Implementering av retningslinjer
|
|
|
- Ragna Aamodt
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI
2 Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger vi ikke retningslinjene? Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvem skal gjøre det?
3 Gapet mellom det vi gjør og det vi burde gjøre - et undervurdert problem Studier av helsepersonells bruk av evidensbaserte retningslinjer: % brukes ikke Studier av pasienters etterlevelse av råd: % følger ikke råd Pasienter får ikke alltid optimal behandling: mange gode tiltak når det gjelder kvalitet og sikkerhet er ikke tatt i vanlig bruk i helsetjenesten Lost in translation? Crossing the Quality Chasm: A New Health System for the 21st Century. IOM, 2001
4
5
6
7
8
9
10
11 Hvorfor retningslinjer? Definere god praksis Bedre kvalitet Redusere uønsket variasjon
12
13 Hjelper det å lage ei retningslinje? Blir de brukt? Blir de lest? Blir de etterfulgt? Veit vi litt lite om
14
15
16
17 Blir retningslinjene brukt? Treweek et Treweek et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2005
18
19
20 Hjelper det å lage ei retningslinje? Innholdet må nødvendigvis formidles, på et eller annet vis Gammelmåten var å sende ut skriftlige «retningslinjer», i posten Fører det til endring i praksis?
21 Utsending av skriftlige retningslinjer Utsending av retningslinje Utfall (f.eks. forskrivning) Legekontorer e.l. Ingen særskilte tiltak Utfall (f.eks. forskrivning)
22 Utsending av skriftlige retningslinjer
23
24 Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger vi ikke retningslinjene? Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvem skal gjøre det?
25 Er retningslinjene som finnes gode nok? Clinical Practice Guidelines are statements that include recommendations intended to optimize patient care. They are informed by a systematic review of evidence and an assessment of the benefits and harms of alternative care options IOM
26 Har vi for mange retningslinjer?
27 Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger vi ikke retningslinjene? Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvem skal gjøre det?
28 Noe mer «aktivt» en kan gjøre? Mange har hatt gode ideer Og mange gode ideer er prøvd ut, også i forskningsprosjekter og effektstudier Og mange slike effektstudier er samlet i systematiske oversikter, for forskjellige implementeringstiltak
29 Eksempler på reviews
30 Eksempler på reviews
31 Eksempler på reviews
32 Helsedirektoratet Ansvar for å utarbeide retningslinjer Ansvar for at de blir brukt(?) Ba Kunnskapssenteret om en gjennomgang av forskning på virkninger av forskjellige implementeringstiltak
33 Rapporten
34 Metode Vi lette etter systematiske oversikter om tiltak for å øke etterlevelse av kliniske anbefalinger/retningslinjer Baserte oss bl.a. på et tilsvarende liknende prosjekt som pågår i Cochrane-samarbeidet (Overview of systematic reviews of implementation strategies)
35
36 Hva slags artikler er inkludert? 20 systematiske oversikter om effekt av tiltak for implementering av kliniske retningslinjer blant helsepersonell Metodedel med klare inklusjonskriterier, og tilstrekkelig metodisk kvalitet Resultatmål Atferd blant helsepersonell Pasientutfall Kvalitet på helsetjenester Ressursbruk eller forbruk av helsetjenester Publisert siste ti år
37 Tiltak med uviss effekt Distribusjon av skriftlig materiell Økonomiske insentiver Sjekklister Samarbeid på tvers av profesjonsgrupper Tverrfaglige undervisningsopplegg Nettbasert læring Strategier for å endre organisasjonskultur Offentliggjøring av kvalitetsindikatorer
38 Tiltak med best dokumentert effekt Endring i etterlevelse* Tillit til resultatet Praksisbesøk (5-21 %) +++ Påminnelser (11 %) +++ Beslutningsstøtte (11 %) ++++ Lokale opinionsledere (12 %) +++ Skreddersydde tiltak (10 %) +++ * Forskjell i prosentpoeng («absolutt forskjell»)
39 Praksisbesøk To oversikter omhandlet virkningene av praksisbesøk (dvs. besøk på legekontoret/ avdelingen for å dele informasjon og bidra til kvalitetsforbedring)
40 Påminnelser og beslutningsstøtte Flere oversikter viste effekt av påminnelser som kan gis på ulikt vis: Datagenererte påminnelser som skrives ut og leveres til helsepersonell Korte tekster som dukker opp på PC en under en konsultasjon Avventer effekter av nye teknologiske løsninger
41 Lokale opinionsledere En oversikt inneholdt 18 studier av effekten av å engasjere enkeltpersoner med tillit og innflytelse i miljøet Virkningen varierte på tvers av 63 undersøkte utfall
42 Skreddersydde tiltak En oversikt inneholdt 32 studier der man rettet tiltak mot identifiserte endringsbarrierer Identifisere determinanter for praksis (faktorer som kan hemme eller fremme ønsket endring i praksis) Utvikle implementeringstiltak som tar hensyn til faktorene som kan påvirke mulighet for endring Iverksette og evaluere skreddersydde implementeringstiltak
43 Oppsummering av resultatene
44 Next step(s)?
45 Konklusjon Ingen implementeringstiltak var negative, dvs. virket mot sin hensikt De fleste tiltak hadde små/moderate effekter Valg av implementeringstiltak bør tilpasses formålet Mer forskning behøves for mange av tiltakene
46 Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger vi ikke retningslinjene? Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvem skal gjøre det?
47 Hvem har ansvaret? Helsedirektoratet? Foretakene? Helsepersonellet selv?
48 Takk for oppmerksomheten!
Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer
NFKH 24 mars 2015 Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer Om kunnskapsbasert implementering Magne Nylenna, direktør, professor dr.med. Hva med handlinger? 30 50 % av kunnskapsbaserte
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
OM GRADE OG RETNINGSLINJER
OM GRADE OG RETNINGSLINJER Digital and Trustworthy Evidence Ecosystem ehealth solutions to increase value and reduce waste in health care Per Olav Vandvik, Linn Brandt, Thomas Agoritsas, Gordon Guyatt,
nye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
Effekt av tiltak for implementering av kliniske retningslinjer
Effekt av tiltak for implementering av kliniske retningslinjer Rapport fra Kunnskapssenteret nr 10 2015 Oversikt over systematiske oversikter Faglige retningslinjer skal bidra til kvalitetsforbedring,
Gammel vane vond å vende
Gammel vane vond å vende Hva viser forskningen om effekten av ulike implementeringstiltak?. Studiedager Ørebro 19.04.2012 Mette Fagernes Regionalt kompetansesenter for smittevern, Helse SørØst Innledning
Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april
. Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april Dette innlegget Først kort om implementering generelt Så kort om implementering av ROP retningslinjen Innledning Ledere på alle nivå i helsetjenesten
Implementering av faglige retningslinjer
Implementering av faglige retningslinjer Hvordan kan kompetansesentrene bidra? Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop.no Oppgaver tillagt Nasjonal kompetansetjeneste
Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?
Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig? Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet Fung. redaktør Helsebiblioteket,
Sammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal
Dagens Medisin Arena 6. Mars 2013 Om nye metoder for å beregne risiko og nytte og en ny generasjon faglige retningslinjer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik Jeg har ingen finansielle interessekonflikter,
Demens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer
1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
Kunsten å velge rett antikoagulasjon:
Per Olav Vandvik og Per Morten Sandset Labkurs PMU 21 Oktober 2014 Kunsten å velge rett antikoagulasjon: Eksempler fra troverdige retningslinjer med sterke og svake anbefalinger www.nsth.no Interesse-erklæring
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005)
Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Fåretningslinjer og veiledere i Norge som systematisk implementeres Omfattende litteratur om implementering
Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer
Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem
Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen
Postmenopausal blødning
Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter
MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse
MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse PROGRAM Kursleder: Faglærere: Sted: Hege Kornør (HK), [email protected] Kjetil Gundro Brurberg (KGB) Eva Denison (ED) Signe Flottorp
Tourettes syndrom - utredning
Tourettes syndrom - utredning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske
Fagprosedyrer - nye tider?
Fagprosedyrer - nye tider? Karin Borgen, Spesialrådgiver og Intensivsykepleier Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet 5.12.2016 Vi har en lang tradisjon med konsensusbaserte fagprosedyrer Skriver ned
Hvilken nytte har vi av
Astrid Austvoll-Dahlgren Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hvilken nytte har vi av brukerkunnskap? Innhold Hva? Hvorfor? Hvilken? Hva menes med brukermedvirkning? De som berøres av
Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege
Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester
Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre
Seminar 8. november 2011, Lysebu Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre Erfaringer med offentliggjøring Liv H. Rygh, seniorrådgiver Disposisjon Kunnskapssenterets utgangspunkt- kvalitetsindikatorer:
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner
SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG
SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert
Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter
Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
Aseptisk teknikk METODERAPPORT
Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal
Lyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS
Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS Når vi vet hva vi skal gjøre, hvorfor gjør vi det ikke da? Sette inn i oppvaskmaskinen
Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012
Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak
Hvor og hvordan finner du svar på
Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter
Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer
Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Helsefaglig rådgiver Sykehuset Innlandet April 7, 2008 1 4 etapper...
Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk
Uberettigede variasjoner - forbedringsområder
Helse- og omsorgsdepartementet Uberettigede variasjoner - forbedringsområder Petter Øgar Kvalitetskonferansen 2018, Lillestrøm 19.04.2018 Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid - en rekke mulige tilnærmingsmåter
Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst
Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer
Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?
Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen
Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen Noen sentrale spørsmål til oss selv Hva slags kvaliteter etterspørres av de andre? Hva slags kvalitetssystem ønsker egentlig staten
Kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no
Depresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det
Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det Hvordan kommer vi fra kunnskap til handling? Hvordan opprettholde ny praksis? Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis
Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?
Kunnskapsbasert helsetjeneste Empiri, empati og evidence 4. mai 2006 Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis? John-Arne Røttingen
Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015. Forebygging av fall. Hilde H. Holte, seniorforsker
Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Forebygging av fall Hilde H. Holte, seniorforsker Bestilling/forslag Helse Vest RHF er bestiller/forslagsstiller Oppdatering av dokumentasjon for pasientsikkerhetsprogrammet
Kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
Obstipasjon METODERAPPORT
Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles
+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser
Trygg transport av intensivpasienter + Nasjonale faglige retningslinjer + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte
Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter
Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Forskningsrådets konferanse 2. 3. november 2009 Irene Hetlevik Prof. dr. med, spes. allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet
Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet Helsesektorens utfordringer Gap mellom forventninger, muligheter
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse
Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege
Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester
Blodtrykksmåling - METODERAPPORT
Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig
Dokumentasjon av litteratursøk
Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner
Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?
Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:
Målprosesser, teori og praksis?
Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd- og bildeveiledet behandling St. Olavs hospital HF Tjenestens innhold: Fra 7.
Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF
Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering
Implementering av ny praksis en. utfordring Hva virker?
Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør-Øst 6. og 7.mars 2013 Implementering av ny praksis en Kunnskapsesenterets nye PPT-mal utfordring Hva virker? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan
Avføringsprøve METODERAPPORT
Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
Fra kunnskap til handling
Folkehelsedagen i Eiker 12. juni 2014 Fra kunnskap til handling Jeg skal snakke om hva kunnskap er og hvilke former for medisinsk kunnskap som finnes alle de gangene vi er usikre på om vi kan bruke kunnskapen
Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer
Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap
Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT
Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:
Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT
Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:
Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
Trygghetsstandard i sykehjem. Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester
Trygghetsstandard i sykehjem Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester Regjeringen vil iverksette et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en standard for kvalitet i sykehjem
Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?
Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi
Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer
Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer Claire Glenton Astrid Austvoll-Dahlgren Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten/ Norwegian branch, Nordic Cochrane Centre Nasjonalt kunnskapssenter
Blodprøvetaking - METODERAPPORT
Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske
Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?
Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? LAR-konferansen 2012 [email protected] Dagsorden - Kort om ROP-retningslinjen - Implementeringsstrategi og implementeringstiltak Elektronisk
Dokumentasjon av litteratursøk
Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere
Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk
Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal gi beslutningsstøtte for trygg og kunnskapsbasert bruk av lavflow i vedlikeholdsfase
Forskningsbasert vs Forskningspassert
Forskningsbasert Må jeg? Morten Munkvik Spesialist i allmennmedisin, PhD Forskningsbasert Må jeg? Morten Munkvik MD, PhD Disposisjon Forskningsbasert vs Forskningspassert Hvorfor være oppdatert? Hvor finnes
Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT
Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.
PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes
PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes Kjersti Oterhals Spesialrådgiver, Fagsenter for pasientrapporterte data, SKDE Fag og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Helse Bergen Førsteamanuensis,
Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer
Avgiftning Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 4 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
Desinfisering av hud - METODERAPPORT
Desinfisering av hud - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart avgrenset og definert: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at huddesinfeksjon utføres på en forsvarlig,
