15 der veksten var dårligst og stasjonene 3-5 der veksten var best. Lengden av ettårige laksunger var 108 mm i 2000 (tabell 3.3). Veksten er god i Ogna, og en høy andel av laksungene vandrer ut som toårig smolt. En del laksunger, først og fremst fra områdene nedenfor Hetland og i øvre del ved Steinsland og Laksesvela, vil stå ett år ekstra på elva (treårig smolt). Fordelingen mellom ett- og toårige laksunger var henholdsvis 83 og 17 % i Begrepet eldre laksunger omfattet derfor i hovedsak ettårige laksunger, men med et moderat innslag av toårige laksunger i deler av elva. Tidligere er det også aldersbestemt treårige laksunger i lite antall. Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Ogna august N er antall undersøkte individer. Stasjon Laks Ørret x±sd N x±sd N 1-2 Laksesvela 49± ± Steinsland 53± ± Ualand 72± Rabali-Hetland 64± Hetland-Hylland 54± ± Ogna 53± ± >160 Lengde, mm Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Ogna i begynnelsen av august Ørret Det ble bare fanget ørretyngel på 63 % av stasjonene i 2000, og tettheten var lav i hele vassdraget (0-12 individer pr. 100 m 2 ). Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) av ørretyngel og eldre ørretunger ble beregnet til henholdsvis 3,8 og 0,2 individer pr. 100 m 2 i august Det har vært en svak, men jevn nedgang i tettheten av ørretyngel etter kalking (lineær trendlinje: y = -0,67x + 10,0; R 2 = 0,40). I var tettheten individer pr. 100 m 2, mens tettheten etter 1991 har vært mindre enn 10 individer pr. 100 m 2, og i de fire siste årene også mindre eller lik 5 individer (figur 3.5). Tettheten av eldre ørretunger har vært lav i alle år, men også den har gått tilbake etter kalking (lineær trendlinje: y = -0,19x + 3,0; R 2 = 0,43). Ørretungene varierte i størrelse fra 48 til 146 mm i begynnelsen av august 2000 (figur 3.6). Årsyngelen var gjennomsnittlig 60 mm (tabell 3.2). Dette er en noe lavere gjennomsnittslengde enn tidligere, men det kommer bl.a. av at ørretyngel ikke ble fanget på strekningene Ualand og Rabali-Hetland der veksten normalt er best i alle år (vedlegg B.4). I likhet med laksyngelen er det store vekstforskjeller mellom ulike deler av vassdraget. Lengden av ettårige ørretunger var 130 mm i 2000 (tabell 3.3), men det ble bare fanget og aldersbestemt to eldre ørretunger. Selv om veksten er god, og en høy andel av ørretungene vil vandre ut av vassdraget som toårig smolt, vil det også forekomme Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Ogna i Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks ± ± ± ± ± ± ± ± ± Ørret* ± ± ± ± ± ± * Tillegg 1998: 4+: 251±3 mm (N=2); 1999: 5+: 255 mm (N=1) og 6+: 250 mm (N=1) 8

9 enkelte som er tre år. Ørret som tidligere er aldersbestemt til 5+ og 6+ ble fanget ved Laksesvela, og hører til den stasjonære delen av bestanden. Begrepet eldre ørretunger omfatter derfor i vesentlig grad ettårige ørretunger i nedre del. Ved Laksesvela vil eldre ørretunger også omfatte individer som er 2-6 år. Andre arter Det ble fanget ål på sju av stasjonene mellom Laksesvela og Hylland i Det var særlig høy tetthet i nedre del med mer enn 50 individer på stasjon 12 ved Hylland. I tillegg ble det fanget skrubbe i mindre antall på strekningen mellom Hylland og Hetland kraftstasjon og trepigget stingsild ved Hetland Bunndyr Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum. LFI, Zoologisk institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen 4.1 Innledning Det har vært utført regelmessig prøvetaking av bunnfaunaen i Ogna fra 1983, i regi av programmet Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Før vassdraget ble kalket ble det samlet inn prøver fra et fast stasjonsnett vår og høst. Dette stasjonsnettet viste seg å være utilstrekkelig for å ivareta både overvåkingen av sur nedbør og effekten av kalkingen. Fra og med våren 1991 ble derfor stasjonsnettet utvidet slik at det til sammen omfatter atten lokaliteter, fordelt på åtte kalkete og ti ukalkete referansestasjoner (Fjellheim & Raddum 1994). Bunndyrstudiene i Ogna følger samme metodikk som de øvrige overvåkingsprogrammene, der en gjør nytte av de ulike arter/gruppers sensitivitet ovenfor surt vann (Fjellheim & Raddum 1990, Raddum 1999). Andel, % Figur 3.5. Tetthet1 pr. 100 m 2 av ørret i lakseførende del av Ogna før ( ) og etter ( ) kalking. Ogna ørret N = >160 Lengde, mm Figur 3.6. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Ogna i begynnelsen av august Metodikk Det er benyttet kvalitativ innsamlingsmetodikk (kick method, Frost et al. 1971). Prøvene ble tatt med en hov, maskevidde 250 µm, konservert på etanol og senere sortert under lupe. Deler av materialet er artsbestemt. Dette gjelder spesielt grupper der tålegrensene for forsuring er godt kjent (Fjellheim & Raddum, 1990, Lien et al. 1991). Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 viser et sterkt skadet samfunn. Behandlingsprosedyrer og database er forøvrig felles med det nasjonale overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør. 4.3 Resultater og diskusjon Totalt ble det i 2000 registrert 11 døgnfluearter, 11 steinfluearter, og 20 arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene fra Ogna (vedlegg C.1 og C.2). Døgnfluene og steinfluene viste større artsdiversitet enn i 1998, mens det ble funnet samme antall taxa innen gruppen vårfluer. Det ble registrert til sammen 27 taxa som er sensitive overfor forsuring (jfr. Fjellheim & Raddum, 1990). Til sammenligning ble det funnet 23 sensitive taxa i Det ble i 2000 registrert tre arter ferskvannssnegl i vassdraget, Acroloxus lacustris, Lymnaea peregra og Gyraulus albus. Disse artene, som også ble registrert i de foregående år (Raddum & Fjellheim 1999), er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). Flere av de lokalitetene som ikke blir kalket, f. eks. feltet fra Gåslandsvatnet har en naturlig uforsuret vannkvalitet. Slike lokaliteter er svært viktige kilder til rekolonisering etter forsuringsskader lenger nede i hovedelva, først og fremst via driv (Fjellheim & Raddum (1993, 1995). Andre av referanselokalitetene, spesielt i den nordvestlige delen av nedslagsfeltet, er 9

10 sure. Disse inneholder bunndyrsamfunn med lav diversitet som består utelukkende av forsuringstolerante arter. Forsuringsindeksen i den kalkete delen av Ogna har vist en tendens til forbedring i de senere år (figur 4.1). Dette gjelder både indeks 1 og 2. Døgnfluen Baetis rhodani var den mest utbredte av de sensitive artene, men også Caenis horaria og snegleartene Lymnaea peregra og Acroloxus lacustris hadde stabile og levedyktige populasjoner i vassdraget. Av Appendiks tabell C1 og C2 framgår at det ikke er registrert snegl på stasjonen nedstrøms kalkdosereren ved Hetland kraftstasjon (St. 8). Referansestasjonene er svært heterogene med hensyn på forsuring. Flere av sidebekkene (stasjonene 15, 16, 17 og 18) er periodevis sterkt skadd. Ogna er i dag det vassdraget innen kalkingsprogrammet som har det rikeste bunndyrmangfoldet. Data fra 2000 viser at det stadig blir registrert flere grupper/arter av bunndyr, eksempelvis ble det registrert elleve døgnfluearter i vassdraget i 2000, to arter flere enn i I 2000 ble det registrert 27 forsuringssensitive taxa, fire flere enn i 1998 og syv flere enn i Av arter som nylig er registrert i Ogna kan nevnes døgnfluene Baetis niger, B. vernus, Caenis luctuosa og Centropilum luteolum og vårfluen Ecclisopteryx sp. Utviklingen av artsdiversiteten i vassdraget viser at det sannsynligvis vil etableres flere arter bunndyr over tid. Indeks 1 Indeks 2 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Gammelt stasjonsnett Kalkete stasjoner Referansestasjoner Gammelt stasjonsnett Kalkete stasjoner Referansestasjoner Figur 4.1. Gjennomsnitt forsuringsindeks for de kalkete stasjonene og for referansestasjonene i Ogna Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Vannkvaliteten i Ogna har blitt betydelig forbedret etter at kalking startet i For store deler av 2000 synes vannkvaliteten i Ogna å være tilfredsstillende mht. de krav som stilles for at fisk skal kunne leve og reprodusere i elva. Det er imidlertid relativt store variasjoner i vannkvalitet gjennom året og episoder hvor den er ugunstig. I øvre deler av lakseførende strekning ved Laksesvela har målinger av vannkvaliteten i årene etter kalking vist at surheten ofte kan variere forholdsvis mye over året. Selv om det i 2000 ikke ble påvist dårlig vannkvalitet i de månedlige stikkprøvene ved Laksesvela er det likevel grunn til å anta at vannkvaliteten i enkelte perioder kan være dårligere enn det som er dokumentert i forbindelse med overvåkingen. På strekningen Steinsland - Hetland kraftstasjon (lok. O3 og O4) tyder målingene i 2000 på at vannkvaliteten her er stabilt god og tilfredstillende. Lave nivåer av labilt aluminium gir indikasjoner på at vannkvaliteten i denne delen av Ogna ikke er skadelig for laksesmolt. Unntaksvis kan surere vann forekomme i forbindelse med flommer. Målingene ved utløpet av Hetland kraftsjon (lok. O5) tyder fremdeles på at avsyring av vannet som kommer fra Helgåvassdraget periodevis er ufullstendig. Episoder med gjennombrudd av surt vann ble også påvist i 2000, men variasjonen i vannkvaliteten er mindre enn i tidligere år. Vannkvaliteten i Lindtjørnhølen (lok. O6), som ligger nedstrøms blandingsområdet med vann fra kraftstasjonen, har de siste årene blitt mer stabil og tilfredstillende. Det er imidlertid gjennom årene blitt påvist sure episoder i perioder hvor avsyring av vann fra Helgåvassdraget gjennom kraftverket svikter. Resultatene fra 2000 viser at vannkvaliteten fremdeles er følsom for slike forhold. Kun 10 % av prøvene fra Lindtjørnhølen lå likevel under phmålet minus 0,3 ph-enheter, mens 42 % av prøvene lå over phmålet pluss 0,3 ph-enheter. Fisk Det var en økning i yngeltetthet i 1999 og 2000 sammenlignet med 1998, og tettheten var blant de høyeste som er registrert på 1990-tallet. Det var størst tetthet av laksyngel på strekningen Laksesvela-Steinsland der det på enkeltstasjoner var individer pr. 100 m 2 i Strekningen ved Laksesvela og Steinsland/Eikeland er karakterisert som de beste gyte- og oppvekstområdene for laksen i Ogna, og de høye tetthetene i dette området i de siste årene bekrefter dette. Tetthet1 i Ogna var 74 individer pr. 100 m 2 i 2000, men det var likevel lave tettheter i nedre del av vassdraget. Som den eneste stasjonen i Ogna ble det ikke funnet laksyngel på stasjon 10 ved utløpet av Hetland kraftstasjon verken i 1998 eller Utslipp av vann med giftig vannkvalitet gjennom kraftverket er en sannsynlig årsak til dette. Dette påvirker også vannkvaliteten videre nedover mot Hylland, og kan samsvare med at det fortsatt er lave tettheter av ungfisk i nedre deler av vassdraget. Det ble funnet eldre laksunger på alle stasjonene i Tettheten var høyest i øvre del av vassdraget ved Laksesvela, men med gode tettheter også ved Steinsland og Ualand. Tetthet1 i 2000 var 20 individer pr. 100 m 2 som er en nedgang sammenlignet med året før, og lavere enn det som er forventet i vass- 10

11 draget. Dette kommer av en sviktende tetthet på stasjonene ved Rabali og Hetland, og er en reell nedgang da fiskeforholdene i 2000 var optimale med hensyn til vannføring. Det er gode tettheter av laksesmolt og eldre laksunger om våren i hele vassdraget, og Ogna har vist en god reetablering av laksunger etter kalking. Det er imidlertid fortsatt et forbedringspotensiale på strekningen nedenfor Hetland. Det ble bare fanget ørretyngel på 63 % av stasjonene i 2000, og tettheten var lav i hele vassdraget (0-12 individer pr. 100 m 2 ). Det har vært en svak, men jevn nedgang i tettheten av ørretyngel og eldre ørretunger etter kalking. 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Det har vært og er fremdeles en del driftstekniske problemer med kalkdosereren ved Laksesvela og den har vært ute av drift i store deler av Det har imidlertid vært gjennomgående god vannkvalitet oppstrøms denne dosereren. Dosereren ved Eikeland har stort sett fungert tilfredsstillende, mens det ved Hetland har vært en del driftsproblemer. En bør se nærmere på de tekniske løsningene samt doseringsrutinene ved alle de tre anleggene med tanke på å oppnå en jevnere vannkvalitet i vassdraget. Ved utløpet av Hetland kraftstasjon er det i tidligere år funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos ørret, og de største mengdene også i gjelleepitelet. Dette bekrefter at vannkvaliteten i perioder kan ha vært for dårlig ved utløpet av kraftstasjonen. All påvisbar metallakkumulering på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på individnivå, og mulige effekter også på populasjonsnivå. I 2000 ble det også for første gang funnet metallakkumulering på gjellene til laks på strekningen Rabali- Hetland, og lavere tetthet enn forventet av eldre laksunger på strekningen kan ha sin årsak i dette. Tidligere er det bare påvist metallakkumulering i gjelleepitelet hos % av laksen i og Det var ingen slik akkumulering hos laks i I de siste 30 årene har det vært store årlige variasjoner i fangstutbyttet av laks fra svært små fangster i mange av årene i perioden (lavest i 1977 med 142 kg) til svært gode fangster i enkelte år i perioden (høyest i 1986 med 8171 kg). Fangsten av laks i Ogna økte lenge før kalkingen kom i gang i 1991, og dette kan ha sammenheng med en generell bedring i forsuringssituasjonen, men også at negative effekter fra en betydelig jordbruksavrenning på 1970-tallet avtok med årene. Fangsten av laks har variert mellom 2 og 7 tonn i årene etter kalkingsstart. Oppgitt fangst av laks og sjøørret var henholdsvis 4888 og 94 kg i Fangsten av sjøørret har vært lav i alle år, og sjelden over 150 kg. Bunndyr Forsuringsindeksen i den kalkete delen av Ogna har vist en tendens til forbedring i de senere år, mens referansestasjonene er svært heterogene med hensyn på forsuring. Flere av sidebekkene har bunndyrsamfunn som bærer preg av sterk skade. Ogna er i dag et av de kalkingsvassdragene som samlet sett har det rikeste bunndyrmangfoldet. Ogna er i dag det vassdraget innen kalkingsprogrammet som har det rikeste bunndyrmangfoldet. Data fra 2000 viser at det stadig blir registrert flere grupper/ arter av bunndyr, eksempelvis ble det registrert elleve døgnfluearter i vassdraget i 2000, to arter flere enn i I 2000 ble det registrert 27 forsuringssensitive taxa, fire flere enn i 1998 og syv flere enn i Utviklingen av artsdiversiteten i vassdraget viser at det sannsynligvis vil etableres flere arter bunndyr over tid. 11

12 6 Referanser Abrahamsen, J., Pallesen, P.F. & Solbakken, T Fylkeskompendium for Rogaland. Om naturvitenskapelige interesser knyttet til uregulerte og ubetydelige regulerte vassdrag. Bind II. Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer, Univ. I Oslo. 372 s. Bohlin, T Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: DNMI Nedbørhøyder for 2000 fra meteorologisk stasjon Helleland, samt normalperioden Det norske meteorolgiske institutt, Oslo. Fjellheim, A: & Raddum, G. G. (1990). Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, Fjellheim, A. & Raddum G. G Changes in the mayfly community of Lake Hovvatn During the first 12 years of liming. - In: G.Giussani and C. Callieri (eds), Strategies for Lake Ecosystems Beyond 2000, Proceedings, Stresa, pp Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av bunndyr i Ogna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , pp Fjellheim, A. & Raddum, G. G Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Soil Pollution 85: Fjellheim, A. & Raddum, G. G Overvåking av invertebrater i Ogna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-Notat , s Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (1971). Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 49, Larsen, B.M Ogna. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Larsen, B.M., Hesthagen, T. & Lierhagen, S Vannkvalitet og ungfisk av laks og aure i Ogna, Rogaland. - NINA-Oppdragsmelding 130: Larsen, B.M. & Brørs, S Elvemusling Margaritifera margaritifera i Ogna, Rogaland. Utbredelse og bestandsstatus. NINA Oppdragsmelding 537: Larsen, B.M., Berger, H.M., Enerud, J., Hårsaker, K., Kleiven, E., Koksvik, J., Kvellestad, A. & Nøst, T Ogna. 3 Fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Lien, L., Raddum, G. G. & Fjellheim, A Tålegrenser for overflatevann - Fisk og evertebrater II. Norsk Institutt for Vannforskning. Rapport nr. O NVE Vannføring ved NVE-stasjonen Hetland i Norges vassdrags- og energiverk, Hydrologisk avdeling, Oslo. Nøst, T Ogna. 2 Vannkjemi. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Reoprt 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo Schartau, A.K.L Ogna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter DN-notat nr Skogheim, O.K., Rosseland, B.O. & Sevaldrud, I.H Death of spawners of Atlantic salmon (Salmo salar L.) in River Ogna, SW Norway, caused by acidified aluminium-rich water. Rep. Inst. Freshw. Res., Drottningholm 61: Økland, J Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kvellestad, A. & Larsen, B.M Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: Larsen, B.M Ogna. 4 Fiskebiologiske undersøkelser. - Kalking i vann og vassdrag FoU-årsrapporter. DN-notat : Larsen, B.M Ogna. 4 Anadrom fisk. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat :

13 Vedlegg A. Primærdata - Vannkjemi A.1. Ogna, lok. 48 Laksesvela-oppstrøms (prøver analysert ved Miljølab i Skien) Nr. Prøve- Kond ph Ca Mg Na SO4 Tot-Al Fe Mn Zn Cd Cu Cr Ba Be Pb As Sr TOC dato ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ,76 6,32 2,80 1,12 5,85 3, ,8 8,7 <0,5 <1,0 <1,0 5,8 <0,5 <2,0 <1,0 20,2 1, ,43 6,67 3,70 1,40 5,70 3, ,3 7,0 <0,5 <1,0 <1,0 7,6 <0,5 <2,0 <1,0 25,9 1, ,11 5,99 2,08 1,07 7,23 2, ,3 10,9 <0,5 <1,0 <1,0 4,7 <0,5 <2,0 <1,0 17,7 1, ,63 6,50 3,99 1,40 6,77 3, ,5 8,0 <0,5 <1,0 <1,0 6,4 <0,5 <2,0 <1,0 26,0 0, ,37 5,99 1,81 0,84 6,07 2, ,2 4,4 <0,5 <1,0 <1,0 3,6 <0,5 <2,0 <1,0 13,5 1, ,27 5,96 1,89 0,90 6,11 3, ,1 9,0 <0,5 <1,0 <1,0 4,3 <0,5 <2,0 <1,0 15,1 1, ,28 6,25 1,77 0,80 4,67 2, ,9 7,1 <0,5 <1,0 <1,0 3,9 <0,5 <2,0 <1,0 14,4 1, ,03 6,38 2,40 1,10 5,70 3, ,2 6,8 <0,5 <1,0 <1,0 5,4 <0,5 <2,0 <1,0 16,8 1, ,56 6,55 2,95 1,16 5,39 3, ,4 5,5 <0,5 <1,0 <1,0 6,0 <0,5 <2,0 <1,0 21,0 1, ,57 6,74 2,76 1,23 5,04 3, ,8 4,4 <0,5 <1,0 <1,0 5,2 <0,5 <2,0 <1,0 9,7 1, ,81 6,57 2,50 1,04 5,13 2, ,9 4,6 <0,5 <1,0 <1,0 4,9 <0,5 <2,0 <1,0 8,8 0, ,75 6,73 3,39 1,34 5,48 3, ,7 4,2 <0,5 <1,0 <1,0 6,6 <0,5 <2,0 <1,0 11,8 1, ,42 7,00 3,91 1,60 5,53 3, ,3 2,6 <0,5 <1,0 <1,0 6,7 <0,5 <2,0 <1,0 13,7 1, ,63 7,12 4,87 1,95 6,34 3, ,7 2,8 <0,5 <1,0 <1,0 7,7 <0,5 <2,0 <1,0 16,0 0, ,76 6,64 2,43 1,11 5,05 3, ,6 5,1 <0,5 <1,0 <1,0 4,5 <0,5 <2,0 <1,0 8,2 1, ,21 6,36 2,03 0,99 5,52 3, ,4 7,5 <0,5 <1,0 <1,0 4,3 <0,5 2,4 <1,0 7,7 1, ,84 6,33 3,34 1,23 6,26 5, ,9 4,8 <0,5 <1,0 <1,0 5,3 <0,5 <2,0 <1,0 10,4 2, ,02 6,34 2,82 0,87 4,05 2, ,6 9,5 <0,5 2,6 <1,0 5,7 <0,5 2,7 <1,0 14,0 14, ,28 6,77 2,77 1,18 4,75 3, ,7 3,7 <0,5 <1,0 <1,0 4,8 <0,5 <2,0 <1,0 19,8 1, ,18 6,50 1,85 0,91 4,01 2, ,7 5,1 <0,5 <1,0 <1,0 3,8 <0,5 <2,0 <1,0 14,8 1, ,83 6,75 2,78 1,21 4,78 3, ,9 5,1 <0,5 <1,0 <1,0 5,1 <0,5 <2,0 <1,0 20,0 2, ,22 6,91 3,81 1,57 5,07 3, ,5 2,9 <0,5 <1,0 <1,0 5,8 <0,5 <2,0 <1,0 25,8 1, ,39 7,07 4,70 1,76 6,26 3, ,4 2,7 <0,5 <1,0 <1,0 6,9 <0,5 <2,0 <1,0 29,4 1, ,13 7,00 4,20 1,65 6,15 3, ,6 26,8 <0,5 11,1 <1,0 5,8 <0,5 3,0 <1,0 25,9 2, ,63 7,06 3,21 1,38 4,79 3, ,5 4,0 <0,5 <1,0 <1,0 4,6 <0,5 <2,0 <1,0 20,4 3, ,60 6,79 3,16 1,36 4,49 3, ,9 3,5 <0,5 <1,0 <1,0 4,9 <0,5 <2,0 <1,0 20,6 1, ,08 6,50 2,34 0,81 3,75 2, ,1 3,7 <0,5 <1,0 <1,0 3,4 <0,5 <2,0 <1,0 15,5 1, ,12 6,35 1,84 0,70 3,06 2, ,0 7,1 <0,5 <1,0 <1,0 3,4 <0,5 <2,0 <1,0 15,1 4, ,95 6,77 3,00 1,21 4,60 3, ,4 2,1 <0,5 <1,0 <1,0 4,7 <0,5 <2,0 <1,0 21,1 1, ,34 6,70 2,82 0,98 4,76 3, ,6 2,9 <0,5 1,0 <1,0 4,7 <0,5 <2,0 <1,0 19,0 2, ,81 6,55 2,43 0,92 4,24 2, ,1 3,7 <0,5 <1,0 <1,0 4,7 <0,5 <2,0 <1,0 18,0 5, ,41 6,85 3,42 1,28 5,20 3, ,0 3,0 <0,5 <1,0 <1,0 5,2 <0,5 <2,0 <1,0 22,0 1, ,59 6,58 3,28 1,03 4,89 3, ,4 3,2 <0,5 <1,0 <1,0 4,2 <0,5 <2,0 <1,0 20,0 1, ,46 6,59 2,47 0,93 4,03 3, ,7 4,2 <0,5 1,0 <1,0 4,4 <0,5 <2,0 <1,0 18,3 2, ,70 6,36 2,42 0,94 3,63 3, ,7 4,6 <0,5 <1,0 <1,0 4,5 <0,5 <2,0 <1,0 17,3 2, ,85 6,36 1,49 0,76 3,11 2, ,8 5,7 <0,5 <1,0 <1,0 3,0 <0,5 <2,0 <1,0 12,9 2, ,69 6,33 1,91 0,80 3,95 2, ,4 6,0 <0,5 <1,0 1,76 4,2 <0,5 <2,0 <1,0 16,0 2, ,36 6,28 1,71 0,77 3,88 2, ,8 6,1 <0,5 <1,0 <1,0 3,7 <0,5 <2,0 <1,0 14,0 1, ,18 6,63 2,07 0,91 3,94 1, ,7 6,9 <0,5 <1,0 <1,0 4,8 <0,5 <2,0 1,2 16,6 1,65 Snitt 5,90 6,47 2,80 1,13 5,01 3, ,1 5,8 <0,5 <1,0 <1,0 5,0 <0,5 <2,0 <1,0 17,3 2,2 St.dev. 1,18 0,25 0,84 0,30 1,00 0, ,7 4,1 1,1 5,2 2,3 Median 5,83 6,57 2,77 1,10 5,04 3, ,8 4,8 <0,5 <1,0 <1,0 4,8 <0,5 <2,0 <1,0 16,8 1,6 Min. 2,95 5,96 1,49 0,70 3,06 1, ,6 2,1 <0,5 <1,0 <1,0 3,0 <0,5 <2,0 <1,0 7,7 0,7 Max. 8,63 7,12 4,87 1,95 7,23 5, ,1 26,8 <0,5 11,1 1,76 7,7 <0,5 3,0 1,2 29,4 15,0 13