LÆREVANSKER, MOTIVASJON OG MESTRING praktiske følger for opplæringen

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN LÆREVANSKER, MOTIVASJON OG MESTRING praktiske følger for opplæringen OPPIKRIM - dagane Bergen april Grand Hotel Terminus Lise Øen Jones Bergen Cognition and Learning Group Institutt for samfunnspsykologi

2 Lærevansker og mestringsforventninger hos innsatte i norske fengsler

3 UNIVERSITETET I BERGEN Disposisjon Mestring og mestringsforventninger Læringsutfordringer hos innsatte Hvordan tilrettelegge for mestring? Nytt prosjekt Etter- og videreutdanning ved UIB, Kriminalomsorg som læringsarena (15 studiepoeng) 29. apr 2019 SIDE 3

4 Mestring og mestringsforventninger

5 UNIVERSITETET I BERGEN Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. Når elevene forstår sine egne læringsprosesser og sin faglige utvikling, bidrar det til selvstendighet og mestringsfølelse (2.4 Å lære å lære, ny generell del). 29. apr 2019 SIDE 5

6 Mestring i skolen? 71% som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, er gutter (Udir 2019) Skoleår Totalt Antall elever Elever med spesialundervisning Totalt Gutter Jenter Antall % Antall % Antall % 2016/ , , ,2 2015/ , , ,5 2014/ , , ,1 2013/ , , ,1 2012/ , , ,3

7 Mestringsforventning (self-efficacy) Self-efficacy er ens egen vurdering av hvor godt (eller dårlig) en vil mestre en situasjon med de ferdigheter en har og under de rådende forhold (Bandura, 1997) Det handler ikke om å være god eller dårlig, men er en kognitiv evaluering av egen oppgavekapasitet (må ikke forveksles med evne) Mestringsforventninger handler om hvordan lærte erfaringer fører til suksess (Bandura 1997)

8 Fire kilder til mestringsforventning (self-efficacy) 1 ) Autentiske mestringsopplevelser 2) Andre sine eksempel (imitasjonslæring, modellæring) 3) Verbal overtaling 4) Fysiologisk og emosjonell tilstand hos eleven (Bandura 1997, 2001)

9 UNIVERSITETET I BERGEN Autentiske mestringserfaringer Mestringserfaringer, tidligere erfaringer med å mestre oppgaver tilsvarende de som vurderingene gjelder. Erfaringer med å mislykkes særlig uheldig i begynnelsen av en læringsprosess (Bandura 1986) Ifølge Knowles (1978) kjennetegnes voksnes læring av at den er erfaringsbasert, og at de bruker sin erfaring når de tilegner seg læring. Muligheten til å knytte teori opp mot erfaring og praksis er dermed avgjørende (Aspøy &Tønder 2012). Voksenlæreren bør se og anerkjenne både elevens erfaring og eleven som person (Stølen 2007). 29. apr 2019 SIDE 9

10 Imitasjonslæring/modellæring og rollemodeller «Mastery models» «Coping models»

11 Verbal overtalelse Må bygge på reell kunnskap om individet sin kapasitet til å mestre Må unngå tomme fraser og overflatisk ros «trying to talk people into feeling good about themselves without equipping them with needed competence is unlikely to help them much» (Bandura, 1997)

12 Fysiologiske og emosjonelle forhold Emosjonelle reaksjoner på en oppgave kan gi kroppen signal om forventet suksess eller nederlag Svært sterke emosjonelle reaksjoner kan svekke prestasjonen Sommerfugl-i-magen-fenomenet er normalt (Bandura, 1997)

13 UNIVERSITETET I BERGEN Hvordan kartlegge self- efficacy? 29. apr 2019 SIDE 13

14 UNIVERSITETET I BERGEN Spørsmål rettes mot en spesifikk oppgave innen et spesifikt område. Å kartlegge mestringsforventninger - positivt fokus 29. apr 2019 SIDE 14

15 Lese- og skriveferdigheter Literacy Lese- og skrivevansker Dysleksi Grunnleggende kausal modell for utvikling av psykopatologi etter Morton & Frith (Helland, 2012, s. 123).

16 UNIVERSITETET I BERGEN Lærevansker blant innsatte i norske fengsel, hvordan samles data inn? Selvrapportering Spørsmål med graderte skalaer Spørreskjema (ARQ) Spørreskjema Lesevansker voksne (SLV) 1. Opplever du vansker med lesing, skriving eller regning? Ja, i svært stor grad Ja, i noen grad Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Lesing Skriving Regning Kartlegging av ferdigheter ved bruk av standardiserte tester Bruk av standardiserte og normerte kartleggingsverktøy (Lese- og skriveprøve (Strømsø mfl. 1997) 29. apr 2019 SIDE 16

17 UNIVERSITETET I BERGEN Lesing, skriving og konsentrasjon Vi ber deg svare på hvor ofte du gjør eller opplever følgende. (Sett ett kryss for hver linje.) Svært gode Gode Middels Svake Svære svake a. Hvordan vil du beskrive dine ferdigheter i lesing? a. Hvordan vil du beskrive dine ferdigheter i skriving 8. Dysleksi er vanskeligheter Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid med å lese og skrive hos a. Hvor ofte må du lese i dine daglige gjøremål? personer som 1) gjør det OK på andre områder i livet og 2) har a. Finner du det vanskelig å lese ord du ikke har du sett før (f.eks., stedsnavn?) hatt sjansen til å lære å lese, a. Synes du det er vanskelig å lese høyt? men har ikke vært i stand til å a. Synes du det er vanskelig å komme på riktig ord? lære det slik som andre. Mener du at du har slike vansker? a. Tar du noen ganger feil av navnene på ting? Nei a. Tar du feil av venstre og høyre? Ja, til en viss grad a. Har du problemer med å organisere arbeidet eller styre tiden? Ja, helt klart a. Hvor ofte må du skrive i dine daglige gjøremål? a. Hvor ofte har du problemer med å avslutte en oppgave etter at de interessante deler er unnagjort? a. Hvor ofte er det vanskelig for deg å få orden på ting når du skal utføre en oppgave som krever organisering? a. Hvor ofte har du problemer med å huske avtaler eller forpliktelser? a. Når du har en oppgave som krever at du tenker nøye igjennom det du skal gjøre, hvor ofte unngår eller utsetter du å begynne på den? a. Hvor ofte sitter du og fikler med noe når du må sitte lenge i ro? a. Hvor ofte føler du deg overdrevet aktiv og tvunget til å gjøre noe, som om du var drevet av en indre motor?

18 ACADEMIC UNIT Selvrapportering av lesevansker (N=72) (N=1164) Ja, i svært stor grad Total Ja, i noen grad Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Sum Note. In percent. No significant differences female and male prisoners.

19 ACADEMIC UNIT Selvrapportering av skrivevansker (N=72) (N=1164) Total Ja, i svært stor grad Ja, i noen grad Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Sum Note data In percent. No significant differences female and male prisoners.

20 Selvrapportering matematikkvansker (N=72) (N=1155) Total Ja, i stor grad Ja, i noen grad Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Sum Note. In percent. No significant differences female and male prisoners.

21 Forekomst av vansker blant innsatte «Har du fått en diagnose som tilsier at du har dysleksi, dyskalkuli eller ADHD?» Andelen deltagere som har fått stilt en diagnose enten som barn eller voksen Dysleksi Dyskalkuli ADHD ,6 25, ,0 25, ,3 16,7 27,8 21

22 Forekomst av vansker hos unge innsatte (18-24 år) Lesevansker Skrivevansker Matematikkvansker Ja, i stor grad 5,2 8,5 17,5 Ja, i noen grad 21,6 26,3 33,5 Ja, men bare litt 26,3 23,5 33,1 Nei, ikke i det hele tatt 46,9 41,8 17,9 Sum

23 Hvordan tilrettelegge for mestring for elever med læringsutfordringer?

24 UNIVERSITETET I BERGEN Fokus på mestringsforventninger Eleven: Kunnskap og innsikt i eget ferdighetsnivå Sette seg realistiske mål Læreren: I tillegg til elevens faglige nivå, få innsikt i hvordan eleven oppfatter egne ferdigheter, og evt bidra til å justere «kursen» Sette realistiske mål sammen med eleven når det gjelder valg av oppgaver og utdanning 29. apr 2019 SIDE 24

25 Hvordan kan mestringsforventning økes hos elever? Identifiser konkrete og utfordrende mål på kort sikt Del opp aktiviteter til mestringsmulige underaktiviteter Identifiser spesifikke ferdigheter du vil eleven skal utføre ved slutten av leksjonen Gi eleven rask tilbakemelding på prestasjonen Hjelp eleven med å sette seg egne mål når det er mulig (Bandura, 1997;1988; Shunk, 1991; Schunk & Hanson, 1985)

26 Nivå av mestringsforventninger har konsekvenser for: Valg av oppgaver: om man er offensiv eller defensiv Innsats og utholdenhet Tenkning og valg: at en er i stand til å foreta valg mellom ulike handlingsalternativer Emosjonelle reaksjoner: i hvilken grad man reagerer med stress eller angst (Bandura 1997; Reeve 2018;Diseth 2019) 29. apr 2019 SIDE 26

27 UNIVERSITETET I BERGEN Gode kartleggingsprosedyrer med fokus på mestringsforventninger og utfordringer God tilpasset opplæring Små grupper, tett individuell oppfølging Erfaringsbasert læring Høy grad av spesialpedagogisk kompetanse hos lærere 29. apr 2019 SIDE 27

28 UNIVERSITETET I BERGEN Deltagelse i utdanning Det å selvrapportere en lese- og skrivevanske predikerte deltagelse i utdanning Mestringsforventninger i skriving predikerte deltagelse i utdanning (Jones, Manger, Eikeland & Asbjørnsen 2012) Vansker har ikke betydning for om innsatte deltar eller ikke i opplæringstilbudet (Asbjørnsen, Manger Jones & Eikeland 2017) 29. apr 2019 SIDE 28

29 Læringsutfordringer og utdanning blant kvinnelige innsatte ( ) Samarbeid mellom UiB, Faculty of Psychological and Educational Sciences Vrjie Universitet Brussel og Universitetet i Lund ved instituttet Logopedics, Phoniatrics and Audiology Oppstart høst 2019 Del 1 Nasjonal survey (N=200) med fokus på kartlegging av demografiske variabler, utdanningsmotivasjon, selvrapportering av oppmerksomhet, lese- og skrivevansker, søvn og psykisk helse. Et representativt utvalg av kvinnelige innsatte i Belgia vil inkluderes i studien, DEL 2 Kartlegging av språk, oppmerksomhet og lese- og skriveferdigheter av et representativt underutvalg norske innsatte (N=50) gjennom formell testing individuelt DEL 3 Fokusgruppeintervju med tematikk knyttet til motivasjon, mestring, læring og utdanning. For å kunne gjøre en komparativ studie, vil tilsvarende data samles inn blant kvinnelige innsatte i Belgia. 29. apr 2019 SIDE 29

30 PED 665 Kriminalomsorg som læringsarena (15 studiepoeng) Illustrasjonsfoto: colourbox.no

31 Innhold Kriminalomsorg som læringsarena skal formidle forståing for det ideologiske, historiske, juridiske, etiske og kunnskapsbaserte grunnlaget for utdanning innanfor kriminalomsorga og relaterte utdannings- og opplæringsinstitusjonar. Studentane får forskingsbasert og praksisrelatert kunnskap om læring hos vanskelegstilte unge og vaksne. Undervisninga er difor sett saman av både teoretiske perspektiv og praktiske oppgåver. Gjennom førelesingar og feltarbeid får studentane kunnskap til å arbeida med unge og vaksne som er under soning, eller som er under habilitering etter soning. Studiet tek opp dei mest vanlege vanskane hos menneske som viser antisosial åtferd og kriminalitet og aktuelle vaksenpedagogiske tiltak. Dette inneber kunnskap om systemiske forhold knytte til straff og soning, der det særleg blir lagt vekt på støttesystem under og etter avslutta soning. Illustrasjonsfoto: colourbox.no

32 UNIVERSITETET I BERGEN Kriminalomsorg som læringsarena Målgruppe Tilsette innan kriminalomsorg, skule- og opplæring, barnevern eller i anna sosialfagleg arbeid. Studentar som ønskjer å ta kurset som ein del av ein mastergrad eller eit profesjonsstudium kan også søke. Undervisning Undervisninga vil bli gitt ved UiB i form av førelesingar og seminar, fordelt på to samlingar om våren og to samlingar om hausten. Ekskursjon til alternativ opplæringsarena er inkludert. 29. apr 2019 SIDE 32

33 Oversikt over samlingene 4 samlinger over 2 dager (2 vår og 2 høst) Pris (inkl. lunsj) Prosjektrapport med fremføring (Bestått/ikke bestått) 2 tidligere kurs er gjennomført Ny oppstart mars 2020?