Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?



Like dokumenter
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Hvor og hvordan finner du svar på

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

Implementering av retningslinjer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal

Hvordan arbeide kunnskapsbaserti praksis?

Dental faginformasjon og bruk av digitale medier

Den gamle hjertepasienten

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Avføringsprøve METODERAPPORT

Forskning versus kvalitetsforbedring - bruk av kunnskap fra (kvalitets-) registre til å forbedre tjenesten

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Hvordan går det med ungdommene fra Utøya? Nøkler til endring Psykologikongressen & 4 september. Tine K. Jensen

Oksygenbehandling METODERAPPORT

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Kunnskapsbasert praksis

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Postmenopausal blødning

Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Stabilisering av columna

Underernæring - METODERAPPORT

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Sammendrag. Innledning

Kompetanse alene er ikke nok

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert?

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu

Arbeidsgruppe 3. La oss få det til å virke: Implementering av nasjonale og internasjonale retningslinjer/veiledere. Frode Bie, Helse Sør-Øst RHF

Kunnskapsbasert praksis

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Strategier for bedre kunnskapshåndtering i helsetjenesten

Trykksår METODERAPPORT

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Tourettes syndrom - utredning

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Lyktes vi med å gi god hjelp?

+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser

Samfunnsmedisinerens spørsmål. Magne Nylenna

MASTEROPPGAVE. Munn & Helse. Et elektronisk oralmedisinsk hjelpemiddel for håndtering av pasienter med allmennmedisinske tilstander.

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

Enteralernæring METODERAPPORT

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de?

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Desinfisering av hud - METODERAPPORT

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskningsetiske betraktninger

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

Evidensbasert brukermedvirkning. Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Fagsjef, Norsk Psykologforening

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Obstipasjon METODERAPPORT

Administrering av klyster - METODERAPPORT

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO

Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonal retningslinje for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) Arne Johannesen og Eivind Aakhus for arbeidsgruppen

Forskningsbasert vs Forskningspassert

Samvalg. Farmasidagene Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Transkript:

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, UiO

Forståelse av kunnskapsgrunnlaget Kunnskaps hierarkiet Hierarki betyr «rangordning». (gr. hierarkhia «høyere presteskap»). Hierarki finnes både i dyreverden og blant mennesker. Det finnes to typer hierarki; makthierarki og systemhierarki.kunnskapshieraki? Kunnskap fremskaffet med ulik metode Plassering i hirarkiet er basert i hvilken grad kunnskap er fremskaffet med de best ansette metoder

Kunnskapspyramiden også kalt 6S-modellen Ja til kunnskapsbasert praksis Per Olav Vandvik, Øystein Eiring, Gro Jamtvedt, Magne Nylenna Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1637 8 http://tidsskriftet.no/article/2129760

Forståelse av kunnskapsgrunnlaget Kunnskaps- hierarkiet Evidensbasert medisin eller vulgærcochranisme? T B Wyller Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1181 2 doi: 10.4045/tidsskr.11.0337 http://tidsskriftet.no/article/2110719

Forståelse av kunnskapsgrunnlaget Kunnskaps- hierarkiet Evidenspyramiden (fig 1) blir publisert overalt og anvendes flittig. På toppen står retningslinjer basert på kvalitetsvurderte systematiske oversikter, i bunnen ligger ekspertvurderingene, som vulgærcochranistene foraktelig kaller GOGAT (good old guys around a table) Evidensbasert medisin eller vulgærcochranisme? T B Wyller Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1181 2 doi: 10.4045/tidsskr.11.0337 http://tidsskriftet.no/article/2110719

Systematic review of RCTs and metaanalyses with a determination of the level of evidence (NICE, 2005) Systematic review of RCTs with metaanalyses (Cochrane Review) Systematic review with determination of the level of evidence and clinician judgment of benefit Expert Consensus Guidelines

Tvil nr. 1 Evidens strekker seg lenger enn den er gyldig «Kunnskap om gjennomsnittspasienten» individuelle ulikheter blir ikke tatt hensyn til Pasienter har mer enn en lidelse blir ikke tatt hensyn til

Tvil nr. 2 Neglisjering av tiltak der evidens er vanskelig å fremskaffe Tiltak som virker fornuftige, blir nedprioritert fordi det ikke er mulig å fremskaffe evidens av en slik karakter at den blir akseptert som gyldig

Tvil nr. 3 Nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap.. erfarne klinikere skjønner hvordan akkurat denne pasienten bør behandles.. Det finslipte skjønnet..erstattes av systematiske oversikter og metaanalyser

3 grunner til å lytte Evidensbasert praksis er allment akseptert: Den allment aksepterte definisjonen av evidensbasert medisin, heretter kalt «kunnskapsbasert praksis», er å ta faglige avgjørelser ved å integrere: systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap erfaringsbasert kunnskap pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon (se www.kunnskapsbasertpraksis.no).

Grunn til å lytte nr 1 «Evidens» gir trygghet for vurdering av effekt RCT (randomiserte, kontrollerte studier) er beste metode for å kontrollere for skjevheter og vurdere effekt av behandling Meta studier er beste metode for å sammenligne effekt av behandling fra flere studier

Grunn til å lytte nr. 2 Erfaringsbasert kunnskap må nedtegnes, kunne kontrolleres av andre og oppnå - konsensus i faggrupper for å ha gyldighet Skjønn utøves i henhold til retningslinjer ikke etter egen overbevisning

Grunn til å lytte nr. 3 Pasientens ønsker og behov må forstås og være med i vurderingen av tiltak innenfor metoder som er godkjente

Tvile----------------eller lytte? Kunnskapen passer ikke til min pasient Evidens er basert på gode metoder Studier kan ikke gjennomføres Erfaringsbasert kunnskap er kollektiv kunnskap Mitt kliniske skjønn er viktigst Pasientens behov og ønsker teller

Vokt deg for.

Forståelse av kunnskapsgrunnlaget Lettvinte løsninger Mangler Norske studier

Fra kunnskap til praksis-og tilbake 1. Implementering 2. Kvalitetssikring av praksis!

Brukerundersøkelse som kunnskapskilde

Health service utilization after the Utøya attack A longitudinal study of survivors and parents Lise Eilin Stene & Grete Dyb

First 5 months after the Utøya attack

5 15 months after the Utøya attack

Avsluttende kommentar Hva vi vet: Kunnskapshierarkiet består Forstår vi det? Innretter vi oss etter det? Hva vi tror? Skepsis må møtes og konsensus utvikles Kan vi nok? Kunnskap må skapes! Implementering må systematiseres og kvalitetssikres!

Takk for meg! Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, UiO grete.dyb@nkvts.no