Nasjonal retningslinje for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) Arne Johannesen og Eivind Aakhus for arbeidsgruppen
|
|
- Helen Haaland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal retningslinje for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) Arne Johannesen og Eivind Aakhus for arbeidsgruppen
2 Bakgrunn for oppstart av retningslinjearbeid Det er behov for kunnskap om: hvor mye, for hvem og hvordan ECT blir brukt effekt og bivirkninger Helsedirektoratet ønsker å utarbeide klare krav og anbefalinger knyttet til bruk av ECT
3 Det er behov for nasjonal normering med hensyn til: På hvilke indikasjon ECT kan anbefales Hvilke somatiske og psykologiske undersøkelser som bør gjøres før, under og etter behandling Hvordan ECT praktisk gjennomføres Hvilken type kompetanse og utstyr som bør finnes der ECT tilbys Rutiner for informasjon og samtykke
4 Hva er vi bedt om å svare på? Indikasjoner og kontraindikasjoner Observasjon, utredning og kartlegging forut for ECT Monitorering av klinisk tilstand før, under og etter behandling, herunder kognitiv funksjon Anestesi Administrering, herunder krav til kompetanse og utstyr Informasjon og samtykke Organisering
5 Hva skal vi oppnå med retningslinjen? Riktigere bruk av ECT Reduserte regionale variasjoner Bedre rettssikkerhet Retningslinjene skal også belyse etiske og juridiske problemstillinger, virkninger, bivirkninger, langtidseffekt og pasientsikkerhet.
6 Arbeidsgruppen Arne Johannesen, psykiater, leder Anette Krogsund, LPP Karl Olaf Sundfør, brukerrepr Gro Strømnes Dybedal Psykologforeningen Eivind Aakhus, Legeforeningen, psykiater Kari Ann Leiknes, Kunnskapssenteret, psykiater Svein Martin Luth, Sykehuset Innlandet, psykiater Arne Thorvik Sykehuset Vestfold, psykiater Jin Øvreeide, Helsedirektoratet, psykolog Gro Fodstad Eng, Sekretær, psykolog Tom Børre Jacobsen, Mental Helse, tiltrer arbeidsgruppa februar 2015
7 Utarbeidelse av anbefalinger Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap kvalitetsvurdert og oppsummert forskning oppsummerte klinikererfaringer (konsensus) Kontekst Brukerkunnskap og brukermedvirkning oppsummerte brukererfaringer kontekst
8 Kunnskapsgrunnlaget NICE retningslinjer, oppdatert i 2010 Andre retningslinjer systematiske søk (Systematisk litteratursøk Electrokonvulsiv behandling Kunnskapssenteret 2014) Brukererfaringer Klinisk erfaring Helsedirektoratets spørreundersøkelse om praksis i 2012
9 Hva vet vi i dag om bruk av ECT i Norge? Antall behandlinger pr år er anslått til ca Raten varierer mellom 2,4 og 4,3 pr innbygger per år Behandlingsseriene består av 8-10 behandlinger Sikkerheten ved behandlingen er god Kort tids hukommelsesproblemer er erkjent. Lang tids hukommelsesproblemer forekommer, med usikkert omfang
10 Kjønnsfordeling ECT kvinner menn
11 Aldersfordeling ECT under og over Missing
12 Hva vet vi mindre om? På hvilke indikasjoner ECT gis depresjoner vedlikeholdsbehandling vital indikasjon Hvilken kompetanse og rutiner som brukes Brukererfaringer Lang tids effekter
13 Diagnoser der ECT er gitt
14 2 hyppigste diagnoser Unipolar depresjon Bipolar depresjon Mani Blandingstilstand Schizofreni Øvrig psykoselidelse Schizoaffektiv lidelse
15 Indikasjoner ved ECT, i % av antall svar
16 Bruk av nødrett andel respondenter Ja Nei
17 Vedlikeholds - ECT Ja Nei
18 Rutinemessig elektrodeplassering Unilateral Bitemporal Bifrontal Andre
19 Antall ECT pr uke En gang To ganger Tre ganger Fire ganger
20 Innhold i retningslinjen (foreløpig) Virkningsmekanismer ved ECT Bivirkninger ved ECT Brukererfaringer og brukerperspektiv Etiske overveielser Informasjon, frivillighet og samtykke Indikasjoner, diagnoser, pasientgrupper Observasjoner, undersøkelser og utredninger Gjennomføring av behandling (inkl utstyr og kompetanse) Oppfølging etter ECT Kost/nytte vurderinger Implementering
21 Hvordan kommer vi fram til anbefalingene? Systematiske spørsmål ved hjelp av PICO på viktige utfallsmål Populasjon (P), Intervensjon (I), Kontroll (C), Utfall (O) Metode, indikasjon, populasjoner Litteratursøk Retningslinjer, Synteser Kunnskapsoppsummeringer/Meta-analyser
22 Gradere kvalitet på dokumentasjon ved hjelp av GradePro Risiko for bias Inkonsistens Indirekthet Impresisjon Publikasjonsbias Formulere anbefaling (for eller i mot) og anbefalingens styrke ved hjelp av strukturerte metoder
23 Eksempel: ECT 2 ggr vs 3 ggr pr uke? Klinisk spørsmål: Skal pasienter som behandles med ECT tilbys behandling 2 eller 3 ganger pr uke? Bakgrunn: Vanlig prosedyre i Norge er at pasienter behandles med ECT to eller tre ganger pr uke. Tre ganger pr uke kan innebære praktiske (transportmessige, ressursmessige) utfordringer for pasienter og personale når psykiatrisk avdeling ikke er nær det somatiske sykehuset, der behandling gis. Tre ganger kan innebære en større kognitiv belastning for pasienten. En eldre MA tyder på at det ikke er noen forskjell i behandlingseffekt når behandling gis to ganger versus tre ganger pr uke
24 Kunnskapsgrunnlaget Respons (bedring) HAM-D Follow-up: 1-24 weeks, 0.11 SD lavere (o.55 lavere til 0.33 høyere), low Antall behandlinger, 0.62 SD lavere (1.09 til 0.14 lavere low Varighet av behandling Dager/uker, 0.97 SD høyere (0.37 til 1.51 høyere) moderate 2 Kognitive effekter 0 studier Charlson F, Siskind D, Doi SAR, McCallum E, Broome A, Lie DC: ECT efficacy and treatment course: A systematic review and meta-analysis of twice vs thrice weekly schedules. Journal of Affective Disorders 2012, 138:1-8.
25 Slik vurderer vi kunnskapsgrunnlaget Fra dokumentasjon til beslutning Er problemet prioritert? Er det usikkerhet om hvordan ulike grupper verdsetter utfallene? Hvor sikker er dokumentasjon av effekt på tvers av utfallsmålene? Hvor vesentlige er de ønskede og uønskede effektene og hvordan er balansen mellom disse? Hvor store ressurser kreves for å iverksette tiltaket? Vil tiltaket øke eller redusere helsemessige ulikheter? Er tiltaket akseptabelt for ulike interessegrupper og er det gjennomførbart?
26 Kriterium I favør av alternativet Sannsynligvis i favør av alternativet Velg enten alternativet eller tiltaket Sannsynligvis i favør av tiltaket I favør av tiltaket Problem o o o X o Verdier o o X o o Sikkerhet av dokumentasjon av effekt o o o X o Ønskede effekter o o o X o Uønskede effekter X o o o o Balanse ønskede og uønskede effekter o o o X o Ressursbruk o X o o o Kostnadseffektivitet o X o o o Likhet o o X o o Akseptabilitet o o X o o Gjennomførbarhet o o X o o
27 Anbefaling Vi foreslår at ECT tilbys to ganger pr uke framfor tre ganger per uke. Begrunnelse Det er dokumentasjon for at ECT gitt to dager per uke gir sammenliknbar behandlingseffekt som gitt tre ganger pr uke, og leder til totalt sett færre behandlinger i en behandlingsserie. Ved å velge to ganger per uke, forlenges varighet av behandlingen signifikant. Det er usikkerhet mht kognisjon, men en trend i retning av færre kognitive bivirkninger ved 2 ggr pr uke Subgruppe vurderinger Spesielt pasientgrupper som er sårbare for kognitive forstyrrelser av ECT (eldre, pas med hjerneskade, psykisk utviklingshemmede, pasienter med demens) vil kunne ha spesielt god nytte av å få behandling to ggr pr uke
28 Gode, transparente metoder + god klinisk erfaring = gode anbefalinger
Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten
Resultater fra en oversikt over systematiske oversikter Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten Annhild Mosdøl, Nora Blaasvær, Gunn Vist Hva rapporten svarer på? Hvilke tilpassede tiltak,
DetaljerBruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien. Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15
Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15 1 Elektrokonvulsiv terapi (ECT) ECT behandling introdusert i 1938, i Roma Brukes
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerProsjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus
Prosjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus Foto: Nasjonal komp.tj - TSB Brittelise Bakstad, avdeling psykisk helsevern og rus Metode fra Gobsat til kunnskapsbasert tilnærming 16.11.2016
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
Detaljerhva virker, hvorfor og hvordan?
Workshop og kurs: Kunnskapsbasert politikkutforming Kunnskapssenteret, 24. mars 2010 Kunnskapsesenterets Mulige tiltak nye PPT-mal hva virker, hvorfor og hvordan? Målsettinger for denne sesjonen Drøfte
DetaljerLitt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case
Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser
DetaljerProsjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus
Prosjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus Foto: Nasjonal komp.tj - TSB Brittelise Bakstad, avdeling psykisk helsevern og rus Metode fra Gobsat til kunnskapsbasert tilnærming 27.10.2016
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16.
Nasjonale faglige retningslinjer Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16. januar 2018 Helsedirektoratet jobber for at flere har god helse og
DetaljerKunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal
Kunnskapsesenterets Episiotomi, hjelper det? nye PPT-mal htm@kunnskapssenteret.no Plan for foredraget Info om Kunnskapssenteret Hva er en systematisk oversikt? Resultater fra en Cochrane oversikt 2 Nasjonalt
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerSpørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF
Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det
DetaljerDemensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerMetoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal gi beslutningsstøtte for trygg og kunnskapsbasert bruk av lavflow i vedlikeholdsfase
DetaljerSamvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ
Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerDemensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med demens
DetaljerImplementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april
. Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april Dette innlegget Først kort om implementering generelt Så kort om implementering av ROP retningslinjen Innledning Ledere på alle nivå i helsetjenesten
DetaljerDemensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerKunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker
Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015
DetaljerForskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukerrådsseminar, 20.11.17 Jin Marte Øvreeide og Anne-Grethe Terjesen Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering ( )
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerIntensivtransport av pasienter mellom sykehus
Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Refnr. SI/17.32-59 AVGRENSNING OGFORMÅL 1. Fagprosedyren overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å kvalitetssikre interhospital transport av intensivpasienten.
DetaljerProsjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus
Prosjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus Foto: Nasjonal komp.tj - TSB Brittelise Bakstad, avdeling psykisk helsevern og rus Metode fra Gobsat til kunnskapsbasert tilnærming 04.11.2016
DetaljerNasjonal strategigruppe II Kvalitet
Nasjonal strategigruppe II Kvalitet La oss få det til å virke 8.mars 2012 Kvalitet Forventninger? på tide at det skjer noe Mandat arbeidsgruppe 2 Kvalitet skal ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva
DetaljerMartin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen
Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen Folkehelse Folkehelsearbeid Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som
DetaljerNasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerHvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet har vært å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre for stell og bruk av arteriekateter hos voksne pasienter
DetaljerVeiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?
Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerKunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet
Kurs i samfunnsfarmakologi, 24. november Kunnskapsesenterets Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal legemiddelområdet Ingvil Sæterdal, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1. desember
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerPrioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger
Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerLIS. Torunn E Tjelle, FHI
Metodevurdering for MSlegemidler, inkludert offlabel bruk av rituximab LIS Torunn E Tjelle, FHI 16.01.2019 Bestilling metodevurdering av MS-legemidler "Fullstendig metodevurdering gjennomføres ved Folkehelseinstituttet
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1
SAMTYKKEKOMPETANSE 23.10.2013 Blidensol Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1 Samtykkekompetanse 2 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
DetaljerKUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate
DetaljerInnføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus hvilke utfordringer er pakkeforløp ment å løse?
Innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus hvilke utfordringer er pakkeforløp ment å løse? Nye metoder i pakkeforløp Seminar OUS 24. november 2017 Anne Beate Sætrang, avd.leder/prosjektleder Guri
DetaljerMåleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern
Måleskjema for kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern Akuttnettverkets nettverkssamling 8.april 2019 Torleif Ruud, Torfinn Hynnekleiv, Espen W Haugom Innhold
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å sikre en faglig god og oppdatert utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerHvorfor jobbe. kunnskapsbasert?
Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerFaglige utfordringer i en omskiftelig tid Hva er utfordringene for sykehusnivå i kommende år?
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Faglige utfordringer i en omskiftelig tid
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å sikre korrekt bruk av utstyret ved monitorering med PiCCO, slik at man har pålitelige parametere å behandle
DetaljerStabilisering av columna
Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse
DetaljerLett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerDemensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer
DetaljerNye Nasjonale retningslinjer: Prosess, metodikk og mål. Tor Claudi, medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Nye Nasjonale retningslinjer: Prosess, metodikk og mål. Tor Claudi, medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Snart 30 år med diabetesretningslinjer i Norge 1988, 86 sider (opplag ukjent) Kristian Midthjell
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerNasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten
Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonal nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler 4. november 2015 Ellen Nilsen, Sekretariat nasjonalt system for innføring av
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege
Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerSTATUS METODE PROSESS
Nasjonal faglig retningslinje for diabetes: Revisjon og digitalisering STATUS METODE PROSESS Prosjektleder Ingvild Felling Meyer, Helsedirektoratet Dagens Medisin Arena Fagseminar Diabetes type 2, Diakonhjemmet,
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
DetaljerMetoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Forebygge gjenglemt utstyr i pasienten etter kirurgisk inngrep. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren
DetaljerMini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder
Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,
DetaljerPasientforløp på tvers
Pasientforløp på tvers Samhandlingsprosjekt psykisk helse 2010-2012 Samhandlingskonferanse Stiklestad 28.01.2011 Olav Bremnes, prosjektleder Samarbeidsutvalget KS/HNT - Mental Helse - NAV - Helsedirektoratet
DetaljerNytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus
Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt
DetaljerPSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
DetaljerKUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER
KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de
DetaljerSjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje eller fagprosedyre
Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje eller fagprosedyre Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av 23 punkter fordelt på seks hovedområder: 1. Avgrensning og formål 2. Involvering av
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende
Detaljer1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.
Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerTilbud fra alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk
Tilbud fra alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk Turid Mattson Leder alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk Synnøve Bremer Skarpenes Vernepleier/fagkonsulent SAMSA = Samhandling mellom sykehjem
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.
Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerPSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen
PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner V faglig rådgiver Trond Asmussen Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid - for voksne i kommunene. 20 personer i hel- og deltidsstillinger. Bakgrunn/
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter
DetaljerTvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland
Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerKunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer
Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?
DetaljerVurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud
Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud ingrid.ostby-deglum@sykehuset-innlandet.no Utgangspunkt
DetaljerInnføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder
Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle Marianne Klemp, Forskningsleder Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Fagdag for praksiskonsulenter 2. november 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Leder for implementering Hanne Elisabet Strømsvik Hva er Pakkeforløp for psykisk helse
DetaljerRETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu
RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA Frambu 24.02.16 Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling MAGICapp Prosessen videre Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerHelse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerFYSISK AKTIVITET PÅ RESEPT!
Motivasjon for, og effekten av, aktivitet hos personer med psykiske lidelser Anders Farholm, PhD Høgskolen i Østfold, Avdeling for Lærerutdanning, Seksjon for Kroppsøving anders.farholm@hiof.no FYSISK
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Prosjektdirektør Anne Hafstad Oppdraget fra HOD «Helsedirektoratet gis i oppdrag i samarbeid med brukerorganisasjoner, regionale helseforetak/relevante fagmiljøer og
DetaljerArbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012
Navn Dato ferdig utfylt 30.4.2012 TRINN 1 KLINISK SPØRSMÅL/ SCENARIO Ragnhild Hegg Bergan EVALUERING AV PRIMÆRSTUDIE Skriv inn fritekst (gjerne stikkord) Er ticagrelor bedre enn clopidogrel ved akutt koronarsyndrom?
Detaljer