Plan. Mestringsforventninger i matematikk Lilyhammer Göran Söderlund, Karin Sørlie & Ingrid Syse. Kjært begrep, mange navn...

Transkript

1 Plan Mestringsforventninger i matematikk Lilyhammer Göran Söderlund, Karin Sørlie & Ingrid Syse Mestringsforventninger Self efficacy Hva Hvorfor Kilder Vår studie Design Preliminære resultater fase 1 Beskrivelse fase 2 Self-efficacy? Kjært begrep, mange navn... Andre, relaterte begrep: Selvtillit, selvoppfatning, egenverdi... Mestringsforventninger er spesifikke og fremtidsrettede 1

2 Mestringsforventninger-definisjon Perceived self-efficacy refers to beliefs in one`s capabilities to organize and execute the courses of actions required to manage prospective situations (Bandura, 1997, p.3) Mestringsforventninger-definisjon I hvilken grad elever har tiltro til egen evne til å utføre de handlingene som kreves for å møte situasjoner / utfordringer Mestringsforventninger kan variere sterkt mellom for eksempel forskjellige fag, og de vil kunne endre seg over tid Utallige funn viser at mestringsforventninger predikerer prestasjoner generelt, og i matematikk Forskjeller i mestringsforventninger Yngre elever tendens til å ha høyere mestringsforventninger enn eldre elever overvurderer seg selv Gutter tendens til å ha høyere mestringsforventninger i matematikk enn jenter selv om de er like flinke Mestringsforventninger i matematikk... Troen på egen evne til å gjøre matematikk Troen på egen evne til å gjøre visse aspekt innen matematikk Troen på egen evne til å mestre spesifikke situasjoner (læringssituasjoner / testsituasjoner) i matematikk Troen på egen evne til å lære matematikk 2

3 Mestringsforventninger påvirker... Motivasjon for å tilnærme seg oppgaver Målene man setter seg Strategiene man benytter for å nå målet rt underveis Hvor utholdende man Effoer Hvor fort man gir opp Emosjonelle og fysiologiske tilstander Diskutere: I hvilken grad er det per i dag bevissthet rundt relevansen av mestringsforventninger i skolesammenheng (skolen/ kommunene/fylkene)? 10 Mestringsforventninger og kompetanser viktige i framtidens skole Skoler som gir et høyt bidrag til elevenes læring kan ha like stor betydning som foreldrenes utdanningsnivå Skoler med et godt læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele elevgruppa Mestringsforventninger og kompetanser viktige i framtidens skole Et læringsfremmende miljø er rettet mot hvilke faktorer som motiverer elevene, og hva som gir dem positive opplevelser av mestring (s. 35) 3

4 Mestringsforventninger og kompetanser viktige i framtidens skole Viktig framtidskompetanse: å lære å lære: Selvregulering følelser motivasjon mestringstro Læringsstrategier Kilder til mestringsforventninger Mestringserfaringer Vikarierende erfaringer Sosial /verbal overtalelse pep talk Fysiologiske tilstander Elevers tolkning av kildene er avgjørende Diskutera Hva er viktig i klasserommet? Vad kan man som lärare/rektor/förvaltare göra för att tillrättalägga for positiva mestringsforventningar för elever? Å rose elevene? Å sørge for at elever jobber med oppgaver de kan klare? Å fortelle elevene at de kan klare oppgaver? Å vise hvordan de kan løse oppgaver? Å bruke andre elever til å vise hvordan man kan løse oppgaver? Å tilrettelegge for konkurranse? 4

5 Svalövmodellen Struktur Vår studie Vi vet mye om mestringsforventninger i skolen men det er også store hull i kunnskapen! Differentiering Regional kontekst er lite undersøkt Stort sett spørreskjema hvordan fange elevenes perspektiv?? Feedback/ Succé Göran Söderlund Prosjektet består av to faser Fase 1: Hva er sammenhengen mellom regionale forskjeller i mestringsforventninger og regionale forskjeller på de nasjonale prøvene i regning I fase 2 vil kildene til mestringsforventninger i klasserommet bli undersøkt nærmere 5

6 Forskningsspørsmål fase 1 1) Er det regionale forskjeller mellom elevers forventninger til mestring av de nasjonale prøvene i regning? 2) Modereres en eventuell forskjell av årstrinn eller kjønn? 3) Kan regionale forskjeller i mestringsforventninger bidra til å forklare regionale forskjeller i resultater på de nasjonale prøvene i regning? Spørreskjema: eksempel Figur 1: Eksempelspørsmål mestringsforventninger På de nasjonale prøvene kan noen oppgaver oppleves som lette, og noen som vanskeligere. Hvor sikker er du på at du vil kunne løse disse oppgavene? På de nasjonale prøvene i år vil jeg klare å løse: alle de lette oppgavene alle de middels vanskelige oppgavene alle de vanskelige oppgavene 0 Absolutt ikke sikker Middels sikker Fullstendig sikker correlation: Efficacy score of NP-score r 2 =.497, p <.001 Forbehold om resultat De følgende grafene er basert på preliminære analyser Deltagerne er ikke fullstendig tilfeldig utvalgt, så vi må ta forbehold om generalisering 6

7 Preliminära data Main effect of Region SF > AA, NT Op > NT Diskutere: Hvilke regionale faktorer skulle kunne ligge bak forskjeller i elevers mestringsforventninger? N = 790 Preliminära data Interaction p=.006 Preliminära data No effect of region No interaction SF > NT Op > NT N = 218 7

8 Preliminära data No main effect of region SF > AA SF > Op trend NT > AA trend ns. ns. ns. Preliminära data ns. N = 406 Summing: ns. ** Main effect of gender p=.001 Interaction gender x efficacy p =.047 ** * Preliminära data Hva kan forskjeller mellom gutter og jenters mestringsforventninger komme av? Hva kan regionale forskjeller i jenters mestringsforventninger komme av?.076 * N = 384 8

9 Fase 2: Klasseromsobservasjoner Time-use in the classroom, example: Forsøk på å fange elevenes perspektiv I tillegg til: observasjoner og lærerintervju teacher 11:40 11:41 11:42 11:43 11:44 11:45 11:46 11:47 11:48 11:49 11:50 On- task Off- task F U Utvikling av instrument Pilotering Samarbeid med skolene Gi noe tilbake 11:50 11:51 11:52 11:53 11:54 11:55 11:56 11:57 11:58 11:59 12:00 teacher 12:00 12:01 12:02 12:03 12:04 12:05 12:06 12:07 12:08 12:09 12:10 teacher Individual ( Group (( Whole class ((( Ques<on to teacher S 12:10 12:11 12:12 12:13 12:14 12:15 12:16 12:17 12:18 12:19 12:20 Raised hand H teacher ISTOF Teacher Observation Protocol ISTOF Teacher Observation Protocol Indicator 1.1: The teacher gives explicit, detailed and constructive feedback Item #1: The teacher makes explicitly clear why an answer is correct or not NA* Strongly agree Neutral Strongly disagree Indicator 1.1: The teacher gives explicit, detailed and constructive feedback Item #2: The teacher provides appropriate feedback to the answers given by the students NA* Strongly agree Neutral Strongly disagree *Not applicable *Not applicable 9

10 ISTOF Teacher Observation Protocol Indicator 1.1: The teacher gives explicit, detailed and constructive feedback Item #3: Assignments given by the teacher are clearly related to what students learned NA* Strongly agree Neutral Strongly disagree ISTOF Teacher Observation Protocol COMPONENT 2: DIFFERENTIATION AND INCLUSION (3) Indicator #2.1: The teacher creates an environment in which all students are involved Item #5: Students communicate frequently with one another on taskoriented issues NA* Strongly agree Neutral Strongly disagree *Not applicable *Not applicable ISTOF Teacher Observation Protocol COMPONENT 2: DIFFERENTIATION AND INCLUSION (4) Indicator #2.2: The teacher takes full account of student differences Item #7: The teacher makes a distinction in the scope of the assignments for different groups of students. ISTOF Teacher Observation Protocol COMPONENT 2: DIFFERENTIATION AND INCLUSION Indicator #6.4: The teacher communicates high expectations Item #37: The teacher praises children for effort towards realizing their potential NA* Strongly agree Neutral Strongly disagree NA* Strongly agree Neutral Strongly disagree *Not applicable *Not applicable 10

11 Interaktion i klassrummet (Lærer kommenterer elevsvar i felles gjennomgang i klassen, tema brøk, 6.trinn) Lærer: «Det var en god måte å tenke på. «Maria» sa at hun først talte hvor mange klosser det var totalt, før hun talte hvor mange hun hadde. Da fant hun seks tolvdeler» Kommentar: Lærer gir Maria konkret tilbakemelding, med fokus på prosess (hva hun gjorde for å lykkes). Dette kan påvirke Marias tolkning av egne mestringserfaringer. Videre repeterer lærer det Maria sa, så alle i klassen kan høre det. Hun viser at Maria lyktes i oppgaven, og hvordan. Dette kan fungere som en vikarierende mestringserfaring for de andre elevene i klassen. Som over, er det positivt at det er en konkret tilbakemelding, som viser hva Maria gjorde for å løse oppgaven (fokus på prosess). Eksempel 2: (lærer spiller videre på det Maria sa) Lærer: «Det er flere måter å si det samme på jeg vil at vi skal finne så mange som mulig. Sammen med partneren din: kan dere finne flere måter å uttrykke denne mengden klosser med brøk?» Kommentar: Lærer presenterer en relativt åpen oppgave, som kan lede oppmerksomheten mot prosesser og mestring, i stedet for prestasjon. I tillegg blir oppgaven presentert på en måte som fokuserer på fellesskap og å finne ut av noe sammen (kontra konkurranse eller sammenlikning). Vi vet at mange elever, og spesielt jenter, har angst knyttet til faget matematikk. Angst virker negativt både på mestringsforventninger og mestring i faget. Et klassemiljø der det er lov å prøve og feile, der det er fokus på mestring kontra prestasjon, og der det er en følelse av fellesskap, kan være positivt i denne sammenhengen. Dermed henger dette sammen med fysiologiske tilstander. 11

12 Eksempel 3: (lærer gir kommentarer til elever i klassen) Lærer: «Dette tror jeg du får til!» Kommentar: Dette er kanskje det folk flest intuitivt vil tenke er viktig for å styrke elevers mestringsforventninger. Slike oppmuntringer kan virke som en verbal oppmuntring/overtalelse, som kan være en kilde til mestringsforventninger. Samtidig vil ikke eleven tro på det som sies om det ikke er genuint. En elev i 6.trinn sier for eksempel: «Læreren MÅ jo si at jeg er flink til det han kan ikke si det motsatte, det ville være slemt.» Om ikke eleven opplever at det læreren sier er sant, gjennom tilbakemeldinger /å oppleve mestring (å oppleve å klare oppgaver, få rett på prøver osv), vil dette over tid kunne undergrave elevens tro på det læreren sier. Tack för uppmärksamheten! To be continued.. Spørsmål? 12