Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Transkript

1 Helsedirektoratet, Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse

2 Hva er kliniske retningslinjer? Anbefalinger som er ment å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner Foto: Meharry Medical College September 23,

3 Hva er vitsen med kliniske retningslinjer? Verktøy for kvalitetssikring av helsetjenesten gjøre et omfattende kunnskapsgrunnlag håndterbart for travle praktikere presentere kunnskap på en måte som gjør det lettere for pasienter å ta beslutninger selv gjenspeile samfunnets verdivalg September 23,

4 Beslutningsgrunnlag: Verdivalg Faglige vurderinger September 23,

5 Faglige vurderinger Anbefalingene bør bygge på den beste tilgjengelige kunnskapen Det bør komme klart fram hva slags kunnskap og hvilke vurderinger som er lagt til grunn September 23,

6 Hva er god kunnskap? Extrakranialintrakranial bypass for å forebygge slag: dokumentert effektiv behandling i 1977(?) September 23,

7 Eksperimentell studie: Randomisert kontrollert forsøk (RCT) Gruppe 1 (mynt) Nytt tiltak Utfall Studie- populasjon Gruppe 2 (kron) Utfall Kontrollgruppe September 23,

8 Hierarki av kunnskap (for tiltak) 1. Systematiske oversikter over flere gode randomiserte studier 2. Randomisert kontrollert forsøk 3. Godt utformet kontrollert forsøk uten randomisering 4. Observasjonelle studier 5. Personlig erfaring September 23,

9 September 23,

10 September 23,

11 Systematisk oversikt Omfattende referert søkestrategi Klare kriterier for inklusjon og eksklusjon Vurdering av kvalitet på inkluderte studier Sammenstilling av resultatene fra inkluderte studier (kvalitativ eller meta-analyse) September 23,

12 Systematiske oversikter og retningslinjer Faglig grunnlag for kliniske anbefalinger bør være den beste tilgjengelige kunnskapen En klinisk retningslinje inneholder anbefalinger for en rekke forskjellige problemstillinger Retningslinjer vil derfor måtte basere seg på resultater fra mange systematiske kunnskapsoppsummeringer (systematiske oversikter) September 23,

13 Noen ferske retningslinjer September 23,

14 Kvalitetsvurdering av retningslinjer Strukturert evaluering ved to personer uavhengig av hverandre Stor vekt på metoder for innhenting og bruk av dokumentasjon September 23,

15 September 23,

16 Resultat To av retningslinjene pekte seg klart best ut når det gjaldt metodisk kvalitet National clinical guideline for diagnosis and initial management of acute stroke and TIA (NICE, UK 2008) Clinical Guidelines for Acute Stroke Management (Stroke Foundation, Australia 2007) September 23,

17 Bygge på eksisterende kunnskapsgrunnlag I arbeidet med norske retningslinjer bygge vi på dokumentasjonsgrunnlaget fra eksisterende retningslinjer Men norske anbefalinger kan likevel skilles seg fra f eks de australske og engelske pga spesielle norske hensyn (egne verdivalg, lokale forhold) Det gjøres egne litteratursøk etter systematiske oversikter ved behov (f eks problemstillinger som ikke dekkes av de andre retningslinjene) September 23,

18 Gradering av anbefalinger Det bør gå fram hvor god dokumentasjon som ligger til grunn for anbefalingene Styrken på anbefalingene bør også komme fram i en klinisk retningslinje Svak dokumentasjon vil ofte føre til svakere anbefalinger, og vice versa September 23,

19 Én måte å gradere dokumentasjon på Nivå 1a - bygger på systematisk metaanalyse av enten populasjonsbaserte kohortstudier, kasus-kontrollstudier eller randomiserte kontrollerte forsøk. Nivå 1b - bygger på minst ett randomisert kontrollert forsøk. Nivå 2a - bygger på minst en godt utformet studie uten randomisering Nivå 2b - bygger på minst en annen type godt utformet kvasieksperimentell studie. Nivå 3 - bygger på godt utformete, ikke eksperimentelle beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og kasusstudier. Nivå 4 - bygger på rapporter eller oppfatninger fra ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise hos respekterte autoriteter. September 23,

20 Én måte å gradere anbefalinger på A. Basert på meget god dokumentasjon og enighet i arbeidsgruppen, samt vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold. Kunnskapsgrunnlag på nivå 1. B. Basert på minst én god studie og enighet i arbeidsgruppen, samt vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformete kliniske studier, men ikke randomiserte kliniske studier i forhold til den spesifikke anbefalingen. Kunnskapsgrunnlag på nivå 2 og 3. C. Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller annen klinisk ekspertise, samt vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte appliserbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. Kunnskapsgrunnlag på nivå 4. D. Anbefalinger basert på konsensus i arbeidsgruppen uten at det foreligger autoritative retningslinjer eller relevante studier av tilfredsstillende kvalitet, samt vurderinger av etiske, praktiske og økonomiske forhold. September 23,