Klasseledelse som motivasjonsfaktor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klasseledelse som motivasjonsfaktor"

Transkript

1 Klasseledelse som motivasjonsfaktor Hva slags motivasjonsklima er det i din klasse? Taran Aure

2 Regler og rutiner Pedagogisk struktur - Rammer og strukturer for læringsløp Organisatorisk struktur - Læringsrommets fysiske organisering Motivasjon - Mestringsorientering - Prestasjonsorientering Didaktikk Fagkompetanse - Grunnleggende ferdigheter - Fagets egenart - Metodekompetanse Klasseledelse Vurdering Vurdering av og for læring Sosial struktur - Relasjoner - Resiliens Tilpasset opplæring

3 Innhold Mål Motivasjon og skole Aktuell motivasjonsteori Sentrale begreper Målperspektiv Målorientering Implisitte teorier om ferdighet Self-efficacy Opplevd kompetanse Motivasjonsklima Praktiske tips og råd

4 Mål Praksisendring Bruke aktuell motivasjonsteori inn mot egne elever og egne klasser for å øke elevenes motivasjon for læring i skolesammenheng «Hvis vi skal forstå læring i skolen, må vi ha kunnskap om elevenes motivasjon, fordi motivasjon er en svært viktig drivkraft i læringen.» Terje Manger Dette vet vi om motivasjon og mestring

5 Tenk og del Motivasjon, selvoppfatning og relasjon Bevisstgjøring med tanke på egen praksis Hvordan forbereder du din praksis med tanke på motivasjon av klassen/enkeltelever? o Er motivasjon noe du tenker bevisst gjennom før hver økt, eller tenker du at det ligger «i fingerspissene»? o Hva gjør du med tanke på klassen/gruppen som helhet? o Hva gjør du med tanke på enkeltelever? Hva gjør du når du underveis i en økt ønsker å motivere en elev eller klassen som helhet? o Tenk gjennom hva du helt konkret gjør og sier (handling, verbalt og non-verbalt språk)

6 Status for motivasjon Topland og Skaalvik, 2010

7 Status for motivasjon Topland og Skaalvik, 2010

8 Motivasjon vet vi nok? Begrepet motivasjon er mye brukt i forbindelse med skole, mestring og læring, men vet vi som lærere nok om Hvorfor går noen elever i gang med skolearbeidet straks, mens andre utsetter det i det lengste? Hva får elever til å holde ut arbeidet med oppgaver eller til å gi opp? Hvorfor lykkes noen elever bedre enn andre? Hvilke tanker gjør elevene seg når de lykkes eller mislykkes? Hva kan vi gjøre for å øke elevenes skolemotivasjon?

9 Motivasjonsteori ulike tilnærminger Utvalg: vektlegger teorier som i stor grad kan bidra til å forklare skolemotivasjon Atferdspsykologisk tilnærming: belønning og straff, forsterking (Skinner) Humanistisk tilnærming: grunnleggende behov Maslows behovshierarki Sosiokulturell tilnærming: identitet utvikling er påvirket av kulturens sosiale institusjoner (Vygotskij) Kognitiv tilnærming: Attribusjonsteori (Heider, Kelley) årsaksforklaringer, lært hjelpeløshet Sosial-kognitiv tilnærming: Læring skjer i samspill mellom atferd, personlige faktorer og miljø (Bandura) I vår praktiske hverdag må vi hente kunnskap, forståelse, perspektiver og forklaringer fra ulike modeller

10 Eksempel Motivasjonsklima Bruk av teorier i praksis Feil bruk av forsterking av elevenes arbeider og atferd Atferdspsykologisk tilnærming Humanistisk perspektiv Kognitiv tilnærming Lite behovstilfredsstillelse Lav motivasjon Lav forventning om mestring hos elevene Sosiokulturell teori Sosial-kognitiv teori Ugunstige attribusjoner Oppgavene løsrives fra sosial kontekst og praksis Eksempel Teoretiske bidrag til forståelsen av lav motivasjon hos en elev eller skoleklasse

11 Begrepet motivasjon Manger Dette vet vi om motivasjon og mestring Skaalvik og Skaalvik Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø «Motivasjon kan betraktes som en tilstand som forårsaker aktivitet hos individet, styrer aktiviteten i bestemte retninger og holder den ved like» «Motivasjon er en drivkraft som har betydning for atferd; både for retning, intensitet og utholdenhet» I motivasjonspsykologien er det vanlig å operere med et skille mellom indre og ytre motivasjon Indre motivasjon handler om interesse for en aktivitet Ytre motivasjon handler om aktivitetens instrumentelle verdi

12 Motivasjon og selvoppfatning Skaalvik og Skaalvik Selvoppfatning Fellesbetegnelse på ulike aspekter ved en persons oppfatninger, vurderinger og forventninger til seg selv I prinsippet har en person en oppfatning av seg selv på alle områder hvor vedkommende har gjort erfaringer For våre elever inkluderer alle sider ved elevens selvoppfatning, også selvvurderinger og forventninger i skolesammenheng I teorien: Selvoppfatning er en bevisst prosess Selvoppfatning er både spesifikk og generell Selvoppfatning har både beskrivende, vurderende og emosjonelle dimensjoner Selvoppfatning inkluderer både roller og egenskaper Motivasjon og selvoppfatning er nært knyttet sammen Selvoppfatning kan påvirke motivasjon Motivasjon kan påvirke selvoppfatning

13 Motivasjon og relasjon Spurkeland Relasjon: forbindelse, forhold mellom mennesker Relasjonskompetanse: ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker Basis i vårt arbeid Relasjonelt initiativ Relasjonelt mot Relasjonell energi Motivasjon og relasjon er nært knyttet sammen: For å lykkes med å motivere elever til læring i skolesammenheng, må du som lærer ha forventninger til eleven som bygger på kunnskap om eleven

14 Målperspektivteorier målorientering Målperspektivteorier Utviklet for å forklare barns læringsprosesser og prestasjoner i skolesituasjoner Forsøker å forklare hva som ligger til grunn for atferden i prestasjonssituasjoner Målorientering: Definisjon: Representerer et integrert mønster av meninger som fører til ulike måter å møte, engasjere seg i og reagere på oppgaver i situasjoner der en må prestere noe Opereres hovedsakelig med to ulike målorienteringer: Mestringsorientering (oppgaveorientering) mestringsmål Prestasjonsorientering (ego-orientering) prestasjonsmål

15 Målorientering Mestringsorientering Fokus på utvikling av ferdigheter, forståelse, forbedring av kompetanse og det å erfare mestring Evner er noe som kan forandres gjennom innsats Innsats og resultater henger sammen prestasjoner skyldes innsats Mestring er et mål i seg selv Ofte stor grad av indre motivasjon søker utfordringer Prestasjonsorientering Fokus på å demonstrere kompetanse og være bedre enn andre Evner er stabile og vanskelig å forandre Prestasjoner skyldes evner innsats påvirker i liten eller ingen grad Selvoppfatningen i stor grad basert på sosial sammenlikning avhenger derfor av prestasjonene Ofte drevet av ytre motivasjon Nyere forskning: Prestasjonsorientering deles i to En orientering der målet er å demonstrere egne evner mot andres En orientering der målet er å unngå å dumme seg ut eller å slippe å framstå i et dårlig lys

16 Implisitte teorier om ferdighet Implisitte teorier om ferdighet Individers grunnleggende oppfatning av hvordan evner og ferdigheter forandres over tid Vanlig å skille mellom to grunnleggende implisitte teorier om ferdighet: Dynamiske teorier: ferdigheter og evner kan utvikles og forbedres over tid ferdigheter er påvirkelige Statiske teorier: evner sees som en fast, uforanderlig størrelse, som er stabil og upåvirket av læring og innsats ferdigheter er fastlagte Av betydning for hva slags målorientering elever vil utvikle og selfefficacy

17 Utvikling av ferdighetsbegrepet Barns ulike innhold av ferdighetsbegrepet (Nicholls) Under 5 år: klarer ikke å skille begrepene ferdighet og innsats 6-8 år: mener at lik innsats bør føre til likt resultat innsats er ferdighet 9-10 år: mer nyansert, men ikke fullt differensiert syn på innsats og ferdighet år: innsats og ferdighet er to separate størrelser som kan være uavhengige av hverandre Utviklingsmessig aspekt ved barns syn på ferdighet (Dweck et al) Små barn: hovedsakelig dynamisk syn på ferdighet evner er noe som kan forbedres og utvikles Overgang fra dynamiske til statiske teorier om ferdighet etter hvert Sett med sammensatte teorier om ferdighet

18 «Self-efficacy» Self-efficacy selveffektivitet/mestringstillit/mestringsforventning En persons evne til å sette seg konkrete handlingsmål, samt en klar forventning om å kunne gjennomføre målene sine Påvirker alle områder av menneskelig streben Den makt en person faktisk har til å møte utfordringene kompetent Valgene en person mest sannsynlig vil ta Forskning Elever med positive forventninger om mestring er mest selvregulerende i læringssituasjoner Elever med høye forventningar om mestring lærer bedre og løser flere problemer enn elever med lave forventninger Opplevelsen av egen kompetanse bygger på følgende Autentiske mestringserfaringer (tidligere prestasjoner) Observasjon av andre (vikarierende erfaringer) Verbal overtalelse Emosjonelle forhold knyttet til handlingen eller resultatet Individet sin tolkning av egne prestasjoner

19 «Self-efficacy» betydning i skolen Self-efficacy (mestringstillit) er tillit eller styrken i troen på at vi har det i oss som gjør at vi kan nå målene våre Høy selfefficacy (mestringstillit) Lav selfefficacy (mestringstillit) Ser vanskelige oppgaver som utfordringer snarere enn å prøve å unngå dem Ser feil som muligheter for å lære og for å gjøre en større innsats eller for å se etter ny informasjon neste gang Vil mer sannsynlig å unngå vanskelige oppgaver, som blir sett på som personlige trusler Har lav/svak satsing på mål Ser feil som muligheter til å dvele ved personlige mangler, hindringer som har oppstått eller å fornekte personlige prestasjoner Er sene til å gjenopprette en følelse av trygghet

20 Opplevd kompetanse Oppfatning av egne evner Forestillinger om evner (implisitte teorier om ferdighet) Opplevd kompetanse Opplevd kompetanse Viser til elevenes oppfatning av hva de kan prestere og hvor gode de er på ulike områder (Xiang & Lee, 1998) Bevisst Områdespesifikk Påvirker selvoppfatning på områder som oppleves viktige for eleven Henger sammen med indre motivasjon Nært knyttet til «self-efficacy»

21 Sammenhenger hva viser forskning? Implisitte teorier om ferdighet og direkte påvirkning på elevers opplevde kompetanse: Dynamiske teorier om ferdighet Positiv opplevd kompetanse Statiske teorier om ferdighet Negativ opplevd kompetanse Implisitte teorier om ferdighet og påvirkning på elevers opplevde kompetanse via målorientering: Dynamiske teorier om ferdighet Positiv opplevd kompetanse Statiske teorier om ferdighet Mestringsorientering Prestasjonsorientering Negativ opplevd kompetanse

22 Målorientering, implisitte teorier om ferdighet og opplevd kompetanse Teorier om ferdighet Målorientering Opplevd kompetanse Atferdsmønster Statiske teorier om ferdighet (ferdigheter er fastlagte) Prestasjonsmål (å oppnå positive vurderinger av egen kompetanse) hvis høy Mestringsfokusert - Søker utfordringer - Stor utholdenhet men hvis lav Hjelpeløshet - Unngår utfordringer - Liten utholdenhet Dynamiske teorier om ferdighet (ferdigheter er påvirkelige) Mestringsmål (å forbedre egen kompetanse) hvis høy eller lav Mestringsfokusert - Søker utfordringer (fremmer læring) - Stor utholdenhet Hentet fra «A Social-Cognitive Approach to Motivation and Personality» av C.S. Dweck & E. Leggett

23 Feiling i prestasjonssituasjoner Funksjonell og dysfunksjonell atferd Skiller i hovedsak mellom to reaksjonsmønstre i forbindelse med det å mislykkes eller feile i prestasjonssituasjoner: Mestringsfokusert reaksjonsmønster Lært hjelpeløshet Mestringsfokusert reaksjonsmønster Funksjonell atferd i feilingssituasjoner Typiske reaksjoner: forbli fokusert på oppgaven, yte større innsats, ha tro på seg selv, søke nye utfordringer, benytte effektive læringsstrategier, oppnå gode prestasjoner i forhold til egne forutsetninger

24 Lært hjelpeløshet og Lært hjelpeløshet selv-handikappende atferd Dysfunksjonell atferd i feilingssituasjoner Typiske reaksjoner: nedvurdere egne ferdigheter, skru ned forventningene, utvikle negative emosjoner, yte mindre innsats, gi opp fort, prestere dårligere enn nødvendig Selvhandikappende atferd Bruker mangel på innsats som en forklaring på hvorfor de presterer dårlig Beholder troen på at de har gode evner Typiske reaksjoner: liten innsats, somling, vandring i klasserommet, hoppe fra en oppgave til en annen Henger ofte sammen med et statisk syn på ferdigheter

25 Tenk og del Motivasjon, selvoppfatning og relasjon Spørsmål til refleksjon: Hva motiverer meg? Hva motiverer elevene mine (enkeltelever, grupper)? Er det noen elever jeg er usikker på? Hvordan formidler jeg forventninger til den enkelte elev? Hva gjør jeg for at den enkelte elev skal oppleve mestring i de ulike fagene? Hva gjør jeg for å gi den enkelte elev tro på egen evne til å lære?

26 Motivasjonsklima Mestringsorientert klima Vektlegger læring, framgang og personlig mestring Fostrer mestringsmål Vekt på funksjonelle læringsstrategier og tro på at suksess og anstrengelse henger sammen Foretrekker oppgaver som byr på utfordringer Prestasjonsorientert klima Fokus på sosial sammenlikning, normativ tilbakemelding og resultatet av læring Stor sannsynlighet for utvikling av prestasjonsorienterte mål Prestasjoner forklares ut fra egne evner Feiling skyldes manglende evner Rekreasjonsklima Fravær av læring; «keep them busy, happy and good»

27 Sammenhenger hva viser forskning? Motivasjonsklima og påvirkning på elevers opplevde kompetanse via målorientering: Mestringsorientert klima Mestringsorienterte mål Positiv opplevd kompetanse Prestasjonsorientert klima Prestasjonsorienterte mål Negativ opplevd kompetanse Motivasjonsklima og direkte påvirkning på elevers opplevde kompetanse: Mestringsorientert klima Positiv opplevd kompetanse Prestasjonsorientert klima Negativ opplevd kompetanse

28 Motivasjon i skolen John Hattie (2009) I praksis «Det skal ofte mindre anstrengelse til fra en lærer for å demotivere elevene enn for å motivere dem» Viktig å finne ut når elevenes motivasjon er på topp Viktig å analysere hva det er som gjør motivasjonen lav opprettholdende faktorer Pedagogisk analyse «Sammenhengsirkelen»: beskriver hvilke faktorer i situasjonen som utløser og opprettholder elevens eller klassens problemer eller utfordringer

29 Motivasjon og mestring Opprettholdende faktorer Uklare regler som ikke følges opp Mangel på autentisk mestring Mangel på modeller Lav kvalitet på undervisningen Forsentkomming og uro i timene Klassen viser lav motivasjon Lav motivasjon Lav forventning om mestring Mangel på verbal overtalelse Negative relasjoner mellom elevene Dårlig samarbeid med hjemmene Ugunstig fysiologisk tilstand Emosjonelle forhold Praktisk eksempel på forhold som kan opprettholde lav motivasjon i en klasse Forhold som opprettholder lav forventning om mestring hos en elev

30 Motivasjon mestring muligheter Kunnskapsdepartementet (Meld.St.22) Forhold som fremmer motivasjon

31 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Bruk forsterking som hjelper elevene Vektlegg forsterking og begrens «straff», husk at manglende forsterking er mer effektivt enn «straff» Vær oppmerksom på at hva som er en forsterker varierer fra elev til elev Vurder nøye hvilke forsterkere som er hensiktsmessige Vær systematisk Ta hensyn til elevenes behov Møt elevene med konstruktive tilbakemeldinger og respekt basert på synlig framgang Når elever viser framgang, kan du la dem jobbe mer selvstendig, men med oppfølging fra deg Arbeid med sosialt miljø og vennskap, vær konsekvent i håndtering av regler

32 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Skap sosialt fellesskap omkring læring Tenk gjennom hvordan både individuelle og sosiale læringsaktiviteter skal organiseres Avpass arbeidsform etter læringen som skal skje Skap variasjon og metodemangfold Gi elevene mulighet til å sette seg mål og løse oppgaver som samsvarer med deres kulturelle bakgrunn Bruk attribusjonstrening Undersøk egen praksis og hvordan den kan påvirke elevers opplevelse av årsaker til suksess og nederlag Fokuser på innsats, strategi og/eller arbeidsmetode Unngå å vise sympati ved feiling, overraskelse når elever lykkes, å gi uoppfordret hjelp og overdreven ros

33 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Skap forventning om mestring Hjelp elevene med å sette delmål, så de kan oppleve mestring Gi elever oppgaver som er passe utfordrende Kommuniser forventning Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger Velg modeller eleven kan identifisere seg med Unngå generelle oppmuntringer Skap et miljø som reduserer stress og negative emosjonelle tilstander lær elever å takle stressende situasjoner og oppgaver gjennom autentiske mestringsopplevelser, vikarierende erfaringer og verbal overtalelse

34 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Bygg på elevenes muligheter Finn fram til ressurser og sterke sider hos elever, klasser, skoler, etc Bruk denne kunnskapen når det skal utvikles strategier og intervensjoner for å øke elevenes motivasjon Gjør eleven oppmerksom på sterke og svake sider også utenfor skolesammenheng Belønn innsats Drøft tiltak og strategier på trinn/team som kan endre omgivelsene (kontekstuelle forhold) motivasjonsklima

35 Hva kan vi gjøre? Praktiske tips og råd Motivasjonsklima i klassen Vektlegg innsats og øving og påpek framgang som resultat av dette Oppmuntre elever til å samarbeide der det er hensiktsmessig Still realistiske og optimistiske forventninger til elever på alle nivå Vær bevisst signaler du som lærer sender ut ved feiling og ved tilbakemelding til andre elever Oppmuntre elever til å spørre om hjelp Øv elevene i å vurdere egen kompetanse ut fra forbedring framfor kapasitet Tilrettelegg for oppgaver og øvelser som er utfordrende og differensierte

36 Nasjonal satsing på klasseledelse «Hvis elevene skal realisere læringspotensialet sitt, er det avgjørende at læreren har tydelige forventninger til elevene og kan motivere dem til arbeidsinnsats.» Thomas Nordahl om relasjonell klasseledelse

37 Nasjonal satsing på klasseledelse

38 Nasjonal satsing på klasseledelse

39 Nasjonal satsing på klasseledelse

40 Vurdering av egen praksis Påstand motivasjon Jeg motiverer elevene Jeg gir elevene mine mestringstro Jeg engasjerer elevene mine gjennom bestemte læringsaktiviteter Jeg gir tilbakemelding på elevenes læring Jeg gir tilbakemelding på elevenes arbeidsinnsats Jeg passer på å ikke gi elevene negative karakteristikker (lat, vanskelig, osv ) Jeg er åpen for innspill og meninger fra elevene Jeg spør ofte elevene om deres mening Jeg er opptatt av elevenes interesser Jeg spør ofte etter elevenes interesser

41 Vurdering av egen praksis Påstand forventninger Jeg har klare og tydelige faglige forventninger til hver enkelt elev Jeg har klare forventninger til elevenes oppførsel i klasserommet Jeg legger merke til hva som er styrken til hver enkelt elev Jeg gir tilbakemelding som forventninger til elevene om hvordan de bør arbeide videre

42 Utvikling av egen praksis UTVIKLING AV EGEN PRAKSIS RELASJONELL KLASSELEDELSE Navn: 1. Vurdering av egen praksis: Jeg ønsker å utvikle meg på følgende område: Dato: 2. Mål/ambisjonsnivå: Jeg er nå på følgende nivå på skalaen (1 6) i «Vurdering av egen praksis» Jeg vil oppnå 3. Tiltak som skal gjennomføres for å nå målet: 4. Framdrift Jeg skal starte endringsarbeidet den: Det gjelder for følgende timer/fag/klasse(r): 5. Gjennomføring Jeg skal skrive regelmessig logg fra endringsarbeidet med følgende punkter: - dato - i hvilken grad tiltaket ble gjennomført (konkretiser det som er utført) - hvilke endringer som er registrert 6. Framdrift Jeg skal starte endringsarbeidet den: Det gjelder for følgende timer/fag/klasse(r): 7. Mine erfaringer legges frem i lærergruppen den (dato):

43 Observasjonsskjema OBSERVASJONER KNYTTET TIL MOTIVASJON OG FORVENTNINGER Hva gjør læreren for å motivere elevene? 1. Læreren vekker og opprettholder elevenes engasjement (jf. ved å bruke elevenes interesser) 2. Læreren oppmuntrer elevene til læring og utvikling 3. Læreren bidrar til å engasjere elevene i ulike læringsaktiviteter i undervisningen Notater Notater Notater Hva gjør læreren for å kommunisere forventninger til elevene? 4. Læreren kommuniserer faglige forventninger til hver enkelt elev 5. Læreren kommuniserer klare forventninger til elevenes oppførsel i klasserommet 6. Læreren kommuniserer forventninger til læring for alle elevene 7. Læreren gir tilbakemeldinger om elevenes læring, progresjon og fremgang (jf. læreren hjelper elevene til å anerkjenne læring) Annet observasjonspunkt (etter avtale mellom læreren og observatøren i forkant av observasjonen) Notater Notater Notater Notater Notater

44 Tenk og del Hva gjør vi med det vi vet? Spørsmål til refleksjon: Hvordan bør/kan kunnskap om motivasjon brukes i min/vår daglige praksis? Hva skal være opp til den enkelte lærer og hva bør vi gjøre felles? Hva av det vi har fått informasjon om i dag ser vi at vi med fordel kan jobbe mer med? Hvordan skal vi jobbe mer med dette?

45 Forslag til etterarbeid Arbeid ut mot klassen Kartlegging: Hva kjennetegner motivasjonsklimaet i klassen din/klassene dine i dag? Hva vil du helt konkret gjøre for å skape et mer mestringsorientert klima? Hvordan vil du jobbe med feiling i undervisningssituasjoner framover? Arbeid ut mot enkeltelever Kartlegging: Har du elever i klassen du mener er sterkt prestasjonsorienterte? Hvilke tiltak vil du sette inn overfor denne eleven/disse elevene?

46 Kilder Hattie, John (2012). Visible learning for teachers. Maximizing impact on learning. Manger, Terje (2012). Dette vet vi om motivasjon og mestring Skaalvik, Einar M. og Skaalvik, Sidsel (1996). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Foredrag med Jan Spurkeland høsten Meld. St. 22 ( ). Motivasjon mestring muligheter. Egen hovedfagsoppgave om implisitte teorier om ferdighet, opplevd kompetanse og motivasjonsklima

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1 Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.10.12 Thomas Koefoed Sogn vgs 2 Dagens innhold: Teori Refleksjon Praktisk tilnærming Utarbeidelse av egne mål og forventinger 3 Summeoppgave (4

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014 Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Motivasjon for skolearbeid

Motivasjon for skolearbeid Motivasjon for skolearbeid Einar Skaalvik NTNU og Samfunnsforskning AS 1 Undersøkelse i Oppland fylke våren 2010 Spørreskjema til elevene om motivasjon og opplevelse av skolen Deltakelse fra 22 av kommunene

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Førde, 25. februar 2016 Astrid Paulsen

Førde, 25. februar 2016 Astrid Paulsen Avsluttende masteroppgave ved Handelshøyskolen BI: Motivasjonsklima, målorientering og kunnskapsutveksling - Kilder til ansattes deling og skjuling av kunnskap i en organisasjon Førde, 25. februar 2016

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Alle er autorisert innen relasjonsledelse Vi deler menneskesyn og ledelsesfilosofi Vi er alle sertifisert innen coaching

Detaljer

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Motivasjon og målorientering: et litteraturstudium om hva læreren kan gjøre for å fremme mestringsorienterte holdninger hos elevene

Motivasjon og målorientering: et litteraturstudium om hva læreren kan gjøre for å fremme mestringsorienterte holdninger hos elevene Motivasjon og målorientering: et litteraturstudium om hva læreren kan gjøre for å fremme mestringsorienterte holdninger hos elevene av Martine Nystuen Lie 185 Veileder: Kari Fjell, pedagogikk Bacheloroppgave

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna Barn er motiverte Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD Bacheloroppgave ved avdeling Luna HØGSKOLEN I HEDMARK 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: Barn er motiverte Forfatter: Petter Senstad År 2013 Emneord:

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning

Detaljer

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

«Å lære er å oppdage»

«Å lære er å oppdage» «Å lære er å oppdage» Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte. Doris Lessing For det som ikke skjer, er det ingenting å lære av. Roy Jacobsen Lær som om du skulle

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats framstår som en av de mest avgjørende faktorene for elevenes læringsutbytte i skolen

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Tilpasset opplæring i et systemperspektiv

Tilpasset opplæring i et systemperspektiv Tilpasset opplæring i et systemperspektiv Hvordan sikre at opplæringen fremmer læring best mulig? Bodø, 18.11.16 Gamle prinsipper og tradisjoner lever videre Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring?

Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring? Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring? En kvalitativ studie av tre elevers opplevelse av å bli tatt ut av klassefellesskapet for å delta i gruppe med intensiv opplæring. Masteroppgave

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer