Hvordan mestre overgangen mellom utdanningsnivå? Åge Diseth Professor i psykologididaktikk Universitetet i Bergen
|
|
- Camilla Ervik
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Motivasjon, mestringsforventning og selvoppfatning Hvordan mestre overgangen mellom utdanningsnivå? Åge Diseth Professor i psykologididaktikk Universitetet i Bergen Solstrand 17. oktober 2018 Rådgiverseminaret Tema Motivasjon Selvbilde Mestringsforventning Hva kan eleven gjøre for å lykkes? Tilpasning og målsetting som gjør det lettere å mestre overgangen mellom utdanningsnivå Skolevalget 2 1
2 Motivasjon 3 Motivasjon: Alt som får oss til å gjøre noe Hvorfor gjør vi det vi gjør? Behov Kognisjon Emosjoner 4 2
3 Selvbilde 5 Selvoppfatning Self-esteem (selvfølelse) Personlig Generell Vurderingstradisjon Andres vurdering Sosial sammenligning Selvattribusjon Forventnings tradisjon Årsaker Effekter Psykologisk sentralitet 6 3
4 Selvfølelse ( self-esteem ) Rosenberg's Self- Esteem Scale (Rosenberg, 1965) On the whole, I am satisfied with myself I feel that I have a number of good qualities I take a positive attitude toward myself 7 Utvikling av self-esteem og kjønnsforskjeller: Meta-analyse av 86 studier: 9 90 år (Trzesniewski, Donnellan, & Robins, 2001) Menn Kvinner 8 4
5 6./8. klassinger i Sogn og Fjordane (N=2060) Kjønnsforskjeller i self-esteem 9 6./8. klassinger i Sogn og Fjordane (N=2060) Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner 10 5
6 Utvikling av selvfølelse: ungdom tidlig voksen Birkeland et al (2012) 11 Hvordan bedre selvfølelse? (DuBois & Flay, 2004) Utvikling av sunn selvfølelse fokus på egen kompetanse og ferdigheter i relasjon med andre som deler samme verdier som en selv opplevelser av å feile, bli kritisert, og komme til kort bør møtes med strategier som korrigerer egen atferd viktig at man ikke benekter eller distraherer seg fra problemene som fører til at man blir kritisert eller gjør feil Kort sagt viktig å sette seg mål som er større enn en selv, og som går lengre enn egen selvfølelse viktig å lære seg hvordan man kan håndtere frykt for egen ensomhet, inkompetanse og avvisning fra andre 12 6
7 Mestringsforventning 13 Self-efficacy Perceived self-efficacy refers to beliefs in one s capabilities to organize and execute courses of action required to produce given attainments (Bandura, 1997) Hvor bra/dårlig man vil mestre i en situasjon gitt de evner man har (Reeve, 2006) Utføre handlinger som fører til et bestemt resultat gitt bestemte evner/omstendigheter Self-efficacy = det motsatte av tvil `To succed, one cannot afford to be a realist - Albert Bandura 14 7
8 Expectations: efficacy - outcomes person atferd resultat Efficacy expectation (effektivitetsforventning) kan jeg gjøre dette? dersom jeg kan Outcome expectation (resultatforventning) vil det fungere? så vil 15 Self-efficacy: Kilder - effekt Personlig erfaring Valg approach - avoidance Vikarierende erfaring Modellæring Verbal overtalelse Self-efficacy Innsats Utholdenhet Tenking Valg Fysiologisk aktivering Emosjonelle reaksjoner (f.eks. angst) 16 8
9 Tilpasning og målsetting som gjør det lettere å mestre overgangen mellom utdanningsnivå 17 Målorientering: Definisjon og verdi Det er viktig for meg å forstå innholdet i faget så godt som mulig Mestring oppnå Prestasjon oppnå Mitt mål er å få bedre karakter enn de fleste av de andre elevene Mestring unngå Prestasjon unngå Jeg bekymrer meg for at jeg kan få en dårlig karakter PSYK109 - ÅD 18 9
10 Teori om egne evner Prestasjon: Egne evner er stabile («entity») feil = mangel på stabile evner Negativ affekt etter feil Mestring: Egne evner kan endres /forbedres («incremental») Dweck (2006 feil = manglende innsats Positive holdninger, indre motivasjon 19 Visualisere suksess Se for deg en lys fremtid Alt det flotte du skal oppnå Utdanningen er ferdig Du har hus og bil Og høy lønn men ikke noe av dette vil motivere deg til innsats! Mental kontrastering med implementeringsintensjoner Utforme en plan på bakgrunn av kontrasten mellom fremtidige mål og negative aspekter ved nåværende situasjon eller de hindringer som ligger i veien for å nå målene 20 10
11 Elever som ikke mestrer 21 Lært hjelpeløshet Respons resultat er uavhengig mestring Min egen atferd det som hender meg Ytre (ukontrollerbar) hendelse hjelpeløs Min egen atferd det som hender meg Ytre (ukontrollerbar) hendelse 22 11
12 Lært hjelpeløshet: konsekvenser Motivasjonell svikt Ingen handling Kognitiv svikt Sammenheng handling - resultat Emosjonell svikt Manglende emosjonell aktivering 23 Attribusjon Vi er alle «naive psykologer» Forsøker å finne årsak til at noe skjer Hvorfor lykkes jeg? Hvorfor feiler jeg? 24 12
13 Attribusjon av suksess/nederlag Suksess Nederlag Indre (evner) Ytre (uflaks) Ytre (flaks) Indre (manglende evner) 25 Attribusjon (Weiner) Kontrollerbar INDRE Kontrollerbar YTRE Ukontrollerbar Ukontrollerbar STABIL Innsats Evner Litt hjelp Vanskelige oppgaver USTABIL Stor innsats Humør Mye hjelp Flaks Lært hjelpeløshet: Forklaring av nederlag Lært hjelpeløshet: Forklaring av suksess 26 13
14 Overgang mellom skolenivåer 27 Motivasjon Indre Utfordring Nysgjerrighet Uavhengig mestring Ytre Enkelt arbeid Tilfredsstille ytre krav Avhengig av instruksjon 28 14
15 Lepper, Corpus and Lyengar, 2005 Mean motivation levels (range 1-5 Intrinsic motivation Extrinsic motivation Grade level Norske elever Mean motivation levels (range 1-5 Extrinsic motivation Intrinsic motivation Grade level 30 15
16 Hva kan eleven gjøre for å lykkes? Fokus på oppgaven Hva må jeg gjøre for å lykkes? Selvregulering «Jeg stiller spørsmål til meg selv for å være sikker på å ha forstått det jeg skal lære» «Når jeg leser stopper jeg opp av og til for å gjennomgå det jeg har lest» Kognitive strategier «Jeg forsøker å setter egne ord på det som skal læres» «Jeg forsøker å se sammenhengen mellom alt som skal læres»
17 Selvkontroll Når alternative aktiviteter er mer fristende Begrenset kapasitet? Ego-deplesjon? Kan selvkontroll trenes opp? Kan bli en vane Problem Prokrastinering Vanemessig utsettelse gir dobbel belønning ÅD 33 Non-procrastinators brain Rational decision maker I do things that make sense in the long term. I am not a child! ÅD 34 17
18 Procrastinators brain Instant gratification monkey La oss sjekke alle nettavisene! Og Facebook! ÅD 35 Løsning Administrere egen tid Pomodoro Administrere egen følelser Tilgi deg selv! Ikke vent til du får lyst Du får aldri lyst! Ja, oppgaver er vanskelige Men ikke alle deloppgavene ÅD 36 18
19 Skolevalget 37 98% begynner på VGS 6 av 10 fullfører VGS på normert tid 3 av 4 fullfører VGS innen 5 år Høyere utdanning: Rundt 40 prosent faller fra, men halvparten av dem velger seg andre utdanninger som de fullfører. Ca. 18% fullfører ikke graden sin ved UiB 38 19
20 «Roll with resistance» «Jeg er faktisk skikkelig i tvil om hva jeg skal velge» «Veldig interessant, du! Og nå må vi gå videre i livet!» Undersøke ambivalens Fordeler og ulemper med nåværende situasjon Fordeler og ulemper med fremtidig situasjon Hva er sannsynligheten for å lykkes med utdanningen? Hva er verdien av å lykkes med utdanningen? 40 20
21 Ambivalens: Kommunisere endring Vi liker endringer men vi liker ikke å bli endret Konflikter: ambivalens Endring vekker motstand «jeg vil ta utfordringen..» «.men det krever ekstra innsats» «Roll with resistance» ÅD 41 Autonomistøtte (Deci & Ryan, 1985) tilbyr valg når dette er mulig gir et meningsfullt rasjonale for hvorfor en aktivitet er viktig dersom fritt valg likevel ikke er mulig ta hensyn til andres perspektiv og følelser i slike situasjoner 42 21
22 Men: Vårt «psykologiske immunforsvar» Fungerer best i «låste» situasjoner Stadige valgsituasjoner gjør oss ulykkelige Oppvurdering av situasjoner vi ikke kan gjøre noe med gjør oss lykkelige 43 Takk for oppmerksomheten! 44 22
Hvordan motivere skoleelever? Selvregulering. Selvregulering er viktig! Marsmellow eksperiment Åge Diseth SELV- REGULERING
Selvregulering Hvordan motivere skoleelever? Åge Diseth professor/psykolog IPED/psykologisk fakultet/uib Selvoppfatning Indre motivasjon TEMA Autonomistøtte Følelser 2014 - ÅD 2 Perhaps the most ironic
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18
Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva
DetaljerFoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13
FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse
DetaljerRelasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13
Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre
DetaljerMotivasjon og selvforståelse
1 Ole Fredrik Lillemyr Motivasjon og selvforståelse Hva ligger bak det vi gjør? UNIVERSITETSFORLAGET 2 Universitetsforlaget 2007 ISBN 978-82- 15-01078-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av
DetaljerHVA KAN VÆRE GRUNNEN E TIL AT DET ER SLIK?
Forskning på ledergrupper at de sjelden tar ut sitt potensial (Bjørn Helge Gundersen, 2008) Medlemmene har vanskeligere for å etablere gode relasjoner til hverandre enn i team og andre arbeidsgrupper Mange
DetaljerNår læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring
Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55
DetaljerMotivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.
1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en
DetaljerPlan. Mestringsforventninger i matematikk Lilyhammer Göran Söderlund, Karin Sørlie & Ingrid Syse. Kjært begrep, mange navn...
Plan Mestringsforventninger i matematikk Lilyhammer 29-01-2015 Göran Söderlund, Karin Sørlie & Ingrid Syse Mestringsforventninger Self efficacy Hva Hvorfor Kilder Vår studie Design Preliminære resultater
DetaljerInteraktiv undervisning og elevens læring i matematikk
Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -
DetaljerMotivasjon. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen
Motivasjon Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Individvariablar, skuleprosessar og resultatvariablar Døme på individvariablar evne kunnskapar/ferdigheter motivasjon åtferd
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Karoline Sundgot Trøen Motivasjon og mestring i matematikk En kvantitativ studie av ungdomsskoleelevers forventning om mestring, og hvilken sammenheng dette har med indre motivasjon, hjelpesøkende atferd
DetaljerTrenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen
Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010
DetaljerPåvirkning og atferdsendring
Påvirkning og atferdsendring Torleif Halkjelsvik, FHI Sentrale fagfelt innen påvirkning og atferdsendring Sosialpsykologi (generell påvirkning og atferdsendring) Helsepsykologi Helsekommunikasjon Atferdsøkonomi/Judgment
DetaljerFysisk aktivitet og velvære blant barn og unge
UNIVERSITETET I BERGEN Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge Oddrun Samdal Professor i Helsefremmende arbeid/helsepsykologi Folkehelsekonferansen, 17.10.18 UNIVERSITETET I BERGEN Nasjonal og internasjonal
Detaljer«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv
«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv «Frivillighetskonferansen» Gardermoen den 30 oktober 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 «Foreldre skal ikke lære barn å
DetaljerTING LÆREREN BØR VITE OM PSYKOLOGI. Frode Svartdal UiT Norges Arktiske Universitet April 2017
10 TING LÆREREN BØR VITE OM PSYKOLOGI Frode Svartdal UiT Norges Arktiske Universitet April 2017 . Hva vet lærere om psykologi fra sin utdanning? Ikke så mye . Hvorfor er det viktig å vite noe om psykologi?
DetaljerIndividuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen
1- ÅRIG PÅBYGNINGSTUDIUM I FYSISK AKTIVITET OG FUNKSJONSHEMMING 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler:
DetaljerTakk til mine to veiledere Torunn Tinnesand og Janne Støen for veiledning og gode tilbakemeldinger.
1 Forord Da er masterstudiet ved veis ende. Det har vært noen fine år hvor jeg har lært masse. Masteroppgaveskrivingen har vært en krevende prosess, men jeg kom i mål til slutt. Ironisk nok så har ikke
DetaljerFremtidens kompetanser
Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...
DetaljerLæring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
1 Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.10.12 Thomas Koefoed Sogn vgs 2 Dagens innhold: Teori Refleksjon Praktisk tilnærming Utarbeidelse av egne mål og forventinger 3 Summeoppgave (4
DetaljerElevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.
Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerMotivasjon for skolearbeid
Motivasjon for skolearbeid Einar Skaalvik NTNU og Samfunnsforskning AS 1 Undersøkelse i Oppland fylke våren 2010 Spørreskjema til elevene om motivasjon og opplevelse av skolen Deltakelse fra 22 av kommunene
DetaljerForord. Trondheim, januar Ida Mariann Ohlsson
Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, spennende og lærerik prosess. Min inspirasjon til denne oppgaven har sitt utgangspunkt i erfaringer fra læreryrket og mine tidligere år som vikar
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva
DetaljerPraktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Introduksjon... 11 Kapittel 2 Mestringsforventning... 17 Hva er mestringsforventning?... 17 Betydningen av mestringsforventning... 19 Hvordan kan skolen fremme mestringsforventning?...
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:
DetaljerPlan for presentasjonen. MOTIVASJON AV LÆRERE -skoleleders rolle. Hva er motivasjon?
MOTIVASJON AV LÆRERE -skoleleders rolle Skolelederkonferansen Fredag 9. februar 2018 Cecilie Skaalvik Plan for presentasjonen Hva er motivasjon Hvorfor bør skoleledere har kunnskap om motivasjon skoleleders
DetaljerAlderdommen bedre enn sitt rykte?
Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:
Detaljer«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø
«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø Konferansen Livskvalitet i Skolen Tromsø den 19 november 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 Barneoppdragelse, ledelse,
DetaljerEndring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB
Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere
DetaljerUtvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler
Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning
DetaljerSENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:
SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerKompetanse for omstilling
Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
Detaljer4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll
4/29/14 MainTech Konferansen Positiv psykologi: Mennesker på sitt beste Lisa Vivoll Straume Ph.D* / Faglig leder i Mind: AS respekt ekspertise utholdenhet kjærlighet trygghet interesse glede humor omsorg
DetaljerFYSIOLOGISKE BEHOV OG YTRE MOTIVASJON. Litteratur. Litteratur. Reeve, J. (2015). Understanding motivation and emotion 6th ed.
FYSIOLOGISKE BEHOV OG YTRE MOTIVASJON PSYK109 Åge Diseth Litteratur Reeve, J. (2015). Understanding motivation and emotion 6th ed. Chapter 4 Physiological Needs Chapter 5 Extrinsic Motivation Litteratur
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk Vårsemesteret, 2014 Åpen Forfatter: Anita Eikevik (signatur forfatter) Veileder: Professor Edvin Bru Tittel på masteroppgaven:
DetaljerHva trenger barna på SFO fra oss voksne?
Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at
Detaljer«Å lære er å oppdage»
«Å lære er å oppdage» Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte. Doris Lessing For det som ikke skjer, er det ingenting å lære av. Roy Jacobsen Lær som om du skulle
DetaljerPåvirkning og atferdsendring. Torleif Halkjelsvik, FHI
Påvirkning og atferdsendring Torleif Halkjelsvik, FHI Sentrale fagfelt innen påvirkning og atferdsendring Sosialpsykologi (generell påvirkning og atferdsendring) Helsepsykologi Helsekommunikasjon Atferdsøkonomi/Judgment
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerTrivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU
Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerMotivasjon og målorientering: et litteraturstudium om hva læreren kan gjøre for å fremme mestringsorienterte holdninger hos elevene
Motivasjon og målorientering: et litteraturstudium om hva læreren kan gjøre for å fremme mestringsorienterte holdninger hos elevene av Martine Nystuen Lie 185 Veileder: Kari Fjell, pedagogikk Bacheloroppgave
DetaljerKlar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:
Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med
DetaljerKlasseledelse som motivasjonsfaktor
Klasseledelse som motivasjonsfaktor Hva slags motivasjonsklima er det i din klasse? Taran Aure Regler og rutiner Pedagogisk struktur - Rammer og strukturer for læringsløp Organisatorisk struktur - Læringsrommets
DetaljerProkrastinering. Frode Svartdal MASTER 11. september 2017
Prokrastinering Frode Svartdal MASTER 11. september 2017 HVA ER PROKRASTINERING? Utsettelse av noe du har planlagt Uten fornuftig begrunnelse Til ulempe for deg HVA ER PROKRASTINERING? Utsettelse av noe
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerFremtidens kompetanser
Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep 1 De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse
DetaljerSosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen?
Edvin Bru, professor Læringsmiljøsenteret Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen? 17. desember 2018 Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
Detaljer«Fra å vite til å gjøre. Hva motiverer oss til ikke å prestere?» Landsmøtekonferanse 2018, Scandic Vulcan Konferansesenter
«Fra å vite til å gjøre. Hva motiverer oss til ikke å prestere?» Landsmøtekonferanse 2018, Scandic Vulcan Konferansesenter ...om å slurpe... «Talent-tankesett» Prestasjonsfokus Unngår utfordringer... Gir
Detaljer«Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke»
Siri Marie Johannessen «Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke» En kvalitativ studie av jenter på 10. klassetrinn som ikke ønsker å delta i kroppsøvingstimene. Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim,
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4505 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerMotivasjon. Noen myter om motivasjon. Du er ikke: Noe selvbestemt? Ukonsentrert Ufokusert Umotivert. Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv
Du er ikke: Motivasjon Noe selvbestemt? Studentidrettsforbundet, NIH 26.9.08 Frank Eirik Abrahamsen, PhD Ordet motivasjon er i familie med ordet motiv Noen myter om motivasjon Ukonsentrert Ufokusert Umotivert
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 01.12.17 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerKultur for læring. Thomas Nordahl
Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre
DetaljerPAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 1
PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 1 Vidar Kaldhol Ertesvåg NIH 20-21 august 2010 Add your Uni logo here FAKTA: Det er mer enn 25000 lag i barne- og ungdomsfotballen i Norge. Av
DetaljerSpesialpedagogens rolle i dagens skole
Synnøve A. Kopperud Spesialpedagogens rolle i dagens skole En kvalitativ intervjustudie Masteroppgave i spesialpedagogikk Trondheim, juli 2011 NTNU Forord Som fremtidig spesialpedagog ble det naturlig
DetaljerTemadag: Motiverende Samtale MI Fremtidsfabrikken, Svendborg 21/3-19
Temadag: Motiverende Samtale MI Fremtidsfabrikken, Svendborg 21/3-19 Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no Den motiverende samtale MI Barth, Børtveit & Prescott (2013) Motiverende Intervju Samtaler om
DetaljerHvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?
Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø
DetaljerMenneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019
Menneskelige reaksjoner på endring Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019 Forståelse for psykologi i endringsprosesser «The human side of change» «Knowledge of the human side of change helps us understand
DetaljerHvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD
Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD Agenda Skapt for bevegelse! Tørre tall Hva påvirker aktivitetsnivået? Adferdsendring og barrierer Konkrete verktøy
DetaljerLinda Hojem. Hvis æ ska kuinna nåkkå, så må æ gå på skole..
Linda Hojem Hvis æ ska kuinna nåkkå, så må æ gå på skole.. En kvalitativ studie om 3 elevers beskrivelse av sine skoleerfaringer sett i lys av deres selvoppfatning og motivasjon. Masteroppgave i Spesialpedagogikk
DetaljerLokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016
Lokal lønspolitikk og nytt lønssystem Sogn og Fjordane 18. nov. 2016 Nytt lønnssystem med felles sentrale lønnsstiger Siden hovedtariffoppgjøret i 2008 har lokale lønnstillegg helt eller delvis blitt videreført
DetaljerMASTERGRADSOPPGAVE. Er det for sent? Marianne Skolem. Mastergradstudiet i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning, 2012
MASTERGRADSOPPGAVE Er det for sent? Marianne Skolem Mastergradstudiet i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning, 2012 1 En av mine informanter, Marit, har skrevet dette diktet. Første vers skrev
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerUNINETT AS. «Hvordan skape trygghet, motivasjon og arbeidsglede» - i tider preget av omstilling og endring SUHS Trondheim den 4 november 2015
«Hvordan skape trygghet, motivasjon og arbeidsglede» - i tider preget av omstilling og endring UNINETT AS SUHS 2015 Trondheim den 4 november 2015 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal
DetaljerMadeToGrow. Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett
Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett MadeToGrow sissel@humanpotential.no I www.humanpotential.no I Tlf: +47 922 90902 Mange føler de ikke mestrer
DetaljerInnagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerDiamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad
Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for
DetaljerBacheloroppgave GLU1-7 G1PEL3900
Lærerstudenters forventning om egen mestring av Ida Egeland 149 Veileder: Thomas Eri, pedagogikk Bacheloroppgave GLU1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning
Detaljer2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer
2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerHelsefremmende oppvekst
Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerNorges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen
Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no
DetaljerLÆREVANSKER, MOTIVASJON OG MESTRING praktiske følger for opplæringen
UNIVERSITETET I BERGEN LÆREVANSKER, MOTIVASJON OG MESTRING praktiske følger for opplæringen OPPIKRIM - dagane Bergen 24.- 26. april Grand Hotel Terminus Lise Øen Jones Bergen Cognition and Learning Group
DetaljerHvordan oppleves mestring i et forsikringsselskap?
Vår 12 Hvordan oppleves mestring i et forsikringsselskap? Master i organisasjon og ledelse Anders Skaare og Johan Petter Mæhre [ T y p e t h e c o m p a n y a d d r e s s ] Innhold 1 Innledning... 4 2
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type
Detaljer«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
DetaljerVerdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR
Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
Detaljer