Høgskolen i Gjøvik. 13HBIMASA og 12HBIMAS-FA. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolen i Gjøvik. 13HBIMASA og 12HBIMAS-FA. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag."

Transkript

1 Høgkolen i Gøik KANIATNUER: Løningforlg EKSAEN ENENAVN: Styrkeberegning ENENUER: TEK EKSAENSATO: 8. uni 5 KLASSE: HBIASA og HBIAS-A TI: timer: KL 9. - KL. ENEANSVARLIG: Henning Johnen ANTALL SIER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEILER: Lærebok (Kontrukonelementer; hlig/chritenen/strømne) Kompenium m/egne notter og merkner (Kontrukonprinipper, Styrkeberegning grunnlg, Skrueforbineler, Seibre kontrukontål, Korroonbetnige tål, Seieforbineler ttik, Seieforbineler ynmik, Pre- og krympeforbineler, Aluminium, gneium, Titn, Trnmioner, Akler og Lger) Tbeller Klkultor Skrie- og tegneker INNØRING E PENN, et. trykkblynt om gir gennomlg. Ve innleering kille hit og gul berele og legge i hert itt omlg. Oppgetekt, kl og blå kopi beholer kniten. Huk knitnummer på lle rk.

2 ekmen løningforlg til STYRKEBEREGNING 8. uni 5 NB! Alle eloppgene ), b), c), ) teller like mye NB! OPPGAVE - løningforlg igur ier en trykkbeholer for g. I beholeren er et et oertrykk på br. Skruene hr metrike grogenger. ellom gengeprtiene er e rei ne til kerneimeteren. orpenningkrften i en krue ette til, gnger krften i krue pg. trykk i beholer. Skruen forlengele nt å ære gnger mmentrykningen e trykkbeltee elene. rikonkoeffiienten er,5 oerlt. Tilltt penning i krue er N/mm. Tegn krueigrm for ette tilfellet. Betem totl kruekrft fr igrmmet. Krft pg. trykk i beholer: 5 p,5 l Z 8 9, N orpenningkrft:,, 9, i l eformonforhol: Skrueigrm: 68,7 N i =68,7kN l = 9,kN = = Totl Skruekrft fr igrm: 8, N Høgkolen i Gøik ie

3 ekmen løningforlg til STYRKEBEREGNING 8. uni 5 b Betem krueimenonen ut fr mkiml trekkbeltning i kruene. Se bort fr rining i kruene e ie beregningene. Strekk pg. Jenførene penning: A till Nøenig kruerel: 8, A mm A till A 6,mm e lg er A 5mm c Kontroller penningen i krue uner tiltrekking. Kontroll e tiltrekking: or : = 7,mm (kerneim.) = 8,mm (mielim.) p =,5mm (tigning) A = 5mm Strekkpenning: i 68,7 A 5 Vriepenning: Wp 6 Vriemoment: i tn 8,mm Stigninginkel: tn p,5 8,,8 Korrigert frikoninkel:,5 tn 9, 8 hor = hle gengeinkelen = 6 / co co Høgkolen i Gøik ie

4 ekmen løningforlg til STYRKEBEREGNING 8. uni 5 c, fort. i tn 8, 68,7 tn,8 9,8 8, Nmm 6 8, 6 5,7N / mm 7, 8, 5,7 66,N / mm Kontroll: 66, till OK! OPPGAVE - løningforlg igur ier en kel om er opplgret e A og B. Ve C og hr en tnnhul. Akelen roterer me et turtll på o/min og et oerføre en kontnt effekt på kw mellom tnnhulene. Akelen er tål me flytegrene N/mm. Akelen er uttt for kerirkning og pulerene rining. Hor tort riemoment kl oerføre? Hor tore er periferikreftene på e to tnnhulene? Effekt: n P V V 6 Vrimoment: 6P P V n n Periferikrefter på tnnhulene: V 755 T 5N,7 V 755 TC 755N C, 755Nm Høgkolen i Gøik ie

5 ekmen løningforlg til STYRKEBEREGNING 8. uni 5 b Beregn e tørte bøyemomentene i kel og tegn bøyemomentigrm. Bøyemoment om B: ΣbB = O T 6 A T C A 58N Likeekt krefter ertiklt: Σertiklt = O T A T B C B N Bøyemoment i A: T,8 5,8 9Nm A Bøyemoment i C: B, 67, 79Nm C c Beregn minte tilltte kelimeter. Jenførene penning:,75 b Akelimeter:,75 b n till n =,75 e eklene bøying og pulerene rining Sikkerhet mot flyting: n 5 (ynmik beltning m/ker) Akelimeter: 79,75, , 7mm Høgkolen i Gøik ie 5

6 ekmen løningforlg til STYRKEBEREGNING 8. uni 5 OPPGAVE - løningforlg igur ier et tålrør me gotykkele 8mm om er bøy i 9 o inkel. En tålhyle er preet på røret nere ene. Hylen er eiet til en funmentplte. Normlkrefter om for ekempel tynge, oerføre fr rør og irekte til funment. All nnen krftoerføring går fr rør gennom hyle og eretter gennom ei til funment. terile i rør og hyle er S5. Røret belte e A me kreftene H = kn og V =kn. Pning hyle/rør er S7/h6 om gir minte innenige imeter på hyle 79,9mm. Profilyben H og H r ette til /8 tolernegren (IT). et forutette t fltetrykket er ent forelt. rikonkoeffienten mellom elene er,5. u kn her e bort fr kærkrefter e bøying. Tegn pningigrm for en gitte pningen og beregn effektit premonn for oerføring riemoment i enne forbinelen. Effektit premonn: G min b H H r foring : IT6 = 9m (hyle) ring : IT7 = m m foring: H = (IT6)/8=9/8=,75m ring : Hr = (IT7)/8=/8=,75m -9 =8mm foring ke l h6 r6 =9/=9,5m m b -8 (79,9 8, = -,78mm =) -78 (hyle) ring S7 =/=5,m b 78m b 78 9,5 5, 5,5m =79,9m m Effektit premonn: G min b H H 5,5 9,5 5,,75,75,5m r Høgkolen i Gøik ie 6

7 ekmen løningforlg til STYRKEBEREGNING 8. uni 5 b Hor tort riemoment kn oerføre me en gitte pningen? Er enne pningen tiltrekkelig til å hinre beegele mellom elene? inimum riemoment: imeter forhol: i 6 x,8 8 x y 8 5 i y,5 V z min p min L r nomogrm for tål/tål: p, G p, p min p min inimum fltetrykk: G min,5 pmin 9,7N / mm,, 8 inimum riemoment: 8 V z min pmin L,59,7 Aktuelt riemoment: 5 V rør H 5 Nm z mim > rør - orbinelen holer 5,9 6 Nmm 9Nm Høgkolen i Gøik ie 7

8 ekmen løningforlg til STYRKEBEREGNING 8. uni 5 c Hilke type penninger opptår i eien? Beregn ie penningene. Spenninger: Bøyning og rining. V gir bøying om x-ken og H om y-ken. Reulterene bøyemoment: b re b re bx b y l l V,5 5,5 f H f b re 7,5 6 Nmm Bøyepenning: b re b R I y 6 b re 5 6 7, ,7N / mm H gir rining om z-ken Skærpenning e rining: z H f l R I p 5, ,6N / mm Alterntit: z, , N/mm Høgkolen i Gøik ie 8

9 ekmen løningforlg til STYRKEBEREGNING 8. uni 5 Betem enførene penning i eien og foret en kontroll. Bøyepenning ekomponert: b,7 7,N/mm b b Jenførene penning: b b 7, 7,,6 5,N / mm Kontroll: og fu b W 6 6,N / mm,5,8 f 7, u 6 88,N/mm,5 OK! OK!.6.5 Henning Johnen Høgkolen i Gøik ie 9

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK2021. Henning Johansen

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK2021. Henning Johansen Intitutt for reproukjon og yggteknikk Løningforlg EKSAMEN EMNENAN: Styrkeeregning EMNENUMMER: TEK EKSAMENSDATO: 7. juni 8 TID: timer:. - 5. EMNEANSARLIG: Henning Johnen ANTALL SIDER (Uten fremie): TILLATTE

Detaljer

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK2021. Henning Johansen

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK2021. Henning Johansen KANDIDATNUER: Løsningsforslag EKSAEN ENENAVN: Styrkeeregning ENENUER: TEK01 EKSAENSDATO: 8. juni 01 TID: timer: KL 09.00 - KL 1.00 ENEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEIDLER:

Detaljer

løsningsforslag - skrueforbindelser

løsningsforslag - skrueforbindelser lønngforlag - krueforbneler OGVE guren er e kruetnge o tltrekke e kftnøkkel. Tltrekkngoentet er N, og u kan regne at % a ette oentet tapt på grunn a frkon ello kruen og arbetykket. rkonkoeffenten gengen

Detaljer

Løsningsforslag EKSAMEN

Løsningsforslag EKSAMEN Løsningsforslag EKSAMEN EMNENAVN: Styrkeberegning EMNENUMMER: TEK1 EKSAMENSDATO: 8. juni 17 TID: timer: KL 9. - KL 1. EMNEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: TILLATTE HJELPEMIDLER: Lærebok

Detaljer

løsningsforslag - styrkeberegning grunnlag

løsningsforslag - styrkeberegning grunnlag OPPGAVE Et tnnegget rør med tre diameter d = 00mm og eggtkkele t = 6mm er påkjent a en entrik irkende trekkraft F a = 00kN og et torjon(ride-)moment T = 50kNm. Betem, ed eregning og ed ruk a Mohr penningirkel:

Detaljer

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK timer. Henning Johansen

Styrkeberegning. Løsningsforslag EKSAMEN TEK timer. Henning Johansen Institutt for vareprodukson og byggteknikk Løsningsforslag EKSAME EMEAV: Styrkeberegning EMEUMMER: TEK EKSAMESATO: 5. ai 9 TI: EMEASVARLIG: tier Henning Johansen TILLATTE HJELPEMILER: Lærebok (Konstruksonseleenter;

Detaljer

OPPGAVE 1 En aksel av stål med diameter 90mm belastes pi en slik måte at den bare utsettes for vridning. Belastningen regnes som statisk.

OPPGAVE 1 En aksel av stål med diameter 90mm belastes pi en slik måte at den bare utsettes for vridning. Belastningen regnes som statisk. OPPGAVE 1 En aksel av stål med diameter 90mm belastes pi en slik måte at den bare utsettes for vridning. Belastningen regnes som statisk. a) Beregn hvor stor effekt i kw som kan. overføres ved 100r/min

Detaljer

TRANSISTOR SOM BRYTER anvendt i enkle logiske CMOS

TRANSISTOR SOM BRYTER anvendt i enkle logiske CMOS el : Grunnleggene igitl CMO NGVR ERG I. Innhol. pmo trnitor TRNITOR OM RTER nvent i enkle logike CMO porter. erie- og prllellkoling v nno- og pmo trnitorer. Inverter, NN, NOR og generelle porter. Komple-

Detaljer

Lager (lectures notes) aksler

Lager (lectures notes) aksler aksler TYPER Rette for tannhul, singhul, reimskier etc. oerfører rimoment og effekt Bøyelige (fleksile) kraftoerføring i roterende hånderktøy Veiaksler oerfører en fram- og tilakegående / singende til

Detaljer

TRANSISTOR SOM BRYTER anvendt i enkle logiske CMOS

TRANSISTOR SOM BRYTER anvendt i enkle logiske CMOS el : Grunnleggene igitl CMO. Innhol. 2. Trnitor om ryter. Kpittel.3 ie 8. 3. CMO inverter. Kpittel.4. ie 9. 4. NN port. Kpittel.4.2 ie 9. 5. Komintorik logikk. Kpittel.4.3 ie 9 -. 6. NOR port. Kpittel.4.4

Detaljer

brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel

brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel PRESS- OG KRYMPERFORBINDELSER kan brukes for å feste en hylse / ring eller et nav på en aksel gir sterke forbinelser brukes mest for større eler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul,

Detaljer

Digital CMOS VDD A Y INF1400 Y=1 A=0 A=1 Y=0. g=0 g=1. nmos. g=0 g=1. pmos. 3. En positiv strøm (strømretning) vil for en nmos transistor

Digital CMOS VDD A Y INF1400 Y=1 A=0 A=1 Y=0. g=0 g=1. nmos. g=0 g=1. pmos. 3. En positiv strøm (strømretning) vil for en nmos transistor igitl MOS INF4 NGVR ERG efinijon v inære verier:. Logik V. 2. Logik V SS, GN. I. Trnitor om ryter 3. En poitiv trøm (trømretning) vil for en pmos trnitor llti gå fr ource til rin. II. MOS Inverter. nmos

Detaljer

TR ansistor som bryter anvendt i enkle logiske CMOS porter.

TR ansistor som bryter anvendt i enkle logiske CMOS porter. el : Grunnleene iitl CMO NGVR ERG I. Innhol TR nitor om ryter nvent i enkle loike CMO porter. erie- o prllellkolin v nno- o pmo trnitorer. Inverter, NN. NOR o enerelle porter. Komplementær CMO me opptrekk

Detaljer

- KALKULATOR (Som ikke kan kommunisere med andre) - SKRIVE- og TEGNESAKER

- KALKULATOR (Som ikke kan kommunisere med andre) - SKRIVE- og TEGNESAKER KANDIDATNUMMER: EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 14. desember 2017 TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning Johnsen ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 TILLATTE HJELPEMIDLER:

Detaljer

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon Betinget beegele og rikjon 16.0.017 ingen gruble-gruppe inntil iere FYS-MEK 1110 16.0.017 1 Betinget beegele beegele: r (t) bane: r () beegele lang banen: (t) hatighet: r r ( t) uˆ ( t) t t r uˆ tangenialektor:

Detaljer

Henning Johansen. Aksler

Henning Johansen. Aksler Henning Johansen Styrkeeregning side: INNHOLD 1 INNLEDNING ATERIALER I AKSLER DIENSJONERING.1 Sylindrisk aksel utsatt for statisk elastning. Sylindrisk aksel utsatt for dynamisk elastning og kerirkning

Detaljer

løsningsforslag - press- og krympeforbindelser

løsningsforslag - press- og krympeforbindelser OPPGAVE 1 Et nav me boring 100mm H7 skal krympes på en aksel som er bearbeiet til toleransegra IT7. Krympeforbinelsen skal tilsvare en presspasning me største teoretisk mulige pressmonn lik 159 m. a) Bestem

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 14. desember 2017 TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning Johnsen ANTALL SIDER UTLEVERT:

Detaljer

løsningsforslag - press- og krympeforbindelser

løsningsforslag - press- og krympeforbindelser OPPGAVE 1 Et nav med boring 100mm H7 skal krympes på en aksel som er bearbeidet til toleransegrad IT7. Krympeforbindelsen skal tilsvare en presspasning med største teoretisk mulige pressmonn lik 159 m.

Detaljer

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad UNIVERITETET I AGDER Grimd E K A M E N O G A V E : FAG: FY Fyikk ÆRER: Fyikk : er Henrik Hogd Kle(r: Do: 7..6 Ekmenid, fr-il: 9. 4. Ekmenoppgen beår følgende Anll ider: 6 (inkl. foride Anll oppger: 4 Anll

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), Løsningsforslag til øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), Løsningsforslag til øvingssett 2, høst 2005 Krfelekronkk Elkrf hø, Lønngforlg l øvnge, hø 5 Ole-Moren Mgår HA 5 Oppgve 4 3 v voe vol - - -3-4 p p 3p 4p V v 3 3 n V [ co ] 3 3. 5 b Derom nvenelen krever ørre røm enn lgjengelge hlvleerkomponener åler,

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013 Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer

Detaljer

... JULEPRØVE 9. trinn...

... JULEPRØVE 9. trinn... .... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver

Detaljer

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Norsk ysikklærerforening Norsk ysisk Selskps fggruppe for underisning YSIKK-KONKURRANSE 00 003 Andre runde: 6/ 003 Skri øerst: Nn, fødselsdto, hjemmedresse og eentuell e-postdresse, skolens nn og dresse.

Detaljer

Øvingsforelesning 9: Minimale spenntrær. Daniel Solberg

Øvingsforelesning 9: Minimale spenntrær. Daniel Solberg Øvingsforelesning 9: Minimle spenntrær Dniel Solerg Pln for gen Gjennomgng v øving 8 Minimle spenntrær Kruskl Disjoint Set Forest Prim Noen utvlgte eksmensoppgver 3 Minimle spenntrær Hv er et minimlt spenntre?

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

TRANSISTOR SOM BRYTER anvendt i enkle logiske CMOS

TRANSISTOR SOM BRYTER anvendt i enkle logiske CMOS el : Grunnleggene igitl CMO NGVR ERG I. Innhol. pmo trnitor TRNITOR OM RTER nvent i enkle logike CMO porter. erie- og prllellkoling v nno- og pmo trnitorer. Inverter, NN, NOR og generelle porter. Komple-

Detaljer

Aksler. 10/30/2014 Øivind Husø 1

Aksler. 10/30/2014 Øivind Husø 1 Aksler 10/30/2014 Øivind Husø 1 Dagsorden Akselmaterialer Dimensjonering av stillestående bæreaksler Dimensjonering av medroterende bæreaksler Litt om toleranser Dimensjonering av akseltapper 10/30/2014

Detaljer

Resultatet måles med en sensor. Feilen er forskjellen mellom sensorens utgang og vårt ønske. Hva er reguleringsteknikk

Resultatet måles med en sensor. Feilen er forskjellen mellom sensorens utgang og vårt ønske. Hva er reguleringsteknikk Forelening FYS0 uke 4 H009 Tilbkekobling og tbilitet Innhold HVA ER REGULERINGSTEKNIKK... Generell bekrivele v et tyrt ytem... Ekemel: Amunden å ki til Sydolen.... Synd hn kom ldri til ydolen!... 6 EKSEMPEL

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå. Lokl forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen (vløpsforskrift for Jæren) Vettt v kommunestyret i x kommune en xx.xx.2009 me hjemmel i Forskrift om enring v forskrift 1. juni

Detaljer

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve. Mtemtikk for ungomstrinnet KAPITTEL 5 STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET MER ØVING Oppgve 1 Digrmmet neenfor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4?

Detaljer

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark) KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: Mtemtikk FAGNUMMER: REA EKSAMENSDATO: 5. desember 6 KLASSE:. klssene, ingenørutdnning. TID: kl. 9... FAGLÆRER: Hns Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a = TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslg til ving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, s elektronets kselersjon blir = e m E lts mot venstre. b) C Totlt elektrisk felt i

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

Substitusjonsmatriser

Substitusjonsmatriser Additivt kåringytem Subtitujonmtrier Ser på hver poijon i en gitt mmentilling for eg og gir en kår for hver v poijonene. Den totle (kumultive) kåren finne å ved å ddere kåren fr hver v poijonene. Enkelt

Detaljer

n_angle_min.htm

n_angle_min.htm Kp 9 Rotjon 9.1 En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik 1. -1. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til

Detaljer

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Trigonometri. Omregning mellom grader og radianer skjer etter formelen nedenfor:

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Trigonometri. Omregning mellom grader og radianer skjer etter formelen nedenfor: Forkunnskper i mtemtikk for fysikkstudenter.. Vinkelmål. Vinkler måles trdisjonelt i grder. Utgngspunktet er d t en hel sirkel deles i 6 like store deler, der her del klles en grd. En grd kn deles inn

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

Klikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.

Klikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal. Kp 9 Rotjon 9. En ptikkel beege eg i en ikelbne ed kontnt inkelhtighet lik. -. Siule, ål og beegn ho to inkel diuekto h beeget eg i løpet.. Mek: Mek i checkboken D lik t du ende iuleingen f 3D til D. Fjen

Detaljer

DELPRØVE 2 (35 poeng)

DELPRØVE 2 (35 poeng) DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE nstitutt for mtemtiske relfg og teknologi EKSAMEN FYS135 - ELEKTROMAGNETSME Eksmensdg: 12. desember 2003 Tid for eksmen: Kl. 14:00-17:00 (3 timer) Tilltte hjelpemidler: B2 - Enkel

Detaljer

... ÅRSPRØVE 2014...

... ÅRSPRØVE 2014... Delprøve 1 Ashehoug ÅRSPRØVE 014 9. trinn.... ÅRSPRØVE 014... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemiler (39 poeng) Alle oppgvene i el 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver er et en regnerute. Her skl

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014 Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15

Detaljer

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon Betinget beegele og rikjon 18.0.015 FYS-MEK 1110 18.0.015 1 Betinget beegele beegele: r (t) bane: r () beegele lang banen: (t) hatighet: r r ( t) uˆ ( t) t t r uˆ tangenialektor: ( t) art lang eien: (

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi LM6M- Matematikk -Ekamen 9.mai HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG veling for teknologi Kaniatnr: Ekamenato: Varighet/ekamenti: Emnekoe: Manag 9.mai 9-4 LM6M Emnenavn: Matematikk Klae(r): EL Stuiepoeng: Faglærer(e):

Detaljer

FYS3220 Uke 43 Regeneverksted

FYS3220 Uke 43 Regeneverksted FYS Uke Regeneverked Oppvrmingoppgve Finn H() for følgende kreer.... b Signlmodellering: Sgnn... 7 Syring v Ovn. PID (H89-)... 75 Fekifer (ekmen H-)... NB! Oppgve 7 er den vikige oppgven denne uk. Den

Detaljer

BIP200 Bore- og brønnvæsker

BIP200 Bore- og brønnvæsker EKSAMEN I: BIP00 Bore- og brønnvæsker TID FOR EKSAMEN: 5. juni 007 KL. 09:00-3:00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Klkultor OPPGAVESETTET BESTÅR AV: 3 OPPGAVER PÅ 3 SIDER + VEDLEGG å 3 r. Generell inormsjon: Alle

Detaljer

Sk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g

Sk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g K j ø r b ekk d a l en 12 D 220 / 211 m. fl R e g u l e r i n g s be s te mm e ls e r sist date r t 27.09.17. P l an k a r t sist

Detaljer

Per W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar einarst@imr.no Sørensen Ørjan

Per W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar einarst@imr.no Sørensen Ørjan Hvforskningsinstituttet Ref.i: Dok.i: KS&SMS.5.3-01 D00805 Teknisk toktleer rpport Skjem Versjon: 1.09 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet v: KRR Gokjent v: PWN Gjeler fr: 30.10.2012 Hensikten me utfylling v

Detaljer

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving Kpittel 5 Sttistikk og snnsynlighet Mer øving Oppgve 1 Digrmmet nefor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4? Hvor mnge elever er et i klssen?

Detaljer

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje Kp Poijon / Highe / kelerjon D - Beegele lng en re linje Løning Lufpuebenk Highe: oocellene kn flye Siden ognen hr konn highe ed beegele på lufpuebenken, il beregningen highe ære uhengig foocellene poijon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet Eksmen i: MAT1140 Strukturer og rgumenter Eksmensdg: Fredg 8. desemer 2017 Tid for eksmen: 14:30 18:30 Oppgvesettet er på 5 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon Betinget beegele og rikjon 1.0.014 nete uke: ingen orelening (17. og 19.) ingen ata erkte (19. og 1.) gruppetimer om anlig Manag, 17.. innleering oblig 3 Manag, 4.. ingen innleering jane or repetijon FYS-MEK

Detaljer

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da yikk or igeiører. Litt tatikk. Side Litt tatikk. etigeer or ikeekt. Vi ka å ette opp etigeer or at et egeme ka ære i ro. Vi et aerede at ektorumme a de kretee om irker på egemet må ære ik u or at maeeteret

Detaljer

oppgaver - skrueforbindelser

oppgaver - skrueforbindelser OPPGAVE 1 Figuren under viser ei skruetvinge som tiltrekkes med skiftnøkkel. Tiltrekkingsmomentet er 40Nm, og du kan regne at 40% av dette momentet tapt på grunn av friksjon mellom skruen og arbeidsstykket.

Detaljer

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Algoritmiske metoder I L 189 A EKSAMENSDATO: 13. desember 1999 KLASSE: 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: 09.00-14.00

Detaljer

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2007

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2007 FYS 05 Fysikk Ordinær eksen vår 007. Et skip so lier i ro på hvet sender ut en lydbøle (sonr ed en frekvens på.00 khz. Lydhstiheten i vnn settes til 48 /s. Beste bølelenden til denne sonrbølen. b En hvl

Detaljer

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG UNIVERITETET I AGDER Grid E K A E N O P P G A V E : FAG: FY05 Fyikk ÆRER: Per enrik ogd Kler: Do: 6.05. Ekenid, fr-il: 09.00 4.00 Ekenoppgen beår følgende Anll ider: 5 inkl. foride Anll oppger: 3 Anll

Detaljer

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Lørdgsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 007. Veiledning: 9. september kl 1:15 15:00. Øving 4: oulombs lov. Elektrisk felt. Mgnetfelt. Oppgve 1 (Flervlgsoppgver) ) Et proton med hstighet

Detaljer

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning Nork Fikklærerforenin Nork Fik Selkap faruppe for underinin FYSIKK-OLYMPIADEN 4 5 Andre runde: 3/ 5 Skri øert: Nan, fødeldato, hjeeadree o eentuell e-potadree, kolen nan o adree. Varihet: 3 klokketier

Detaljer

... JULEPRØVE

... JULEPRØVE Ashehoug JULEPRØVE 2014 9. trinn.... JULEPRØVE 2014.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres

Detaljer

Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2

Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2 Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden Eksempel 4 cm M cm Eg 8 cm Gk,, T2 cm grus, T1 Cu=20, godt drenerende Silt, T4 s u =44 kp ÅDT = 1200 Andel tunge kjøretøyer = 12 % Årlig trfikkvekst = 2 %

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVESITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet Eksmen i: FYS1120 Elektromgnetisme Eksmensdg: 5. oktober 2015 Tid for eksmen: 10.00 13.00 Oppgvesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tilltte hjelpemidler:

Detaljer

Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning:

Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning: Hyraulik yte. / / Tanken har rette eer. Vanneilarealet er a kontant o uaheni niået. Generell balanelinin: kkuulert olu r tienhet i tank Inntrønin Uttrønin t V V t t V t Syte 0: t t t 0 0 Niåenrin: Tranferfunkjon:

Detaljer

Vår 2004 Ordinær eksamen

Vår 2004 Ordinær eksamen år Ordinær eksmen. En bil kjører med en hstighet på 9 km/h lngs en rett strekning. Sjåføren tråkker plutselig på bremsene, men gjør dette med økende krft slik t (den negtive) kselersjonen (retrdsjonen)

Detaljer

Fysikkolympiaden Norsk finale 2013

Fysikkolympiaden Norsk finale 2013 Nork fyikklærerforening Fyikkolympiaen Nork finale. uttakingrune Freag. mar kl. 9. til. Hjelpemiler: Tabell/formelamling, lommeregner og utelt formelark Oppgaveettet betår av 6 oppgaver på ier Lykke til!

Detaljer

For bedre visualisering tegner vi

For bedre visualisering tegner vi MSK MSKIKOSTRUKSJO ØSIGSORSG TI ØVIGSOPPGVR Oppgave 8. 8.5 ØVIG 9: DIMSJORIG V SKRUORBIDSR Oppgave 8- a) Totalraften i ruen er gitt ved: b der er forpenningraften og er andelen av ytre raften o ta av en

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302

LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Sie 1 v 6 LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302 12. esemer 2006 Oppgve 1 ) Skriv ne efinisjonen på en tutologi. Svr: En tutologi

Detaljer

! Brukes for å beskrive funksjoner i digitale kretser. ! Tre grunnleggende funksjoner: AND, OR og NOT

! Brukes for å beskrive funksjoner i digitale kretser. ! Tre grunnleggende funksjoner: AND, OR og NOT Dgens temer Boolsk lger! Brukes for å eskrive funksjoner i igitle kretser! Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion n Arhiteture! Kort repetisjon fr forrige gng! Komintorisk logikk! Tre grunnleggene

Detaljer

Beregning av massesenter.

Beregning av massesenter. Fsikk for ingeniører 5 Bevegelsesenge og assesenter Sie 5 - Beregning av assesenter Definisjoner i ri C Figuren til venstre viser et lite utsnitt av en sk av så partikler, er i er assen til en partikkel

Detaljer

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi Arbei og kineik energi 4..4 Samale mellom uener og lærer i y-mek : orag, 7.eb., kl. 4:, rom Ø443 YS-MEK 4..4 rikjon empirik lo or aik rikjon:, ma N : aik rikjonkoeiien empirik lo or ynamik rikjon: N :

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Høst 97 Utsatt eksamen

Høst 97 Utsatt eksamen Høt 97 Utatt ekaen. Vi tenker o at en partikkel beveger eg lang en rett linje (lang x-aken). Partikkelen tarter i ro i origo ve tien t =. ekuner. Partikkelen hatighet v o funkjon av tien t er gitt ve:

Detaljer

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g H v a k a n e n m in d re k o m m u n e ta m e d s e g? Iv a r S o lv i B enc hm a rk ing Wa ter S olutions E t s p ø rs m å l s o m m a

Detaljer

Andre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR avledes fra AND, To funksjoner er ekvivalente hvis de for alle input-kombinasjoner gir

Andre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR avledes fra AND, To funksjoner er ekvivalente hvis de for alle input-kombinasjoner gir 2 1 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion n Arhiteture Kort repetisjon fr forrige gng Komintorisk logikk Anlyse v kretser Eksempler på yggelokker Forenkling vh. Krnugh-igrm

Detaljer

ACO VVS 26 Boligsluk

ACO VVS 26 Boligsluk EG 150 til etong og flisgulv orkortelser for typeetegnelser: V = Lorett utløp = Vnnrett utløp = leksiel klemring = Justerr høye = Kleeflens = Rist: 150 x 150 mm = øye på hoveel = øye fr topp til senter

Detaljer

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du? KAPITTEL 3 GEOMETRI Mer øving kpittel 3 I e første oppgvene skl u gjøre om enheter på en lgeriske måten. Det vil si t når u skl gjøre om mellom relenheter skl u gå veien om å gjøre om mellom lengeenheter.

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n

Detaljer

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5(innkl. forside og 2 sider formelark)

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5(innkl. forside og 2 sider formelark) KANDIDATNUMMER: EKSAMEN EMNENAVN: Mtemtikk EMNENUMMER: REA4 og REA4f EKSAMENSDATO:. ugust 9 KLASSE:. klssene, ingenørutdnning og fleing. TID: kl. 9... FAGANSVARLIG: Hns Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT:

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

Fritt opplagret søyle. w = 0 w, xx = 0

Fritt opplagret søyle. w = 0 w, xx = 0 Fritt oppgret søye w w, w M i w, M y w w w, Knekking v fritt oppgret søye Differentiigning Genere øsning w, α +( ) w α w() A sin( )+ B α cos( ) Grensebetingeser w() w() B A sinα Løsning Euer knekkst sinα

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 16. Løsningsforslg til øving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, så elektronets kselersjon blir = e m E ltså mot venstre. b) C Totlt elektrisk

Detaljer

s Den hydrauliske diameter er gitt ved d h = 4 hvor A er rørets tverrsnitt og O er den delen ) 2 d 2

s Den hydrauliske diameter er gitt ved d h = 4 hvor A er rørets tverrsnitt og O er den delen ) 2 d 2 Strøninglære. Reynol tall. I 88 oaget Reynol at et finne to tyer trøning, nelig lainær trøning og turbulent trøning. Oergangen ello ie to tyene kjee e en i kritik atiget. Reynol utiklet et ienjonløt tall,

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag øving 5, høst 2004 (korrigert)

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag øving 5, høst 2004 (korrigert) Elkrtteknikk 1, løsningsorslg øving 5, høst 004 (korrigert) (Løsningsorslget til oppgve er endret / korrigert i orhold til ørste versjon.) Oppgve 1 HØGKOLEN AGDE Fkultet or teknologi ) Fr iguren ser vi

Detaljer

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad UNIVERSIEE I GDER Grid E K S M E N S O G V E : FG: FYS5 Fyikk LÆRER: Fyikk : er Henrik Hogd Kle(r: Do: 5.5. Ekenid, r-il: 9. 4. Ekenoppgven beår v ølgende nll ider: 4 (inkl. oride nll oppgver: 4 nll vedlegg:

Detaljer

Avdelingfor ingeniørutdanning

Avdelingfor ingeniørutdanning Avdelingfor ingeniørutdanning NB! DER HVOR KKE NOK DATA SYNES Å V le RE OPPGTT VELGES EGNE DA TA, MEN MER-K NØYE A V HVLKE DA T A SOM ER VALGT! Oppgave 1 - En 10 mm tykk brakett er laget av St-52 (fu =

Detaljer

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK 1P-Y OG 1T-Y ELEVER 2015

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK 1P-Y OG 1T-Y ELEVER 2015 RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK 1P-Y OG 1T-Y ELEVER 015 Utdnningsrogrm: Yrkesfg Fgkoder: MAT1, MAT6 Årstrinn: Vg1 Ogveroduksjon: En lokl ogvenemnd lger ogver til ordinær eleveksmen og sommerskolen.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning HØGSKOLEN I BERGEN Aveling for ingeniørutnning FAG : FOA192 Vieregåene nlyse og iskret mtemtikk KLASSAR : Mnge DATO : 21. mi 212 TAL PÅ OPPGÅVER 5 TAL PÅ SIDER 2 VEDLEGG Hjelpesetningr HJELPEMIDDEL Csio

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og Flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 (innkl. forside og 2 sider formelark)

EKSAMEN. 1. klassene, ingenørutdanning og Flexing. ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 (innkl. forside og 2 sider formelark) KANDIDATNUMMER: EKSAMEN EMNENAVN: Mtemtikk EMNENUMMER: REA4 EKSAMENSDATO:. desember 9 KLASSE:. klssene, ingenørutdnning og Flexing. TID: kl. 9. 3.. FAGANSVARLIG: Hns Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT:

Detaljer

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere

Detaljer

Les hefte om sikkerhet og juridisk informasjon før du kobler til maskinen. Les deretter Hurtigstartguide for korrekt konfigurering og installering.

Les hefte om sikkerhet og juridisk informasjon før du kobler til maskinen. Les deretter Hurtigstartguide for korrekt konfigurering og installering. Hurtigstrtguie Strt her MFC-J6510DW MFC-J6710DW Les hefte om sikkerhet og juriisk informsjon før u koler til mskinen. Les eretter Hurtigstrtguie for korrekt konfigurering og instllering. ADVARSEL FORSIKTIG

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u,

1 dx cos 1 x =, 1 x 2 sammen med kjerneregelen for derivasjon. For å forenkle utregningen lar vi u = Vi regner først ut den deriverte til u, TMA0 Høst 205 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg 3.5.30: Vi bruker erivsjonsregelen for cos x, x cos x =, x 2 smmen me kjerneregelen for erivsjon. For å forenkle utregningen

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Adeling for ingeniørutdanning Emne: Elektro & Reguleringsteknikk Gruppe(r): 2M Emnekode: LO521 M Dato: 16.12.2003 Faglig eiledere: Bjørn Engebretsen Eksamenstid: 09.00-12.00 Eksamensoppgaen består a: Tillatte

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer