Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak

Transkript

1 Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Seniorforsker Jens Christoffer Skogen FHI Bergen Ny FHI-rapport: Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Publisert i juni 1

2 Bakgrunn for rapporten Psykisk uhelse en stor folkehelseutfordring Eget kapittel om barn og unge 7% av barn og førskole og skolealder med symptomer forenelige med psykisk lidelse 5% i gruppen 0-17 til behandling per år (BUP) 2

3 Psykisk uhelse en stor folkehelseutfordring Eget kapittel om barn og unge Økt belastning i form av selvrapporterte symptomer MEN: De fleste ungdommer er fornøyde med livet sitt og foreldrene sine Behov for å forebygge psykisk uhelse og fremme god psykisk helse Tidligere rapport: «Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» FHI-rapport 2011 «Hva vi kan gjøre for å bedre den psykiske helsen i befolkningen gjennom helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak» Oversikt over litteraturen pr referanser Kom med liste på 50 anbefalinger for hvordan bedre den psykiske helsen i befolkningen. Omfattet hele befolkningen fra barn til voksen alder 3

4 Tidligere rapport: «Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» FHI-rapport 2011 MEN: Kriteriene for inklusjon av forskningsfunn, og vurdering og kvalitetsomtale var ikke eksplisitte. = Ikke mulig å oppdatere med ny kunnskap etter samme mal. = Ikke en transparent prosess Like fullt FHI fikk i oppdrag av Helseog Omsorgsdepartementet om å oppdatere rapporten fra

5 Om rapporten Tilnærming Fokus på endring i psykisk helse Forebygging av psykiske lidelser og bedre psykisk helse basert på helsefremmende faktorer Systematisk litteratursøk Baserer seg i all hovedsak på systematiske kunnskapsoppsummeringer, og i mindre grad på enkeltstudier. 5

6 Tilnærming: Hvorfor systematiske kunnskapsoppsummeringer? 6

7 Systematiske søk og systematiske kunnskapsoppsummeringer fordi: Gjør det mulig å få en kritisk gjennomgang av forskningslitteraturen Dekke et stort omfang av eksisterende kunnskap innen ulike områder av relevans Gjør det mulig i si noe om samlet effekt på tvers av ulike enkeltstudier Hindrer i noen grad selektiv utvelgelse av forskning Gjør arbeidet etterprøvbart Mulig å oppdatere Litteratursøk Systematisk søk etter systematiske kunnskapsoppsummeringer Gjennomført av erfarne bibliotekarer Studier fra og med 2000 til og med Juni Ikke-systematiske søk og inklusjon av studier publisert i perioden frem mot ferdigstilling. «InSum» Samarbeid med RBUP Øst og Sør Mer informasjon tilgjengelig på insum.no Kvalitetsvurdering AMSTAR utviklet for å vurdere kvalitet av systematiske litteraturoppsummeringer Supplerende søk Utjevning av sosioøkonomiske forskjeller Andre spesifikke tema Kjente databaser for systematiske søk 7

8 Resultat av litteratursøket Inkluderer informasjon fra om lag 500 enkeltstudier, og inkluderer mer enn individer totalt sett. Hovedfokus på tre arenaer: Skole, familie, og barnehage. Flest publikasjoner hvor skolen er arena for tiltak. Flest studier som har fokus på psykisk uhelse (angst, depresjon etc), og svært få studier som har et helsefremmende fokus. Noen funn 8

9 Overordnede funn Det systematisk vurderte kunnskapsgrunnlaget er langt sterkere enn før Flere systematiske litteraturoppsummeringer fra 2016 og 2017 Flere oppsummeringer konkluderer med: Små effekter Tiltak kan bidra til å forebygge psykiske lidelser Peker på utfordringer med implementering Selektive tiltak vs Universelle tiltak Behov for å finne ut hva som kan styrke effekter av tiltak og betingelser for effekter Resultat: Skole 6 systematiske oppsummeringer av tiltak i skolearenaen Universelle og selektive Skole- og undervisningsbaserte program 9

10 Resultat skole Forebyggende tiltak i skolen kan forebygge angst og depresjon. Det ble ikke identifisert studier av god nok kvalitet for andre utfall Viktige begrensninger: Kvalitet av primærstudier varierte mye Betydelig effektvariasjon mellom studier Veldig få gode norske primærstudier. Grunn til optimisme i forebygging av depresjon og angst gjennom systematiske intervensjoner i skolen. Resultat: Barnehage 1 systematisk oppsummering som er relevant for barnehagearena 31 enkeltstudier 10

11 Resultat: Barnehage Sammenlignet med skolen, langt mindre barnehageforskning Kunnskapsoppsummeringen har usikker overføringsverdi til norske forhold (inkluderte studier fra USA) Psykoedukative programmer med fokus på sosial og emosjonell utvikling reduserer eksternaliserende atferdsproblemer Gode norske studier sannsynliggjør at barnehager kan ha positiv effekt på kognisjon og språk Potensialet som ligger i barnehagen som forebyggingsarena antas å være stort En forutsetning er sannsynligvis høy kvalitet Resultat: Familie 3 systematiske oppsummeringer som er relevant for familie 11

12 Resultat: Familie Foreldrebaserte tiltak kan effekt fra to kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet Tiltak der en forsøker å hjelpe barn gjennom foreldreveiledning kan være positivt for psykisk helse hos barn og unge Det foreligger flere oversikter over hvilke familierettede tiltak som er i bruk i Norge Ungsinn.no har vurdert en rekke av disse tiltakspakkene Andre inkluderte systematiske oppsummeringer: Spiseforstyrrelser Flyktninger Fysisk aktivitet Skolevegring 12

13 Sosioøkonomiske forskjeller: Resultat Systematisk søk, grundig gjennomgang i tekst Reduksjon av inntektsforskjeller vil på lang sikt trolig redusere forskjellene psykisk helse blant barn og ungdom. Vanskelig å skaffe direkte eksperimentell evidens. Intervensjoner overfor foreldre med psykisk lidelse (fortrinnsvis behandling) kan redusere psykisk lidelse hos barna. Mangel på norske og nordiske studier. Barnehager av god kvalitet bidrar til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller i kognitiv utvikling og språkutvikling hos barn. Kan ha utjevnende effekt også på psykisk helse. Sosioøkonomiske forskjeller: Resultat Foreldreprogrammer (parenting programmes) reduserer atferdsproblemer og kan redusere sosioøkonomiske forskjeller hvis de brukes selektivt. Behov for norske studier rettet mot bestemte grupper. Generelle tiltak for å redusere mobbing og rusmiddelbruk kan vise seg å virke sosialt utjevnende fordi det å bli mobbet og det å ha en helseskadelig rusmiddelbruk er mest utbredt blant barn fra lavstatus-familier. 13

14 Oppsummering og konklusjon En slags oppsummering Siden den forrige rapporten om forebygging og psykisk helse ble publisert i 2011 ( Bedre føre var rapporten), har forskningen på dette feltet vokst kraftig. Det foreligger et stort antall nye studier, og det foreligger en rekke nye kunnskapsoppsummeringer. 14

15 En slags oppsummering Kvaliteten på kunnskapsoppsummeringene er svært varierende. Til sammen omfattet de inkluderte kunnskapsoppsummeringene over 500 enkeltstudier. Av de oppsummeringene som er tatt med i denne rapporten ble det funnet flest publikasjoner knyttet til skolen som arena for tiltak. Dette er ikke uventet ettersom skolen i svært mange land har vært benyttet som tiltaksarena over flere tiår. Noen av begrensningene Nye primærstudier ikke inkludert Dekker ikke rusbruk og ruslidelser I særlig grad fokuset var på (andre) psykiske lidelser og psykisk helse. Mange av studiene ikke basert på norske forhold Overblikk men kanskje ikke konkret nok Ingen konkrete tiltak anbefalt 15

16 Andre foreliggende og kjente kilder Andre «review of reviews» Ingen like omfattende som foreliggende rapport Kommer til i stor grad lignende resultater Kostnad-nytte vurderinger fra engelske estimeringer Rusmiddelbruk egen rapport Forebyggende tiltak for å hindre vold og overgrep egen rapport fra NKVTS Andre kilder til kunnskap om tiltak rettet mot barn og unge. Det finnes en rekke andre kilder til kunnskap som blant annet undersøker tiltak rettet mot barn og unges psykiske helse: Ungsinn (Norge): Vidensportalen på det sociale område (Danmark): Kasvuntuki (Early intervention; Finland): Socialstyrelsen (Sverige): Nederlands Jeugdinstituut (Netherlands Yotuh Institute: Nederland): Blueprints program (USA): SAMHSA s National registry of evidence-based programs and practices (USA): 16

17 En av konklusjonene mer forskning trengs Behov for bedre primærstudier Lengre oppfølging: Hvor lenge varer effekten? Subgruppe analyser: Effektforskjeller i ulike grupper av barn og unge? Andre forhold ved individet eller konteksten som påvirker effekten positivt eller negativt (moderatoreffekter) En av konklusjonene mer forskning trengs Vil antall eller lengden på eksponeringen(e) påvirke effekten av tiltaket? Hva er det virksomme prinsippet eller mekanismen? Effektforskjell ved en arena (unimodale) sammenlignet med flere arenaer (multimodale)? Hvordan kan ulike tiltak virke sammen og eventuelt forsterke hverandre? Nye og ekspanderende felt som digitale arenaer risiko og ressurs 17