FYSISK AKTIVITET PÅ RESEPT!

Transkript

1 Motivasjon for, og effekten av, aktivitet hos personer med psykiske lidelser Anders Farholm, PhD Høgskolen i Østfold, Avdeling for Lærerutdanning, Seksjon for Kroppsøving anders.farholm@hiof.no FYSISK AKTIVITET PÅ RESEPT! Arbeid og aktivitet 2018 Gardermoen, 30. november 2018 Anders Farholm 1

2 Fysisk aktivitetsnivå blant personer med psykiske lidelser Konsistent og overbevisende evidens for at personer med psykiske lidelser er mindre fysisk aktive enn den generelle befolkningen, særlig når det kommer til aktivitet med moderat og hard intensitet (Brown et al., 1999; Davidson et al.,2001; McCreadie 2003; Daumit et al., 2005; Ussher et al., 2007; McLeod et al., 2009; Nyboe & Lund, 2013; Jerome et al,. 2009; Janney et al., 2014; 2015; Helgadottir et al., 2015; Burton et al., 2013; Soundy et al., 2013; Vancampfort et al., 2016; Stubbs et al., 2016) Hvorfor fysisk aktivitet i psykisk helsevern? To viktige argumenter for å bruke fysisk aktivitet som en del av behandlingen I. Fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på fysisk helse II. Fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på mental helse og livskvalitet 2

3 FA og alvorlige psykiske lidelser 200 PubMed : (("physical activity"[title/abstract] OR exercise OR)) AND ("severe mental illness"[title/abstract] OR "major depression"[title/abstract] OR schizo*[title/abstract] OR psychosis[title/abstract] OR psychoses[title/abstract]) Antall publiserte artikler FA og hjerte- og karsykdom PubMed : ((("cardiovascular disorder"[title/abstract] OR stroke[title/abstract] OR "cardiovascular disease"[title/abstract] OR "coronary heart disease"[title/abstract]))) AND (("physical activity"[title/abstract] OR exercise[title/abstract] OR "motor activity"[title/abstract])) Antall publiserte artikler

4 Effekt av fysisk aktivitet på psykiske lidelser DOKUMENTASJON KNYTTET TIL ULIKE DIAGNOSER Depresjon (unipolar og bipolar) Schizofreni og psykoselidelser Angst Effektstørrelser o Liten.20 o Medium.50 o Stor.80 o Medium effektstørrelse representerer en effekt som skal være synlig for en observant iakttager o Liten effektstørrelse er merkbart mindre enn dette, men ikke en triviell endring og stor effektstørrelse er tilsvarende langt i fra medium som liten. (Cohen, 1992) 4

5 Effekt av FA på depresjon Kort om meta-analysen: 39 randomisert kontrollerte studier med tilsammen 2326 deltagere Når en sammenligner FA mot kontroll/ikke behandling (35 studier med 1356 deltagere) finner man en moderat effekt (SMD = 0.62) på depresjon Når en kun ser på de seks studiene med best metode er det ingen signifikant reduksjon Langtidseffekten (8 studier) gir en liten klinisk effekt (SMD = 0.33) på depresjon Ingen signifikant forskjell mellom FA og behandling basert på antidepressiva (4 studier ) eller psykologisk terapi (7 studier) Fysisk aktivitet og bipolar lidelse Oversiktsartikkel fra 2016: 31 studier med ulikt design (kvalitative, akutt effekt, casekontroll, tverrsnitt, intervensjon, registerdata) N = ( veteranstudier) "Generally, exercise was associated with improved health measures including depressive symptoms, functioning and quality of life. Evidence was insufficient to establish a causeeffect relationship between mood and physical exercise" (Melo et al., 2016, Journal of Affective Disorders, 32-38) 5

6 Fysisk aktivitet og bipolar lidelse Teorien om fysisk aktivitet som et tveegget sverd (Wright et al., 2012, Journal ofaffective Disorders, (Suto et al., 2010, Journal of Affective Disorders, 76-84) (Sylvia et al., 2013 Journal of Affective Disorder, ) Fysisk aktivitet og schizofreni HOVEDFUNN: 29 studier (n =1109) Positive symptomer: liten/moderat effekt (SMD = 0.31 ) FA versus aktiv kontroll (SMD = 0.27) FA versus passiv kontroll (SMD = 0.50) Negative symptomer: moderat effekt (SMD = 0.49 ) FA versus aktiv kontroll (SMD = 0.33) FA versus passiv kontroll (SMD = 0.89) Livskvalitet: moderat effekt (SMD = 0.55) Funksjon: liten/moderat effekt (SMD = 0.32) Depresjon: moderat/stor effekt (SMD = 0.71) Kognisjon: Liten/ingen effekt? Dauwan et al., 2016; Schizophrenia Bulletin,

7 Effekt av FA på angst FOREBYGGING En stor epidemiologisk undersøkelse i USA (n = 8098) fant at fysisk aktive personer hadde lavere forekomst av angstlidelser (panikklidelse, sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi) (Goodwin, 2003, Preventive Medicine, ) Forebygge panikkanfall hos friske: 15 friske personer gjennomførte lett fysisk aktivitet og hvile før de fikk injisert et panikkfremkallende stoff. Etter hvile: 12/15 panikkanfall Etter FA: 6/15 panikkanfall (Strohle et al., 2005,Am J Psychiatry, ) Effekt av FA på angst Wipfli et al., 2008: 49 RCT studier med 3566 deltagere (3 med klinisk utvalg) Tre hypoteser: 1. FA reduserer angst sammenlignet med kontroll (ikkebehandling) (moderat effektstørrelse) Moderat effektstørrelse (-0.49) 2. FA vil virke bedre enn andre typer anerkjent behandling (liten effektstørrelse) Ja, samlet sett liten effekt bedre (men ikke alle former) 3. Det er et dose-respons forhold mellom FA og angstreduksjon Ja og nei Hypotese 3 7

8 Effekt av FA på angst Første meta-analyse som kun inkluderer kliniske deltagere (k = 8 RCT, n = 563) Jayakody et al., 2014 Br J Sprts Med, I stor grad kun en studie i hver analyse "exercise seems to be effective as an adjunct treatment anf anxiety disorder bit is less effective compared with antidepressant treatment" STATUS God dokumentasjon for effekten av FA på depresjon Manglende dokumentasjon knyttet til bruk av FA for personer med bipolar lidelse Økende dokumentasjon for effekten av FA for schizofreni Todelt dokumentasjon for effekt av FA på angst NB! Gjennomsnittlige effekt sier ikke noe om effekt hos hver enkelt... Omtrent halvparten har en akutt klinisk respons på antidepressiva (minst 50% reduksjon av symptomene) Sinyor et al., Can J Psychiatry,

9 Barrierer for fysisk aktivitet Skrinar et al., 2005; Johnstone et al., 2009; Beebe et al., 2011; Hodgson et al., 2011; Roberts & Bailey, 2011; Glover et al., 2013; Robson et al., 2013; Happell et al., 2012; 2013; Leutwyler et al., 2013 Intervensjonsstudier Omlag 1/3 (n = 67) av alle studiene spesifiserer at de benytter seg motivasjonsteknikker i intervensjonen 10 av intervensjonene målte motivasjon Kun 1 intervensjon hadde som hovedmål å endre motivasjon for fysisk aktivitet. Gir lite veiledning i forhold til effektive metoder for å påvirke motivasjon 9

10 Tverrsnittsstudier Totalt var det 21 inkluderte studier: 13 av undersøkte sammenhenger mellom motivasjon og ulike fysisk aktivitetsmål. Stort sett de samme sammenhengene som vi finner i generelle befolkning kan tyde på at det er de samme mekanismene som er i spill. Hvorfor er dere fysisk aktive? Firth et al., Psychological Medicine,

11 HVORDAN PÅVIRKE MOTIVASJON Selvbestemmelsesteori Ulik kvalitet på motivasjon Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være fysisk aktiv Jeg er fysisk aktiv fordi legen vil det Jeg er fysisk aktiv ellers ville jeg fått dårlig samvittighet Jeg er fysisk aktiv fordi jeg verdsetter det Jeg er fysisk aktiv fordi det er en del av den jeg er Jeg er fysisk aktiv fordi det er gøy Amotivasjon Ytre Indre 11

12 Tre psykologiske behov Selvbestemmelsesteori 1. Behovet for autonomi Opplevelse av valg og frihet fra press Opphav til egne handlinger, samt ut fra egne interesser og verdier 2. Behovet for kompetanse Opplevelse av mestring av aktivitet Forklarer at atferd ikke trenger ytre forsterkning Driver menneskers ønske om utfordring 3. Behovet for sosial tilhørighet Oppleve å være del av gruppe / samhørighet Kunne bry seg om og oppleve empati Hvordan påvirke selvbestemt (indre) motivasjon BEHOVET FOR AUTONOMI Gi valg innenfor gitte rammer Gi gode rationaler for valg dere tar Anerkjenne pasientens perspektiv La pasienten vise initiativ Unngå kontroll og negativ kritikk Ha bevisst forhold til belønning BEHOVET FOR KOMPETANSE Tilpasse aktiviteten etter ferdighet Ha forventinger Coping strategier for tilbakeslag Ha en tydelig struktur: klare, forståelige, tydelige og detaljerte beskjeder. Ha en klart program Konstruktiv feedback slik at pasienten opplever kontroll over FA Mestring VS resultat Seg selv som referanse BEHOVET FOR TILHØRIGHET Sette seg i pasientens sko (empati) Terapeutisk relasjon Opplevelser med andre Gruppetilhørighet Delta selv Oppriktig interessert i pasienten Inkluderende miljø akseptere forskjeller 12

13 Hvordan påvirke selvbestemt (indre) motivasjon BEHOVET FOR AUTONOMI Gi valg innenfor gitte rammer Gi gode rationaler for valg dere tar Anerkjenne pasientens perspektiv La pasienten vise initiativ Unngå kontroll og negativ kritikk Ha bevisst forhold til belønning BEHOVET FOR KOMPETANSE Tilpasse aktiviteten etter ferdighet Ha forventinger Coping strategier for tilbakeslag Ha en tydelig struktur: klare, forståelige, tydelige og detaljerte beskjeder. Ha en klart program Konstruktiv feedback slik at pasienten opplever kontroll over FA Mestring VS resultat Seg selv som referanse BEHOVET FOR TILHØRIGHET Sette seg i pasientens sko (empati) Terapeutisk relasjon Opplevelser med andre Gruppetilhørighet Delta selv Oppriktig interessert i pasienten Inkluderende miljø akseptere forskjeller Hvordan påvirke selvbestemt (indre) motivasjon BEHOVET FOR AUTONOMI Gi valg innenfor gitte rammer Gi gode rationaler for valg dere tar Anerkjenne pasientens perspektiv La pasienten vise initiativ Unngå kontroll og negativ kritikk Ha bevisst forhold til belønning BEHOVET FOR KOMPETANSE Tilpasse aktiviteten etter ferdighet Ha forventinger Coping strategier for tilbakeslag Ha en tydelig struktur: klare, forståelige, tydelige og detaljerte beskjeder. Ha en klart program Konstruktiv feedback slik at pasienten opplever kontroll over FA Mestring VS resultat Seg selv som referanse BEHOVET FOR TILHØRIGHET Sette seg i pasientens sko (empati) Terapeutisk relasjon Opplevelser med andre Gruppetilhørighet Delta selv Oppriktig interessert i pasienten Inkluderende miljø akseptere forskjeller 13

14 Hvordan påvirke selvbestemt (indre) motivasjon BEHOVET FOR AUTONOMI Gi valg innenfor gitte rammer Gi gode rationaler for valg dere tar Anerkjenne pasientens perspektiv La pasienten vise initiativ Unngå kontroll og negativ kritikk Ha bevisst forhold til belønning BEHOVET FOR KOMPETANSE Tilpasse aktiviteten etter ferdighet Ha forventinger Coping strategier for tilbakeslag Ha en tydelig struktur: klare, forståelige, tydelige og detaljerte beskjeder. Ha en klart program Konstruktiv feedback slik at pasienten opplever kontroll over FA Mestring VS resultat Seg selv som referanse BEHOVET FOR TILHØRIGHET Delta selv Opplevelser med andre Sette seg i pasientens sko (empati) Terapeutisk relasjon Gruppetilhørighet Oppriktig interessert i pasienten Inkluderende miljø akseptere forskjeller Kort oppsummert Vi vet nok til å anbefale fysisk aktivitet som en del av helhetlig behandling Personer med psykiske lidelser ønsker også å være i aktivitet Folk er folk! Det er de samme mekanismene som er spill, MEN trenger kanskje mer støtte for å omgjøre intensjon til handling Tenk på innholdet i aktiviteten 14

15 TAKK FOR MEG? Anders Farholm 15