Eksingedalsvassdraget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksingedalsvassdraget"

Transkript

1 Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: , kartblad 1216 III Areal, nedbørfelt: 41 km 2 (før regulering) Spesifikk avrenning: 82,8 l/s km 2 Middelvannføring: 3,2 m 3 /s (etter regulering) ned til Myster kraftverk. 2,2 m 3 /s nedstr. Myster kraftverk Regulering: Ca. 16 km 2 overført til Evanger kraftverk (Vosso). 189 km 2 ned til Nesevatn og 16 km 2 av Mysterelvas nedbørfelt overført til Myster kraftverk, med avløp til Ekso ca. 1 km oppstrøms utløpet i sjøen. Lakseførende strekning: Kalking: Ca. 4 km (til Raudfoss). Ny laksetrapp anlegges i 211. Dosering ved Langhølen (regulert strekning) fra 15. april 1997 Bakgrunn for kalking: Forsuring av lakseførende strekning som forsterkes av vassdragsregulering. Det best bufrede vannet ledes utenom øvre del av lakseførende strekning. Kalkingsplan: Kaste et al (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, sentrale referanser, samt oversikt over reguleringer). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: ph 6,4 i perioden 15/2-15/6, ph 6,2 ellers i året. Kalkingsstrategi: Én doserer i restfeltet nedstrøms Nesevatn. Dosering startet for fullt 15. april Målestasjon Høsten 1996 ble det installert en målestasjon for logging av ph ved Myster Kraftverk. Stasjonen måler ph og vanntemperatur i hovedelva og i avløpet fra kraftverket. 1.3 Kalking i 21 Doseringsanlegget ved Langhølen er eneste kalkingspunkt i vassdraget. Her ble det levert i alt 544 tonn kalksteinsmel (VK3-kalk) i 21, tilsvarende 533 tonn CaCO 3. Dette er den laveste kalkmengden som er levert siden 25. Det høyeste forbruket hittil var i 27 (tabell 1.1). Tabell 1.1. Kalkforbruk (omregnet til tonn CaCO 3 ) Fram til juli 24 ble det brukt NK3-kalk, deretter VK3-kalk. For 24 er det anslått halvparten av hver kalktype ved omregningen. År Kalkforbruk

2 " Ekse Eidsfjorden Eide # Eikemo Raudfossen Myster kraftverk Langhølen Tverrdalsbekken Nesevatn Mysterelva Kalkdoserer Ekso vandringshinder km N Figur 1.1. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk og bunndyr i Eksingedalsvassdraget i 21. 2

3 Vannkjemi Langhølen Tverrdalsbekken # Nesevatn Eikemo Raudfossen Eide Myster kraftverk Eidsfjorden Mysterelva Vannkjemistasjoner Vandringshinder # Kalkdoserer, km N Figur 1.1. Forts. 3

4 Elfiskestasjoner Eikemo Raudfossen 5 4 Eide Myster kraftverk 2 3 Mysterelva Eidsfjorden 1 Elfiskestasjoner Vandringshinder m N Figur 1.1. Forts. 4

5 Bunndyr # 5b 5a 2 Langhølen Nesevatn Tverrdalsbekken 6 Eikemo Raudfossen Eidsfjorden Eide Myster kraftverk 7 8 Mysterelva 9 Bunndyrstasjoner Vandringshinder # Kalkdoserer, km N Figur 1.1. Forts. 1.4 Nedbør og hydrologi 21 Meteorologisk stasjon: Årsnedbør 21: Normalt: 6 % av normalen: 5217 Eksingedal 1482 mm 2463 mm Årsnedbøren i 21 var bare 6,2 % av normal (figur 1.2). Det var særlig de kalde månedene januarfebruar og november-desember som hadde lite nedbør. Også i de nedbørrike høstmånedene kom det mindre nedbør enn normalt. Bare april og juli hadde nedbørmengder over normalen. Det største negative avviket fra normalnedbør fikk vi i januar (8 %) og det største positive avviket i april (167 %). Nedbørsum, mm , 1482 mm normal, 2463 mm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 21 ved meteorologisk stasjon 5217 Eksingedal. Normal månedsnedbør for perioden er også vist ( 5

6 2 Vannkjemi Prosjektleder: Anders Hobæk 1 Medarbeidere: Liv Bente Skancke 2, Arne Veidel 3, Frank Møster 4 1 Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen, Postboks 226, 5817 Bergen 2 Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Norsk institutt for vannforskning, CIENS, Gaustadalléen 21, 349 OSLO 4 Eide, 5728 Eidslandet Vannkvaliteten i utløpet av Ekso før og etter kalking er godt dokumentert ved SFTs overvåkingsstasjon ved Mysterøyri, ved utløpet til Eidsfjorden (se kart, figur 1.1), hvor det er blitt tatt månedlige prøver siden 198. Foruten SFT-stasjonen ved Mysterøyri har analyseserien i 21 fortsatt med tre prøvestasjoner: Ved overløp Nesevatn, ved Eikemo (oppstrøms lakseførende strekning) og i Ekso ved Eide oppstrøms avløpet fra Myster kraftverk (målområde, lakseførende strekning). DNs program for vannkjemikontroll omfatter fire stasjoner hvor det tas prøver ca. hver 14. dag. Prøvene er analysert ved VestfoldLAB AS. Programmet omfatter den ukalkete sideelven Tverrdalsbekken, Ekso oppstrøms doserer (ukalket), Ekso nedstrøms doserer (kalket), og Ekso ved Eide i målområdet oppstrøms Myster kraftverk. Analysene ved disse stasjonene omfatter kun ph, konduktivitet og Ca. Kontinuerlig ph- og temperaturlogging er foretatt i målområdet i Ekso ved Myster og i avløp fra Myster kraftstasjon gjennom hele 21. Måledata hentes inn til NIVA, og presenteres her som døgnmidler. 2.1 Karakterisering av vannkvaliteten i Utløpsområdet 21 prøver fra Mysterøyri i 21 viste ph-verdier mellom 6,45 og 7,13, med en middelverdi på 6,64 (tabell 2.1). Det ble dermed ikke registrert noen ph-verdier under målsettingen. Syrenøytraliserende kapasitet, ANC, varierte mellom 37 og 2 μekv/l, med en middelverdi på 81 μekv/l (16 målinger). Middel ANC i 21 var litt høyere enn i 29, og den har variert mindre de tre siste årene enn i 27. Laveste registrerte ANC var litt høyere i 21 (37 μekv/l) enn 29 (33 μekv/l). Høyeste målte konsentrasjon av labilt aluminium ved Mysterøyri i 21 var 5 μg Al/L (målt ved fem tidspunkt), og middelverdien var 3 μg/l. Dette nivået er det laveste som er registrert noe år i overvåkingsprogrammet (Figur 2.1b). Innholdet av organisk stoff var lavt: middelkonsentrasjon av TOC ved Mysterøyri i 21 var 1,6 mg/l, og høyeste målte konsentrasjon var 2,4 mg/l. Dette er på samme nivå som tidligere år Vannkvalitetsvariasjoner i vassdraget Forsuringsbelastningen i vassdraget øker nedstrøms Nesevatn (Johnsen et al. 1996, Kaste et al. 1996). Figur 2.1a viser utviklingen i ph, kalsium og labilt aluminium ved Nesevatn og i kalket del av vassdraget for de siste 5 år (26-21). Fra og med 28 har ph-variasjonene vært mindre enn tidligere, og ph synes å ha ligget over 6,4 i Ekso både ved Eikemo og ved Eide gjennom hele året. Labilt aluminium lå i middel på 4-5 μg/l ved hhv. Eide og Eikemo. De høyeste målinger av labilt Al i kalket del av vassdraget fikk vi i desember (6 μg/l ved Eide, 1 μg/l ved Eikemo). I juni og juli ble det målt 6-8 μg/l ved Eikemo, mens det ved Eide ikke ble målt >5 μg/l i denne perioden. For den kalkete delen av vassdraget har altså vannkvaliteten vært bedre i 21 enn noe år tidligere. Selv om vannprøvene ikke har påvist ph-verdier under målsettingen ble noen problemperioder likevel registrert med de auto matiske registreringene nedenfor utløp av kraftverket (se tabell 2.1). 6

7 Tabell 2.1. Vannkvalitet på fire stasjoner i Ekso i 21. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l μekv/l μg/l mg C/L μekv/l inntak kraftst. Mid 6,43, ,4 45 Min 6,26,44 23,69 25 Max 6,57 1, ,1 63 N Ekso ved Eide Mid 6,75 1, Min 6,42 1, Max 7,3 4, N Ekso ved Eikemo Mid 6,78 1, Min 6,59 1, Max 7,12 5, N Mysterøyri Mid 6,64 1, ,6 81 Min 6,45,59 2,69 37 Max 7,13 4, ,4 2 N ph LAl (μg/l) Ca (mg/l) Nesevatn Oppstr. kraftverk, v/eide Eikemo 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, jan.6 jan.7 jan.8 jan.9 jan jan.6 jan.7 jan.8 jan.9 jan jan.6 jan.7 jan.8 jan.9 jan.1 ph LAl (μg/l) 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, jan.6 jan.7 jan.8 jan.9 jan Mysterøyri - ph Mysterøyri - LAl Mysterøyri - Ca jan.6 jan.7 jan.8 jan.9 jan.1 Figur 2.1b. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium ved Mysterøyri (munningsområdet) i Ekso siste femårsperiode. 5, 4, 3, 2, 1,, Ca (mg/l) Figur 2.1a. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium ved tre av stasjonene i Ekso siste femårsperiode. 7

8 2.2 Doseringskontroll og kontinuerlig ph-logging For kontroll av dosereren er det tatt prøver ca. 2 ganger pr måned oppstrøms (før kalking) og nedstrøms dosereren, i den ukalkete sideelva Tverrdalsbekken (representerer ukalket felt nedstrøms doserer), og i målområdet oppstrøms Myster kraftstasjon. Programmet ble ikke gjennomført i januar-februar, og heller ikke desember. Det er dermed tatt prøver 19 ganger i 21. Figur 2.2 viser ph og kalsiumkonsentrasjon i prøvene. I Tverrdalsbekken varierte ph mellom 4,8 og 6,5. Det foreligger ikke målinger av aluminium fra denne serien. ph i målområdet lå lavere enn målsetning i april og i juni, men var ellers god. Det ble målt høye kalsium-konsentrasjoner nedenfor dosereren i november, og dette gjenspeiles også i målområdet (figur 2.2). 8,5 7,5 Ekso, oppstr. doserer Ekso, nedstr. doserer Tverrbekken De kontinuerlige ph-målingene i målområdet ved Myster og i avløpet fra Myster kraftstasjon i 21 er vist i figur 2.3. Loggeverdiene er kalibrert med vannkjemiske målinger. Nedenfor kraftverket kan ph falle raskt når kraftverket kjører og ukalket vann slippes ut. I målområdet har ph stort sett ligget godt over kalkingsmålet, men har i enkelte episoder likevel sunket under målsettingen. Den lengste av disse episodene var på to uker (2. til 15. juni, ph ned til 6,13), og falt sammen med sur avrenning fra kraftverket. Det ble også registrert en episode av fem døgns varighet i oktober, med laveste ph (5,99) målt 12. oktober, men i denne perioden var ph i vann fra kraftverket høyere enn i hovedelva. Om våren ble det bare registrert ett avvik fra ph-målet (ph 6,27 den 16. april), og en tilsvarende lav enkelt-måling ble registrert 31. juli (ph 5,9). ph-verdiene i avrenningen fra kraftverket lå lavere enn målingene ved Nesevatn i 13 av 16 samtidige målinger (jfr. figur 2.1.a), og forskjellen var over en hel ph-enhet i oktober. Laveste ph i utløpet av kraftverket var 5,3, registrert i en periode med surt vann i slutten av oktober 21. Dette var lavere enn målt i 29. ph 6,5 Ca (mg/l) 5,5 4,5 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 8, 6, 4, 2,, jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 Ekso, målområde ph ph-mål Ca 8, 6, ph 7,5 7, 6,5 6, 5,5 Ekso ved Myster Utløp kraftverk ph mål 5, jan. feb. mars april mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. ph 7, 6, 5, jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 4, 2,, Ca (mg/l) Figur 2.3. Kontinuerlig ph-logging (korrigert) i Ekso ved Myster og i avløpet fra Myster kraftstasjon i 21. Figur 2.2. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt i Ekso i 21. Prøvene er analysert ved VestfoldLAB AS. Nederste panel viser ph og Ca i mål området ved Eide, sammenlignet med ph-målet. 8

9 3 Fisk Forfatter: Sven-Erik Gabrielsen Medarbeidere: Bjørnar Skår LFI Uni Miljø, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 3.1 Innledning For Ekso er det innrapportert fangster til den offisielle fangststatistikken siden 1884 og elva var tidligere kjent for å ha en typisk storlaksstamme, og laksefiske i elva var svært attraktivt. Etter nedgangen i bestanden på slutten av 198-tallet ble bestanden vurdert som sterkt truet, og laksen ble fredet fra og med På bakgrunn av den uheldige bestandssituasjonen ble Eksolaksen tatt inn i genbanken i Eidfjord. Sjøaurebestanden i vassdraget foreligger det lite informasjon om, men det er rimelig å anta at også sjøauren har vært viktig for fiske i vassdraget. Forsuringen av den lakseførende strekningen og den uheldige bestandssituasjonen for laksen, førte til at Ekso ble kalket fra og med De fiskebiologiske undersøkelsene i forbindelse med kalkingen av Ekso har vært utført årlig siden Utviklingen i laks- og sjøaurebestandene i Ekso er påvirket av de hydrologiske og vannkjemiske endringene som fulgte med Myster kraftverk som kom i drift i For en nærmere gjennomgang av hvordan reguleringen har påvirket forholdene for fiskebestandene henvises det til Barlaup et al. (23). 3.2 Materiale og metoder Stasjonsnettet består av 5 stasjoner fordelt på den lakseførende strekningen i vassdraget. To av stasjonene ligger ovenfor utløpet av Myster kraftverk, to på strekningen nedstrøms kraftstasjonen og en stasjon er plassert i Mysterelva. Stasjonen i Mysterelva ble opprettet i 1997 og erstatter tidligere stasjon 3 i hovedløpet. Dette ble gjort fordi forholdene for fiske på tidligere stasjon 3 var sterkt påvirket av manøvreringen av Myster kraftverk. Kart over stasjonsnettet er gitt under områdebeskrivelsen (figur 1.1). Fiske i 21 ble utført i oktober. Primærdata er gitt i vedlegg B1-B2. For å styrke rekrutteringen til laksebestanden i Ekso har det siden 1998 årlig blitt lagt ut lakserogn oppstrøms lakseførende strekning i Ekso. Rogn plantingen blir bekostet av regulanten BKK og skal erstatte eksisterende pålegg om å sette ut 51 laksesmolt årlig. Metoden ble utprøvd i årene 199 til 1992 (Raddum & Fjellheim 1995), men pga. den til tagende forsuringen av vassdraget ble det besluttet å innstille rognplantingen fra Etter at kalkingen kom i gang i 1997 ble rognplantingen gjenopptatt (tabell 3.1). Siden 2 har tiltaket vært basert på rogn tilbakeført fra genbanken og fra eget klekkeri ved Myster kraftstasjon. Fra 21 har rognmengden økt betydelig grunnet økt produksjon i genbanken, og i 21 ble det plantet ut 45 rogn. Siden oppstarten i 1998 er det blitt lagt ut ca lakserogn oppstrøms lakseførende strekning i Ekso. 3.3 Resultater og diskusjon Ungfisktettheter Laks Ved undersøkelsene av de 4 stasjonene i Ekso høsten 21 var de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig og eldre laks henholdsvis 15 og 22 individer pr. 1 m 2 (tabell 3.2). Tetthetene av laks har stort sett vært høyere oppstrøms Myster kraftverk sammenlignet med de to stasjonene nedstrøms kraftverket. Undersøkelsene viser en klar økning i ungfiskproduksjonen fra 1995, da det ikke ble påvist laks til de påfølgende år (figur 3.1). Tetthetene av tosomrig og eldre laks i perioden 2-21 er klart høyere enn tetthetene i perioden og gjenspeiler økende tettheter av ensomrig laks siden Men tetthetene av ensomrig laks viser en betydelig nedgang fra 3 individer pr. 1 m 2 i 26 til kun 4 individer pr. 1 m 2 i 29. I 21 var tettheten 15 individer pr. 1 m 2. Tetthetene av de eldre laksene synes å ha stabilisert seg på 15 til 2 individer pr. 1 m 2. Antall laks fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i tabell 3.2. Aure Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure for de 4 undersøkte stasjonene var 3 individer pr. 1 m 2 i 21. Tilsvarende tetthet av tosomrig og eldre aure på de samme stasjonene var 6 individer pr. 1 m 2 (tabell 3.2). Tetthetene av eldre aure viser en synkende tendens siden 2, mens tetthetene av ensomrig aure viser store mellomårsvariasjoner (figur 3.1). Tetthetene av tosomrig og eldre aure har stort sett vært 2 til 3 fisk pr. 1 m 2 i perioden før 2 men stort sett under 2 fisk pr. 1 m 2 i 9

10 Tabell 3.1. Oversikt over antall lakserogn lagt ut oppstrøms lakseførende strekning i Ekso i perioden År Ferskrogn fra stamlaks i Ekso Øyerogn tilbakeført fra genbanken Rogn fra stamlaks i Ekso oppbevart til øyerogn ved Myster klekkeri Sum, antall rogn lagt ut Sum årene etter 2. Tetthetene av både ensomrig og eldre aure i 28, 29 og 21 er de laveste tetthetene registrert siden kalkingen startet opp i Årsaken til at tetthetene av aure går ned mens tetthetene av laks går opp etter kalkingen av vassdraget er usikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at økt produksjon av laks har en uheldig innvirkning på aurebestanden. Antall aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner, er vist i tabell 3.2. Tabell 3.2. Antall laks og aure fanget og bestandstetthet på ulike stasjoner i Ekso høsten 21. KI er Konfidensintervall. Stasjon Areal Antall fisk Laks N/1 m 2 Aure N/1 m 2 Laks Aure + Eldre + Eldre ,3 16,2 3,1 1, , 1, 3, 3, , 33,5 1, 9, , 29, 6, 13,9 Sum Tetthet 1 (± KI) 15, ± 4,1 22,5 ± 5,8 3,3 ±,4 6,7 ± 2,3 Tetthet 2 (± KI) 15,1 ± 13,2 22,2 ± 1,7 3,3 ± 2, 6, ± 6, Tetthet 1 (± KI) ± -- 28,2 ± 3,3 31,2 ± 6,8 4,7 ± 2, Tetthet 2 (± KI) ± -- 28,2 ± 3,3 31,2 ± 6,8 4,7 ± 2, 1

11 Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m Laks Kalking Aure Kalking + Eldre + Eldre Antall fisk pr. 1 m 2 Antall fisk pr. 1 m Myster Laks Myster Aure Eldre + Eldre Figur 3.1. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for de 4 stasjonene fisket i Ekso i perioden Figur 3.2. Gjennomsnittlige tettheter av laks og aure (med konfidensintervall) for stasjonen fisket i Myster fra Mysterelva Laks Produksjonen av laks viser en positiv utvikling i overvåkingsperioden (figur 3.2). I 21 ble det påvist 28 eldre laks pr. 1 m 2 på stasjonen. Imidlertid er ikke utviklingen for ensomrig laks like entydig og i de fire siste årene er det fanget et lavt antall ensomrig laks. Aure Produksjonen av aure i Mysterelva (stasjon 3) har vært høy i perioden (figur 3.2). Tetthetene av aure viser imidlertid en nedadgående trend, og tettheten av eldre aure i 28 og 29 er de laveste for hele overvåkingsperioden med under 2 individer pr. 1 m 2. For første gang i denne overvåkingsperioden, ble det ikke fanget ensomrig aure i Rognplanting oppstrøms lakseførende strekning I forbindelse med rognplantingen er det gjort undersøkelser som viser at rognoverlevelsen generelt har vært høy (> 9 %) (Barlaup et al. 23). På strekningen med rognplanting er det også utført elektrisk fiske på fem stasjoner. Resultatene av dette fisket viser at rognplantingen har resultert i høye tett heter av eldre laks (figur 3.3). Den økende tettheten registrert siden 22 skyldes at mengden rogn som ble lagt ut økte betydelig fra og med våren 21 (se tabell 3.1). Tetthetene av laks som stammer fra rognplantingen i perioden 22-21, er høyere sammenliknet med tetthetene av laks i lakseførende strekning. Samlet viser undersøkelsene at tiltaket har gitt en betydelig produksjon av ungfisk. Antall fisk pr. 1 m Eldre laks År Figur 3.3. Gjennomsnittlige tettheter av eldre laks for fem stasjoner oppstrøms lakseførende strekning i Ekso hvor det årlig er lagt ut lakserogn siden

12 3.3.4 Fangststatistikk og gytefisktellinger Den offisielle fangststatistikken for laks og sjøaure går tilbake til 188-tallet og viser relativt store varia sjoner i de innrapporterte fangstene. På 188-tallet var den høyeste innrapporterte fangsten i underkant av 7 kg. På 19-tallet varierte fangst ene i hovedsak fra 1 til 4 kg. De høyeste fangstene ble registrert i 1966 og 1983 da det ble innrapportert nær 9 kg laks og sjøaure. Gjennomsnittlig fangst av sjøaure og laks for hele perioden har vært på 26 kilo. Grunnet den dramatiske nedgangen i fangster av laks på slutten av 198-tallet, ble villaksen fredet i I følge den offisielle fangststatistikken for Ekso ble det i gjennomsnitt fanget 224 kilo laks pr. år på sportsfiske i perioden før fredningen i 1991 ( ), mens det i perioden med fredning av villaks ( ) er blitt fanget i gjennomsnitt 37 kilo oppdrettslaks. (figur 3.4). Den høyeste fangsten av laks ble innrapportert i 1983 med 798 kilo. I 26 ble det åpnet for et ordinært laksefiske i juli måned, men totalfangsten av både oppdrett- og villaks ble svært lav med en fangst på kun 23 kilo. Det ble ikke fanget laks i vassdraget i følge den offisielle fangststatistikken i 29 eller i 21. Den uheldige utviklingen for laksebestanden på 198-tallet synes også å gjelde for bestanden av sjøaure. På slutten av 198-tallet var det flere år hvor det ikke ble tatt sjøaure eller hvor fangstene var svært lave. Utover 199-tallet økte så fangstene av sjøaure noe og i 1993 ble det rapportert inn 278 kg. Deretter har fangstene ligget på et svært lavt nivå og i 22 ble det bare innrapportert 4 kg sjøaure. I følge den offisielle fangststatistikken for Ekso er det i gjennomsnitt blitt fanget 46 kilo sjøaure pr. år på sportsfiske i perioden (figur 3.4). Fangstene av sjøaure de siste årene er imidlertid langt lavere enn det en kunne forvente ut fra tellingene av gytefisk som er foretatt ved dykking i årene Ved disse tellingene er det årlig observert fra 21 til 593 sjøaure (se figur 3.6). Årsaken til dette forholdet er trolig at fangstene er sterkt begrenset av lav vannføring i fiskesesongen. I tillegg har det siden 1998 ikke vært tillatt å fiske på den øvre delen av lakseførende strekning. Til tross for at fangststatistikken er beheftet med feilkilder, er det liten tvil om at den markerte nedgangen i fangsttallene på 198-tallet gjenspeiler en Fangst i kg Start kalking Laks Sjøaure År Figur 3.4. Offisiell fangststatistikk for laks og sjøaure i Ekso i perioden Villaksen har vært fredet i perioden med unntak i 26 da et ordinært laksefiske ble begrenset til juli måned. Laksefangstene i periode med fredning er oppdrettslaks ( reell og dramatisk nedgang i bestandene av laks og sjøaure. Årsakene til nedgangen er ikke kjent, men reguleringene og forsuringen av vassdraget har høyst sannsynlig bidratt til den uheldige utviklingen. Evanger kraftverk som kom i drift i 1973, førte til at middelvannføringen i Ekso ble redusert fra 35,6 til 2,3 m³/s. Myster kraftverk, som ble satt i drift fra 1987, førte deretter til en ytterligere reduksjon i middelvannføringen (6,4 m³/s) og førte også til hurtige endringer i vannføringen nedstrøms utløpet av kraftverket. Myster-reguleringen hadde også den effekten at forsuringen av vassdraget nedstrøms Nesevatnet tiltok, noe som var svært skadelig for fiskebestandene (se Barlaup et al. 23) Telling av gytefisk i perioden Telling av gytefisk ved dykkeregistreringer har vært utført årlig i perioden I denne perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 21 til 593 og har derfor vært relativt stabilt (figur 3.5). Men siden toppnoteringen på 593 sjøaurer i 24, har antallet sjøaure blitt redusert med over 6 % ned til 21 observerte sjøaurer i 27. Etter 27 har antallet gradvis blitt høyere og i 21 ble det observert 375 sjøaure. Gytebestanden av sjøaure er derfor som tidligere nevnt betydelig større enn antydet ut fra fangststatistikken i samme periode (se figur 3.4). Størrelsesfordelingen av sjøaure observert ved dykkerregistreringene er vist i figur 3.6A. Sammen med resultatene fra ungfiskregistreringene viser tellingene av gytefisk at Ekso fremdeles har en livskraftig bestand av sjøaure. 12

13 . I perioden har antallet laks observert på gytefisktelling variert fra 42 (27) laks til 155 (23) laks (figur 3.5). I 21 ble det observert 97 laks fordelt på 47 % smålaks, 44 % mellomlaks og 8 % storlaks (figur 3.6B). Antallet observerte tert i 21 er det høyeste antallet registrert i perioden, og gir håp om et større innsig av mellomlaks og storlaks i 211 og 212. Ved dykking er det ikke mulig å skille mellom all villaks og oppdrettslaks. I tellingene inngår det derfor et betydelig innslag av rømt oppdrettslaks. Dykkerregistreringene (figur 3.7) gir derfor en klar indikasjon på at gytebestanden av villaks er fåtallig. Denne situasjonen har trolig vedvart siden slutten av 198-tallet, da det som nevnt ble registrert en dramatisk nedgang i laksefangstene i vassdraget. På den annen side viser utviklingen i ungfiskbestanden de siste årene en klart positiv trend. Dette, sammen med økt produksjon av laks som følge av rognplanting har medført en betydelig økning i smoltproduksjonen fra og med 22/23. Imidlertid viser gytefisktellingene og stamfiske ingen økning i innsiget av villaks. Trolig har Eksolaksen de samme problemene i sjøfasen som Vossolaksen. Flere forskningsprosjekt er igangsatt for å finne ut av disse problemene. Antall Sjøaure Antall Laks Ekso Sjøaure,5-1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3 kg Vektklasse (kg) Ekso Villaks oppdrettslaks -3 kg 3-7 kg > 7 kg Vektklasse (kg) Figur 3.6. Kategorier av sjøaure og laks observert på gytefisktelling i Ekso i 21. Antall fisk Gytefisktellinger i Ekso 7 Laks Sjøaure År Figur 3.5. Gytefisktellinger i Eksovassdraget i perioden Tellingene i perioden ble gjort av èn dykker (Naturoppdrag A/S), mens tellingene er utført av to eller flere dykkere. Tall over søylene er antallet fisk observert. Figur 3.7. Gytefisktelling i Ekso. Tre dykkere i aksjon. Foto: Uni miljø. 13

14 4 Bunndyr Forfattere: Arne Fjellheim og Godtfred A. Halvorsen Medarbeidere: Torunn S. Landås og Arne Johannessen LFI - Uni Miljø, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen 4.1 Innledning Bunndyrundersøkelsene i Ekso ble startet høsten 1995, før kalking av vassdraget. Det ble den gangen opprettet et stasjonsnett bestående av 9 lokaliteter i vassdragets nederste del (figur 1.1). I 2 ble stasjonsnettet utvidet til også å omfatte en sidebekk til Langahølen (5b). Dette er en referansebekk som renner inn i området ved kalkdosereren. Denne rapporten omhandler bunndyrprøver innsamlet i Resultater og diskusjon Bunndyrprøver blir samlet inn fra et fast stasjonsnett. Stasjonsnettet (figur 1.1) omfatter fire kalkete lokaliteter og seks ukalkete lokaliteter (referanselokaliteter). Vinteren 21 kom rekordtidlig og innsamlingen høsten 21 måtte avbrytes grunnet isproblemer. Det ble imidlertid tatt prøver på en stasjon som var åpen (Mysterelvi, stasjon 8). Totalt ble det registrert 3 døgnfluearter, 11 steinfluearter og 1 arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene fra Ekso i 21 (vedlegg C1 og C2). Artsantallet var litt lavere enn det som ble registrert i 28 (Fjellheim 29). En årsak til dette er de manglende høstprøvene. I følge Fjellheim & Raddum (199) er 1 av de registrerte arter/grupper sensitive overfor forsuring. Gjennomsnitts forsuringsindeks 1 i de kalkete lokalitetene var 1, våren 21 (figur 4.1). Referanselokalitetene hadde gjennomsnittlig indeks 1 lik,92. Indeks 2-verdiene var tilfreds stillende i både de kalkete stasjonene og I referanse stasjonene. Den dårligste vannkvaliteten i Ekso før kalking er tidligere påvist nederst i vassdraget. Denne strekningen er nå kalket og omfatter stasjon 6-9. I dette vassdragsavsnittet ligger også Myster kraftverk som påvirker stasjonene 7 og 9. Fra tidligere vet vi at de tidvis sterke vannfluktuasjonene (figur 1.2) på denne strekningen påvirker både bunndyr og fisk. Denne strekningen må karakteriseres ustabil med hensyn på bunnfaunaen. Under prøvetakingen våren 21 ble det registrert gode forekomster av sterkt forsuringssensitive bunndyr på denne strekningen. Virkningen av effektkjøringen av kraftverket har tidligere seg ved periodevist lavt individantall (Fjellheim & Halvorsen 29). Den ene referansestasjonen, en sidebekk ved Langahølen (st. 5b), har i de senere år vært ustabil med hensyn på bunndyrsamfunnet (vedlegg C1). Dette var også tilfelle I 21. På de øvrige referansestasjonene ble det ikke registrert vesentlige endringer. Før kalking var forekomsten av sensitive bunndyr i den nedre kalkede delen av vassdraget sparsom og ujevn. De referansestasjonene som ligger høyere oppe i vassdraget hadde større tettheter av sensitive bunndyr. Mysterelva, (St. 8), som manglet døgnfluen B. rhodani tidlig i overvåkingen, har etter kalking fått en stabil forekomst av arten. Gjennomsnitt antall forsuringssensitive bunndyr i perioden etter kalking (figur 4.2) viser en svakt økende tendens. Dette er ikke tilfelle i de ukalkete referansestasjonene. I 26 ble det for første gang registrert snegl i vassdraget, Det ble funnet et individ av oval damsnegl (Radix balthica) på St, 1, oppstrøms innløpet fra Fagerdalen. Dette funnet var oppsiktsvekkende, med bakgrunn i de mange bunndyrundersøkelsene som er utført i vassdraget (Fjellheim 1999). I 28 ble det funnet et individ av arten på den nederste stasjonen (St. 9). R. balthica er dermed, om enn i små antall, registrert over hele det undersøkte avsnittet av Eksingedalsvassdraget. Dette er svært positivt med tanke på videre spredning. Også andre arter og grupper av sensitive bunndyr forventes på sikt å etablere seg i den kalkete delen av elva. Lenger oppe i vassdraget, ved Ekse, er det til sammenligning registret åtte døgnfluearter (Andersen m. fl. 1978). Bunnfaunaen på den strekningen som ligger nedstrøms Myster vil fortsatt være ustabil, grunnet de vannfluktuasjonene som oppstår ved effektkjøring av kraftverket. 14

15 1 Indeks 1 5 Samlet vurdering Indeks 1 Indeks 2,8,6,4,2 1,9,8,7,6,5,4,3,2, V 1995 V 1996 V Indeks V 1997 V 1997 V 1998 V 1998 V 2 H 2 H 22 V 22 V 24 V 24 V 26 V 26 V Før kalking Kalket Referanse 28 V Før kalking Kalket Referanse Figur 4.1. Forsuringsindeks 1 (øverst) og 2 (nederst) på kalkede og ukalkede lokaliteter i Eksingedalsvassdraget for perioden V 21 V 21 V 5.1 Vannkjemi Vannkvaliteten i den kalkete delen av Eksingedalsvassdraget i 21 var stort sett tilfredsstillende. ph i vannprøver fra målområdet oppstrøms kraftstasjonen ved Eide varierte mellom 6,56 og 7,3. I målområdet ved Mysterøyri ble det heller ikke registrert ph under målsettingen. Labilt aluminium lå stabilt lavt, med høyeste måling på 6 μg/l ved Eide. Den automatiske loggeserien registrerte imidlertid enkelte ph-verdier under målsetting nedenfor utløpet av kraftverket, først og fremst i juni (14 dager, laveste ph 6,13) og i oktober (4 dager, laveste ph 5,98). Heller ikke i hovedelva ovenfor kalket del av vassdraget ble det registrert dårlig vannkvalitet i 21, og labilt aluminium lå her jevnt lavt (under 5 μg/l) i alle prøver fra 21. Selv om vannkvaliteten i sidevassdraget Tverrdalsbekken fortsatt periodevis er sur synes effektene av dette på hovedelva å ha avtatt i 21. I utløpet fra kraftverket ble det imidlertid registrert lange perioder med surt vann. Behovet for kalking er derfor fortsatt er tilstede. % sensitive dyr pr. prøve Kalket Ukalket Figur 4.2. Gjennomsnitt antall forsuringssensitive bunndyr pr. prøve i Eksingedalsvassdraget i perioden Anadrom fisk Overvåkingen av fisk i den lakseførende delen av Ekso har vært utført årlig siden Det ble ikke påvist laks på stasjonsnettet i 1995 og tetthetene var også relativt lave i perioden Tett hetene av ensomrig laks viser en klart økende tendens fra 1997 og dette gjenspeiles også i økende tettheter av tosomrig og eldre laks i overvåkingsperioden. I tillegg er det siden 1998 plantet ut ca lakserogn oppstrøms lakseførende strekning i Ekso. Rognplantingen og den økende naturlige rekrutteringen tilsier en betydelig økning i smoltproduksjonen fra og med 22/23. Imidlertid viser gytefisktellingene og stamfiske ingen økning i innsiget av villaks. Trolig har Eksolaksen de samme problemene i sjøfasen som Vossolaksen. Flere forskningsprosjekt er igangsatt for å finne ut av disse problemene. Gytebestanden av laks har siden 1994 vært dominert av oppdrettslaks og gytebestanden av villaks er fåtallig. Rømt oppdrettslaks vurderes derfor som en alvorlig trussel mot villaksbestanden i vassdraget. Rekrutteringen til aurebestanden er god, men tetthetene av eldre aure har hatt en synkende tendens siden 2. Tetthetene av tosomrig og eldre aure har stort sett vært 2 til 3 fisk pr. 1 m 2 i 15

16 perioden før 2 men stort sett under 2 fisk pr. 1 m 2 i årene etter 2. Årsaken til at tetthetene av aure går ned mens tetthetene av laks går opp etter kalkingen av vassdraget er usikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at økt produksjon av laks har en uheldig innvirkning på aurebestanden. Ved tellinger av gytefisk i perioden har antallet observerte sjøaure variert fra 21 til 593. Sammen med resultatene fra ungfiskregistreringene viser tellingene av gytefisk at Ekso fremdeles har en livskraftig bestand av sjøaure, men at antallet sjøaure sist i perioden viser en tydelig tilbakegang. Det er usikkert hva årsaken til dette er. 5.3 Bunndyr Bunndyrsamfunnene viser at forsuringssituasjonen i de nedre deler av Eksingedalsvassdraget har bedret seg betydelig etter at kalkingen av vassdraget ble startet. I 21 var gjennomsnitts forsuringsindeks 1 tilfredsstillende i de kalkete lokalitetene. En av referansestasjonene hadde utilfredsstillende verdier. Tidvis sterke vannfluktuasjoner i hovedelva nedstrøms Myster kraftverk påvirker bunndyrfaunaen. Denne strekningen har hatt en ustabil bunnfauna. Effekten av kraftverket gir blant annet utslag i lave antall individer i prøvene. Referansestasjonene har bedret seg betydelig i løpet av den tiden effektkontrollen har pågått: Dette har gitt seg utslag i høyere forsuringsindekser og økte mengder av sensitive bunndyr i prøvene. 5.4 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Kalkingsstrategien i Eksingedalsvassdraget fungerte etter hensikten i 21. Den nåværende kalkingsstrategien anbefales opprettholdt i Referanser Andersen, T., Fjellheim, A., Larsen, R. & Otto, C Relative abundance and flight periods of Ephemeroptera, Plecoptera and Trichoptera in a regulated West Norwegian river. - Norw. J. ent. 25: Barlaup, B.T., Bjerknes, V., Gabrielsen, S.E., Raddum, G., & H. Skoglund. 23. Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso. LFI, Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen. LFIrapport nr Fjellheim, A Eksingedalsvassdraget. Oversikt over FoU med hovedvekt på den laks-og sjøaureførende delen av vassdraget. - Lab. for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Bergen, Rapport nr. 12. Fjellheim, A. 27. Eksingedalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-Notat 27-2, 21 s. Fjellheim, A: & Raddum, G. G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment, 96, Fjellheim, A. & Raddum. G.G. 25. Bunndyr. Eksingedalsvassdraget. - Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 24. DN-Notat 25-2, s Johnsen, G.H., Kålås, S. og Bjørklund, A.E Kalkingsplan for Vaksdal kommune Rådgivende biologer. Rapport 175. Kaste, Ø., Hindar, A. Skiple, A. og Henriksen, A Tiltak mot forsuring av Ekso. Kalkingsplan, samt prognose for kalkbehov basert på tålegrenseoverskridelser fram mot år 2. NIVA-rapport nr. 3462, 66 s. Raddum, G.G. & A. Fjellheim Artificial deposition of eggs of Atlantic salmon (Salmo salar) in a regulated Norwegian river: hatching, dispersal and growth of the fry. Regul. Rivers. 1:

17 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 21 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAL TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg N/L μg N/L μg P/L mg SiO2/L μekv/l 45-1 Mysterøyri 4/1/1 6,47 1,38, ,2 1,83,28 1,32,35 2,8 1, , Mysterøyri 1/2/1 6,72 1,72, ,2 2,32,28 1,71,38 2,56 1, , Mysterøyri 1/3/1 7,13 3,24, <5 <5,69 3,3,32 1,66,45 2,51 1, , Mysterøyri 15/3/1 6,77 1,93, ,3 2,52,28 2,6,31 3,14 1, , Mysterøyri 6/4/1 6,76 1,74, ,1 1,99,23 1,32,31 1,78 1, , Mysterøyri 19/4/1 6,79 1,62, , 1,75,2 1,19,28 1,7 1, , Mysterøyri 26/4/1 6,69 1,6, , Mysterøyri 3/5/1 6,68 1,52, ,4 1,68,22 1,7,29 1,5 1, , Mysterøyri 1/5/1 6,67 1,, , Mysterøyri 18/5/1 6,55,92, , Mysterøyri 25/5/1 6,56,68, , Mysterøyri 31/5/1 6,45,59, , Mysterøyri 7/6/1 6,53,65, ,88,9,11,65,16,78, , Mysterøyri 5/7/1 6,52,78, ,1,92,12,68,12,71, , Mysterøyri 2/8/1 6,56,8, ,4,97,12,77,14,68, , Mysterøyri 6/9/1 6,55 1,31, ,9 1,36,16,92,22,93, , Mysterøyri 4/1/1 6,73 1,53, ,7 1,64,2,92,29 1,1 1, , Mysterøyri 18/1/1 6,89 1,6, ,7 1,69,19,92,33 1,24 1, , Mysterøyri 1/11/1 6,46 1,, ,8 1,1,17,76,25,99, , Mysterøyri 15/11/1 6,7 1,71, ,3 1,89,27 1,15,32 1,68 1, , Mysterøyri 6/12/1 6,97 4,9, ,2 3,31,36 1,44,46 1,97 1, ,1 2 17

18 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAL TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P SiO2 ANC mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg C/L ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg N/L μg N/L μg P/L mg SiO2/L μekv/l 4/1/1 6,41 1,9, , 1,69,26 1,27,37 2,2 1, , /2/1 6,51 1,23, ,79 1,96,29 1,36,42 2,1 1, , 5 1/3/1 6,56 1,41, <5,69 2,4,31 1,42,46 2,2 1, , /3/1 6,44 1,29, ,1 2,8,32 1,5,46 2,34 1, , /4/1 6,42,86, ,6 1,54,23 1,19,37 1,68 1, , /4/1 6,35,86, ,8 1,39,21 1,14,31 1,66 1, , /5/1 6,41,82, ,4 1,34,2 1,1,28 1,41, , /6/1 6,26,44, ,92,77,1,61,16,79, , /7/1 6,35,53, ,,82,12,67,15,61, , /8/1 6,31,56, ,1,86,13,75,16,68, , /9/1 6,43,82, ,9 1,6,15,82,22,81, , /1/1 6,57,87, ,8 1,22,17,81,27,97, , /1/1 6,57 1,1, ,6 1,26,19,87,37 1,7, , /11/1 6,35,68, ,7,89,14,7,19,91, , /11/1 6,48,95, ,5 1,3,21,92,29 1,36, , /12/1 6,56 1,32, ,4 1,79,3 1,22,43 1,72 1, ,

19 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E Al/R Al/Il LAL TOC Kond mg/l mmol/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg C/L ms/m 45-3 Ekso over kraftv v/ Eide 4/1/1 6,75 1,82, , Ekso over kraftv v/ Eide 1/2/1 6,76 1,7, , Ekso over kraftv v/ Eide 1/3/1 7,3 3,21, <5 3, Ekso over kraftv v/ Eide 15/3/1 6,75 2,, , Ekso over kraftv v/ Eide 6/4/1 6,79 1,64, , Ekso over kraftv v/ Eide 19/4/1 6,98 1,95, , Ekso over kraftv v/ Eide 3/5/1 6,63 1,34, , Ekso over kraftv v/ Eide 7/6/1 6,88 1,44, , Ekso over kraftv v/ Eide 5/7/1 6,94 1,46, , Ekso over kraftv v/ Eide 2/8/1 6,77 1,43, , Ekso over kraftv v/ Eide 6/9/1 6,62 1,35, , Ekso over kraftv v/ Eide 4/1/1 6,78 1,51, , Ekso over kraftv v/ Eide 18/1/1 6,84 1,64, , Ekso over kraftv v/ Eide 1/11/1 6,73 1,34, , Ekso over kraftv v/ Eide 15/11/1 6,76 1,61, , Ekso over kraftv v/ Eide 6/12/1 6,42 4,3, , Ekso v/ Eikemo 4/1/1 6,77 1,76, , Ekso v/ Eikemo 1/2/1 6,74 1,66, , Ekso v/ Eikemo 1/3/1 7,12 3,47, <5 3, Ekso v/ Eikemo 15/3/1 6,77 2,8, , Ekso v/ Eikemo 6/4/1 6,83 1,75, , Ekso v/ Eikemo 19/4/1 6,83 1,58, , Ekso v/ Eikemo 3/5/1 6,64 1,28, , Ekso v/ Eikemo 7/6/1 6,9 1,41, , Ekso v/ Eikemo 5/7/1 6,95 1,48, , Ekso v/ Eikemo 2/8/1 6,81 1,52, , Ekso v/ Eikemo 6/9/1 6,59 1,28, , Ekso v/ Eikemo 4/1/1 6,83 1,54, , Ekso v/ Eikemo 18/1/1 6,82 1,55, , Ekso v/ Eikemo 1/11/1 6,8 1,58, , Ekso v/ Eikemo 15/11/1 6,76 1,57, , Ekso v/ Eikemo 6/12/1 6,59 5,29, ,61 19

20 Vedlegg B. Primærdata fisk Ekso Vedlegg B1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen, Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984), Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin (et al. 1989), Tetthet 1, Tetthet 2, median, min, og max, tetthet er angitt som antall individer pr. 1 m 2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes. År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 1.2(--) 1.9(--) 7.1(--) 12.8 (3.3) 8.9 (1.1) 35.1 (3.4) 35.2 (6.1) Tetthet 2.9(.9) 1.5(1.7) 5.5(5.5) 12.3 (2.) 9.1 (7.2) 34.8 (3.8) 33.1 (31.6) Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 5.9(--) 4.2(2.4) 7.5(.3) 3.1 (.7) 21.7 (2.3) 16. (2.) 2.5 (2.4) Tetthet 2 5.2(9.1) 4.4(3.5) 7.5(5.5) 3.1 (4.9) 22.1 (17.6) 16.1 (9.8) 2.4 (23.9) Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet (1.5) 3.(--) 11.2(1.3) 12.6(.7) 31. (6.) 2. (4.2) 33.3 (2.4) 13.2 (4.1) Tetthet (51.4) 4.6(5.1) 11.5(17.3) 12.6(6.5) 32.5 (16.3) 19.1 (24.7) 33.6 (27.3) 12.3 (14.5) Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet 1 2.2(9.2) 9.6(3.6) 29.5(3.2) 3.(3.2) 2.2 (3.4) 27.8 (3.4) 11.9 (2.6) 25.9 (2.6) Tetthet (39.9) 19.1(3.) 29.4(21.9) 3.6(2.1) 19.5 (17.8) 27.8 (16.2) 12.2 (14.2) 25.6 (27.6) Median Min. tetthet Max. tetthet

21 År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet (2.3) 12.8 (21.9) 27,9(6,5) 31,2 (6,8) 18,3 (1,5) 7,(29,) 4, (6,6) 15, (2,) Tetthet (45.9) 12.3 (1.9) 25,3(21,5) 28,3 (21,8) 18,6 (8,4) 7,1(6,1) 4, (2,9) 15,1 (13,4) Median ,1 21,4 19,2 6,8 3,6 12,7 Min. tetthet ,4 8, 1 2, Max. tetthet , 6, 28, 15, 8 33, Laks 1+ Utbredelse Tetthet (1.7) 25.1 (4.) 1 19, (1,8) 17,5 (1,1) 13, (9,5) 17,8 (15,8) 22,5 (2,9) Tetthet (12.2) 25.5 (21.7) 17,4(1,6) 19,1 (18,4) 17,5 (11,6) 13, (9,) 17,9 (11,3) 22,2 (1,9) Median ,7(1,9) 14,2 16,4 13, 16,9 22,6 Min. tetthet ,7 3, 6, 2, 8 1, Max. tetthet ,8 31,3 24, 3 33,5 27,5 Aure + Utbredelse Tetthet (4.9) 15.1 (2.8) 36,2(4,) 14,7 (2,4) 31,9 (4,8) 2,8 (,8) 7,7 (5,2) 3,3 (,2) Tetthet (36.5) 15.3 (21.9) 36,6(34,5) 14,7 (7,) 32,2 (34,6) 2,8 (2,4) 7,1 (11,) 3,3 (2,1) Median ,7 13,4 22,6 2, 2,5 3,1 Min. tetthet ,5 8, 4, 1, 1, Max. tetthet ,5 24, 79,5 6, 23,2 6, Aure 1+ Utbredelse Tetthet (.5) 23.7 (2.3) 17,9(,9) 12, (1,1) 11,8 (3,1) 3,5 (4,6) 9,8 (16,) 6,7 (1,1) Tetthet (9.6) 23.9 (12.8) 17,9(12,1) 12,1 (5,1) 11,3 (7,3) 3,5 (2,1) 1, (6,2) 6, (6,7) Median ,2 12,1 11,5 3,5 9,5 6,1 Min. tetthet 5 2 6, 2,2 1, 3, 1, Max. tetthet ,3 18,3 2, 6, 17,8 13,9 Gjennomsnittlig lengde (L) med standardavvik (Sd) for ulike aldersklasser av laks og aure i hovedløpet av Ekso i 21. n = antall fisk. Art Alder L Sd N Laks + 4,5 1, ,3 1, ,4,9 3 Aure + 4,8, ,4 1, ,95,

22 Vedlegg B2. Primærdata fisk Myster År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet

23 Fortsettelse primærdata fisk Myster År Dato Ant. stasjoner Areal, m Laks + Utbredelse Tetthet 1 2, 6,7 28,1 2,2 Tetthet 2 2, 6,7 28,1 2,2 Median Min. tetthet Max. tetthet Laks 1+ Utbredelse Tetthet 1 34,6 33,9 34,8 27,8 13,9 21, 28,2 Tetthet 2 34,6 33,9 34,8 27,8 13,9 21, 28,2 Median Min. tetthet Max. tetthet Aure + Utbredelse Tetthet ,8 11,2 53,5 1, 31,2 Tetthet ,8 11,2 53,5 1, 31,2 Median Min. tetthet Max. tetthet Aure 1+ Utbredelse Tetthet ,1 38,7 24,8 18, 19, 4,7 Tetthet ,1 38,7 24,8 18, 19, 4,7 Median Min. tetthet Max. tetthet

24 Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Ekso Stasjon ST.1 ST.2 ST.3 ST.4 ST.5a ST.5b ST.6 ST.7 ST.8 ST.9 Nematoda Oligochaeta Acari Bivalvia * Pisidium sp. 3 1 Ephemeroptera *** Baetis rhodani ** Ameletus inopinatus Leptophlebia vespertina 3 1 Leptophlebia sp. 1 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp. 1 Protonemura meyeri 6 Brachyptera risi 13 4 Leuctra fusca/digitata Siphonoperla burmeisteri 2 Taeniopteryx nebulosa 9 2 ** Isoperla sp. 1 ** Diura sp. juv ** Perlodidae indet. 4 Trichoptera Rhyacophila nubila Polycentropus flavomaculatus Plectrocnemia conspersa 1 2 Oxyethira sp Potamophylax cingulatus 1 Halesus radiatus 1 3 Limnephilidae indet. 1 ** Apatania sp. 1 1 ** Hydropsyche siltalai 1 ** Lepidostoma hirtum Chironomidae Ceratopogonidae 1 Simuliidae Tipuloidea Dicranota sp Diptera Empididae indet Coleoptera Elmis aenea Collembola 1 Crustacea Bosmina sp. 1 Sum Forsuringsindeks , Forsuringsindeks 2 1, 1, 1, 1, 1,,5 1, 1, 1, 1, *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 24

25 Vedlegg C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Ekso Det ble i 21 bare tatt prøver fra en stasjon (st. 8) grunnet isproblemer. Tabellen er supplert med to prøver (st. 6 og 7) tatt Stasjon ST.1 ST.2 ST.3 ST.4 ST.5a ST.5b ST.6 ST.7 ST.8 ST.9 Nematoda 1 4 Oligochaeta Acari Ephemeroptera *** Baetis rhodani *** Ephemerella aurivilli 3 3 ** Ameletus inopinatus 2 Leptophlebia marginata 1 Plecoptera Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Protonemura meyeri Brachyptera risi Leuctra hippopus Leuctra sp.cf.fusca/digitata Taeniopteryx nebulosa 1 Siphonoperla burmeisteri 3 ** Capnia pygmea 9 ** Diura nanseni 2 2 ** Isoperla grammatica 1 Trichoptera Rhyacophila nubila Polycentropus flavomaculatus 1 3 Limnephilidae indet. 1 Apatania sp. 2 5 Lepidostoma hirtum 5 3 ** Hydroptila sp. 2 Oxyethira sp. 5 1 ** Hydropsyche siltalai 3 1 Chironomidae Simuliidae Tipuloidea Tipula sp. 1 Dicranota sp. 2 4 Diptera Empididae indet Coleoptera Hydrophilidae indet. 1 Elmis aenea Sum Forsuringsindeks Forsuringsindeks 2 1, 1,,94 *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom 25

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737,

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kartreferanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63, Hordaland Kart referanse, utløp: 355-6737, kartblad 6 III Areal,

Detaljer

EKSINGEDALSVASSDRAGET

EKSINGEDALSVASSDRAGET EKSINGEDALSVASSDRAGET Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob, UiB Figur.. Kalkdoserer. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, ungfisk og bunndyr i Eksingedalsvassdraget i 6. Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2009 Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø 1

Detaljer

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk.

Nøkkeldata. Tabell 1.1. Kalkforbruk i Uskedalselva , uttrykt som 100 % CaCO 3. Fra juli 2004 er det brukt VK3-kalk, tidligere NK3-kalk. Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning Uskedalselva ligger sentralt i Kvinnherad

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.4 Nedbør Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob-Miljøforskning, Bergen Vannkjemi: Fisk: Bunndyr: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Sven-Erik Gabrielsen (LFI, Unifob-Miljøforskning)

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 3.4z, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005

Yndesdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.3 Kalking Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Nedbør 2005 Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Vilhelm Bjerknes, NIVA, Liv Bente Skanke Bunndyr: Gunnar G. Raddum, LFI, UiB Fisk: Sven-Erik Gabrielsen

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 031, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3650-65484, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Frafjordelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnummer: 3.Z Fylke, kommuner:

Detaljer

VIKEDALSVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

VIKEDALSVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: VIKEDALSVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) 1 Innledning

Detaljer

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216

Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 Rapport nr. 216 Undersøkelse av bunndyr i Kvamselva, Gaular kommune 2012 LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2007 Rødneelva Koordinator: Ann Kristin Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit,

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) Bunndyr: Godtfred

Detaljer

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001.

Flakstadelva. 1 Innledning. Flakstadelva. 1.3 Stasjonsoversikt. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi 2001. Flakstadelva Koordinator: A. Hindar 1 Innledning 1.3 Stasjonsoversikt Forfatter: A. Hindar, NIVA Medarbeidere: J. Håvardstun og M.C. Lie, NIVA 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 2 Fylke: Hedmark Areal,

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Rapportnr. 6 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-015-9 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I ETNA MELLOM KVERNAN OG INNLØP DOKKA, NORDRE LAND KOMMUNE, OPPLAND Trond Bremnes Denne rapportserien utgis

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 200 Vannkjemisk tilstand i Arnaelva basert på prøver av bunndyr og fisk våren 2011 Sven-Erik Gabrielsen og Godfred Anker Halvorsen

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI,

Detaljer

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397

Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1397 Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert på bunndyrsamfunn R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1397 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Klassifisering av vassdrag i Bergen kommune basert

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010

Rødneelva. 1 Innledning. Kalkingsstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2010 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 170 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2008 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Nedbør i Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km 2 Vassdragsregulering:

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune

Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Rapport nr. 220 Rapport nr. 264 Undersøkelser av vannkjemi og bunndyr i 2015 i forbindelse med Salten Smolt AS sitt anlegg i Vikelva, Saltdal kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

RØDNEELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi RØDNEELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 147 Klassifisering av elver i Stryn kommune i 2007 basert på bunndyr Godtfred A. Halvorsen 2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso

Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE. UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 121 Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso - med en gjennomgang av aktuelle

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND

VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Rapportnr. 7 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 82-7970-016-6 2011 VURDERING AV ØKOLOGISK TILSTAND I GUDBRANDSDALSLÅGEN OG GAUSA, OPPLAND Trond Bremnes og John Brittain Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 169 Datarapport for prosjektet: LIV livet i vassdragene - langsiktige undersøkelser av laks og sjøaurebestander

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: 1.4 Hydrologi Kalking 2001 Vegårvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva 1 Innledning Nordfjorden Mosbukta 1.1 Områdebeskrivelse Vestfjorden Vegår Sørfjorden Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

Jørpelandsvassdraget

Jørpelandsvassdraget Jørpelandsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: 032.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal,

Detaljer

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Audna. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Audna Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI-Unifob, Universitetet i Bergen, Thormølensgt. 49, 56 Bergen 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr.: 2.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Gunnar G. Raddum, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Allégt. 4, 5 Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Medarbeidere: Syverin

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 167 Songdalselva i Vest-Agder - begynnende reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør i Sør-Norge Resultater

Detaljer

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Suldalslågen. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Suldalslågen Ansvarlig rapportering: Thomas Correll Jensen, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. 1 Innledning Suldalsvassdraget er regulert og tilføres gjennom Blåsjømagasinet

Detaljer

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall

Sokndalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk. Nøkkeltall Sokndalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende

Detaljer

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Espedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Espedalselva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

RAPPORT L.NR. 6367-2012. Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn RAPPORT L.NR. 6367-2012 Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannvegetasjon: Susanne

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

ESPEDALSELVA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse ESPEDALSELVA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 3, Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Forsand

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 678. Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 35 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten 2003 R A Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter i Sogn og Fjordane høsten P P O R T Rådgivende Biologer AS 78 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, bunndyr og vannkvalitet i 5 lokaliteter

Detaljer

Kalkingsplan, samt prognose for kalkbehov basert på tålegrenseoverskridelser fram mot år 2010

Kalkingsplan, samt prognose for kalkbehov basert på tålegrenseoverskridelser fram mot år 2010 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen O-95179 TILTAK MOT FORSURING AV EKSO Kalkingsplan, samt prognose for kalkbehov basert på tålegrenseoverskridelser fram mot år 2010 Grimstad April 1996

Detaljer

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Rødneelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen, NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 038.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,6 km 2 Spesifikk avrenning:

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse

Audna. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse Audna Koordinator: B.T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 4, UiB, 7 Bergen Innledning Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet området. Den største årlige innrapporterte fangsten

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Hydrologi 2010 Frafjordelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup,

Detaljer

Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012

Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 2012 Jo Vegar Arnekleiv og Gaute Kjærstad Bunndyrundersøkelser i Bævra. Årsrapport 212 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 213-5 Jo Vegar Arnekleiv og

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgate 9, 6 Bergen Innledning Bestandsutvikling for Vossolaksen Vossovassdraget var tidligere en av de beste

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

KVINAVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi KVINAVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 25 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl.

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 146 Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005-2006

Detaljer

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Mandalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Mandalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr: 022 Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi:

Lygnavassdraget. 1 Innledning. Lygnavassdraget. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4185 Hægebostad Årsnedbør 2: 2536 mm Normalt: 165 mm % av normalen: 158 Vassdragsnr: 24 Fylke(r):

Detaljer

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Tovdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Laksens vandringsstopp. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II

Detaljer

Ogna. 1 Innledning. Kalkingstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse

Ogna. 1 Innledning. Kalkingstrategi: 1.1 Områdebeskrivelse Ogna Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 3250-65990, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service

Detaljer

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra

Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Rapport nr. 220 Rapport nr. 240 Undersøkelser av bunndyr i forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Songdalselva i Vest-Agder

Songdalselva i Vest-Agder Rapport nr. 220 Rapport nr. 211 Songdalselva i Vest-Agder Reetablering av laks etter redusert tilførsel av sur nedbør på Sørlandet Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt.

Detaljer

OGNA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

OGNA. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi OGNA Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnummer: 027.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå

Detaljer

Rapport nr Undersøkelser og tiltak i Jørpelandsåna, 2014

Rapport nr Undersøkelser og tiltak i Jørpelandsåna, 2014 Rapport nr. 239 Undersøkelser og tiltak i Jørpelandsåna, 2014 1 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI UNI MILJØ THORMØHLENSGATE 49b TELEFON: 55 58 22 28 5006 BERGEN E POST: lfi@uni.no

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Bestandssituasjonen for laks og sjøaure i Ekso - status og tiltak

Bestandssituasjonen for laks og sjøaure i Ekso - status og tiltak Bestandssituasjonen for laks og sjøaure i Ekso - status og tiltak Bjørn T. Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund og Tore Wiers Foto: LFI-Unifob v/wiers Bakgrunn Årlige ungfiskundersøkelser i perioden

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 186 LIV livet i vassdragene - Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i Ekso i perioden 2006-2011 Sven-Erik Gabrielsen,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201

RAPPORT L.NR. 6827-2015. Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014. i 201 Kjeksebe RAPPORT L.NR. 6827-2015 Kristiansand Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014 Overvåkning av i 201 Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 107/1999 Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva av Bjørn T.

Detaljer