Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2007

Transkript

1 Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Regulering: Nei Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km 2 Middelvannføring: 13,2 m 3 /s Kalket siden: 1985 (Vegår), 1987 (Vegårvasselva), 1996 (Storelva) Lakseførende strekning: Til Hauglandsfossen (ca. 15 km) (Figur 1.1) Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i 25, 26 og 27. År Doserer Storelva: * 118,5* Vegår Vestfjorden nord 125 1** 79* Vegår Vestfjorden sør 75 75** 79* Rosalvannet - 18** - Sum ,5 * NK3, ** SK3 Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Aust- Agder v/miljøvernavdelingen. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Forsuring forårsaket en sterk nedgang i fiskebestandene i Vegår på begynnelsen av 198-tallet (L`Abee-Lund 1985). Før kalking var det sannsynligvis fortsatt rester igjen av den opprinnelige laksebestanden i den nedre delen av Storelva. Kalkingsplan: Vegår: Hindar (199), Storelva: Kaste (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i Storelva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsurings-følsomme vannorganismer. Sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av fisk i Vegår. Vannkvalitetsmål: Vegår: ph > 5,6, Kalsium > 1,7 mg/l (Hindar 199) Storelva: 15/2-31/3: ph 6,2, 1/4-3/6: ph 6,4, 1/7-14/2: ph 6,. Kalkingsstrategi: Innsjøkalking i Vegår-Vestfjorden. Storelva er kalket med egen doserer ved Hauglandsfossen siden Doseringen i Vegårvasselva ble avsluttet ved utgangen av Vestfjorden Vegårvasselva Mosbukta Nordfjorden Sørfjorden Vegår.. Hauglandsfossen Ubergsvatn Fosstveit Niksjå Nes Verk Utløp Øynesvatn Jostadvatn 1.3 Kalking i 27 Doserer Storelva (doserer): 118,5 tonn NK3 (86 % CaCO 3 ). Dette er en tredel av mengden i 26, og om lag tilsvarende som i 25 (se Tabell 1.1). Innsjøen Vegår ble kalket i september 27 med 79 tonn NK3 i Vestfjorden nord (litt lavere kalkmengde enn året før) og 79 tonn NK3 i Vestfjorden sør. Ingen andre innsjøer i Vegårvassdraget ble kalket i km Vegårvassdraget Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt.

2 1.4 Hydrologi 27 Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i juli. Meteorologisk stasjon: 352 Gjerstad (Figur 1.2) Årsnedbør 27: 189 mm Normalt: 129 mm % av normalen: Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk, og bunndyr i Vegårvassdraget er vist i Figur Norm 61-9 Gjerstad 352 mm nedbør jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 27 og normal månedsnedbør for perioden ved meteorologisk stasjon 352 Gjerstad (DNMI, 28). Vannkjemi Anadrom fisk Bunndyr Utløp 1 2 Utløp 7 15 Utløp Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk og bunndyr i Vegårvassdraget. Stasjonene 1, 4, 5, 7 og 11 er hovedstasjoner for vannkjemi. Bunndyr undersøkes annethvert år. 2

3 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 54 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetaker for elvestasjonene, har vært Paul Solberg, Vegårshei kommune. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen i innsjøen har vært Torun Lynnebakken med prøvetaker Jon Egil Vinje, Multiconsult. Sammenstilling av ph fra auto matisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske analysene er gjort av Analycen. Det ble gjennomført 12 prøvetakingsrunder (stikkprøver) av elva i 27, og i tillegg ble det tatt noen ukentlige prøv er fra midten av april til ut mai på st. 11 Storelva, Nes Verk. Prøvetakingen i innsjøen Vegår ble gjort 1 mai og 12. november. Etter mai 26 ble prøveprogrammet endret noe av DN ved at stasjonene 9 Vegår utløp og 17 Songedalselva ble kuttet ut. 2.2 Resultater Vegårvasselva og Storelva Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 27 er vist i primærtabellen i Vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i Tabell 2.1. Det er målt noe høyere ph i Vegårvasselva oppstrøms doserer i 27 enn i 26. Årsaken til dette er at det ble kalket noe oppstrøms prøvested. Vannkvaliteten for øvrig var om lag tilsvarende som i 26. Det samme gjelder for vannkvaliteten i Storelva. Resultater fra den automatiske ph-målingen ved Nes verk er vist i Figur Prøvene fra Vegårvasselva ble i 27 tatt i utløpet av Vegårvann. 6,5 ph 6 5,5 1.jan 3.mar 3.mai 3.juli 2.sep 2.nov ph Lab-pH ph-mål Figur 2.1. Data fra automatisk ph-overvåkingsstasjon i målområdet for kalkingsvirksomheten i Vegårvassdraget. Stasjonen er plassert på Nes verk. ph-verdier fra den manuelle prøvetakingen er lagt inn i figuren. ph-målet gjennom året er også markert. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksimalverdier for Vegårvasselva og Storelva i 27. Nr. Stasjon ph Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 7 Vegårvasselva, oppst. doserer Mid 5,6, ,5 25 Min 5,1,5 17 4,6 13 Max 6,2, ,9 6 N Storelva, Nes Verk Mid 6,5 2, , 64 Min 6,1 1, ,6 13 Max 6,8 2, ,1 9 N

4 Det var en del problemer med den automatiske ph stasjonen i 27. Data ble tapt i en periode fra 2. februar til 13. april. Årsaken er at det ble samlet data kun lokalt i en lang periode da det ikke var telefonforbindelse med sta sjonen. Data ble tapt da loggeren mot slutten av denne perioden ble defekt. Data ble også tapt en periode på høsten på grunn av feil oppsatt logger og fjerning av urealistiske ph-verdier. Det var videre vanskelig å avlese ph-kurven i lange perioder av året. Årsaken var fallende signalverdier hver gang målekyvetten ble tilbakespylt (selvrensing). Kurven viser ph som er avlest i toppen av kurvesvingningene, og dette er i følge Høgberget den reelle ph-verdien. Den automatiske ph-overvåkingen av Storelva ved Nes Verk viste at ph sannsynligvis holdt de ph-mål som gjelder for lakseførende strekning av elva. Men det er usikkerhet knyttet til perioden 2. februar 13. april, og en manuell verdi fra stikkprøve tatt 16. mai viste lavere ph enn målet. Resultater fra DNs vannkjemikontrollprosjekt (Figur 2.2) viser imidlertid at ph har ligget over målet i denne perioden. Som tidligere omtalt (DN-notat 27) var det også i 27 høye ph-verdier i elva om sommeren. Høy ph hadde imidlertid ingen direkte sammenheng med doseringen fra Hauglandsfoss doseringsanlegg. Det ble ikke dosert kalk derfra i perioden 8. juni til 18. desember. Utviklingen av ph i vassdraget ved Vegårvassdraget oppstrøms dosering og i Storelva ved Nes Verk er vist i Figur 2.4 og utviklingen av labilt aluminium i Figur 2.6. Vegårvasselva som renner inn i Mosbukta i Vegår, er sterkt påvirket av forsuring. ph-verdiene har imidlertid vist en klar økning siden overvåkingen startet i 1987, fra et middelnivå i overkant av 4,5 i 1987 til 5,6 i 27. I 27 gav stikkprøvene ph-verdier i området 5,1-6,2. Som vist i Figur 2.3 ser det ut til å ha skjedd en økning i ph fra og med mai 27. Prøvene er tatt på samme sted, ved utløpet av Vegårvann. Årsaken til dette kan ifølge prøvetaker skyldes flere forhold. I juli 27 ble kalkdoserer på stedet demontert og noe kalk havnet i vannet over demningen der prøvene tas. I tillegg er det siste året blitt lagt ut skjellsand i bekk mellom Kleivvann og Store Fisketjenn i Vegårshei kommune ca. 3 km oppstrøms utløp av Vegårvann. Hekkentjern i Gjerstad kommune ble også kalket i 27. ph-verdiene ved Storelva ved Nes Verk lå i intervallet 6,1-6,8 (6,5 middelverdi), og i motsetning til ved de andre stasjonene ble det ikke avdekket lavere ph-verdier i aprilmai. Det ble målt en lav verdi i 16. mai 27 (ph 6,1) som mistenkes å være en feilmåling. Tilsvarende måleresultater ble ikke funnet i dataene fra DN s dosererkontroll. Maksimal konsentrasjonen av kalsium var oppe i 2,25 mg/l i prøven fra 7. mai. Labilt aluminium lå i hovedsak under 15 ph Lal (µg/l) ANC (µekv/l) 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 des. 6 mar. 7 jul. 7 okt des. 6 mar. 7 jul. 7 okt Vegårvassdraget, ph oppstrøms og nedstrøms dosering Nes verk Vegårvassdraget, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Nes verk Vegårvassdraget, ANC oppstrøms og nedstrøms dosering Nes verk Vegårsvasselva Vegårsvasselva Vegårsvasselva des. 6 mar. 7 jul. 7 okt. 7 Figur 2.2. Utvikling av ph, labilt aluminium og ANC i 27 oppstrøms dosering og ved Nes verk. ph mg Ca/l 7, 6,5 6, 5,5 5, 3, 2, 1,, ph - Vegårvassdraget 27 ph målomr ph nedst ph oppst jan. 7 mar. 7 mai. 7 jul. 7 sep. 7 nov. 7 Ca - Vegårvassdraget 27 Ca målomr Ca nedst Ca oppst jan. 7 mar. 7 mai. 7 jul. 7 sep. 7 nov. 7 Figur 2.3. Resultater for ph og kalsium fra DNs dosererkontroll på stasjonene oppstrøms og nedstrøms doseringsanlegg i Vegårvassdraget (data fra M-lab AS). 4

5 µg/l. Det ble imidlertid målt en meget høy verdi i september (74 µg/l). Denne ble målt samtidig som det ble målt meget høy LAl-verdi i Vegårvasselva (17 µg/l). 8 Vegårvasselva, oppstr doserer Storelva v. Nes Verk 2.3 Resultater for innsjøen Vegår Enkeltdata er vist i primærtabellen i Vedlegg A. Som vist i Figur 2.6 har det skjedd en forbedring av vannkvaliteten i innsjøen Vegår fra 1996 til og med 22. Deretter kan det se ut som om ph har stabilisert seg på 6,5 og med en Ca-konsentrasjon høyere enn 2 mg/l. ph 7 6 Det foreligger relativt få målinger pr år i innsjøen, men ph synes å ha nådd det målet som ble satt i jan.96 jan.98 jan. jan.2 jan.4 jan.6 jan.8 7, Vestfj. -S, 1 meter Nordfj. -N, 1 meter Vestfj. -N, 1 meter Figur 2.4. Utvikling av ph i Vegårvasselva og Storelva for perioden ph 6,5 6, LAl, µg/l Vegårvasselva, oppstr doserer Storelva v. Nes Verk jan.96 jan.98 jan. jan.2 jan.4 jan.6 jan.8 5, Figur 2.6. ph-utvikling i Vegår i perioden Høstprøven 24 fra Vestfjorden, sør ble tatt på 5 m dyp ved Ormsund og ved ikke ordinært prøvetakingspunkt grunnet tidlig islegging dette året. Figur 2.5. Utvikling av labilt aluminium i Vegårvasselva og Storelva for perioden

6 3 Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Trond Bremnes 1, Hans Mack Berger 2, Einar Kleiven 3, Henning Pavels 1 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 Berger feltbio, Flygt.6, 75 Stjørdal 3 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3.1 Innledning Status for den opprinnelige laksebestanden i Storelva er usikker. Mest sannsynlig var det rester igjen av den opprinnelige laksebestanden nedenfor Fosstveit før vassdraget ble kalket (Kaste 1994). Den opprinnelige bestanden av sjøaure har imidlertid klart seg bedre. Deler av vassdraget har vært kalket siden 1985, men kalkingen av selve Storelva kom først i gang i I forbindelse med dette kalkingstiltaket ble det i regi av DN startet en overvåking av ungfisk høsten 1996 (Kaste & Larsen 1997). Det ble imidlertid funnet laksunger i hele vassdraget allerede i 1995 (Kaste et al. 1998). Antall stasjoner som inngår i overvåkningen ble redusert fra ti til åtte stasjoner fra og med 21. I 22 ble vassdraget tatt ut av det nasjonale overvåkingsprogrammet, men ble tatt inn igjen i 23 og videreført etter samme opplegg som i 21. Storelva ble varig vernet 1986 i verneplan III. Vassdraget er regulert for kraftproduksjon. Dammen i utløpet av Vegår tilhørte opprinnelig Fellesfløtningen. Etter nedleggelsen av fløtningen ble manøvreringsreglement herfra endret i den hensikt å etablere et flomdempingsmagasin før vårflommen samt å holde jevn vannføring ut av Vegår. Videre kan det foretas ekstra vannslipping fra Vegår for å oppnå lokkeflommer for laks og sjøaure etter 15. august (Dag Matzow, pers. medd). To større inngrep i elva som har betydning for anadrom laksefisk er imidlertid gjennomført. Begge har tilknytning til tidligere industrianlegg ved elva (Dag Matzow, notat). Fossen ved Fosstveit har gammelt av vært et vandringshinder. I tilknytning til en papirmassefabrikk som var i drift til 1972 var det også her en liten kraftstasjon. Omkring 199ble det lagt planer for å gjenoppbygge kraftstasjonen, men siden vassdraget er vernet ga OED i 1992 fritak for konsesjonsbehandling for å bygge et kraftverk i fossen. Etter at Vannressursloven kom i 22 fikk utbygger en tidsfrist fram til 26 med å starte bygging. I mars 26 ga NVE tillatelse til bygging på vilkår av at anadrom laksefisk skulle sikres oppgang. I 27 og 28 har det vært byggearbeider på dam og kraftstasjon, men arbeidet har vært stoppet i perioder da gravearbeider medførte leirblakking av vannmassene. I de senere år er det investert mye i å restaurere store deler av Nes jernverk som museum, bl.a. har verket fått anledning til å bygge opp igjen Hammerdammen, som sto ferdig i 25 (Dag Matzow, notat). Et vilkår for gjenreisingen var at vandrende fisk skal slippes forbi. Høsten 26 ble en fiskevandring, populært kalt fiskeheis, innviet. Denne består av et rør som fylles med vann når fisk kommer inn og lar fisken svømme opp gjennom røret. Det er lagt inn auto matisk registrering av fisk som går gjennom systemet. Fram til 23 ble det satt ut fisk, mens det i de senere år er plantet rogn i elva (se Tabell 3.1). Det ble ikke satt ut fisk eller lagt ut rogn i Storelva i 26, mens det i 27 ble lagt ut 61 rogn (Tabell 3.1). Tabell 3.1. Oversikt over utsettinger av laksyngel (plommesekkyngel) og rognplanting i Storelva i perioden År Antall laksyngel satt ut Antall lakserogn lagt ut Utsettingslokalitet Hauglandsfoss - Ubergsvatn Hauglandsfoss - Ubergsvatn Ubergsvatn- Nes Verk 22 3 Ubergsvatn-Nes Verk Fosstveit-munningen Stormo til Klova Stormo til Klova Hauglandsfoss - Ubergsvatn Ubergsvatn- Nes Verk Skjerka 6

7 3.2 Metodikk Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 8 stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget i september 27 (Figur 1.3). Arealene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbestemt og lengde målt i felt til nærmeste millimeter, og et utvalg av fisken ble konservert for senere aldersbestemmelse. Det er skilt mellom årsunger (+) og eldre ungfisk ( 1+). Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 1 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner og for hele vassdraget. For hele vassdraget er tettheten beregnet både basert på sum fangst for alle stasjonene samlet og basert på gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene. 3.3 Resultater Ungfisk Det ble fanget til sammen 387 laksunger og 127 aureunger (Tabell 3.2). For begge arter er antallet langt høyere enn i 27. Det ble fanget laks- og aureunger på alle stasjon ene, men eldre aureunger var bare til stede på tre av stasjonene og i et lite antall. Det ble fanget ål på fem av stasjonene (Tabell 3.2), hvorav de fleste ble observert på stasjon 1 og 9. Laks Laksungene var mellom 4 og 156 mm (Figur 3.1). Årsungene (+) hadde en gjennomsnittslengde på 58,1 ±,8 mm. Dette var høyere enn i 26, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Det var noe vanskelig å skille mellom + og eldre laksunger basert på lengde frekvensfordelingen og skille er bestemt ved aldersavlesning. Lengden av ettårige laksunger var 11,1 mm, og dette er 3 mm lengre enn året før. Tidligere har veksthastigheten indikert at de fleste laksungene ville smoltifisere etter to år i vassdraget, men andelen eldre laksunger har økt på grunn av dårligere vekst (Larsen et al. 26). Resultatene fra 26 og 27 tyder ikke på smoltifisering etter to vekstsesonger. Det ble beregnet høye tettheter av årsunger (+) av laks i Storelva høsten 27 (Figur 3.2). Total tetthet av + ble beregnet til 52,9 fisk pr. 1 m 2, mens tettheten av eldre laksunger var 7,3 fisk pr. 1 m 2. Laksunger ble funnet på alle stasjonene, men det var ikke årsunger (+) på stasjon 2. Tettheten av både + og eldre laksunger var størst på de nederste stasjonene, og på stasjon 6 og 8 var det mer enn 1 + pr. 1 m 2. På stasjon 1 og 2 ble årsunger av laks ikke påvist og tettheten av eldre laksunger var liten (Tabell 3.1). Det var lite laksunger på stasjon 1, 2 og 3. Det ble altså beregnet høyere tettheter på stasjonene nedenfor Nes. PROSENT PROSENT LAKS AURE + Eldre LENGDE I MM Eldre N= 387 N= LENGDE I MM Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling av laks- og aureunger i Storelva i september 27. Aure Årsunger (+) dominerte i materialet av aure i 27 (Figur 3.1). Disse var mellom 46 og 87 mm (verifisert ved aldersavlesning) og gjennomsnittslengden var 64,6 ± 1,8 mm. Dette er statistisk signifikant lengre enn i 26. Det ble også beregnet høyere tettheter av aureunger i 27 (Figur 3.2). Tettheten av årsunger var 16,6 fisk pr. 1 m 2. I forhold til de fleste tidligere år er den lav, men ikke signifikant forskjellig fra tetthetene i 21 og 23. Tettheten av eldre aureunger var lav og på samme nivå som tidligere. Det ble funnet årsunger alle stasjonene, men tettheten var lav på de tre nederste (Tabell 3.2). Høyeste tetthet av + ble funnet på stasjon 1 og 5. Aureunger eldre enn + ble bare funnet på tre av stasjonene og tettheten var lav. 7

8 Tabell 3.2. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure på ulike stasjoner i Storelva i september 27. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Aure N/1m 2 Laks Aure Ål + eldre + eldre ,2 5,2 47,5 2, ,7 12, 2, ,4 7,2 26, ,5 8,5 28, , 15,6 4,3 2, ,4 9,9 4, ,7 14,8 4, ,3 5,9 2,3 TOT ,9 ± 7,1 7,3 ±,5 16,6 ± 1,6 1,1 ±,4 Gjsn. 6,7 ± 38,1 8, ± 3,3 2,8 ± 12,1,9 ±,9 Antall pr. 1 m LAKS AURE + Eldre Eldre Fangststatistikk Etter et opphold på over 4 år inngår Vegårvassdraget igjen i offentlig statistikk over fangst av anadrom fisk. De innrapporterte fangstene er imidlertid lave fram til midten av 199 tallet (Figur 3.3). Samlet ble det i perioden fram til 1994 ikke tatt fangster av laks og sjøaure over 2 kg og det ble i denne perioden tatt mest sjøaure. De år det ble rapportert om fangst av laks i denne perioden, så var laksefangstene helt ubetydelige (Figur 3.3). Fra 1994 er fangstene av både laks og sjøaure høyere, men med betydelige variasjoner. Mest fisk ble fanget i 1998, da det ble tatt henholdsvis 59 kg sjøaure og 24 kg laks. Fangstene var også høye i 1999 og 2, men viser deretter en synkende tendens, spesielt for laks. Det er alle år etter 1971 fanget mer sjøaure enn laks. Etter 2 har fangstene av laks aldri vært over 1 kg. I 27 ble det tatt relativt mye sjøaure og en fangst på 417 kg er den nest høyeste siden Fangsten av laks i 27 var 94 kg og er på samme nivå som i 26 (Figur 3.3). 75 Antall pr. 1 m Vekt i kg 7 Laks 6 Aure Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøaure i Storelva i perioden 1972 til 27. Figur 3.2. Tetthet av laks- og aure i Storelva i Data før 26 fra Kaste et al. (1998) og Larsen et al. (26). 8

9 3.4 Diskusjon Bare deler av større elver lar seg avfiske og resultatene vil derfor referere til en begrenset del av elva nær land. En sammenligning av tettheter over år er derfor vanskelig, dersom vannføring og derved det arealet som undersøkes ikke er det samme fra år til år. Dette vil også til en viss grad gjelde substrat, vannhastighet og temperatur. Variasjoner i fisketetthet mellom år må derfor brukes med forsiktighet, da altså andre forhold enn ulik rekruttering kan være årsaken til variasjoner i tetthet. Effekt av vannføring vil i langt større grad gjøre seg gjeldende for + enn for eldre fisk, siden + i hovedsak finnes på grunne flate områder, der selv små endringer i vannføring får betydning for størrelsen på det vanndekkete areal. En sammenligning med tidligere år er også vanskelig, fordi antall stasjoner er redusert i perioden. Bestandstettheten i elva er beregnet på to måter, både på grunnlag av fangst fra alle lokalitetene samlet og basert på gjennomsnitt av beregnet tetthet fra de enkelte lokalitetene. Begge beregningsmetoder ga et tilnærmet samme totalestimat for elva, men usikkerheten i estimatet basert på gjennomsnitt av de enkelte stasjonene er stort (svært stort konfidensintervall) og gjør denne beregningsmetoden uegnet i vurderingene. Den totale tettheten av årsunger i 26, 52,9 fisk pr. 1 m 2, er blant de høyeste som er beregnet siden undersøkelsene startet, men ikke signifikant forskjellig fra tetthetene i 21 og 23. Det beregnes noe høyere tettheter på stasjonene nedenfor Nes, noe som også er tilfelle ved tidligere undersøkelser, for eksempel i 25 (Larsen et al. 26). Tettheten av eldre laksunger i 27 var lavere enn i 26, men høyere enn i 22 og på samme nivå som i 24. Årene før 21 var tettheten av eldre laksunger lavere. Den hittil høyeste tetthet av eldre laksunger ble beregnet i 25 til 11,7 fisk pr. 1 m 2, men denne var ikke statistisk signifikant forskjellig fra tettheten i 26. Det er ingen sammenheng mellom tetthet av årsunger og tetthet av eldre laksunger i elva påfølgende år. For eksempel ga de svært høye tetthetene av + i årene 22 til 25, med mer enn 6 ind. + pr. 1 m 2, tilnærmet de samme tettheter av eldre laksunger påfølgende år som de langt lavere + tettheter før 21 gjorde og tettheten i 26. Sett i forhold til tidligere år, må + tettheten og for så vidt tettheten av eldre laksunger i 27 karakteriseres som tilfredsstillende. Årsaken til den lave tettheten av + i 26 var vanskelig å forklare, men ble knyttet både til vannkvalitet (både forsuring og partikkelforurensning knyttet til grave arbeid), manøvrering og til ustabile vannføringsforhold forut for undersøkelsen i 26. I 26 var vannføringen høy i uker før gjennomføringen av feltarbeid, men redusert noen timer før arbeidet startet. Dette kan ha medført at fisk ikke har etablert seg på de nye habitatene og lave tettheter dette året må derfor knyttes til metodiske forutsetninger for elektrofiske. Dersom årsaken var dødelighet som følge av for eksempel dårlig vannkvalitet, skulle dette gjenspeiles i langt lavere tettheter av eldre laksunger i 27 enn det som faktisk var tilfelle (se også ovenfor). Vannkvaliteten må karakteriseres som god, se Kap. 4 Bunndyr og Fjellheim (26). Manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger på økt + tetthet kan skyldes en begrensning i oppvekstområder for eldre laksunger, eller dødelighet knyttet til manøvrering, for eksempel stranding eller at disse oppholder seg på andre habitat i elva som undersøkelsen ikke dekker. Tiltak som kan bidra til økt overlevelse, bør derfor være et prioritert tiltak i elva, og primært i de nedre deler som har de høyeste tetthetene av årsunger, men lav tetthet av de eldre. Dette tyder på begrensninger i habitat for større fiskeunger. Tettheten av aure årsunger i 27 var også relativt høy, og langt høyere enn den som ble beregnet i 26, som var den laveste tettheten av + som er beregnet siden undersøkelsene startet. I de siste 9-1 år har det også vært + på alle lokalitetene, det eneste unntaket var i 26, da det ikke ble funnet + på de to nederste stasjonene. Tettheten av eldre laksunger i 27 var lav, men høyere enn den som ble beregnet både i 24, 25 og 26. Tettheten av eldre aureunger har i hele undersøkelsesperioden vært lav og vist en nedadgående trend. Tettheten av årsunger + viser store variasjoner, mellom ca. 2 og 4 ind. + pr. 1 m 2. Tettheten må karakteriseres som generelt sett høy og uten nedadgående trend. Sett i forhold til tettheten av + aure er det usedvanlig lite eldre aure i vassdraget, og det er heller ikke for aure noen opplagt sammenheng mellom tetthet av årsunger og tetthet av eldre aureunger i elva påfølgende år. Sett i forhold til tidligere år må + tettheten i 27 karakteriseres som tilfredsstillende. Årsaken til den lave tettheten hos + aure i 26 lot seg heller ikke forklare, men årsakene er trolig den samme som nevnt for laks, altså ikke dårlig vannkvalitet, men knyttet til metodikk. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom innrapportert fangst av sjøaure (et uttrykk for gytebestandens størrelse) og tetthet av unger året etter i vassdraget (Larsen et al. 26). Det kan imidlertid ha sin naturlige forklaring, siden det sannsynligvis også er en stasjonær bestand av aure. For eksempel ble den største økningen i tettheten av aureyngel registrert ovenfor Ubergsvatnet i 25 og den var da størst på stasjon 1. I 27 er det også langt mer aure øverst i elva. 9

10 Fra og med 2 ble utsettingene av laksyngel tatt opp igjen i vassdraget (Larsen et al. 26). Utsettingene ovenfor Ubergsvatnet bidro til at det ble funnet mer laksyngel i 2 og 21 i dette området enn tidligere (Larsen et al. 26). På strekningen mellom Nes Verk og Ubergsvatnet ble det satt ut yngel i 21, 22 og lagt ut rogn i 25, men det er usikkert hvilken effekt dette har hatt på ungfisktettheten (Larsen et al. 26). I tillegg til at det nå settes ut fiskeunger, er det er bygget fisketrapp. Det ser ikke ut til at dette i særlig grad har hatt positiv effekt på bestanden av laksunger og fangstene av laks viser heller en negativ trend. Utsettinger gjør det også vanskelig å vurdere effekten av kalking og fisketrappen på naturlig reproduksjon. Det er dokumentert at utsettinger generelt sjelden bidrar til økt avkastning (Fjellheim og Johnsen 21, Saltveit 26). Uttak av stamfisk kan virke negativt. En usikkerhetsfaktor er også effekten av manøvreringen. Det var en liten økning i fangstene av anadrom fisk fram til 2 (se Figur 3.4). Deretter viser fangstene en nedadgående tendens. I 24 var totalfangsten ca. 5 kg, mens den i de øvrige år etter 2 stort sett har vært lavere enn 3 kg. I 27 var det igjen en betydelig økning i fangst av anadrom fisk til 24 nivået. Økningen skyldes en sterk økning i fangst av sjøaure. Fangstene har i hele perioden vært dominert av sjøaure. Selv om forholdet mellom artene viser stor variasjon, og det er etter 1994 ingen tendens til redusert andel sjøaure, noe som er en gjennomgående tendens i de fleste andre vassdragene som inngår i effekt overvåkningen Vekt i kg Prosent Total fangst % Laks % Ørret Figur 3.4. Samlet fangst av laks- og sjøaure i Storelva i perioden 1972 til 27 og andelen laks og sjøaure i fangstene. 1

11 4 Bunndyr Forfatter: S.J.Saltveit, T.Bremnes, J.E.Brittain LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 4.1 Innledning Overvåkningen av bunndyr i Vegår startet i 1999 (Fjellheim 26). Det er foretatt innsamling vår og høst annen hvert år fra et fast stasjonsnett i vassdraget. Hensikten er å overvåke utviklingen og endringer i bunndyrsamfunnet og relatere dette til forsuring og effekter av kalking. 4.2 Metode Stasjonene for innsamling av bunndyr i 27 var de samme som tidligere er benyttet (se Figur 1.3). Prøvene ble tatt 4. juni og 5. september. Det ble tatt sparkeprøver fra til sammen 15 lokaliteter der 8 er kalkete og 7 er ukalkete referanselokaliteter. Prøvene ble tatt med håv, maskevidde på 25 µm, konservert på etanol, og sortert under lupe i laboratoriet. Forsuringsnivået er beregnet ut fra en forsuringsindeks basert på tilstedeværelse eller fravær av mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. Forsuringsindeks 1 og 2 er beregnet etter Fjellheim & Raddum (199) og Raddum (1999). Verdien 1 for Forsuringsindeks 1 antyder et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens verdien her betyr et samfunn som er sterkt skadet. Når det er arter som er lite tolerante til stede, benyttes Forsuringsindeks 2 beregnet fra formelen,5 + D/S. D = antall individer av forsuringsfølsomme døgnfluer (på en lokalitet), S = antall individer forsuringstolerante steinfluer (på en lokalitet). Maksimumsverdien for indeksen blir satt til 1, som indikerer liten eller ingen forsuring. Laveste verdi,,5, oppnås når det ikke finnes forsuringsømfintlige døgnfluearter (Kroglund et al. 1994). 4.3 Resultater og diskusjon Det ble registrert til sammen 11 døgnfluearter (Vedlegg B). Fire av disse ble bare funnet på våren, mens fire andre bare ble funnet om høsten. Av artene regnes de fra slekten Baetis som sensitive ovenfor surt vann. Det samme gjelder artene Centroptilum luteolum og Cloêon sp. Steinfluene besto av til sammen minst 12 arter, hvorav tre bare ble funnet i vårprøvene, mens syv bare om høsten. Det ble funnet minst 2 arter av vårfluer. Av disse er det flere arter som er moderat ømfintlige overfor surt vann, som artene fra Hydropsyche, Ithytrichia lamellaris og Lepidostoma hirtum. Antall vårfuearter var lavere enn i 25 (Fjellheim 26), mens det antall arter av døgnfluer og steinfluer var høyere. Til sammen ble det funnet minst 2 arter som er sensitive overfor forsuring (Fjellheim og Raddum 199), noe som er tilsvarende det funnet tidligere. Av andre meget følsomme arter enn nevnt ovenfor finnes sneglearten Lymnaea peregra og iglen Erpobdella octoculata. Det ble funnet en rødlisteart, vårfluen Setodes argentipunctellus (Aagard & Dolmen 1996). Arten regnes som tolerant og var svært tallrik på enkelte av lokalitetene, både kalkete og ukalkete (Vedlegg B). Basert på verdien av Indeks 1 som i gjennomsnitt var 1 for de kalkete lokalitetene (Vedlegg B) både vår og høst i 27 er det ingen forsuringskader i den kalkete delen av vassdraget (Vedlegg B). Denne verdien ble også beregnet for våren og høsten 23 og høsten 25 (Fjellheim 26). Indeks 2-verdiene var også høye i den kalkete delen av vassdraget, henholdsvis,94 og 1, vår og høst. Tilsvarende høye indeksverdier for Indeks 2 ble også funnet i 23. Dette betyr at det i flere år nå har vært stabile og gode populasjoner av sterkt forsuringssensitive bunndyr, og at kalking har god effekt på faunaen og vannkvaliteten i vassdraget. 11

12 Forsuringsindeks 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Indeks 1 Kalket Referanse V 99 H 99 V 1 H 1 V 3 H 3 V 5 H 5 V 7 H 7 Verdiene for Indeks 1 og Indeks 2 var generelt lavere i gjennomsnitt for de ukalkete referanselokalitetene. Verdiene indikerer at faunaen der det ikke kalkes til en viss grad utsettes for suboptimale forhold. Imidlertid har flere av de ukalkete referansestasjonene verdi 1 for både Indeks 1 og Indeks 2 både vår og høst (Vedlegg B). For disse betyr det gode populasjoner av sterkt forsuringssensitive bunndyr, og at faunaen her ikke har vært utsatt for dårlig vannkvalitet. Flere av referanselokalitetene viste heller ikke tegn til forsuringskader ved tidligere undersøkelser i og med at maksimumsverdier for indeksene også da ble beregnet (Fjellheim 26). Forsuringsindeks 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Indeks 2 Kalket Referanse V 99 H 99 V 1 H 1 V 3 H 3 V 5 H 5 V 7 H 7 Artsrikdommen i Vegårvassdraget må betegnes god. Spesielt er det funnet et høyt antall arter av forsuringssensitive bunndyr. Det ble i 25 registrert to arter ferskvannssnegl, Lymnaea peregra og Gyraulus sp., i vassdraget (Fjellheim 26). Bare førstnevnte ble funnet i 27. Snegl er svært sensitiv (Økland 199). Vassdraget hadde også, sammenlignet med mange av de andre kalkete vassdragene på Sørlandet, en relativt rik vårfluefauna. En årsak til dette kan være at vassdraget har en rekke ulike habitattyper. En annen årsak er den geografiske nærheten til de mer artsrike lokaliteter i Sørøst Norge. Nevnt er den rødlistete vårfluen Setodes argentipunctellus. Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i Vegårvassdraget vår (V) og høst (H) i perioden Data fra før 27 fra Fjellheim (26). Det ble registrert fire arter av elvebiller. To av artene, Elmis ocnea og Limnius volkmani, er relativt tolerante ovenfor forsuring, mens Stenelmis canaliculata og Oulimnius tuberculatus regnes som følsomme for forsuring (Engblom et al. 199). S. canaliculata regnes som sjelden og er i Norge tidligere bare påvist i Enningdalsvassdraget (Spikkeland og Dolmen 22), mens den i Sverige finnes i kalkete vassdrag (Engblom et al. 199). Stasjon 11. foto S. J. Saltveit Overvåking av andre kalkete vassdrag i Sør-Norge viser at det på sikt skjer en betydelig øking av det biologiske mangfoldet av bunndyr, spesielt en økt tetthet av sensitive arter (Fjellheim og Raddum 1995). Det ble registrert flere slekter av sensitive døgnfluer og sensitive arter av andre grupper enn i noen av de andre vassdragene i Agder, selv på lokaliteter som ikke kalkes. Det viser god effekt av kalking, men også at områder i vassdraget har naturlig god vannkvalitet. 12

13 5 Samlet vurdering 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi ph- og aluminiumsdata for 27 viser at vannkvaliteten i innsjøen Vegår var tilfredsstillende for fiskebestanden på denne tiden. (ph rundt 6,5). Tidligere data har indikert at surt vann under isen kan være et problem for eggoverlevelse hos den innsjøgytende aurebestanden i innsjøen. Resultater fra den kontinuerlige ph-overvåkingen ved Nes Verk for 27 viser at ph-verdiene ved Nes Verk lå over det fastsatte målet. Men ph-målingene fra automatisk overvåking falt ut i flere perioder i året, slik at disse resultat ene er usikre. Resultater fra DNs dosererkontroll viser imidlertid ingen verdier lavere enn målene. Høyeste verdi for labilt aluminium innenfor smoltifiseringsperioden var 15 µg/l Fisk Det er ingen tydelige effekter av kalking på fiskebestandene i Storelva. Fangstene av laks- og sjøaure har økt noe etter kalking, men denne er mindre enn forventet og viser for laks en avtagende trend etter 2 (Figur 5). Tettheten av årsunger (+) må karakteriseres som tilfredsstillende, men manglende positiv respons i form av økt tetthet av eldre laksunger kan skyldes en begrensning i oppvekstområder og effekter av manøvrering. Det er mye som tyder på at det forekommer en overdødelighet i både elv- eller sjøstadiet hos laks. Denne vurderingen baseres blant annet på at de gode årsklassene med laksunger fra og med 22 ga forventninger om økt tilbakevandring av smålaks fra og med 25 (forutsatt toårig smolt). Det har snarere vært en tilbakegang i fangstene. Tettheten av + laks økte betydelig i perioden uten synlig økning i tettheten av eldre laksunger. Tettheten av + aure var lav i forhold til de fleste tidligere år, men ikke forskjellig fra tetthetene i 21 og 23. Tettheten av eldre aureunger var lav og på samme nivå som tidligere. I tillegg til kalking er det igangsatt andre tiltak i elva som bygging av fisketrapp og utsetting av lakserogn. Det er derfor vanskelig å vurdere effekten av kalkingen, fordi fisk som stammer fra utsettingene ikke lar seg skille fra fisk som er reprodusert naturlig. En bedre måloppnåelse i form av økt smoltproduksjon kan sannsynligvis også oppnås gjennom andre tiltak i vassdraget, der minstevannføring og en mer skånsom manøvrering av vannføringen bør vurderes Bunndyr Resultatene gir ingen indikasjoner på forsuring i den kalkete delen av vassdraget i 27. Det samme gjelder for noen av referanse stasjonene, mens andre igjen hadde en fauna som bar sterkt preg av å være utsatt for forsuring. Dette gjør at indeksverdiene for referansestasjonene i gjennomsnitt er lave, men verdiene er ikke så lave i gjennomsnitt som funnet i andre elver. Det viser god effekt av kalking, men at også at områder i vassdraget har naturlig god vannkvalitet. Kalkingen må karakteriseres som vellykket. I bunndyrsamfunnet er det ingen indikasjoner på forsuring i den kalkete delen av vassdraget i 27. Det samme gjelder for noen av referanse stasjonene, mens andre igjen hadde en fauna som bar sterkt preg av å være utsatt for forsuring. Dette gjør at indeksverdiene for referansestasjonene i gjennomsnitt er lave, men verdiene er ikke så lave i gjennomsnitt som funnet i andre elver. Det viser god effekt av kalking, men også at områder i vassdraget har naturlig god vannkvalitet. 13

14 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Doseringen ved Hauglandsfossen i øvre del av lakseførende strekning ga god måloppnåelse i 27. De høye ph-verdiene som vanligvis registreres om sommeren og deler av høsten skyldes naturlig høye ph-verdier i tilrenningsvannet samt oppløsning av sedimentert kalk nedstrøms anlegget. Kalkingsstrategien kan imidlertid ikke sies å være tilfredsstillende i forhold til resultatene som er oppnådd for fisk. Det ble ikke registrert tydelige effekter av kalking på gytebestanden i Storelva. Inntil resultatene og tilrådingene fra undersøkelsen av det marine estuarieområdet utenfor elveløpet (brakkvannsprosjektet) foreligger, bør kalkingen fortsetter som før. Kalkdosereren ved Hauglandsfossen bør fortsatt stoppes om sommeren. Kalkingen av innsjøen Vegår ser ut til å virke tilfredsstillende, men man bør avvente med å redusere kalkingen av innsjøen til etter at 28-dataene foreligger. 5.3 Øvrige anbefalte tiltak Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Det bør gjennomføres en utredning for å få større kunnskap om årsaken til manglende samsvar mellom ungfiskproduksjon og fiskebestand. 6 Referanser Barlaup, B.T., Kleiven, E. og Kaste, Ø Utbredelse av surt vann under isen i Vegår effekter på rekruttering av innsjøgytende aure. FoU-rapport sendt til DN (ikke trykket) Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Direktoratet for naturforvaltning 26. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. Notat Direktoratet for naturforvaltning 27. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-Notat DNMI. 28. Nedbørhøyder for 27 fra meteoro logisk stasjon Gjerstad, samt normalperioden Meteorologisk institutt, Oslo. Engblom, E., Lingdell, P.- E. og Nilsson, A. N Sveriges bäckbaggar (Coleoptera, Elmididae) artsbestämning, utbredning, habitatval och värde som miljöindikatorer. Ent. Tidskr. 111: Fjellheim A. & Johnsen B.O. 21. Experiences from stocking salmonid fry and fingerlings in Norway. Nordic Journal of Freshwater Research 75, Fjellheim, A. 26. Vegårvassdraget. 4 Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: 34. Fjellheim, A. og Raddum, G.G Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment 96: Hesthagen, Trygve, redaktør. 26. Reetablering av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 25. DN-utredning Hindar, A Overvåking av Vegårvassdraget etter kalking i perioden Kalking av surt vann, rapport 1/9. NIVA, Grimstad. 53 s. Hindar, A. og Enge, E. 26. Sjøsaltepisoder under vinterstormene i 25 påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. NIVA-rapport 5114, 48 s. 14

15 Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vur dering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 366, 96 s. Høgberget, R. 28. Sammenstilling av ph fra automatisk prøvetaking. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA-Oppdragsmelding 582: Kaste, Ø. & Larsen, B.M Vegårvassdraget. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kaste, Ø Storelva i Vegårvassdraget. Vurdering av behov for kalkingstiltak. NIVA-rapport s. Kaste, Ø. og Høgberget, R. 26. Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva, Vegårvassdraget. Kaste, Ø., Kleiven, E. & Håvardstun, J Vegår og Storelva. s i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter DN-notat Kroglund, F. og Rosseland, B.O. 24. Effekter av episoder på parr og på smoltkvalitet til laks. NIVA-rapport 4797, 45 s. Kroglund, F., Finstad, B., Stefansson, S. O., Nilsen, T., Kristensen, T., Rosseland, B. O., Teien, H. C. og Salbu, B. 26. Exposure to moderate acid water and aluminum reduces Atlantic salmon postsmolt survival. Aquaculture, i trykk. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for DN, nr s. L Abée-Lund, J.H Fiskeribiologisk undersøkelse i Vegår. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen, rapport nr s. Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. 26. Vegårvassdraget. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: Raddum, G. G Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Report 5/99, pp.7-16, NIVA, Oslo. Saltveit, S.J. 26. The effects of stocking Atlantic salmon, Salmo salar, in a Norwegian river. Fisheries Management and Ecology, 13, Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H., Smedstad, F. 27. Vegårvassdraget. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-Notat ; 2-27, 4 s. Spikkeland, I og Dolmen, D. 22. Stenelmis canaliculata (Gyllenhal) (Coleoptera, Elmidae) in Norway. Norw. J. Entomol. 49: Weideborg, M. 27. Vegårvassdraget. 2. Vannkjemi. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-notat Økland, J Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. Aagaard, K. og Dolmen, D Limnofauna norvegica. Katalog over Norsk ferskvannsfauna. Tapir forlag, Trondheim, 31 s. 15

16 Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 27 Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO 3-N Nitrat Alk-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium NH 4-N Ammonium RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid Tot-N Total nitrogen ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO 4 Sulfat Tot-P Total fosfor Si Silisium ANC Syrenøytraliserende kapasitet Nr. Stasjon Dyp Dato ph Ca Alk-E m mg/l µekv/l 1 Vestfjorden sør 1 1/5/7 6, 2, Vestfjorden sør 1 1/5/7 5,6* 2, Vestfjorden sør 1 12/11/7 6,5 2, Vestfjorden sør 1 12/11/7 6,6 2, Vestfjorden nord 1 1/5/7 5,9* 2, Vestfjorden nord 1 1/5/7 5,7* 2, Vestfjorden nord 1 12/11/7 6,6 2, Vestfjorden nord 1 12/11/7 6,6 2, Nordfjorden 1 1/5/7 5,5* 2, Nordfjorden 1 1/5/7 5,6* 2, Nordfjorden 1 12/11/7 6,5 1, Nordfjorden 1 12/11/7 6,4 1,81 42 *ph-verdiene som ble målt om våren var uventet lave, og stemmer ikke overens med øvrig vannkvalitet i prøvene, slik at disse verdiene tas ut av databasen. Analysere-sultater fra mai 28 viser ph i området 6,4-6,5. 16

17 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N Tot-N Tot-P ANC Si mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l mg/l 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,1, , 1,89,2 1,34,14 2,1 1, ,44 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,2, ,6 1,87,2 1,4,15 1,9 1, ,6 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,2, ,8 1,63,3 1,3,13 1,9 1, ,38 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,1, ,6 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,5, ,5 1,5,18 1,45,14 1,9 1, <3 19 1,25 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,7, ,8 1,4,16 1,3,13 1,8 1, <3 13 1,2 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,, ,6 1,47,14 1,42,12 1,7 1, <3 14,936 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,8, , 1,3,21 1,43,12 1,5 1, <3 42,881 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,6, ,6 1,4,17 1,1,12 1,36 1, ,917 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,6, , 1,45,18 1,2,13 1,5 1, ,5 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,2, ,2 1,8,19 2,25,16 1,64 1, ,19 7 Vegårvasselva oppstr. dos ,8, ,9 1,83,2 1,39,19 1,57 1, ,67 11 Storelva, Nes Verk ,2 1, ,9 2,85,38 2,31,31 3,3 2, ,42 11 Storelva, Nes Verk ,4 2, ,3 2,91,39 2,2,35 3,8 2, ,6 11 Storelva, Nes Verk ,4 2, ,8 2,56,38 1,87,3 3,1 4, ,44 11 Storelva, Nes Verk ,7 2, ,53 11 Storelva, Nes Verk ,7 2, ,65 11 Storelva, Nes Verk ,7 2, ,4 2,56,35 1,91,33 2,9 2, <3 9 1,13 11 Storelva, Nes Verk ,1 2, ,52 11 Storelva, Nes Verk ,7 2, ,48 11 Storelva, Nes Verk ,5 2, ,54 11 Storelva, Nes Verk ,8 1, ,8 2,7,34 1,9,3 2,9 2, ,71 11 Storelva, Nes Verk ,6 1, ,6 2,75,35 2,16,43 2,9 2, ,4 11 Storelva, Nes Verk ,6 1, , 2,1,33 1,78,23 2,5 2, <3 66, Storelva, Nes Verk ,1 1, ,4 2,3,32 1,7,24 2,27 2, ,2 11 Storelva, Nes Verk ,2 1, ,6 2,4,34 1,7,29 2,5 2, ,2 11 Storelva, Nes Verk ,5 1, ,6 2,63,35 1,91,34 2,73 2, ,14 11 Storelva, Nes Verk ,7 1, ,1 2,92,4 2,56,41 2,9 5, ,54 17

18 Vedlegg B. Bunndyrdata, juni og september 27 Vegår jun. 27 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 St.9 St.1 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 GASTROPODA Lymnaea peregra LAMMELIBRANCA Pisidium spp HIRUDINEA Erpobdella octoculata EPHEMEROPTERA Baëtis rhodani Baëtis scambus/fuscatus Baëtis subalpinus Baëtis sp. (små) Caenis luctuosa Centroptilum luteolum Ephemerella sp. (små) Leptophlebia vespertina PLECOPTERA Amphinemura borealis Amphinemura standfussi Leuctra fusca Leuctra nigra Leuctra sp. (små) Protonemura meyeri (små) Ubestemte, meget små TRICHOPTERA Athripsodes sp Ceraclea sp Chimarra marginata Hydropsyche pellucidula Hydropsyche siltalai Hydropsyche sp. (små) Hydroptila sp Hydroptilidae ubestemte (små) Ithytrichia lamellaris Lepidostoma hirtum Leptoceridae ubestemte Mystacea azurea Neureclipsis bimaculata Oecetis sp Oxyethira sp Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Rhyacophila nubila Setodes argentipunctellus Wormaldia subnigra MEGALOPTERA Sialis lutaria

19 Vegår jun. 27 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 St.9 St.1 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 COLEOPTERA Dytiscidae ubestemte (voksne) Elmis aenea (larver) Hydraena sp. (voksne) Limnius volckmari (larver) Limnius volckmari (voksne) Gyrinidae ubestemte (larver) Oulimnius tuberculatus (larver) Oulimnius tuberculatus (voksne) Stenelmis canaliculata (larver) Stenelmis canaliculata (voksne) Ubestemte larver Ubestemte voksne HETEROPTERA Corixidae ubestemte Notonectidae ubestemte Velidae ubestemte NEMATODA OLIGOCHAETA CRUSTACEA Daphnia sp Ostracoda ubestemte HYDRACARINA COLLEMBOLA ODONATA Libellulidae ubestemte DIPTERA CERATOPOGONIDAE CHIRONOMIDAE EMPIDIDAE EPHYDRIDAE LIMONIDAE Antocha sp Dicranota sp Pilaria sp Ubestemte SIMULIIDAE TABANIDAE

20 Vegår sep. 27 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.7 St.8 St.9 St.1 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 GASTROPODA Lymnaea peregra LAMMELIBRANCA Pisidium spp HIRUDINEA Erpobdella octoculata EPHEMEROPTERA Baëtis niger Baëtis rhodani Baëtis sp. (små) Caenis luctuosa Centroptilum luteolum Cloêon sp Heptagenia fuscogrisea Leptophlebia marginata Leptophlebia sp PLECOPTERA Amphinemura sulcicollis Amphinemura sp Isoperla sp. (små) Leuctra fusca Leuctra hippopus Leuctra sp. (små) Nemoura avicularis Nemoura cinerea Nemoura sp. (små) Protonemura meyeri Siphonoperla burmeisteri Taeniopteryx nebulosa Ubestemte, meget små TRICHOPTERA Agapetus sp Ceraclea sp Chimarra marginata Hydropsyche pellucidula Hydropsyche siltalai Hydropsyche sp. (små) Hydroptila sp Hydroptilidae ubestemte (små) Ithytrichia lamellaris Lepidostoma hirtum Leptoceridae ubestemte Limnephilidae ubestemte Neureclipsis bimaculata Oecetis sp Plectrocnemia conspersa