NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Transkript

1 NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

2 Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god psykisk helse og livskvalitet?

3 Thea og Nini

4

5 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

6 Psykisk helse skal få en større plass og bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet Legge til rette for helsevennlige valg Aktive eldre

7 Hvorfor sliter unge psykisk?

8

9

10

11 Gener og miljø Årsaksforskning er nødvendig for å utvikle nye behandlinger og forebyggende tiltak Genetisk sårbarhet og beskyttelse kartlegges. Mye ny kunnskap de siste 5-10 årene Kunnskap om genetikk gjør det enklere å identifisere miljømessige årsaker ved hjelp av store befolkningsbaserte familiestudier

12 49%

13 Årsaker til økning i psykiske plager og lidelser? Vi mangler kunnskap En del studier på endringer Få studier på mulige forklaringer på endringene Stort behov for longitudinelle studier

14 Grupper av mulige årsaker Åpenhet, lavere terskel for å rapportere, lavere terskel for å stille diagnoser og behandle med medikamenter Rusmiddelbruk Forhold til kropp og utseende Forhold til skole og utdanning, spesielt prestasjonskrav Digitale medier/spill, sosiale medier Individualisering

15 Årsaker 1 Litteraturgjennomgangen finner relativt god dokumentasjon for at det har vært en økning i psykiske vansker i løpet av en 30-årsperiode, særlig blant unge jenter. Samtidig er resultatene fra de ulike studiene ikke helt entydige. Parallelt med studier som finner en økning i problemomfanget, er det studier som tyder på stabilitet (og nedgang). Særlig er det uklart om omfanget av psykiske vansker har fortsatt å øke utover på 2000-tallet. En del av studiene som dekker denne perioden peker mot stabilitet, heller enn økning i omfanget av psykiske vansker.

16 Årsaker 2 Kan økningen først og fremst skyldes økt åpenhet i samfunnet og en lavere terskel for å rapportere psykiske plager? Analyser av dette indikerer at det substansielt er mer problemer, og at åpenhet og lavere terskel ikke er hovedforklaringen til økningen. I litteraturgjennomgangen ble det kun funnet tre artikler som undersøker et relativt bredt spekter av risikofaktorer samtidig. I og med at antall studier som har undersøkt miljømessige forklaringer er få, gir kunnskapsoversikten ikke grunnlag for tydelige svar på spørsmål om hvordan miljøfaktorer har påvirket endringer i omfanget av psykiske plager.

17 Årsaker 3 Tilgang på digital underholdning og sosiale medier er et område i ungdoms liv der det har skjedd store endringer de siste tiårene. Så langt mangler det lange tidstrender, med gode data på dette feltet. Kunnskapsoppsummeringen konkluderer med at framtidig forsking bør se nærmere på hvordan ungdoms bruk av sosiale medier spiller sammen med andre kjente risikofaktorer for psykiske helseplager som for eksempel relasjoner til jevnaldrende og et negativt forhold til kropp og utseende. I litteraturgjennomgangen er det funnet studier som konkluderer med at prestasjonsrelatert stress i skolen har blitt en viktigere risikofaktorer for psykisk vansker blant unge jenter over tid, men ikke på samme måte for gutter. Det argumenteres for at jentene opplever et særlig dobbeltpress: De skal både være skoleflinke, og de skal leve opp til en tradisjonell kvinnerolle være feminine og attraktive.

18 Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og lidelser og fremme psykisk helse og livskvalitet?

19 Forebyggingsparadokset Tiltak som retter seg mot individer med høy risiko versus befolkningsrettede tiltak som når alle. Forebygging rettet mot individer med høy risiko kan ha stor effekt på de menneskene det gjelder, men det har en begrenset totaleffekt i befolkningen. De befolkningsrettede tiltakene derimot, som kanskje bare utgjør en liten endring for enkeltmennesket, kan ha stor effekt i befolkningen som helhet. Forklaringen er at det ikke er i gruppen med høyest risiko at de fleste sykdomstilfeller oppstår. De fleste tilfellene kommer fra gruppen med middels høy risiko. Dette fordi denne gruppen er så mye større.

20 Det betyr at..en god skole for alle barn kan ha mye større innflytelse på antallet som dropper ut, enn tjenester rettet direkte mot ungdommer med høy risiko for frafall.at en restriktiv alkoholpolitikk er et mer effektivt tiltak for å redusere summen av alkoholskader i samfunnet enn innsats overfor personer med et etablert alkoholproblem

21 0,45 0,40 0,35 Normal fordeling av sårbarhet Forekomst av psykiske lidelser: barn under 18 år 0,30 0,25 0,20 8% 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

22 Tiltak: Gjennomsnittet endrer seg litt 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

23 Liten effekt på den enkelte stor effekt på gruppen 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Forekomst før tiltak 8% Forekomst etter tiltak 0,15 4.5% 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

24 Integrere psykisk helse og rus i det generelle folkehelsearbeidet UK Faculty of Public Health og Mental Health Foundation, 2016 This report focuses on what can be done individually and collectively to enhance the mental health of individuals, families and communities by using a public health approach Likestille psykisk helse - som her inkluderer rus - i folkehelsearbeidet

25 Hva virker noen eksempler Tidlig intervensjon mot depresjon hos pasienter med diabetes Tidlig intervensjon ved schizofreni Barnehager med høy kvalitet Råd til gjeldsofre Sikring av broer

26 Sosiale determinanter for mental helse Risikofaktorer for vanlige psykiske lidelser henger sterkt sammen med sosial ulikhet Det er evidens for at handlinger for å gi barn den best mulige start på livet gir størst gevinst for psykisk helse og samfunnsnytte Universelle tiltak, på tvers av sosiale lag, med innsats innrettet etter sosial ulikhet og behov

27 En hypotese: Om skolemodenhet og ADHD

28 Sosial klasse, kjønn, modenhet, utdanning og psykisk helse Let etter årsaker og mulige løsninger utenfor helsesektoren Barnehage, skole, utdanningssystemet som arena

29 Vi må ha kunnskap Mer, bedre, raskere

30 forekomst årsaker effekter: hva virker? kostnader erfaringer

31 Tenke annerledes: Satse på folkehelse og forebygging

32 Takk Takk til alle tilhørere Takk til Simon Øverland og alle som hjalp til