Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Transkript

1 Mandalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 022 Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km 2 Vassdragsregulering: Omfattende reguleringer og interne overføringer, spesielt i øvre del. Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km 2 Middelvannføring: 85,5 m 3 /s Kalket siden: Fullkalket from. juni 1997 Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland (figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag utdødd pga. forsuring. Sjøauren har så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av reproduksjonen skjer i sidebekkene. Tiltaksplan: Larsen og Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15. februar til 14. april: ph 6,2, 15. april til 31. mai: ph 6,4, for øvrig ph 6,0 Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 6 mindre doserere plassert i sure sidevassdrag. I tillegg kalkes flere innsjøer i nedbørfeltet. 1.3 Kalking 2010 Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Vest- Agder v/miljøvernavdelingen Kalk benyttet ved de ulike dosererne de siste 5 årene er vist i tabell 1.1. Tabell 1.1 Kalkforbruk (tonn) i Mandalsvassdraget i perioden Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt, er omregnet til 100% kalk. Tallene i parentes viser antall innsjøer. År Doserer v/bjelland Doserer v/håverstad Doserer v/smeland Doserer v/egså Doserer v/bjørndalen Doserer Hesså Doserer Høyeåna (Brandsvoll) Doserer Høye (Høyeåna) Sum kalk doserere 5390* 4813* 7025* Sum kalk innsjøer 93 (13)*** 107 (18)* 106 (18)* 100* 78* Sum kalk totalt Doserer Logåna 110** 78** 126** 72** 45 Doserer Songåna 60** 34 * NK3, ** Silikatlut, *** SK3 1

2 I 2009 ble det opprettet en ny doserer (silikatlut) ved Songåna. Det ble benyttet halvparten så mye kalk ved dosererne i 2010 som året før, noe som skyldes redusert nedbør og vannføring. 1.4 Nedbør 2010 Det er i 2009 benyttet data fra stasjon Finsland, men disse var ufullstendige for Det ble derfor i stedet benyttet data fra Åseral. Meteorologisk stasjon: Åseral (figur 1.2) Årsnedbør 2010: 0169 mm Normalt: 1726 mm % av normalen: 62 Monn Åseral normal Logna mm nedbør Skjerka Smeland jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Skjerka kr. st. Kosåna Håverstad Bjørndalsvatn Kavfoss Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2010 og normal månedsnedbør for perioden Da kun ufullstendige data var tilgjengelig fra stasjon Finsland og ingen data tilgjengelig fra Bjelland, ble det i stedet benyttet data fra stasjon Åseral ise (Meteorologisk institutt, 2011). Hesså Mannflåvatn Logåna Songåna Bjelland Finsåna Høyeåna Kjølemo Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Silikatdoser 0 10 km Mandalsvassdraget Figur 1.1.Mandalsvassdraget med nedbørfelt. m3/s Vannføring Kjølemo jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) i 2010 ved stasjonen Kjølemo i Mandalsvassdraget (NVE 2011). 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Mandalsvassdraget er vist i figur

3 Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vannvegetasjonsstasjoner SM E ÅKN 9 6 EGS HÅV KIØ KIN KIL TRY FIN ØYS GÅS Figur Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Mandalsvassdraget. Vannkjemistasjon 9 ble i 2008 flyttet fra Skjerka til Monn. Bunndyr og vannvegetasjon undersøkes annet hvert år. 3

4 Vannkjemistasjoner 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg, Aquateam. Prøvetaker har vært: Britt Ljosland. Prøvene har vært tatt som stikkprøver på faste datoer. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Labnett AS. I denne rapporteringsperioden ble det gjennomført relativt få fulle prøvetakingsrunder, men datamaterialet ble supplert med ph-målinger fra doserer kontrollen, gjort med felt- ph-meter av driftspersonellet. Ettersom det har vært vanskelig å få tatt prøver fra Skjerka i vintersesongen, ble denne stasjonen byttet ut med stasjon Monn ved rådhuset fra og med Figur 1.4. Kart over Mandalselva med vannkjemistasjoner Resultater Resultater for 2010 Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 2010 er vist i primærtabellen i vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i tabell Vannkjemisk måloppnåelse i 2010 Verdier den kontinuerlige ph-overvåkingen ved Kjølemo viser at vannet i elva holdt ph-verdier over målet. Unntakene var to tilfeller om høsten da det oppsto for lav ph. Det var ingen episoder med lav ph i forbindelse med smolturtvandringen (høye phmål) om våren (figur 2.1) Ukalket referansestasjon Den ukalkede referansestasjonen i Mandalsvassdraget lå tidligere inne på Skjerka kraftstasjon. Prøvepunktet har variert noe i løpet av overvåkingsperioden, blant annet på grunn av ombygging på kraftstasjonen. Dette har medført to lengre brudd i tidsserien, fra juni-97 til desember-99 samt høsten Fra og med 2008 endret man referansestasjon til Monn ved rådhuset. Denne stasjonen ligger lenger opp i nedbørfeltet, og man håpet at den skal 4

5 Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) for seks stasjoner i Mandalsvassdraget i Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l μekv/l μg/l mg/l μekv/l 9 Monn ved rådhuset Mid 5,5 0, ,8 21 Min 5,0 0, ,5 5 Max 6,1 0, ,4 29 N Mid 6,1 1, Min 5,8 0, Max 6,4 1, N Kosåna, Mid 6,3 1, Min 5,6 0,9 0 7 Max 7,0 2, N Bjelland Mid 6,3 1, Min 5,8 0,9 0 7 Max 6,7 1, N 17,0 7, Marnardal Mid 6,3 1, ,3 53 Min 6,0 1, ,0 32 Max 6,5 1, ,7 74 N Mid 6,6 3, Min 6,0 1, Max 7,3 6, N ,0 Kontinuerlig ph lab. ph gi mer representative verdier. Dette betyr imidlertid at data fra 2008 og fremover ikke nødvendigvis er sammenliknbare med tidligere data fra Skjerka. ph 6,5 6,0 5,5 01.jan 03.mar 03.mai 03.jul 02.sep 02.nov Figur 2.1. Data fra automatisk ph-overvåkingsstasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Mandalselva. Stasjonen er plassert på Kjølemo. ph-verdier i vannprøver fra elva er markert med kvadrater. ph-målet gjennom året er også markert. Gjennomsnitts ph var relativt uforandret fra 2009, og ph lå i intervallet 5,0-6,1 i Det var noe mindre spredning i ph i 2010 enn i 2008 og Gjennomsnittsverdien for LAl lå på 28 μg/l (tabell 2.1), noe som var litt lavere enn året før. Dette indikerer at vannkvaliteten i ukalket område ikke er blitt noe verre (figur 2.3, figur 2.4), men ANC-verdiene er fortsatt gjennomgående lave (figur 2.2). Det ble ikke registrert noen sjøsaltepisoder i 2010 (figur 2.5). 5

6 2.2.4 Kalkede deler av vassdraget Langtidsutviklingen i vannkvaliteten på de kalkede stasjonene antyder at det har skjedd et svakt avtak i ph fra 2001 til 2007 på stasjonene Bjelland og Marnardal, og en mulig utflating eller nedgang fra 2008 og framover (figur 2.3). Kalsiumkonsentrasjonene var om lag tilsvarende i 2010 som i 2009, men spredningen av disse verdier i de kalkede vassdragene var høyere i 2010 enn året før. Særlig stor var denne i Kosåna (maks. verdi 6,7 mg/l). ph verdiene og alkaliniteten ved stasjonene Kosåna, Bjelland og Høyeåna var noe høyere i 2010 enn året for, og uforandret ved de andre stasjonene (figur 2.3). I 2010 var konsentrasjonen av labilt aluminium om lag som året før. ANC verdiene ved Marnardal var høyere enn 20 μekv/l i hele 2010 (32 74 μekv/l) (figur 2.2). Gjennomsnittsverdien for ANC var den samme i 2010 som året før. I følge kalkingsstrategien skal to store doseringsanlegg (Smeland og Håverstad) sørge for en gradvis oppkalking av vannet før det når Bjelland. I Sveindal lå ph-verdiene mellom 5,8 og 6,4. Den laveste ph (5,8) ble målt i november og desember. Ved et av Kosåna lå ph verdiene mellom 5,6 og 7,0. Den laveste ph (5,6) ble målt i november. I 2010 var alkaliniteten i Sveindal lavere enn året før, men alkaliniteten i Kosåna var høyere enn året før og lå mellom 0 og 40 μekv/l. Svikt ved doseringsanleggene ved Smeland, Håverstad eller i Kosåna vil kunne skade laks og sjøaure som oppholder seg på den 5-6 km lange lakseførende strekningen mellom Kavfossen og Bjelland. Kalsiumkonsentrasjonen om våren 2010 var 1,7-1,8 mg/l. ph-verdiene ved denne stasjonen lå i intervallet 5,8-6,7. Stikkprøvene viste at ph-målet stort sett ble holdt, med unntak av noen kortvarige episoder (figur 2.1). Høyeåna er ett av tre mindre sidevassdrag nedstrøms Bjelland som avsyres ved hjelp av doserer for å øke verdien som gytebekk. ph var over 6,2 i hele 2009 unntatt ved en måling i november da ph var 6,0. Det var stor spredning i ph-verdier på denne stasjonen. ph Lal (μg/l) ANC (μekv/l) 7 6,5 6 5,5 Marnardal Monn 5 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb Marnardal Marnardal Monn Monn G/M 0 nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 Figur 2.2. Utvikling av ph, labilt aluminium (LAl) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i 2010 i Monn oppstrøms dosering og ved Marnardal. G/M: grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs vannrammedirektiv. 6

7 ph ph ph 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4, Skjerka kraftstasj Sveindal Bjelland Marnardal Kosåna, Høyeåna, Figur 2.3. Utvikling av ph i Mandalsvassdraget for perioden Fra og med 2008 ble referansestasjonen endret fra Skjerka til Monn lenger opp i nedbørfeltet. LAl, μg/l ENa*, μekv/l Skjerka kraftstasj Marnardal Figur 2.4. Utvikling av labilt aluminium på to stasjoner i Mandalsvassdraget for perioden Marnardal Skjerka kraftst. -30 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 jan.04 jan.06 jan.08 jan.10 3 Fisk Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 3.1 Innledning De første opplysningene om massedød på elv av voksen laks i Sør-Norge er fra Kvina (1911) og Mandalselva (1914). Funn av død voksen laks ble jevnlig rapportert i disse elvene fram mot tallet (Leivestad et al. 1976). Den opprinnelige laksestammen i Mandalselva anses som utdødd (Sivertsen 1989). Det ble likevel fisket en del laks i elva på og 1980-tallet. Det ble imidlertid ikke påvist laksunger i noen del av vassdraget på den tiden (Saltveit 1980, 1984, Heggenes & Saltveit 1992). Mest sannsynlig stammer derfor fangstene på tallet fra smoltutsettinger i Mandalselva, feilvandring eller rømt oppdrettslaks (Heggenes & Saltveit 1992, Johnsen et al. 1999). Overvåkingen av ungfiskbestanden av laks og ørret på lakseførende del av Mandalselva ble startet i 1995 i forbindelse med de planlagte kalkingstiltakene (Kaste et al. 1998). Nedre del av Kosåna omfattes også av kalkingen. Mandalselva inngår i Reetableringsprosjektet, der resultatet av årlige utsettinger av laksunger (Johnsen 2003, Larsen & Johnsen 2006), og utlegging av øyerogn i Kosåna og Logåna vurderes (Barlaup et al. 2005, 2008). For å kunne skille utsatt laks fra de som er fra naturlig reproduksjon, blir utsatt fisk fettfinneklippet. Oversikt over tidligere utsettinger; antall, sted og stamme, finnes i Johnsen & Larsen (2005), Larsen & Johnsen (2006) og Hesthagen, T (red.)(2008). I tillegg er det lagt ut lakserogn i Kosåna og Logåna og satt ut smolt. Stammene som har vært benyttet er Mandal og Bjerkreim. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 17 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i oktober og november 2010 (figur 3.1). Figur 2.5. Utviklingen av ikke-marin natrium ved to stasjoner i Mandalsvassdraget i perioden

8 Fiskestasjoner Figur 3.1. Kart over Mandalselva med lokaliteter for innsamling av fisk. 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser Antall laksunger fanget i 2010 var svært var lavt og langt lavere enn i Antall ørretunger i materialet var også lite, og også lavere enn i 2010 (tabell 3.1). Til sammen ble det bare fanget 309 laksunger og 128 ørretunger. For laks er det under halvparten av det fanget i Det ble ikke fanget laksunger på på stasjon 5, mens det ikke var ørretunger på stasjon 2, 12 og de fire nederste. Det ble ikke fanget laksunger som stammet fra utsettinger. Andre fiske arter var 3-pigget stingsild som bare ble funnet på stasjon 13 (tabell 3.1). Laks Tettheten av årsunger (0+) ble beregnet til bare 8 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, 1+ og 2+, var 13 fisk pr. 100 m 2. Det ble ikke funnet 0+ på fem av stasjonene og på flere var tettheten svært lav. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 2,4 og 16 som var de eneste med mer enn 20 fisk pr. 100 m 2 (tabell 3.1). Den absolutt høyeste tettheten av eldre laksunger ble funnet på stasjonene øverst i vassdraget og på stasjonene som ligger på terskelstrekningen mellom Mannflåvatn og Laudal. Flere stasjoner her hadde mer enn fisk pr. 100 m 2. Laksunger eldre enn 0+ ble ikke funnet på stasjon 5 og på de to nederste stasjonene. Ørret Tettheten av årsunger (0+) ble beregnet til 6 fisk pr. 100 m 2, som er den laveste 0+ tetthet som er beregnet (figur 3.2). Tettheten av eldre ørretunger var også svært lav, kun 4 fisk pr. 100 m 2, men likevel den høyeste siden De høyeste tetthetene av årsunger ble beregnet på stasjon 7 og 8, innløp Mannflåvatn (tabell 3.1). Det ble funnet eldre ørret unger på 9 av lokalitetene. Det var ikke eldre ørret på de seks nederste stasjonene. Den absolutt høyeste tettheten av eldre ørretunger ble funnet på stasjon 1 og Fangststatistikk Mandalselva var tidligere en svært god laks- og sjøørretelv med fangster av androm fisk på over tonn på slutten av tallet. Allerede fra 1900 til 1920 var det en sterk nedgang i fangstene (Haraldstad og Hesthagen 2003). Fangstene av anadrom fisk holdt seg lave, under 1-2 tonn helt fram til 1990 tallet. Etter 1969 er det skilt mellom 8

9 75 LAKS 0+ Eldre 75 ØRRET 0+ Eldre Antall pr.100 m Antall pr.100 m Figur 3.2. Tetthet av laks- og ørretunger i Mandalselva i perioden 1995 til Data før 2006 fra Larsen et al. (2006). Pil angir start kalking. Tabell 3.1. Antall fisk fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på ulike stasjoner i Mandalselva i oktober/november Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret St.sild Niøye Ål 0+ eldre 0+ eldre i.u ± 1 13 ± 1 6 ± 2 4 ± 2 Gjsn. 8 ± 5 14 ± 6 5 ± 4 4 ± 2 St.sild = 3 pigget stingsild. 9

10 laks og ørret i fangstene. På midten av 1980-tallet økte fangstene av sjøørret noe, og det ble fanget mer sjøørret enn laks fra 1976 til 1990 (figur 3.3). Fra 1990 og fremover har fangstene av laks økt og fra 2000 er økning i fangstene av laks betydelige. Det antas at lite av den laksen som ble fanget før 1998 hadde vokst opp i Mandalselva. I de siste årene skyldes derimot økningen i fangst resultatet en økt tilbakevandring av voksen laks produsert og oppvokst i vassdraget. Fangstresultatet varierte mellom 6 og 10 tonn i Det kom en økning i fangsten i 2005 da det ble tatt kg og ytterligere i 2006 som et hittil topp år med kg laks. I 2007 var det en betydelig reduksjon i fangsten av laks, nærmest en halvering sett i forhold til de to foregående år. Det var en en svak økning i fangst i 2008, men den nedadgående tendensen forsetter imidlertid i 2009 og i 2010, da det ble tatt henholdsvis kg og kg. Fangsten i 2010 er den laveste fangsten siden Dersom laks satt tilbake i elva medregnes, ble det i 2010 fanget like mye som i I 2009 ble 72 kg laks satt tilbake i elva. Fangsten av sjøørret var mindre enn 400 kg på hele og tallet med unntak av årene da fangsten var oppe i nær 1,5 tonn (figur 3.3). På midten av 1990-tallet var det en økning i fangstutbyttet til ca. 1,1 tonn i Deretter er det en jevnt svak nedadgående tendens i sjøørretfangstene og de var i 2009 nede i 355 kg og i 2010 bare 29 kg, som er et nærmest historisk lavmål. Nå må det sies at 235 kg sjøørret ble gjenutsatt etter fangst. Inkluderes dette er likevel den laveste fangsten av sjøørret siden Vekt i kg Laks Ørret Laks-gjenutsatt Ørret-gjenutsatt Figur 3.3. Fangst av laks og sjøørret i Mandalselva i perioden 1970 til Figuren viser også fangst gjenutsatt i elva i 2009 og Pil angir start kalking. 3.3 Diskusjon Det ble ikke påvist laksunger i Mandalselva i 1995, men etableringen har gått relativt raskt etter at kalkingen kom i gang for fullt i løpet av Allerede i 1998 ble det funnet 0+ på 11 stasjoner fordelt på hele den lakseførende strekningen, mens det ble funnet 0+ på alle stasjonene fra og med I 2007 var det imidlertid ikke 0+ på stasjon 11 og 18, mens 0+ igjen var til stede på alle stasjonene i 2008 og De høyeste tetthetene av 0+ ble beregnet i 2002, 2003 og 2006, da var tettheten henholdsvis 54, 64 og 45 individ pr. De noe høye tetthetene i 2002 og 2003 kan skyldes lavere vannføring under elektrofiske i forhold til andre år (Saltveit et al. 2009). Fra 2003 er det en klar nedadgående tendens i tettheten av 0+. Tettheten av 0+ må nå karakteriseres som svært lite tilfredsstillende. Den lave tettheten i 2010 skyldes imidlertid neppe rekrutteringssvikt, men heller hendelser forut for undersøkelsen og noe ugunstige forhold på enkelte av lokalitetene ved gjennomføringen av elektrofiske. Den lave tettheten kan ikke tilskrives mangel på gytefisk året før, selv om antall gytere (vurdert ut fra fangst) var noe lavere enn tidligere år. Undersøkelsen ble gjennomført etter storflommen i begynnelsen av oktober. Drift av kraftverkene ga imidlertid fortsatt relativt mye vann, med unntak av strekninger med redusert vannføring som følge av reguleringene; Mannflåvatn-Laudal og ovenfor Bjelland. På de øvrige var vannføringen noe høy grunnet drift i kraftstasjonene. Den totale tettheten av 0+ laks i 2010 var bare 8 fisk pr. 100 m 2. Dette er den laveste tettheten som er beregnet siden Årsunger påvises ikke eller påvises i svært lave tettheter på stasjoner som tradisjonelt har hatt høye tettheter av 0+. I 2009 ble det for eksempel beregnet mer enn pr. 100 m 2 på stasjon 5, mens det i 2010 ikke ble funnet laksunger her. Årsak var trolig endring av lokalitet, tilførsel av sand som følge av utrasning og flom i ovenfor liggende bekk. Dessuten var vannføringen i 2010 høy som følge av drift i ovenforliggende kraftstasjon med avløp rett ovenfor lokaliteten. På andre lokaliteter var også habitatforholdene endret fra 2009 til 2010, trolig som følge av storflommen i begynnelsen av oktober og andre mindre flommer. På stasjon 12 og 16 var det blitt tett med sand og grus mellom steinene, noe som reduserer mulighetene for skjul i substratet. På stasjon 12 var det ikke 0+ 10

11 Parti fra Mandalselva med stasjon 11 i bakgrunnen. Foto: S. J. Saltveit i 2010, mens det tidligere år har vært fra over 20 til 50 ind. 0+ pr. 100 m 2. På de to stasjonene som ligger rett oppstrøms Mannflåvatn har det også tradisjonelt vært høye til svært høye 0+ tettheter. I 2010 ble ikke 0+ påvist her. Årsaken til dette og til lave tettheter på andre lokaliteter med substrat av små stein og grus er trolig flommen i begynnelsen av oktober. I Sokndalselva og Bjerkreimselva ble flommer i 2009 trukket fram som forklaring på lave 0+ tettheter i 2009 (Saltveit et al. 2010a,b). Fangstene av laks i 2008 var her blant de høyeste. Dersom fangst brukes som mål på antall gytefisk i 2008, kunne ikke den lave tettheten av 0+ her i 2009 skyldes rekrut teringsvikt som følge av for få gytefisk, men en faktor som alene berørte årsunger. Dårlig vannkvalitet var ikke årsak, siden tettheten av eldre fisk var tilfredstillende. En forklaring som ble trukket fram var de ekstremt høye vannføringene i løpet av sommeren og høsten 2009 i disse to elvene forut for undersøkelsen. Ved flom søker laksunger ned i substratet. Årsunger oppholder seg på områder der substratet er ustabilt og under ekstreme flommer kan dette gi økt dødelighet på 0+ eller at disse forflytter seg til andre mer stabile områder. Undersøkelsen i 2010 i Mandalselva ble foretatt etter ekstremflommen som var første uke i oktober. De lave tetthetene av 0+ i 2009 i Sokndalselva og Bjerkreim førte ikke til reduksjon i beregnet tetthet på lokalitetene av eldre fisk i 2010 (se egen rapport 2011). Med bakgrunn i dette, er det derfor ikke sannsynlig at lave 0+ tettheter i Mandalselva i 2010 vil gi redusert tetthet av eldre laksunger i Det er også tegn som tydet på at elva blir effektregulert fra Laudal kraftstasjon. En konsekvens av effektregulering er at en del av bestanden av småfisk strander. Død fisk er imidlertid ikke observert. Tettheten av eldre laksunger i 2010 ble beregnet til 13 fisk pr. 100 m 2, det samme som i Selv om 0+ tetthetene i 2009 var de hittil laveste siden 2001, ga dette altså ikke utslag i redusert tetthet av eldre laksunger i Tettheten i 2009 og 2010 er en økning i forhold til 2007 og 2008 da tettheten også var tilnærmet den samme, med henholdsvis 9 og 10 fisk pr. 100 m 2. Etter lavmålet i 2006 (5 fisk 11

12 pr. 100 m 2, Saltveit et al. 2007), har det funnet sted en gradvis økning i tettheten av eldre laksunger, til tross for en nedadgående tendens i 0+ tetthet. Det er ingen direkte og enkle sammenheng mellom 0+ og antal eldre fisk året etter. For eksempel ga de svært høye tetthetene av 0+ i 2003 snarere en lavere tetthet av eldre laksunger året etter, og ikke spesielt høyere tetthet av eldre fisk enn det den lave 0+ tettheten i 2001 ga opphav til i Tettheten av eldre laksunger i 2009 og 2010 var sammen med de i 2003 og 2005 de høyeste tetthetene som er beregnet. I 2003 ble tettheten av eldre laksunger beregnet til 14 fisk pr. 100 m 2, som til nå er høyeste verdi, mens den i 2005 også var 13 fisk pr. 100 m 2. Sammenlignet med flere av de andre elvene i Agder og med tidligere år må tettheten av eldre fisk i Mandalselva i 2010 karakteriseres som tilfredsstillende. Det var bare i Lygna og Audna at det ble beregnet høyere tetthet av eldre laksunger i 2010; med henholdsvis 24 og 18 fisk pr. 100 m 2. Ingen av stasjonene i nedre del av elva kan sies å være gode oppvekstområder for større laksunger. Lav gradient i nedre deler gir lave vannhastigheter og derfor finere substrat, noe som gir begrensninger med hensyn på egnet habitat for større fiskeunger. Det kan derfor ikke forventes høye tetthet av større laks- og ørretunger her. Et annet forhold er det opprinnelige formålet med kalkingsovervåkningen, nemlig å dokumentere naturlig reproduksjon, noe som ved valg av lokaliteter kan ha medført at oppvekstområder for 0+ ble overrepresentert. Utsetting av fisk synes ikke å ha gitt stor effekt. Settefisken utgjorde likevel 8 % av totalfangsten under elektrofisket i 2005, men bare 2 % i I 2007 ble det bare tatt en fisk som var utsatt, mens ingen etter 2008 stammet fra utsettinger. Tidligere år har andelen settefisk variert mellom 1 og 16 % av totalfangsten av laksunger. Det er ikke oppgitt fangster av voksen fisk som stammer fra utsettingene. Det er også dokumentert at utsettinger generelt sjelden bidrar til økt avkastning (Fjellheim og Johnsen 2001, Saltveit 2006). Ørretunger var til stede i elva da undersøkelsene startet i 1995 og etter at kalkingen startet for fullt i 1997 fant det sted en svak økning i tetthet av både årsunger og eldre ørretunger fram til år Tetthetene av årsunger er nå tilbake på et nivå lavere enn årene før 1997, og de må karakteriseres som stabilt lave. Etter 2001 har tettheten variert mellom 12 og 7 fisk pr. 100 m 2. Tettheten av årsunger i 2010 var 5 fisk pr. 100 m 2, noe som er den laveste som er beregnet. Forklaringen kan være den samme som gitt for 0+ laks. Tettheter av eldre ørretunger har vært stabilt lave i hele perioden. Etter 2001 og fram til har denne aldri vært høyere enn 2 fisk pr. 100 m 2, men viser nå en økning. Den tettheten som beregnes i 2010 er den høyeste siden Årsunger av ørret var til stede på 10 lokaliteter i 2010, mens det ble funnet eldre ørretunger på 9 av stasjonene. Bare tre av stasjonene hadde tettheter av årsunger høyere enn 10 fisk pr. 100 m 2. Av disse ligger to rett oppstrøms Mannflåvatn, og dette kan derfor være rekrutter fra stasjonær fisk fra innsjøen. Mye av reproduksjonen hos sjøørret har foregått i og foregår også nå sannsynligvis i sidevassdrag med gunstig vannkvalitet (Larsen & Haraldstad 1994). Fra 1990 til 2000, dvs. før kalking og de første årene etter, utgjorde sjøørret mellom 20 og 40 % av sportsfiskefangstene av anadrom fisk i elva. Etter 2000 er andelen sjøørret i fangstene redusert og utgjorde fram til 2009 bare 5-6 % av fangsten. I 2010 var andelen sjøørret kun 0,6 %. En reduksjon i andel skyldes primært en betydelig økning i fangstene av laks, men også det forhold at fangstene av sjøørret gradvis er redusert. En nedgang i ørretbestanden fremkommer også av resultatene fra ungfiskundersøkelsen. Fangsten av laks viser også en nedadgående tendens etter 2006, og nærmere seg nivået årene rett etter kalking. 12

13 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Vannkvaliteten av elvevannet ved Marnardal/Kjølemo var stort sett innenfor de gjeldende målsettinger basert på resultater fra automatisk ph-måling. Ingen sure episoder ble registrert i tiden med forhøyete ph-mål om våren, men i andre deler av året ble det registrert noen tilfeller med kortvarig for lav ph i forhold til målene. Konsentrasjonene av giftig aluminium var høy og lå i området μg/l. Den høyeste verdien ble målt i oktober. Langtidsutviklingen i vannkvaliteten på de kalkede stasjonene antyder at det har skjedd et svakt avtak i ph fra 2001 til 2007 på stasjonene Bjelland og Marnardal, og en mulig utflating fra 2008 og framover. I denne perioden har man arbeidet med å optimalisere kalkingen, blant annet ved å få bort overdosering. Men tiltross for optimal kalking har det ikke skjedd noen reduksjon i konsentrasjonen av giftig aluminium (LAl) I perioden fra 2001 til 2010 har det skjedd en liten økning i ph ved av Kosåna og en noe større økning i Høyeåna 4.2 Fisk Det dokumenteres tydelige effekter av kalking på fiskebestandene i Mandalselva. Fangsten av laks viste en sterkt økende trend etter kalking, men synes nå å ha stabilisert seg. Tettheten av 0+ i 2009 og 2010 karakteriseres som mindre tilfredsstillende og viser en sterk nedadgående trend. Tettheten av eldre laksunger kunne med fordel vært høyere, men det er her en økende tendens i tetthet. Til tross for lave 0+ tettheter i 2009, var tettheten av eldre laksunger blant de høyeste som er beregnet. I 2008 og 2009 observeres ikke laksunger fra utsettinger under elektrofiske og det er ikke oppgitt fangst av voksen laks som stammer fra utsatt fisk. Det er vist at utsatt fisk i liten grad bidrar til økt gytebestand og at uttak av stamfisk kan gå på bekostning av naturlig reproduksjon. Behovet for videre utsetting bør vurderes til fordel for tiltak som kan bidra til økt overlevelse fra 0+ til eldre unger. En bedre måloppnåelse i form av økt smoltproduksjon kan nå best oppnås gjennom andre tiltak i vassdraget enn utsettinger. Fangstene av voksen laks har økt betydelig og man må helt tilbake til slutten av 1800 og begynnelsen av 1990 tallet for å finne tilsvarende høye fangster. Det er nå imidlertid en nedadgående tendens i laksefangsten. Fangstene av sjøørret økte også, men viser en jevnt svak nedadgående trend. 4.3 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Kalkingen av vassdraget må fortsette. Det nye dosereranlegget i Høyeåna ser ut til å virke etter hensikten og gir stabil vannkvalitet ved innløpet til Mandalselva. Man har nå ikke slik som tidligere spesielt høye ph-verdier om sommeren. Basert på kontinuerlige ph-data fra Kjølemo ser det ut som om en har en lykkes med kalkingsstrategien også i Øvrige anbefalte tiltak Det bør gjennomføres målinger av gjelle-al for å vurdere om LAl-konsentrasjonene kan forårsake problemer for fisken Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Ettersom man i de siste årene har registret flere sjøsaltepisoder på Vest- og Sørlandet, og man ikke kan regne med færre slike episoder i framtiden, bør DN utarbeide en strategi for håndtering av sjøsaltepisoder (varsling og beredskap). 13

14 5 Referanser Barlaup, B., Gabrielsen, S.-E., Skoglund, H., Wiers, T & Moen, V Rognplantingen i Tovdalselva, Mandalsvassdraget og Nidelva i s I: Hesthagen, T. (red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet DN-Utredning Barlaup, B., Gabrielsen, S.-E., Skoglund, H., Wiers, T & Moen, V Utlegging av øyerogn av laks i Kosåna og Lågåna i Mandalsvassdraget. Årsrapport for Hesthagen, T. (red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet DN-Utredning : Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i Notat Direktoratet for naturforvaltning Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i Notat DNMI Nedbørhøyder for 2010 fra meteorologisk stasjon Åseral, samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. Fjellheim A. & Johnsen B.O Experiences from stocking salmonid fry and fingerlings in Norway. Nordic Journal of Freshwater Research 75, Fjellheim, A. og Raddum, G.G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T Laksebestanden i Mandalselva - utvikling og historikk før kalking. Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T Laksebestanden i Mandalselva - utvikling og historikk før kalking. i: Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T. Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. Reetableringsprosjektet DN-utredning : Heggenes, J. & Saltveit, S.J Reetablering av fiskebestanden i Mandalselva. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 135: Hesthagen, T. (red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet DN-utredning Hindar, A. og Enge, E Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 2005 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport 5114, 48 s. Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. Høgberget, R Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking Høgberget, R., Håvardstun, J. og Tveiten, L Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Mandalsvassdraget. Avviksrapport år NIVArapport 5210, 27s. Jensen, A.J. og Johnsen, B.O The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23: Johnsen, B.O. & Larsen, B.M Utsettingsforsøk med ensomrig settefisk i Mandalselva. Reetablerinsprosjektet -årsrapport NINA Minirapport s Johnsen, B.O Utsetting av énsomrige laksunger i Mandalselva og Tovdalselva: overlvelse, vekst og spredning. i: Haraldstad, Ø. & Hesthagen, T. Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. Reetableringsprosjektet DN-utredning : Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA- Oppdragsmelding 582:

15 Kaste, Ø. og Kroglund, F Oppfølgende undersøkelser i Logåna NIVA-notat , 9 s. Kaste, Ø., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Raddum, G.G Mandalselva. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat : Kroglund, F., Høgberget, R. og Kaste, Ø Silikatdosering i Logåna, Mandalsvassdraget. Vannkjemi, fiskeforsøk og vurdering av dosemål. NIVA-notat, 24 sider. Larsen, B.M. & Johnsen, B.O Reetableringsprosjektet: Utsettingsforsøk med ensomrig settefisk i Mandalselva. Årsrapport NINA Minirapport pp. Larsen, B.M., Berger, H.M., Hårsaker, K., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Simonsen, J.H Mandalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-notat : Larsen, P.A. & Haraldstad, Ø Kalkingsplan for Mandalsvassdraget i Vest-Agder. - Flerbruksplan for Mandalsvassdraget. Fagrapport til faggruppe for fisk og forurensning. 57 s. Leivestad, H., Hendrey, G.R. Muniz, I. P. & Snekvik, E Effects of acid precipitation on freshwater organisms. pp in: F. H. Braekke,ed. Impacto f acidp recipitationo n for-est and freshwatere cosystemsi n Norway.S NSF Res. Rep. June NVE Vannføring ved NVE-stasjonen Kjølemo i Norges vassdrags- og energidirektorat, hydrologisk avdeling, Oslo. Saksgård, L. og Heggberget, T.G Estimates of density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in a large north Norwegian river. s In: Cowx, I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing News Books, Oxford. Saltveit, S.J Skjønn Laudal kraftverk. Fiskeribiologiske forhold i Mandalselva og Mannflåvatn. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 41: Saltveit, S.J Fiskeribiologiske undersøkelser i Kosånavassdraget i Aust- og Vest-Agder. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 67: Saltveit, S.J The effects of stocking Atlantic salmon, Salmo salar, in a Norwegian river. Fisheries Management and Ecology, 13, Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Bremnes, Pavels, H. og Smedstad, F Mandalsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter I DN-notat : 4s. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H Mandalsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 2010a. Bjerkreimsvassdraget. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i I DN-notat Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. og Pavels, H. 2010b. Sokndalselva. 3 Fisk. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i I DN-notat Sivertsen, A Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 10: Ugedal, O., Berger, H.M. & Hoem, S.A Bonitering av Mandalselva fra Lauvdal til Krossen. NINA Minirapport s. Weideborg, M. og Juutilainen, M Vannkjemi. Mandalsvassdraget. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i DN Notat

16 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 2010 Forkortelser: Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO4 Sulfat PO4-P Ortofosfat RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat ANC Syrenøytraliserende kapasitet ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen Si Silisium LAl Labilt aluminium K Kalium Turb Turbiditet Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si 9 Monn ved rådhuset mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/ ,12 0, ,3 0,41 1,12 0,12 0,77 0 1, Monn ved rådhuset 9 Monn ved rådhuset 9 Monn ved rådhuset 9 Monn ved rådhuset 9 Monn ved rådhuset 9 Monn ved rådhuset ,69 0, ,9 0,44 1,1 0,16 0,85 0,13 1,15 1, ,3 1,2 24 0, ,83 0, ,7 0,64 1,23 0,2 0,88 0,2 1,36 1, ,6 1,9 24 0, ,08 0, ,5 0,75 1,22 0,15 0,78 0,16 1,26 1, ,7 1,7 29 0, ,7 0, ,2 0,52 1,14 0,17 0,82 0,13 1,24 1,09 < ,7 1,1 25 0, ,13 0, ,4 0,91 1,31 0,17 0,82 0,12 1,30 1, ,7 2,1 18 0, ,01 0, ,5 2,3 1,35 0,16 0,90 0,12 1,24 0, ,3 4,0 22 0,97 16

17 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si ,2 mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/ , , , ,2 1, ,81 1, , ,13 1, ,91 1, , ,06 0, ,65 1, ,38 1, ,77 1, ,03 0, ,4 1, ,03 1, ,6 1, ,76 1, ,6 1, ,87 1, ,1 1,26 17

18 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si 13 Kosåna, ,88 mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/ 13 Kosåna, ,97 13 Kosåna, ,08 13 Kosåna, ,26 13 Kosåna, ,65 13 Kosåna, ,37 2, ,62 1,95 13 Kosåna, ,72 13 Kosåna, ,59 2, ,43 1,92 13 Kosåna, ,97 13 Kosåna, ,72 2, ,43 2,07 13 Kosåna, ,62 1, ,38 2,01 13 Kosåna, ,31 1, ,49 1,69 13 Kosåna, ,97 1, ,94 1,83 13 Kosåna, ,58 1, ,66 1,70 13 Kosåna, ,09 0, ,53 2,12 18

19 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si 5 Bjelland ,21 mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/ 5 Bjelland ,23 5 Bjelland ,29 5 Bjelland ,29 5 Bjelland ,28 5 Bjelland ,57 5 Bjelland ,63 5 Bjelland ,3 1, ,81 1,75 5 Bjelland ,46 1, ,3 1,6 5 Bjelland ,7 5 Bjelland ,49 5 Bjelland ,21 0, ,55 1,18 5 Bjelland ,35 1, ,8 1,45 5 Bjelland ,23 1, ,1 1,25 5 Bjelland ,05 1, ,8 1,73 5 Bjelland ,84 1, ,2 1,67 5 Bjelland ,18 19

20 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si , , , ,58 mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/ ,69 3, ,97 4, ,94 3, ,49 3, ,32 6, ,34 5, ,96 3, ,38 3, ,7 2, ,48 3, ,55 2, ,97 3, ,97 1, ,5 3, ,51 2, ,90 3, ,23 20

21 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P PO4-P ANC Si 11.1 Marnardal ,22 mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/ 11.1 Marnardal , Marnardal , Marnardal , Marnardal , Marnardal ,39 1, ,5 0,89 1,66 0,17 1 0,13 1,8 1, ,7 64 0, Marnardal ,35 1, ,85 1, Marnardal ,46 1, ,73 1, Marnardal ,45 1, ,86 1, Marnardal ,5 1, ,74 1, Marnardal ,54 1, ,7 0,78 1,65 0,17 0,98 0,13 1,58 0, ,5 68 0, Marnardal ,24 0, ,3 0,53 1,22 0,13 0,8 0,11 1,35 0, ,5 1,2 32 0, Marnardal ,31 1, ,83 1,37 0,15 0,86 0,14 1,59 1, ,6 1,5 36 0, Marnardal ,24 1, ,3 0,83 1,39 0,16 0,89 0,12 1,53 1, ,9 1,8 45 0, Marnardal ,96 1, ,7 1,8 1,89 0,24 1,27 0,21 2,41 1, ,1 2,1 55 0, Marnardal ,00 1, ,8 1,0 1,71 0,22 1,21 0,18 1,66 0, ,2 2,5 74 0, Marnardal ,23 Verdier med grønn farge er ph-målinger fra DNs dosererkontroll 21