Tid og rom for alle- med blikk for den enkelte. Årsplan for perioden oktober 2017 til oktober Adresse: Bergveien 19, 1890 Rakkestad

Transkript

1 Tid g rm fr alle- med blikk fr den enkelte Årsplan fr periden ktber 2017 til ktber 2018 Adresse: Bergveien 19, 1890 Rakkestad Mail: Heidi.Magnus@rakkestad.kmmune.n Telefn:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3. Frrd 4. Barnehagens styringsdkumenter barnehagens rammer 5. Barnehagens visjn g verdiplattfrm 6-12 Barnehagens innhld g arbeidsppgaver - Definisjn på msrg, lek, læring, medvirkning, likeverd g danning Barnehagens fkusmråder - Arbeid med verdier - Prgresjnsbegrepet implementering av ny Rammeplan - Barnehagens språkmiljø - Utviklingsarbeid «Den gde relasjnspraksis» - Ørneredet (1-3 år). - Bjørnehiet (3-6 år) - Dkumentasjn pedaggisk dkumentasjn 20 Fagmrådene i barnehagen 21 Helsefremmende barnehage -Mat g måltider i barnehagen 23 Digital praksis i Elle Melle 24 Freldresamarbeid 25 Overganger - Oppstart i barnehagen - Overgang fra liten til str avdeling - Overgang til skle 27 Vurdering 28 Hverdagsaktiviteter i barnehagen 29 Samarbeid med andre instanser 30 Praktiske pplysninger g frventninger 31 Oversikt ver tradisjner g aktiviteter

3 FORORD VELKOMMEN TIL ELLE MELLE BARNEHAGE! Barnehageåret i Elle Melle er nå gdt i gang. Små barn starter g stre barn har sluttet. Bekjentskap etableres i samspill med nye mennesker. Felles fr ss alle er tilhørigheten til et lite samfunn- barnehagen vår. Vi vil gjøre vårt beste fr at barna g dere fresatte skal finne dere gdt til rette. Vi vil gjøre vårt ytterste fr at barna skal ha en barnehagedag fylt med glede, lek, utfrsking g læring, hvr de kjenner seg inkludert i fellesskapet her i Elle Melle! Ny rammeplan fr barnehager trådte i kraft g skal implementeres i barnehagens drift. Rammeplanen gir retningslinjer fr barnehagens innhld g ppgaver hvr det presiseres at barnehagen skal være en arena fr læring, der lek, msrg g pplevelser skal vektlegges. Rammeplanen stiller tydelige krav til hvrdan de vksne skal frhlde seg til barn, samt persnalets ansvar fr å sikre barn medvirkning g et gdt psykssialt miljø det stilles krav til språkarbeid, aktiviteter g pplevelser barnehagen tilbyr. I Elle Melle vil våre satsingsmråder dette barnehageåret være språkarbeidet med fkus på Den gde barnebka, samt Den gde relasjnen». I utviklingsarbeidet med den gde relasjnspraksis i Elle Melle, vil vi ha fkus på utviklingsfremmende tiltak i vksen-barn relasjn. Det er vår kmpetanse i møte med barn sm er avgjørende fr barns trivsel, trygghet g læring i barnehagen fr kvaliteten i barnehagen! Ny rammeplan vil gi endringer i fkus g arbeidsmråder fr persnalet i Elle Melle g igangsette utviklingsarbeid i frhld til ulike mråder. Vi vil sette av gd tid til å dykke ned i planen, se på planens innhld med nye briller g invlvere alle ansatte i ulike prsesser fr å skape felles frståelse g felles praksis. Denne våren har vi fkusert på vergang hjem barnehage samt verganger innad i barnehagen. Gjennm dette året, er prgresjnsbegrepet sett i lys av barns medvirkning g pedaggisk dkumentasjn, et mråde persnalet i Elle Melle vil «dykke inn i».vi vet ikke helt hvr vi ender i denne prsessen..men det er vel det sm gjør det så spennende! Prsesser med gde refleksjner g diskusjner i fellesskapet vårt Vi gleder ss til et nytt barnehageår!!! Vi ønsker barn, fresatte g persnalet et inkluderende, lærerikt g gdt barnehageår! Mvh Heidi Magnus Hagen Styrer 3

4 Barnehagens styringsdkumenter: Kunnskapsdepartementet har, med hjemmel i Lv m barnehager 2, fastsatt frskrift m rammeplan fr barnehagen. Rammeplanen gir retningslinjer fr barnehagens verdigrunnlag, innhld g ppgaver. Barnehagens særegenhet sm pedaggisk virksmhet blir understreket i rammeplanen. Den enkelte barnehages arbeid skal knkretiseres g nedfelles i en årsplan sm fastsettes av samarbeidsutvalget. En årsplan er: Lv m barnehager Arbeidsredskap fr barnehagens persnale, fr å styre virksmheten i en bevisst g uttalt retning. Utgangspunkt fr freldrenes mulighet fr å kunne påvirke innhldet i barnehagen. Grunnlag fr kmmunens tilsyn med barnehagen. Infrmasjn m barnehagens pedaggiske arbeid til eier, plitiker, kmmune, barnehagens samarbeidspartnere g andre interesserte. Barnehagen arbeider etter Lv m barnehager med frskrifter. Disse sammen med FNs barneknvensjn sm ble inkrprert i nrsk lv i 2003, danner grunnlaget fr innhldet i barnehagen Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver Vedtekter fr kmmunale Barnehager i Rakkestad Barnehageplan fr barnehager i Rakkestad kmmune Barnehagens rammer Den kmmunale Elle Melle barnehage startet pp Barnehagen har 2 avdelinger g ligger i underetagen på et blighus på Hløsåsen, ca. 2 km fra Rakkestad sentrum. Vi har 32 plasser frdelt på t avdelinger Bjørnehiet (3-5 år 18 plasser) g Ørneredet (1-3 år 14 plasser) Stillingshjemler i barnehagen barnehageåret 2017/2018: 1 styrerstilling, 2 pedaggiske ledere, 2 barnehagelærer stillinger 4 barne-g ungdmsarbeider/ assistent stillinger Nærmiljøet Barnehagen ligger i et bligfelt hvr de fleste av barna br. Uteplassen er variert med både flater, bakker, gress g Pulverheksa skgen hvr vi kan utflde ss i lek g samtidig utfrske både plante g dyreliv. Vår fltte «grillhytte» med leirbålplass vil tas i bruk fr å skape gde fellesskapspplevelser. Her samles vi rundt bålet, tilbereder mat, har lese g frtellerstunder g gruppeaktiviteter. En litt lengere gåtur unna benytter vi ss av Fladstadparken, Os skle, Bygdetunet, Rakkestad sentrum g bibliteket. Luciafeiring fregår utendørs sammen med freldre g avsluttes med gløgg g barnas egenprduserte julebakst 4

5 Vår visjn: «TID OG ROM FOR ALLE- MED BLIKK FOR DEN ENKELTE» I Elle Melle barnehage skal hvert barn bli respektert g anerkjent fr den de er. Deres uttrykk skal bli sett, hørt g tatt på alvr. Barna skal få tid til utfrskning, lek, læring g medvirkning ut i fra sitt eget ståsted. Gjennm samspill med andre barn g bekreftelse fra anerkjennende vksene, skal barna tilegne seg de kunnskaper sm kreves i det demkrati barnehagen er. De vksne i barnehagen skal være frbilder sm gjennm sin adferd skal fremme de hldninger g mål sm er nedskrevet i årsplanen. Barnehagens verdiplattfrm: Det siste året har ansatte i barnehagen arbeidet med å utarbeide en felles verdiplattfrm sm skal være en rettesnr fr vår væremåte g våre hldninger, fr alt vi gjør i barnehagen g i fellesskapet. Verdiene skal speile barnehagens indre liv, g er gjeldende både fr persnalet g barna. Vår pedaggiske plattfrm bygger på verdiene: Lekne Inkluderende - Utfrskende. I Elle Melle er vi pptatt av hvrdan vi mgås hverandre i hverdagen g viser tydelig at barn g vksne bryr seg m hverandre. Vi legger vekt på at både barn g vksne ER en gd lekevenn. Hs ss jbber vi iherdig fr at alle barn skal trives, inkluderes i lek, medvirke ut i fra sitt eget ståsted, ppleve mestring, fellesskap g tilhørighet. Barn er kmpetente g aktive medspillere i sine egne læreprsesser..barn KAN bare vi slipper de til. I Elle Melle møter dere vksne g barn sm «byr på seg sjøl», er lekne, nysgjerrige.. hvr vi sammen utfrsker mverdenen med «barnebrillene på! Våre verdier skal: Prege våre hldninger g handlinger i hverdagen Brukes aktivt i det pedaggiske arbeidet Være gjenstand fr refleksjn i våre møtefra ved bruk av praksisfrtellinger 5

6 BARNEHAGENS FORMÅL, OPPGAVER OG VERDIGRUNNLAG Frmål: Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid g frståelse med hjemmet, å ivareta barnas behv fr msrg g lek g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. (Rammeplan fr barnehagen,2017, s.7) Oppgaver Barndmmen har en egenverdi g barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Å møte individets behv fr msrg, trygghet, tilhørighet g anerkjennelse g sikre at barn får ta del i g medvirke i fellesskapet, er viktige verdier sm skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demkrati, mangfld g gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring g helse. Å bidra til at alle barn sm går i barnehage får en gd barndm preget av trivsel, vennskap g lek er fundamentalt. Barnehagen er gså en frberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet g bidrar til å legge grunnlaget fr et gdt liv. (Rammeplan fr barnehagen, 2017, s7-8) OMSORG Omsrg handler både m relasjnene mellm persnalet g barna g m barnas msrg fr hverandre. I begrepet ligger kjærlighet, trygghet, innlevelse, ømhet g tilstedeværelse, ne sm er en frutsetning fr at barna skal utvikle seg til trygge individer. Vi skal gi barna mulighet til å ta i mt g gi msrg g skape et gdt miljø der glede g trivsel ivaretas. Dette er grunnlaget fr å utvikle ssial kmpetanse g empati g er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Barn skal ppleve å møte vksne sm primært er pptatt av g møte deres behv. Barna skal bli sett, hørt g respektert på en empatisk g anerkjennende måte. Omsrg vises gså i praktiske ting vi hjelper barna med g hvrdan vi møter g tilrettelegger fr lek g meningsfylte aktiviteter med barna i hverdagen. I Elle Melle barnehage bserverer vi relasjner g samspill blant barn gjennm tilstedeværelse g deltakelse i lek g aktiviteter. Vi er varme, nære g imøtekmmende vksne sm ivaretar barnas behv fr msrg, nærhet g et fang å sitte på. I samspillet er det viktig at vksne bekrefter barnets følelser. Det handler m å se hele barnet g hva det uttrykker, møte dem med anerkjennende blikk, veilede g støtte dem i dialg g samspill. Slik utøver vi msrg i hverdagen: Vi sier «Hei» g «Ha det bra» til hverandre hver dag. Vi er lydhøre fr barnas uttrykk g imøtekmmer deres behv fr msrg med sensitivitet Vi viser interesse g engasjement i barnas lek, støtter g utfrdrer barn i deres undringsprsesser Vi ppmuntrer barna til å vise msrg fr andre g selv kunne ta I mt msrg Vi gir barna bekreftelse, rs g psitive tilbakemeldinger Vi viser i rd g handling at DU er betydningsfull Vi er varme, inkluderende, lekne, nysgjerrige g bevisst vårt ansvar fr å skape msrgsfulle relasjner. Vi er gde rllemdeller 6

7 LEK De siste årene har det fra myndighetene vært strt fkus på å systematisere læring i barnehagen. Leken har virket mindre viktig g nen ganger blitt redusert til en metde fr læring. Vi vil bevare lekens egenverdi g være bevisste på at det ene på ingen måte utelukker det andre. Tvert imt er leken den beste læringsarena fr barn. Barn lærer gjennm å undre seg, utfrske g prøve ut. Leken er på liksm g her kan barna bearbeide inntrykk g prøve ut ting sm virker skumle på rdentlig. Gjennm leken kan barna bygge relasjner g ppleve seg selv sm en del av et fellesskap. Få ting skaper så str glede sm å ppleve seg selv sm betydningsfull blant jevnaldrende g kunne frdype seg i lek. Fr å utvikle gd lekekmpetanse trenger barn å være i samspill med andre barn. Her får man trent på å ta g ppretthlde kntakt, inngå kmprmisser, hevde sine egne meninger, vente på tur, kunne kjenne igjen g frstå egne g andres følelser. Barna lærer å tlke lekesignaler, kan gi g ta i leken, lærer hvrdan man er en gd lekevenn g utvikler evne til fantasi g kreativitet. I Elle Melle ser vi lek g læring sm en helhet. Persnalet støtter barnas læringsprsesser i lek g tar med seg elementer fra barnas lekerepertar inn i barnehagens planlagte aktiviteter. Ved å stimulere barnas fantasi g undring, vil dette igjen tas tilbake til leken. Å få delta i lek g få venner er grunnlaget fr barnas trivsel, utvikling g læring av gde samhandlingsmønstre. Derfr skal vi kntinuerlig jbbe fr å skape et inkluderende lekemiljø her hs ss der alle barn skal trives, ppleve fellesskap g tilhørighet. Barnehagen har utarbeidet en handlingsplan med fkus på å styrke psitive samspillsmønstre i barnehagen/frebyggende mbbeplan. I planen stilles det krav til persnalet, samtidig sm vi tilrettelegger fr felles prsjekt/temaperider fr å styrke barnas selvhevdelse, selvfølelse, empati g generelle ssiale ferdigheter gjennm lek g fellesskapspplevelser. Å samhandle m ne felles bidrar til at barna får felles lekereferanser g frståelse fr lekens innhld, ne sm er av str betydning fr å etablere vennskap med andre barn g ppleve seg inkludert i lek g fellesskapet. MÅL: I Elle melle skal hvert enkelt barn ppleve et inkluderende lekefellesskap sm bygger på barnas interesser g egne initiativ. Tiltak: Gi barna impulser gjennm å fange deres interesser/undring eller legge ut spr. Er fleksible, g endrer retning etter barnas innspill g ideer Ansatte sm byr på seg selv, er deltagende støttespillere g veiledere Ha rekvisitter, utkledningstøy g utstyr lett tilgjengelig fr barna Tilrettelegge rm/fysisk miljø sm inspirerer til ulik lek Dele barna inn i mindre grupper Lese bøker g frtelle fr barna sm inspirasjnskilde til lek Bryte rutiner fr å bevare lekestunder- barna får tid til lek Ansatte sm systematisk bserverer lekemiljøet g barns relasjner i lek Legger til rette fr at vennskap etableres i leken g at alle er en lekevenn. Verne m barns relasjnsbygging i lek Har fkus på et gdt inkluderende psykssialt miljø, med nulltleranse fr ekskludering i leken Har kunnskap m lekens verdi g ser lek g læring sm en helhet 7

8 LÆRING Rammeplan sier at i barnehagen skal barna ppleve et stimulerende miljø sm støtter pp m deres lyst til å leke, utfrske, lære g mestre. Barnehagen skal intrdusere nye situasjner, temaer, fenmener, materialer, redskaper sm bidrar til en meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet g vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres g legges til grunn fr deres læringsprsesser. (Rammeplan fr barnehagen, 2017, s 22) Barn er nysgjerrige g utfrskende de lærer selv gjennm erfaring, undring g undersøkelse. Læring er ne sm skjer i samspill med andre mennesker, materiell g miljø g er nært knyttet til lek, msrg g danning. Å ppleve mestring er et viktig grunnlag fr at barna skal få utvikle et psitivt selvbilde, sm er grunnleggende fr all annen læring. Fr å gi barna en psitiv selvfølelse, må persnalet legge til rette fr gde mestringspplevelser, g gjennm disse, finne barnas kngeveg til læring. Når barnet pplever støtte g anerkjennelse fra nære vksne, får barnet styrket sine psitive pplevelser av seg selv sm en sm duger jeg kan g blir mindre redd fr å kaste seg ut i nye situasjner, ne sm igjen fører til økt læring. I vår barnehage møter vi barnas nysgjerrighet, lek g utfrsking på en psitiv g støttende måte, slik at barna får lyst til å lære mer. I Elle Melle jbber vi med utgangspunkt i barnas initiativ, interesser g undring g utvikler små g større prsjekter med barna. Når vi undrer ss sammen m vårt felles fkus, utvikler vi et lærende fellesskap. Underveis i utfrskende prsesser skal alle barna ppleve å bli sett, hørt g erfare at deres tanker g bidrag er viktig fr andre. Vi bserverer g dkumenterer underveis g tar dkumentasjn tilbake til barna. I et læringsfellesskap er den gde samtalen, gjenkalling g felles refleksjn mellm barn g vksne en sentral del av læringsprsessen. Vi ønsker å ha en læringskultur basert på deltakelse, refleksjn, glede g undring hvr barn g vksne inspirerer hverandre g lærer av hverandre. Slik vil vi fremme læring i barnehagen: Temaer g prsjekter tar utgangspunkt i barnas interesser, initiativ g undring. Persnalet tar barnas spørsmål g undring på alvr. g stiller åpne spørsmål underveis i barnas ppdagelsesprsesser» Stre ører..liten munn» Legger ut spr.utfrdrer barna i deres videre læringsprsesser Tar med barna på nye ppdagelsesturer slik at de får nye felles pplevelser g erfaringer. Tilrettelegger slik at barna får tid til utfrsking g utprøving med ulikt materiell, utstyr g miljø Ved bruk av sang, musikk, frming g knkreter sm støtte til språket. Gjentakelse av begreper gjennm sang, eventyr, frtellinger g bøker. Ha fkus på rutinesituasjner g her-g nå situasjner sm arena fr læring Vi tar dkumentasjn tilbake til barna, gjenkaller g reflekterer sammen ver barnas egne tanker, erfaringer g ppdagelser, sm gir grunnlag fr ny undring g nye planer «Lars» putter et rytmeegg på tppen av røret det triller ned g ruller brtver på gulvet. Han gjør det samme flere ganger. Så tar han et egg g putter det inn der eggene kmmer ut men, hvr blir det av? Hvrfr kmmer det ikke ut i den andre enden tr? 8

9 FYSISK MILJØ Tilretteleggingen av det fysiske lekemiljø er av str betydning fr å skape et gdt leke - g læringsmiljø i barnehagen. Det må inspirere, være variert, ha tilstrekkelig med rekvisitter slik at barn ser muligheter g får impulser til sin egen dramatiske g spntane lek. Materiell g utstyr må være tilgjengelig, ha tydelige lekesner g invitere til lek, samhandling g dialg mellm barna. Barnehagen har siste år hatt fkus på å skape et inkluderende g levende lekemiljø i Elle Melle hvr barn g vksne byr på seg selv. Barnehagen har hatt strt fkus på vksnes relasjnskmpetanse i denne prsessen g barn sm medskapere av sitt lekemiljø. Hs ss jbber vi fr at barnas interesser, fkus g arbeidsprsesser skal synliggjøres i g prege det fysiske lekemiljø. Et persnale sm bserverer, iscenesetter g tilfører leken g lekemiljø rekvisitter sm kan inspirere, er av str betydning fr å skape et gdt leke-g læringsmiljø. Miljøet må stadig være i bevegelse g endre seg i takt med barnas interesser g leketema. LIKEVERD OG LIKESTILLING Likestilling g Likeverd skal ligge til grunn fr all læring g pedaggisk virksmhet i barnehagen. Hs ss handler det m at barn, uansett funksjnsnivå, kjønn, alder, ssial g kulturell bakgrunn har lik verdi g skal ha like muligheter. Målet m at alle skal ha like muligheter, betyr ikke at vi skal viske ut frskjellene mellm kjønnene. Det handler m at alle skal ha lik mulighet til å delta i frskjellige aktiviteter g at vi vksne ikke skal tillegge barn egenskaper frdi de er gutter eller jenter. Vi ønsker å belyse ulikhetene så vel sm likhetene. Vi trr at når vi møter ne sm er ulikt vårt eget, får vi mulighet til å utvikle en psitiv nysgjerrighet på hverandre, g respekt fr at mennesker er frskjellige. Vi ser at vår ppgave handler m at tatt fr gittheter ikke skal begrense gutter g jenters muligheter. I Elle Melle barnehage vil vi jbbe fr at gutter g jenter har like muligheter ved at de ansatte i barnehagen hjelper barna til å ta frie, bevisste g klke valg til beste fr seg selv g fellesskapet. Slik vil vi fremme likeverd g likestilling i barnehagen: Ved dkumentasjn g samtale med barna sikre at hvert enkelt barn blir sett g hørt Reflektere med barna rundt spørsmål sm angår kjønn i frhld til lekeutstyr/ aktiviteter, frskjeller på gutt g jente, farger m.m Tilrettelegge fr g tilby barna like muligheter til å være med på frskjellige aktiviteter Anerkjenne barnet fr deres valg av aktiviteter g leker Tilrettelegge fysisk miljø g materiell sm interesserer begge kjønn 9

10 DANNING Danning er en livslang prsess, et fundament eller grunnfjell i et menneskes liv. Danning handler m å utvikle evnen til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. Barnet må ta del i det demkratiet sm er i barnehagen ved å frhlde seg til de nrmer sm er gjeldende. Samtidig skal barna kunne uttrykke sine meninger g følelser m det sm utspiller seg i barnehagen. Både barnet g barnehagen vil til enhver tid frandre seg ut i fra de individer sm er i institusjnen g samfunnet rundt barnehagen. Å ha en frståelse fr det samfunnet vi lever i er viktig i barnas dannelsesprsess. I Elle Melle ønsker vi at barna skal tørre å by på seg selv g stle på egne løsninger, samtidig sm de er et psitivt medlem av gruppefellesskapet. Vi legger pp til demkratiske prsesser g gde felleskapspplevelser hvr alle barn skal ppleve at deres stemme har en verdi. Ferdigheter sm vente på tur, lytte til andre, aksept fr ulikheter, mangfld g empati er ne vi vektlegger i en danningsprsess. Slik vil vi fremme danning i barnehagen: De vksne skal være tydelige, frutsigbare g varme. (autritativ) Gde frbilder/rllemdeller Barna skal få tid g rm til å sette rd på egne følelser g pplevelser g reflektere ver egne handlinger. Gjensidig respekt mellm alle individer i barnehagen. Barna skal ppfrdres til å gi uttrykk fr det de mener. Både krppsspråk, estetiske uttrykk g verbalspråk skal anerkjennes sm uttrykksfrmer. Gde venner deler blåbær med hverandre 10

11 BARNS MEDVIRKNING Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det sm skjer i barnehagen. (jmf barnehagelven 11 g 3, Rammeplan 17, s 27) Barns medvirkning handler i str grad m at vi vksne må ha en grunnleggende hldning til at barna har rett til å medvirke i sitt eget liv. Fr ss handler det m at alle skal bli møtt med g møte andre med respekt g aksept, uansett hldninger g meninger. Alle barn må mtiveres g stimuleres til å gi uttrykk fr sine meninger g tanker i barnehagen. Persnalet må lytte til det barna frmidler, ikke bare med rd, men gså hva de uttrykker med krpp, mimikk g følelser. Medvirkning handler m å bli spurt, bli lyttet til, bli respektert g anerkjent fr det individet man er. I barnehagen ser vi barnet sm et kmpetent g utfrskende individ sm skal ta del i demkratiet i barnehagen, g sm medvirker i felleskapet gjennm sine ressurser g uttrykksmåter. Slik vil vi fremme medvirkning i barnehagen: Aktive g engasjerte vksne med stre ører g liten munn. Vi følger barns spr Vi er medfrskende vksne sm er avventende, lyttende g undrende sammen med barna. Utfrdrer dem videre ved å legge ut nye spr i lek g prsjektarbeid Tar utgangspunkt i barnas lek, uttrykk g interesser i planlegging g vurdering av prsjekter, innhld g utfrming ved hjelp av samtaler g pedaggiskdkumentasjn Vi ppmuntrer barn til å uttrykke sin mening m barnehagehverdagen. Vi samtaler med barn m hvrdan de har det, lytter til ulike synspunkter i fellesskap, g følger dette pp...tidlig en mrgen dukker det plutselig pp et skattekart på avdelingen. «Nei men i all verden.km å se hva vi har finni..et skattekart g et brev», utbryter t av barna. Andre iler til.nysgjerrige på hva dette kan være fr ne? «Har Pulverheksa vært her.eller tyven eller plageånden», undrer et annet barn. Diskusjnen er i gang skattekartet studeres nøye.før jakten er i gang. Men først må man kle seg ut.fr «årtnli sjørøvere må vi være». Rekvisitter finnes fram.g snart er alle klar fr skattejakten Når alle hindringer er vervunnet g gull, diamanter g perler er funnet freslår et annet barn at «Nå må vi ha en sjørøverfest fr vi har finni skatten»..g fest på ekte sjørøver vis..det ble det!!!!. 11

12 VERDIER - VOKSENROLLEN Å jbbe med msrg, lek, læring, danning, medvirkning g likeverd handler m bevisstgjøring g hldninger. Dette er en krevende prsess sm tar tid. Det handler m å være underveis, stille spørsmål g reflektere ver egne handlinger g væremåter.sm kan bringe ss videre. I Elle Melle barnehage arbeider vi fr at alle sm jbber i barnehagen er bevisste sine egne hldninger, verdier g hvem de er i møte med barn, står fram sm gde rllemdeller, er reflekterte g tar klke valg. Ansvaret fr den gde relasjnen ligger hs de vksne. Fr å styrke vår egen bevissthet g kmpetanse benytter vi praksis frtellinger, bservasjner g barnas mange uttrykksfrmer sm et verktøy fr refleksjn.(se pedaggisk dkumentasjn s.18) PROGRESJON I løpet av barnehagetiden skal barna få utvikle seg, leke g lære g ppleve mestring individuelt g i fellesskapet. Barnehagen skal legge til rette fr prgresjn gjennm valg av pedaggisk innhld, arbeidsmåter, leker, ulike materialer g utfrming av fysisk miljø. Persnalet skal utvide g bygge videre på barnas interesser g gi barna varierte erfaringer g pplevelser. (Rammeplan, 2017,s38) Med prgresjn mener vi fremskritt, utvikling, prsess. I Elle Melle har vi et syn på barn sm kmpetente, aktive utfrskere i egne læringsprsesser sm selv frmer sin kunnskap g sine «svar». Med bakgrunn i vårt barnesyn, er vi pptatt av at prgresjnen skal følge barnet g ikke alder. Det innebærer at persnalet i barnehagen må møte hvert barn ut i fra deres interesser, frutsetninger g behv. Vi må se hva sm er barnets ståsted g hvrdan vi sm persnal kan gi det enkelte barn utfrdringer både i rutiner g spntant i hverdagen, g innenfr det enkelte fagmråde. Vi er alle ulike g utvikler ss i ulikt temp. Det blir derfr «umulig» å sette barna i «aldersbåser» hvis vi ønsker dem en ptimal utvikling. I arbeidet med implementering av ny rammeplan, er prgresjnsbegrepet sett i lys av barns medvirkning g pedaggisk dkumentasjn, et mråde persnalet i Elle Melle har ønsket å dykke ned i dette året. På hvilke måte frstår vi begrepet prgresjn i arbeidsmåter g innhld i vår barnehage? Kan man frstå begrepet ut i fra flere perspektiver? Hvrdan påvirker vårt barnesyn/ læringssyn prgresjnstanken g våre arbeidsmåter? Gjennm dette året ønsker vi å utvikle g frsterke arbeidet med pedaggisk dkumentasjn g har valgt følgende prblemstilling: Hvrdan tilrettelegge fr prgresjn i tema/prsjektarbeid med utgangspunkt i barns medvirkning? Vi vil ta utgangspunkt i avdelingenes ukesbrev fr å utvikle vår evne til g SE, reflektere g få barnehagens mange blikk g stemmer fr å undersøke g se ptensialet i dkumentasjnene sm springbrett fr videre arbeid. Reflektere g stille spørsmål ved den pedaggiske dkumentasjnen sm: Ligger det et ptensiale fr videre prgresjn i det barna allerede er pptatt av å undersøke? Hvrdan kan vi iscenesette/legge ut nye spr slik at flere barn blir med g samtidig ivareta prgresjnen i utfrskingen? 12

13 SPRÅKMILJØ I BARNEHAGEN Språk g språkstimulerende tiltak har alltid strt fkus i Elle Melle. Med språk mener vi både det verbale språket g krppsspråket. Barn kmmuniserer gjennm å bruke krppen, til å peke, lage lyder, rd g gester fr at andre skal kunne frstå dem. En gd språkutvikling er viktig fr barn både på krt g lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende fr hvrdan barn kan kmmunisere med andre barn g vksne, hvrdan de kan sette rd på tanker, pplevelser g følelser, diskutere g reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende fr g ppleve mestring i lek, læring, ssiale relasjner g etablering av vennskap. Språk læres g utvikles i samspill g lek med andre, hvr språket har funksjn. Det er vår rlle å tilrettelegge fr variasjn i leke g aktivitetstilbud samtidig sm språkstimulering må inngå i enhver hverdagssituasjn g i «her g nå» situasjner fr å styrke språkmiljøet i barnehagen. Den gde barnebka: I Elle Melle har vi strt fkus på å pirre barnas nysgjerrighet fr bøker g ivareta deres lese- g frtellerglede. Bøker har en viktig språkstimulerende effekt, frdi barna møter varierte mønster fr språkbruk både i høytlesingen g i samtaler i frbindelse med lesingen. Vi erfarer at litteratur g høytlesing er en viktig inspirasjnskilde i barnas kreative hverdag, g et gdt utgangspunkt fr lek, prsjekter, samtaler g videre fabulering. Nye histrier blir til g spennende bidrag tilføres rlleleken. Barnehagen er pptatt av å ha et gdt utvalg av gde barnebøker tilgjengelig fr barna. Vi jbber prsjektrettet med utgangspunkt i barnebka. Mål: Vi har vksne sm er seg bevisst sin frbildefunksjn fr hvrdan en lytter, gir knstruktiv respns g bruker krppsspråk, talespråk g tekst i samspill med barn I Elle Melle vektlegger vi: - Å tilrettelegge fr et kreativt g variert lekemiljø sm inspirer g inviterer til ulik type lek g aktiviteter sm frdrer ulikt språk. - Tid til den gde samtalen hverdagssamtalen her g nå» - Oppmuntre til å lytte til hverandre - Utfrsking g lek med lyd, rd, skriftspråk, rim, regler, dikt, sang, bevegelse g dramalek - Bruk av knkreter, bilder, frtellerkasser, IKT g ulikt materiell sm støtter språket, slik at alle barn får en frståelse av hva vi samtaler m eller arbeider med. - Intrdusere barn fr gd g variert barnelitteratur. Pirre barns nysgjerrighet g leselyst ved daglig fkus på frtelling g høytlesning, samtale m tekst g bilde - Benytte dkumentasjn sm grunnlag fr samtale g refleksjn sammen med barna (gjenkalling) 13

14 ØRNEREDET /18 På Ørneredet vil vi i år ha fkus på å skape et inkluderende g levende leke- g læringsmiljø, der vksne g barn byr på seg selv. Gjennm bruk av nyere barnelitteratur, skal vi fremme språkutviklingen hs barna g skape et levende språkmiljø med vksne sm gde rllemdeller. Når vi jbber i prsjekt, deler vi inn i små grupper fr på best mulig måte kunne se hvert enkelt barn, deres behv g fr at alle lettere slipper til. «Den gde barnebka» Vi blir kjent med Mpp g Mikk: Vi har i år 4 bøker m Mpp g Mikk sm felles plattfrm fr våre pplevelser g erfaringer. Barna blir kjent med de t figurene gjennm knkretisering av g frdypning i bøkenes innhld, frtellerkasse g bruk av litteraturen. Vi vil legge ut spr sm utfrdrer g pirrer barnas nysgjerrighet. Vi har sm mål at barn g vksne skal bli kjent med Mpp g Mikk g at vi sammen skaper relasjner, pplever trivsel, glede, tilhørighet g vennskap. Bøkene har sentrale temaer: Mpp g Mikk elskar ting, Mpp g Mikk elskar dyr, Mpp g Mikk elskar kjøretøy g Mpp g Mikk elskar mat. Visjn «Du g jeg g vi t»: Vi har i år fkus på relasjner mellm barn-vksen g barn-barn, der vennskap, språk, trygghet g tilhørighet er sentralt. Vi skal gi barna pplevelser g erfaringer slik at de tilegner seg empati, lekekmpetanse g selvkntrll. Vi skal veilede g støtte barna i leken, g sikre at alle har g er en lekevenn. Samtidig vil vi ha fkus på at barna skal tilegne seg ssiale ferdigheter, sm å lære å vente på tur, å dele med hverandre, grensesetting både fr seg selv g andre. Vi jbber systematisk med å planlegge samtaler med barn ved hjelp av bilder fra felles pplevelser g turer. Dette hjelper barna med å huske tilbake til, g sette rd på aktiviteten/hendelsen, g gi ny inspirasjn til leken. Dette hjelper gså de vksne til å se hva barna faktisk er pptatt av, g det brukes sm utgangspunkt fr videre planlegging g tilrettelegging av aktiviteter g prsjekter. Alt dette tilpasses etter barnas interesser, frutsetninger g behv. 14

15 BJØRNEHIET 2017/2018 På Bjørnehiet er vi pptatt av å skape gde minner g bygge gde relasjner. Det er like viktig fr ss å tenke relasjner mellm barn g vksne sm barna i mellm. Dette gjør vi ved å være tilstede, være inkluderende, varme g gde rllemdeller sm undrer ss sammen med barna g byr på ss sjølv. Språk g leseglede har strt fkus på Bjørnehiet. Vi har bygget pp vår hverdag rundt Pulverheksa g hennes hverdagsmagi. Vi jbber iherdig med vår egen lille pulverskg i barnehagen g bli ikke frundret m du ser en blå nese her g der.da har vi bare smakt litt på pulverheksa sitt magiske pulver. Vi har mange spennende prsjekter på Bjørnehiet framver. Vi vil ta i bruk virkemidler sm IKT g animasjn samt frtellerkasser hvr barna selv kan frtelle sine egne histrier, eller kjente histrier med sin egen kreativitet ved bruk av knkreter. PULVERTUR TIL 100 METER SKOGEN Vi skulle på tur til 100 meter skgen g i sekken hadde vi pakket med ss mange spennende hemmeligheter. Pulveret g tryllestaven til Pulverheksa.. Disse ble gjemt i skgen. Barna samlet seg ved bålplassen.g pp av sekken titter en bekymret pulverheks. Pulverheksa; Hei alle sammen! Vet dere hva?? Nen har vært å stjålet pulveret g tryllestaven min. Nå kan jeg ikke trylle nen bller lenger.kan dere hjelpe meg? Barna; JAAAAA!!!!! Rper de i kr Pulverheksa; Hvem trr dere har stjålet det? NN; Elgen Pulverheksa; Trr du elgen har stjålet det? XX; Nei, tyven Pulverheksa; Kanskje tyven g elgen har stjålet det sammen? NN; Ja! Raskt begynner jakten på pulveret g tryllestaven. Snuse, snuse.kan vi lukte tyven?? Pulverheksa; Hmmmm.Jeg kjenner lukten brtver denne veien. Barna leter, g bak en busk, finner tilfeldigvis XX tyven g utbryter: ; Næmen tyven sånn får du ikke lv til å gjøre! Nå må du i fengsel Pulveret g tryllestaven dukker pp i skgen, XX g YY var de heldige sm fant det g veldig stlte av det. Vi samlet ss igjen rundt bålplassen hvr pulverheksa lykkelig kunne trylle fram lunsj i sekken vår ved hjelp av pulveret sitt. Etter lunsj dukket tyven pp i frm av Liv Maren g Marianne.Så var jakten i gang Vi måtte pent gå i fengsel men klarte til barnas stre fryd å rømme gang på gang. GJENKALLING AV PULVERTUR TIL 100 METER SKOGEN Marianne legger fram bilder fra turen vår g spør m barna husker hva vi gjrde her XX; Der er pulverheksa, hun snakket med ss. Marianne; Hva snakket hun m da? NN; Hun ville ha pulveret sitt XX;.Og tryllestaven sin Marianne; Ja.. hva var det hun ba ss m å gjøre? XX; Finne tryllestaven g pulveret hennes Marianne; Hvem hadde tatt det da? T barn rper i kr; TYVEN!!!!!! Marianne; Hva måtte vi gjøre da? XX; Finne den til pulverheksa Marianne; Ja, hva gjrde vi når vi fant tyven da? XX: Jeg fant han i skgen.han var Liv Maren Også deg hehehe. UTELIV Barnehagen er pptatt av mye uteliv g benytter ss mye av nærmiljøet. Vi har base med egenlaget gapahuk ppe i 100 meter skgen. Her nyter vi alt av hva naturen har å by på. Blåbærtur m høsten, grvmtriske utfrdringer i frm av variert g utfrdrende terreng g utfrskertrangen får masse utløp. Her er det gså rm fr å leke, løse ppgaver g bygge relasjner. 15

16 UTVIKLINGSARBEID «Den gde relasjnen» Hele livet vårt frmes gjennm relasjnene vi har til andre mennesker. Barn g unge danner seg et bilde av sin egen verdi g betydning ut fra respnsene g anerkjennelsen de får fra nære vksne. Måten persnalet prater til barna g frhlder seg til dem, er derfr med på å bidra til hvrvidt barna får tr på at de verdt ne. Ingen barn vil utvikle et gdt selvbilde g tr på seg selv hvis de ikke får anerkjennelse fra sine nære vksenpersner. Gde relasjner fremmer ikke bare et psitivt selvbilde g trivsel, men gså læring. Det er derfr viktig at persnalet er flinke til å knytte relasjner til barna, fr relasjnene i barnehagen vil ha str betydning gså fr relasjnskvaliteten videre i livet. Ved å kvalitetssikre relasjner mellm barn g persnale er vi med på å legge et gdt grunnlag både fr psykisk helse, læring g atferd. De vksnes kmpetanse g relasjn til barna er den avgjørende faktr sm skaper gde eller dårlige barnehager. Ingenting er så viktig sm de vksnes evne til å inngå i varme, sensitive samspill med barna, evne til å frstå barna innenfra g ha gd msrg fr deres behv. Det er de vksne sm har ansvar fr å skape gde relasjner med alle barn. Mål: Styrke persnalets kunnskap m relasjnskvalitet i barnehagen, g betydningen av gde relasjner mellm barn g vksne. Barna skal ppleve g erfare varme, lekne, inkluderende g tillitsfulle relasjner til vksne. Nære g varme relasjner er ikke i seg selv nk fr at små barn skal kunne utvikle seg psitivt. Fr at samspillet mellm barn g vksen skal være utviklingsfremmende er det gså helt avgjørende at vi legger vekt på å skape et psitivt klima på avdelingen g i gruppen, at samspillet mellm barn g vksen er tilpasset den barnegruppen g det enkelte individet i barnegruppen g at de vksne prøver å frstå verden fra barnets ståsted. Samspillet bør være preget av en rytme, intensitet, frm, temp g et innhld sm passer til barnas frutsetninger g behv, turtaking g gjensidighet i samspillet mellm barn g vksen. Og ikke minst at det er masse glede, deling av gde g varme følelser g latter frdi dette fremmer en gd atmsfære. Arbeid med relasjn i barnehagen, ser vi på sm en kntinuerlig prsess sm aldri tar slutt. Persnalet i barnehagen har arbeidet fr å utvikle et felles sett av verdier g hldninger sm skal være retnings-givende fr våre handlinger g arbeidsmåter i møte med barn. Fr å nå våre mål, må vksne kntinuerlig ha fkus på: Å være sensitive g lydhøre fr barns ulike uttrykk g behv. Følge deres initiativ Å være gde rllemdeller frutsigbare g varme i vår relasjn Være selvreflekterende ver egen væremåte i møte med barn Være lekne g engasjerte, tilrettelegge, støtte g veilede i barnas lek, Være bserverende g lyttende til barnas lek g det sm skjer i deres samspill Være nærværende g engasjerte vksne med bevisst hldning til barnas lek g deres relasjnsbygging Bekrefte barnets følelser g hjelpe det til naturlig følelsesregulering Å se barnets ressurser g rse ønsket atferd Å diskutere strategier fr å hjelpe barn inn i lek Å påta seg ansvaret fr kvaliteten i lekemiljøet g i relasjnen mellm vksen -barn Ha nulltleranse fr mbbing 16

17 Hvrdan jbber vi fr å kvalitetssikre den gde relasjnen i Elle Melle Fr å bevisstgjøre ss selv, våre hldninger g væremåter i møter med barn, vil utviklingsarbeidet ha fkus på å invlvere hele persnalgruppen i viktige prsesser. Gjennm arbeid med å etablere gde arenaer fr felles refleksjnsprsesser i barnehagen, erfarer vi at det er lett å få øye på det psitive, det vi er gde på. Det er viktig å synliggjøre det vi lykkes med, men vi erfarer at vi trenger å øve ss på kritisk refleksjn å ha mt til å se kritisk på vår egen praksis. Hensikten med kritisk g etisk refleksjn er å få øye på det sm dminerer i det pedaggiske arbeidet. Ulike praksiser autmatiseres ver tid, g det blir vanskelig å se seg selv hvis ikke andre stiller spørsmål eller yter mtstand til det bestående. Autmatiserte praksiser kan gså føre til at vi blir mindre lydhøre fr barnas intensjner g initiativ. Hvrdan jbber vi med utviklingsarbeid: Systematisk arbeid med pedaggisk dkumentasjn - ansattes praksisfrtellinger i våre møtefra Etablere en gd tilbakemeldingskultur - Definere hva vi legger i den gde relasjnen i Elle Melle avklare frventninger - Hva er gd praksis hs ss? - hva er ikke akseptabel praksis hs ss.? - Løfte det vi får til.men gså ha mt til å se kritisk på vår egen praksis ved hjelp av praksisfrtellinger øve..øve øve.. - Arbeide med utgangspunkt i barnehagens verdier Benytte ulike refleksjnsverktøy g arbeidsmetder sm: IGP, Ltusdiagram, rllespill, ståstedesanalyse m.m Faglitteratur/artikler: Tilknytningsteri - COS Prfesjn g kjærlighet : Line Melvld, E. Øverenget Ulike fagartikler Fagpplæring: pedaggisk dkumentasjn m/ Mna Niclaisen Barnehagen har utarbeidet egen plan fr utviklingsarbeidet 17

18 DOKUMENTASJON PEDAGOGISK DOKUMENTASJON -et verktøy fr refleksjn, planlegging, gjennmføring g vurdering I arbeidet med å lære mer m barn g barnas liv g lek i barnehagen g m vksnes væremåte, er dkumentasjn et viktig redskap fr ss. Dkumentasjn kan fr eksempel være barnas arbeid, utsagn g frtellinger, ftgrafier, vide, ansattes bservasjner g praksisfrtellinger. Pedaggisk dkumentasjn henger nøye sammen med et barnesyn der alle barn ses sm kmpetente, med evne, vilje g lyst til å utfrske, leke g lære. Pedaggisk dkumentasjn er en arbeidsmåte sm handler m å gjøre pedaggisk arbeid synlig g åpent fr tlkning, dialg, diskusjn g innsikt. Pedaggisk dkumentasjn innehlder følgende faste elementer: bservasjn, dkumentasjn, deling, refleksjn, tlkning g valg. Disse elementene kan åpne fr en eksperimenterende g undersøkende hldning til vår pedaggiske praksis. Dkumentasjn synliggjør vår praksis g barnehagens indre liv, mens pedaggisk dkumentasjn skal utvikle den. I Elle Melle jbber vksne kntinuerlig med å ha barnebrillene på g på vår vei.vil gjenkalling, samtale g refleksjn ver dkumentasjn sammen med barn g vksne bli sentral. Dkumentasjn blir et verktøy sm kan utvikle vår evne til å se lytte g være nysgjerrig g undrende på hva barn tenker, erfarer, interesserer seg fr underveis i våre felles prsjekt. Vår felles refleksjn vil danne utgangspunkt fr å legge ut nye spr sm kan gi ny inspirasjn til barnas kreative lek.styrke et psitivt samhandlingsmiljø fr barn g vksne. Dkumentasjnen kan bidra til: Barna Persnalet Freldre Hjelpe barna å huske tilbake til, g sette rd på aktiviteten/ hendelsen gi ny inspirasjn til leken Et verktøy fr at barna skal ta del i videre planlegging g vurdering -medvirkning Barna får en pplevelse av at det de gjør er viktig de blir sett g hørt. Bidrar til å fremme et psitivt selvbilde Synliggjør at andre barn handler g har andre løsningsfrslag enn dem selv Synliggjør barnas erfaring, mestring g læring i hverdagen Refleksjn g bevisstgjøring av egen praksis Lære mer m g reflektere rundt barns læringsprsesser, tanker, meninger g relasjner utvikle vår evne til å SE ( barnebrillene på ) Synliggjøre hva barna er pptatt av i hverdagen g rundt prsjekt vi arbeider med. Fungere sm et vurderingsverktøy grunnlag fr videre planer legge ut nye spr Se prgresjn hs barn g ansatte ved å se tilbake på prsesser Synliggjøre barna`s hverdag- lek, læring g pplevelser Vise barnehagens innhld g arbeidsmåter Verktøy fr videre samtale/ mellm barn g freldre Utgangspunkt i freldresamtaler 18

19 FAGOMRÅDENE I BARNEHAGEN I Rammeplan er det beskrevet 7 fagmråder hvr alle barn skal få ta del i innhld gjennm et barnehageår. Fagmrådene er i str grad de samme sm barn vil møte i sklen. I hverdagen går fagene hånd i hånd g vil være tilstede på frskjellige måter. Når vi tar utgangspunkt i ett av de syv fagmrådene vil de andre mrådene dukke pp sm naturlige biter av helheten. Selv m det jbbes med det samme fkusmrådet på hele huset, vil arbeide g innhldet tilrettelegges g tilpasses ut i fra barnas interesser, barnegruppas sammensetning g øvrige frutsetninger. Vi vil skape en prgresjn i arbeidet med fagmrådene. Dette innebærer at barn vil møte fagmrådene på ulike måter, med ulikt innhld g arbeidsfrm på Ørneredet g Bjørnehiet. I arbeid med de ulike fagmrådene ønsker vi: gi barna ulike erfaringer g pplevelser skape stemning g begeistring finne en riktig balanse mellm barne- g vksenstyrte aktiviteter være lydhøre fr barns tanker g kunnskapssøking barn g vksne sm frsker g knstruerer ny kunnskap i fellesskap Kmmunikasjn, språk g tekst Dette fagmrådet mhandler språk i vid frstand verbal g nnverbal kmmunikasjn g tekst. Tidlig g gd språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhld. Å få varierte g rike erfaringer er avgjørende fr å frstå begreper. Å samtale m pplevelser, tanker g følelser er nødvendig fr å utvikle et rikt språk. Hvrdan bhg arbeider med mrådet, står nærmere beskrevet på s.11 i årsplan. Antall, rm g frm Fagmrådet Antall, rm g frm skal styrke barnas matematikkglede g lyst til g utfrske matematiske sammenhenger. Det kan fr eksempel være at barna gjennm lek g aktiviteter får erfaringer med antall, frm, vekt, størrelse g tid. I Elle Melle: Gjennm hele året bruker vi matematikk g lgisk tenkning i aktiviteter sm påkledning, matlaging, sang, dans, hyttebygging g fysisk aktivitet. Mattemeisen g eksperimentering ute- g innendørs, har str plass i arbeid med fagmrådet. I prsjekter undrer g utfrsker barn g vksne seg sammen ver mattematiske begreper g sammenhenger. Krpp, bevegelse, mat g helse Dette fagmrådet mhandler mtriske ferdigheter, krppsbeherskelse, fysiske egenskaper g innsikt i hvrdan vi kan ivareta helse g livskvalitet. 19

20 I Elle Melle: vil vi at alle barna skal få ppleve gleden av krppslige aktiviteter g lek uansett kjønn, alder, interesser g etnisk bakgrunn. Vi tar i bruk «Minirøris», dramalek g har daglig utelek g turer i nærmiljøet. Vi ønsker gså at barna skal få gde vaner, hldninger g kunnskaper m sunt ksthld, g vi serverer sunn g variert mat med mye fisk g grønt/frukt. (se årsplan helsefremmende bhg) Natur, miljø g teknikk Fagmrådet «Natur, miljø g teknikk» skal bidra til at barna blir kjent med g får frståelse fr planter, dyr, årstider, landskap g vær. Det vektlegges at barnehagen skal legge til rette fr at barna får msrg fr naturen g frståelse fr samspillet mellm mennesker g naturen. I Elle Melle: ønsker vi at barna skal få ppleve skgen sm en spennende leke- g læringsarena, g med utgangspunkt i barnas interesser utfrske g undre ss ver naturens magiske fenmener. Begge avdelinger har daglig ulike grupper ute i skg g nærmiljø. Naturen er gså en arena fr annet pedaggisk arbeid. Barna møter tekniske hjelpemidler sm PC, smartbard, Ipad, skriver g ftapparat sm pedaggiske verktøy i sin hverdag. Kunst, kultur g kreativitet Fagmrådet mhandler uttrykksfrmer sm billedkunst, musikk, dans, drama, litteratur, film, arkitektur g design. I Elle Melle vil musikk, dans, kunst/frming g drama være fremtredende i hverdagsaktiviteter g prsjekter. Vi ønsker i større grad å bruke barnas kreative uttrykk sm verktøy fr å fange deres tanker, interesser g ståsted. Dette blir igjen et utgangspunkt fr videre arbeid i barnehagen. Nærmiljø g samfunn Dette fagmrådet vektlegger å styrke kunnskap m g tilknytning til lkalsamfunnet, natur, kunst, kultur, arbeidsliv, tradisjner, media g levesett. I Elle Melle: er lkalsamfunnet en naturlig arena fr inspirasjn g innhenting av infrmasjn til ulike prsjekter. Det kan være arbeidsplasser, bygninger, biblitek, kin, utstillinger g histriske steder. Vi vektlegger at barna skal ha medvirkning på egen hverdag g prsjekter i barnehagen, slik at de tidlig skal få erfaring med deltakelse i et demkratisk samfunn. «Rbtprsjekt» «Lek på Bygdetunet» Etikk, religin g filsfi Dette fagmrådet tar fr seg ulike grunnleggende spørsmål sm er med på å frme vår måte å ppfatte verden g mennesker på religin, livssyn, tradisjner, verdier g hldninger. I Elle Melle: har vi strt fkus på at persnalet skal være bevisst sitt yrkesetiske ansvar. Vi vektlegger at det skal være strt rm fr ulikhet g respekt fr mangfldet. Persnalet må være bevisst sine hldninger g være gde frbilder fr barna. De må møte barnas tr, spørsmål g undringer med respekt. De skal gså skape rm fr undring, pplevelse, ettertanke g gde samtaler. Barnehagen markerer høytider sm jul g påske 20

21 HELSEFREMMENDE BARNEHAGE Barnehagen skal ha en helsefremmende g frebyggende funksjn g bidra til å utjevne ssiale frskjeller. Barnehagen skal være en arena fr daglig fysisk aktivitet g fremme barnas bevegelsesglede g mtriske utvikling. Måltider g matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag fr å utvikle matglede g sunne helsevaner. (Rammeplan 2017, s 11) Rakkestad kmmune har strt fkus på helsefremmende arbeid i skler g barnehager. I løpet av høsten 2017 vil barnehagen søke m å bli gdkjent sm helsefremmende barnehage. Fr å bli gdkjent, må barnehagen tilfredsstille visse kriterier sm bygger på Barnehagelven, Flkehelselven, FN`s Barneknvensjn g Frskrift m miljørettet helsevern i barnehager g skler. I Elle Melle barnehage - er barna i fysisk aktivitet i sin egen spntane lek i barnehagens inne- g utemiljø g nærliggende skgmråder minimum 1 t hver dag. - bidrar vi til at barna tilegner seg gde vaner, hldninger g kunnskaper i frhld til et sunt g balansert ksthld - legger vi til rette fr en gd balanse mellm aktivitet g hvile ifht barns behv - har vi gde rutiner fr å frebygge smittespredning med fkus på gd håndhygiene, mathåndtering g ppbevaring, anbefalinger m når syke barn bør hldes hjemme - Jbber vi systematisk fr å frebygge skader g ulykker - Legger vi til rette fr fresattes medvirkning gjennm daglig dialg/ freldresamtaler, Freldreråd g Samarbeidsutvalg - Jbber vi systematisk fr å skape et inkluderende leke-g læringsmiljø sm skal bidra til at barn pplever tilhørighet, trygghet, mestring g tr på seg selv. Vi har kntinuerlig fkus på vksenbarn/barn-barn relasjn, barns medvirkning g følger vår handlingsplan fr å frebygge mbbing i barnehagen. Elle Melle barnehage jbber med å være en helsefremmende barnehage, g vår filsfi er at gde vaner samhandlingsmønstre etableres tidlig. Barnehagen tar sitt samfunnsansvar på alvr når det gjelder hva barna spiser i barnehagen g vi tilrettelegger fr fysisk aktivitet i utemiljø g nærliggende skgmråder hver dag. «Minirøris».g fysisk aktivitet i skg g mark er aktiviteter barna fte fretrekker. 21

22 MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN Tilrettelagte måltider i barnehagen vil bidra til å legge grunnlag fr gde kstvaner sm barna tar med seg videre i livet. Vi er ikke en sukkerfri barnehage, men vi frsøker å begrense bruken av sukker. Hvrdan: Vi følger retningslinjer fr mat g måltider i barnehagen. Serverer lunsj g et fruktmåltid g knekkebrød på ettermiddagen hver dag. De sm spiser frkst tar med egen matpakke Varmmat -serveres 1 g pr. uke (tilberedes inne eller utendørs) Varmmat vil i år tilberedes ulike dager på avdelingene. Persnalet fremmer sunne g gde matvaner, g følger pp barnehagens målsetninger/ retningslinjer Vi har etablert vår egen lille grønnsakshage hvr barna får være med på å så, luke, vanne g høste grønnsaker sm vi sammen tilbereder til måltider. Barna skal ppfrdres til å delta aktivt før, under g etter måltidet. Med dette mener vi at barnet skal få være medvirkende i å hente mat, dekke på g av brd, tilberede mat g velge selv hva de vil spise. Måltidet g frberedelsene er likeledes en viktig pedaggisk aktivitet hvr samarbeid g språkstimulering vektlegges. Vårt FORMÅL med måltidet er: Måltidet skal være et hyggelig møtested fr alle. Vi skal ha en gd samtale ved brdet. Barn skal få trening i å smøre/spise selv - barn skal ppleve mestring. Det skal være gdt samspill barn/barn g barn/vksen. Barna skal få nk g riktig næring g energi. Maten skal være sunn, variert g innbydende. Barna skal med vekt på trivsel, lære seg enkle regler fr brdskikk De vksene skal være gde frbilder med fkus på den gde samtalen under måltidet. 22

23 DIGITAL PRAKSIS I ELLE MELLE «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet g læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedaggiske arbeidet skal dette støtte pp m barns læreprsesser g bidra til å ppfylle rammeplanens føringer fr et rikt g allsidig læringsmiljø fr alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal persnalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med mhu g ikke dminere sm arbeidsmåte. «(Rammeplan 2017, s 44) Digitale verktøy er ne barn vil møte i alle sammenhenger i livet, g derfr er det viktig at barnehagen bygger et slid fundament sm kan vekke interesse g frståelse fr de digitale mulighetene barna vil møte. Den digitale verden er str g full av muligheter, g det er mange metder g arbeidsmåter vi kan dra inn i barnehagen hvr barn g ansatte sammen utfrsker kreativ g skapende bruk av digitale verktøy. Dette barnehageåret vil vi legge til rette fr at barn utfrsker, leker, lærer g selv skaper ne gjennm digitale uttrykksfrmer. I arbeid med «den gde barnebka», barns frteller g leseglede, vil vi at barna skal lage sine egne digitale histrier, med bilder g lyd, ta i bruk ulike tegneprgrammer g animasjn. En liten hverdagshistrie: «Det er mandag mrgen g inn døra kmmer en stlt liten gutt sammen med pappa`n sin. Ivrig frteller han alle sm vil høre på, at han har kjørt tg med pappa i helga. Han spør kameraten sin m de skal leke tg sammen. Guttene starter med å sette stler på rekke g rad g alle sm har lyst til å være passasjerer på tget får sette seg på. Men vi må j ha rekvisitter.billetter blir skrevet ut fra PC g deles ut til alle g enhver sm vil være med på kjøreturen. Tget er i gang! Barna hare mange spørsmål. Hvrdan ser det ut i et tg? Hvr frt kjører tget? Kjører tget i tunnel? Finnes det mange frskjellige tg? Hvem kjører tget?.. Dette må vi finne ut av! Smartskjermen blir satt på..g gjett hva vi fant!!!! «Det finnes mange ulike tg.. t- banen er gså et tg...g tg kan kjøre kjeeeempe frt.. Det fant vi ut når vi kjørte tgsimulatren.. Animasjn er en metde vi ønsker å prøve ut sammen med barna på Bjørnehiet dette barnehageåret. Vi ønsker å se barna sm prdusenter, ikke bare deltakere eller tilskuere. Vi ønsker at barna skal lage sin egen animasjnsfilm med veiledning g støtte fra vksne. På denne måten erfarer barna at bilder kan bli til film, g de pplever mestring, fellesskap, samarbeid g skaperglede. 23

24 FORELDRESAMARBEID Samarbeidet mellm barnehagen g barnas hjem er avgjørende fr at barnet skal trives i barnehagen. Vi vil at freldrene skal ppleve barnehagen sm en gd støttespiller, g at vi sammen skal arbeide fr barnets trivsel g utvikling. Det er viktig at freldrene stler på ss g kmmer med den infrmasjnen sm skal til fr at vi skal kunne legge frhldene til rette fr hvert enkelt barn. Barnehagen har lagt pp til ulike arenaer hvr vi skal samarbeide til det beste fr barnet. Daglig dialg/inf Freldrene skal så langt det er mulig bli møtt av en i persnalet når de leverer g henter barnet sitt. Ved levering utveksles det infrmasjn sm kan ha betydning fr barnets kmmende dag. Ved henting skal freldrene få infrmasjn m barnets dag i barnehagen. Ukesbrev kmmer ut på hver avdeling en gang i uka. Her vil pedaggisk leder beskrive hva barna har erfart g pplevd uka sm har vært. Freldresamtaler - Oppstarts samtale rundt nye barn i bhg - Freldresamtaler m barnets trivsel g utvikling i barnehagen g hjemme.(2 ganger i året g etter behv) Freldremøter hvr freldre diskuterer g påvirker bhg`s mål, innhld g verdier. Barnehagen ønsker innspill fra freldrene på disse møtene. Det kan gså bli aktuelt g invitere eksterne bidragsytere. Km gjerne med ønske m temaer sm er aktuelle fr dere. Barnehagen skal legge til rette fr g arbeide fr å få til et gdt samarbeid med freldre g sikre deres rett til medvirkning ( 4 barnehagelven) SAMARBEIDSUTVALG - Består av 2 freldrerepresentanter, 2 ansatte, 1 plitisk repr, samt styrer. Oppgaver; - Hørings/drøftings instans fr saker sm er av viktighet ifht barnehagens innhld g virksmhet g fr frhldet til freldre eks. arbeid med årsplan/innhld, verdier, vedtekter, brukerundersøkelser, arealutnytting g driftsendringer. - Være rådgivende g brukes aktivt i ulike spørsmål - Arrangere temakvelder - Jbbe fr felles løsninger FORELDRERÅD Består av alle freldrene i bhg g skal bla: - velge 2 kntaktpersner sm bidrar til at vi i større grad får frem deres synspunkter g innspill på ulike mråder sm fremmer samarbeid g utvikling av barnehagen. - sammen med øvrige fresatte fremme freldrenes felles interesser - Være fresattes representanter i barnehagens samarbeidsutvalg - Bidra til samarbeid mellm freldregruppen g barnehagen g jbbe fr å skape et gdt barnehagemiljø. (eks: arrangere tema kvelder/ møter, juletrefest, 17. mai, smmerfest... - Delta i brukerundersøkelser Representanter Ørneredet Representanter Bjørnehiet: Anne Mari Fsser (Serine) * Ranveig Vrtvedt (Live) Vararepresentanter: Mina Hløs (Ole-Jhannes) * Therese Skgly (Thedr) 24

25 OVERGANGER Barnehagens plan fr vergang hjem -barnehage Det første møte med barnehagen kan fr mange barn føles verveldende. Alle barn har ulike g individuelle behv, vaner g rutiner sm de er vant med hjemmefra. Oppstarten i barnehagen vil tilrettelegges i nært samarbeid med fresatte slik at barnets behv blir ivaretatt g vergangen til i barnehagen blir så gd sm mulig. Infrmasjn g en åpen kmmunikasjn underveis er viktig. Det er mange barn g mange vksne å bli kjent med g trygg på, g fr å sikre en gd vergang fr barnet g et gdt samarbeid med hjemmet i ppstarten, har vi utarbeidet en plan fr ppstart i Elle Melle barnehage. I mai - Før ppstart hldes et freldremøte fr freldrene. Her blir det mvisning, infrmasjn m barnehagen g tid til å svare på spørsmål. I Juni- Tilvenningen starter pp hver nsdag i juni måned. Nye barn g fresatte kan kmme fr å delta i lek g aktiviteter fr på denne måten bli litt kjent med barnehagen, barn g persnalet før ppstart. Ved ppstart - Hvert barn får tildelt en primærkntakt sm vil veilede barn g fresatte gjennm tilvenningsperiden. Barnet får da en persn å frhlde seg til i starten, men etter hvert sm barnet pplever trygghet, vil det naturlig søke flere vksne etter hvert. Primærkntakt er en rdning fr å sikre at alle barna blir sett g hørt i løpet av dagen. Primærkntaktene har hvedansvar fr «sine» enkeltbarn, g kntakten g tilbakemeldingen til freldrene i starten. Samtidig har vi et felles ansvar fr at alle pplever en trygg hverdag fylt av msrg, pplevelser, erfaringer, lek, glede, humr g tilhørighet. I ppstartsperiden får barna tid g rm fr å bli kjent med persnalet, øvrige barn g barnehagens inne- g utemiljø. Pedaggene på avdelingen avhlder freldresamtale en av de første dagene i ppstarten. Her utveksles det infrmasjn m barnets behv, vaner g rutiner samt frventninger g spørsmål avklares. De første ukene er det trygghet g tilhørighet sm er viktig fr barnet. Hvert enkelt barns behv går fran andre aktiviteter i ppstarten. Persnalet skal lytte, se g lese barnets utrykk, imøtekmme deres behv slik at barnet pplever trygghet g tilhørighet. - Persnalet er på gulvet g inviterer barnet i lek g samspill. - Følger barnets initiativ. - Er sensitiv fr barnets uttrykk, lydhør verfr barnets reaksjner, g tar ting i barnets temp. - Trygghet g tilhørighet er mer enn bare et vksenfang. I ppstartsperiden deles barna fte inn i små grupper. Dette fr at barna skal ha færre å frhlde seg til, g at det blir en gradvis tilpasning til hele barnegruppa g persnalet. 25

26 OVERGANG FRA ØRNEREDET TIL BJØRNEHIET Det å skulle starte på str avdeling kan nen ganger være like skummelt fr barna sm å starte i en ny barnehage. Fr å skape trygghet g tilhørighet på Bjørnehiet har vi laget en liten plan fr hvrdan vergangen fra liten til str avdeling skal være hs ss. Vi har laget en liten fadderrdning slik at barna på Bjørnehiet får et fadder barn hver sm de skal ta imt. Deres ppgave blir å vise barna rundt, inkludere de i lek g ta de med på våre hverdagsrutiner. Nye barn får velkmstbrev med infrmasjn m kntaktpersn g fadderbarn slik at de vet hvem de skal ta kntakt med. HVA HVORFOR HVORDAN Deler ut velkmstbrev Dette gir barna tid til å frberede Vi anbefaler freldre å snakke med seg. Skape trygge rammer fr barna. barna m dette brevet hjemme g Samtaler med fadderne på Bjørnehiet Velkmmen- fest fr nye barn Tilvenning av nye barn ( mai/juni) Frbereder barna på sin ppgave sm faddere slik at de er klare til å ta imt barna. Fkus på å vise msrg g inkludering av nye barn i lek. Fr å ønske de nye barna velkmmen til avdelingen, skape trygghet g inkludering fr de nye barna Fr at barna skal bli trygge g gdt kjent på avdelingen før ppstart i august. hva sm skal skje. Ha samlingsstund med fadderne m hva en fadder er g hva ppgavene deres er. De får ppgave å lage egne brev til sine fadderbarn. Fadderne er med på å planlegge fest fr de nye barna med fkus på samspill, lek g mr. Dette er en fin måte å inkludere nye barn med i gruppa. Barna sm skal ned får tilbud m å være med på samlinger, måltider, i lek g på turer. Fadderne er fkusert på sine barn g ønsker de velkmmen. Overføring av infrmasjn mellm avdelingene (april) Oppstartsamtale fr fresatte hvis ønskelig (juni august) Sikre gd infrmasjnsflyt fr å best kunne møte barnets behv Utveksle infrmasjn rundt barnet, slik at bhg på best mulig måte kan møte g tilrettelegge utifra barnets behv. Fresatte kan ta pp ting sm er av betydning fr barnets hverdag, samt avklare frventninger. Pedaggisk leder deltar på avd.møte til Ørneredet april/mai. Fresatte avklarer/avtaler samtale med pedaggisk leder OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Rakkestad kmmune har utarbeidet rutiner fr vergang mellm barnehage g skle. Der er ansvaret fr de ulike mrådene i rutinene beskrevet. Overgangsrutinene innehlder blant annet en freldresamtale på våren før sklestart hvr det klargjøres g gis samtykke m hvilke infrmasjn sm skal videreføres til sklen. I freldresamtalen blir det gså gitt infrmasjn m rutinene barnehage g skle har fr vergang. Førsklebarna besøker blant annet sklen g SFO på våren. Hensikten er å gjøre vergangen til skle så gd sm mulig fr hvert enkelt barn. 26

27 VURDERING Systematisk vurderingsarbeid danner grunnlaget fr at barnehagen skal være en lærende rganisasjn. Bruk av dkumentasjn er et nødvendig verktøy fr vurdering, g er utgangspunkt fr refleksjn g gjør at vi har en bevegelig praksis. Vi må hele tiden endre vår måte å utføre praksis, ut i fra den barnegruppen vi til en hver tid har. Med utgangspunkt i ansattes praksisnære frtellinger, systematiske bservasjner fra hverdagen, litteratur g ståstedsanalyser, jbber vi fr at refleksjnskulturen g delingskulturen skal bli en sterkere del av vurderingsarbeidet i vår daglige samhandling med barna g i våre møtefra. Det er verdiene, hldningene g «den gde relasjns praksis» i Elle Melle sm skal være gjenstand fr refleksjn g vurdering ikke barna. Utgangspunktet fr vurderingsarbeidet: Mål g kjennetegn vi har satt fr arbeidet (jmf planarbeidet- Kvalitetsskjema) Kvaliteten i det daglige samspillet: Vksen barn Barn barn Barnegruppen g det enkelte barns trivsel g utvikling Både barn, persnal g freldre skal ta del i vurderingsarbeidet HVEM HVORDAN Barna - være i dialg, etterspørre barns synspunkter g meninger - bruke barnas egen dkumentasjn, tekstskaping g egne frtellinger. Vi samtaler g reflekterer rundt barns erfaringer g pplevelser. Hva har vi gjrt? Hva har vi lært av det? Hva kunne vi gjrt på en annen måte? - bservere, tlke g prøve å frstå barns uttrykksfrmer (krppsspråk verbalt Persnalet - daglige bservasjner praksisfrtellinger reflekterende - kjennetegn fkus (planarbeidet -kvalitetskjennetegn) - UKESRAPPORTER synliggjør prsesser g utvikling deles g reflekteres ver i persnalgruppa - Ståstedsanalyser - medarbeidersamtaler/utviklingssamtaler -årlig - Brukerundersøkelser fr å vurdere freldresamarbeid annethvert år Freldre - freldresamtaler med utgangspunkt i deres barn, benytte dkumentasjn, prsjektarbeid m.m. Hva uttrykker barn m barnehagen? Lekevenner? Trivsel?... - daglig kntakt - freldreråd g samarbeidsutvalg - brukerundersøkelse 27

28 BARNEHAGENS SAMARBEIDSINSTANSER Barnehagen samarbeider med ulike instanser. Pedaggisk psyklgisk tjeneste (PPT), sklen, helsestasjn, barnevernstjenesten g fysiterapeut. Samarbeidet fregår både i frhld til enkeltbarn eller i frhld til kmpetanseutvikling av persnalet. Barnehagen g sklen har utarbeidet retningslinjer fr vergangen mellm barnehage g skle. Freldre i førsklegruppa kan laste ned hefte på kmmunens hjemmeside under barnehage. (se punkt ver ifht verganger) Barnevernstjenesten g barnehagen har sammen utarbeidet en egen rutinebeskrivelse sm skal sikre et gdt samarbeid til det beste fr barnet. Alle nye freldre i barnehagen får en flder sm gir innblikk i hvrdan barneverntjenesten jbber g hvrdan de kan bistå freldre ved behv. Team Familiehjelpen er et lavterskeltilbud fr barn, unge g familier. Teamet jbber frebyggende fr å frhindre g minske varige psykssiale utfrdringer, gi støtte g veiledning til barn g familier, slik at de pplever å mestre eget liv. Familiehjelpen kan bla tilby: Samtaler til barn g unge Veiledning til fresatte/ freldrerllen Deltagelse/krdinering av samarbeids-/ansvarsgruppemøter Trygge vergang barnehage-skle Tverrfaglig drøfting g veiledning til freldre/barnehage Taushetsplikt Alle sm arbeider i barnehagen har underskrevet taushetsløfte. All infrmasjn sm blir gitt ss blir behandlet knfidensielt. Det fysiske miljøet på avdelingen er stadig i utvikling, g denne uken har vi tilført nye elementer i sansekrken vår. Vi har utfrsket havet, g fiskene sm lever der. Prsjektren laget et levende akvarium, g barna fulgte spent med. De måtte gså prøve å ta på de, g løftet pp stffet der bildet ble vist, g tittet bak.. men hvr var fiskene? I slutten av uken tilførte vi gså lydeffekter til de levende bildene, g det ble en kmplett sansekrk. 28