Målprosesser, teori og praksis?
|
|
- Inger-Lise Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten Bilde fra: wiuff.wordpress.com
2 Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis Bakgrunn for en systematisk oversiktsartikkel Problemstilling: Er pasienters mål beskrevet og evaluert i studier som ser på effekt eller endring av tverrfaglig rehabilitering? Hvis ja: hva og hvordan? Bakgrunn for oversiktsartikkelen Hva er rehabiliteringsmål? Hvorfor er vi interessert? Målsetting Målprosess Metoder i målprosesser 2
3 Mål: hva og hvorfor? Ønsket eller forventet resultat av rehabiliteringstiltak Noe det rettes en innsats mot Wade 2009, Wade 1998 Øke pasientens motivasjon og autonomi Støtte pasientsentrert behandling Bedre kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid Sikre at tiltak går i samme retning Levack 2006a, Wade 2009, van Hartingsveld et al 2010, Jacob et al Nettsted for bildet: reiseliv.no
4 Mål og rehabilitering Rehabiliteringprosesser, 5 komponenter identifisere problem / behov finne faktorer som kan påvirkes definere mål iverksette planlagte tiltak evaluere effekt WHO 2011 God rehabilitering Alle relevante aspekter i pasientens liv Individuelt fokus Strukturert og målrettet Kontinuitet og samsvar mellom profesjoner, nivåer, sektorer Momsen 2012, Wade
5 Mål og rehabilitering Rehabiliteringstiltak kan rettes mot Kroppsfunksjoner / - strukturer Aktiviteter og deltagelse Omgivelsesfaktorer Personlige faktorer WHO 2011 KiITH 2003, s.18 Individuelle rehabiliteringsmål kan ha mange dimensjoner Handling / adferd Samhandling / hjem,arbeid,fritid Symptomer / kroppsfunksjoner Opplevelse / tanke Miljømessig (fysisk, sosialt) Arends et al 2013; Stevens 2013; Bovend Eerdt et al
6 Målsetting Formalisert prosess Fra det ubevisste / usagte til det eksplisitte Helsepersonell og pasient Identifiserer og blir enige om mål Grunnlag for rehabiliteringen Wade Nettsted for bildet: smp.no
7 Målprosess: en klinisk guide Målprosesser operasjonalisert i fire faser Guide for klinikere Innledende, forhandlende fase Sette spesifikke, motiverende mål Gjennomføre målrettede handlinger Vurdere utførelse, evaluere Scobbie et al 2011 Nettsted for bildet: arnejohans.no 7
8 Metode for målsetting: en eller flere? Utformet i dialog med pasienten Eller foreslåtte alternativer Levack 2006b SMART-prinsipper Spesifikt Målbart Akseptert av alle Realistisk, relevant Tidsavgrenset Wade 2009, Bovend Eerdt et al 2009 GAS (Goal Attainment Scale) Wade 2009, Bovend Eerdt et al 2009, Hurn et al 2006, Turner-Stoke 2009 Nesttsted for bilde:lifemastering.com 8
9 Pasientspesifikke instrumenter Eksempler COPM (Canadian Occupational Performance Measure) PSFS (Patient-Specific Functional Scale) PGI (Patient Generated Index of quality of life) 9 Grotle 2006 ((Chatman et al 1997), Westawat et al 1998)
10 Pasientspesifikke instrumenter 11 pasientspesifikke måleinstrumenter Brukt i målprosesser på ulike behandlingssteder Voksne, langvarige problemer, somatikk Koblet til klinisk guide for målprosesser (Scoobie et al) Fase 1 (målforhandling) og fase 4 (vurdere, evaluere) Stevens et al 2013 Muskel-/skjelettsykdommer: 9 pasientspesifikke instrumenter Jolles et al Se også klinisk verktøykasse, (som også er nettsted for bildet)
11 Målprosess, fase 1. Innlede, forhandle Vurdere nå-situasjonen Hva er viktigste fokus? Bygge motivasjon, forventning til positive resultater Hva har andre jobbet med i lignende situasjon? Hva har andre erfart i lignende situasjon? Scobbie et al 2011 Hjelp fra et instrument for mål? Stevens 2013 COPM, PSFS, PGI 11 Nettsted for bildet: vg.no
12 Målprosess, fase 2. Spesifikke mål Fra generelle ønsker om retningen, endringen Til eksplisitte målformuleringer Utfordrende, men ikke umulig Scobbie et al 2011 Hjelp fra instrumenter? Eller SMART spesifikt, målbart, akseptert av alle, realistisk/relevant, (tidsbundet) 12 Nettsted for bildet: aftenposten.no
13 Målprosess, fase 3. Gjennomføre målrettede handlinger Handlingsplaner Hva Hvem Hvordan Når Mestringstro tilstrekkelig høy? Plan for risikosituasjoner / erfarte hindringer Scobbie et al 2011 Nettsted for bildet: blv.no Behandlerens erfaring og kunnskap Pasientens erfaring, opplevelse og kunnskap Momsen 2013, Scobbie et al
14 Målprosess, fase 4. Vurdere utførelse, evaluere Vurdere, justere Måle resultater Hva er neste? Til en tidligere fase? Scobbie et al 2011 Hjelp av instrumenter? Stevens et al 2013 Nettsted for bildet: arnejohans.no Tilpasse målprosessen kan bety: Opprettholde mål Tilpasse mål Ta bort mål Ta opp tidligere mål Arends et al
15 En systematisk oversiktsartikkel Oppsummerer flere primærstudier om samme emne 15
16 Pasienters mål i effekt-/endringsstudier rehabilitering tverrfaglig sykdommer eller plager i muskel- /skjelettsystemet Kvantitative studier 16
17 Søk og inklusjon / eksklusjon rehabilitering tverrfaglig sykdommer eller plager i muskel- /skjelettsystemet Kvantitative studier 17
18 Analysere og sammenfatte artikler Beskriver artikkelen noe om PASIENTENS MÅL? NEI Telle. JA Analysere. Målprosess Fase 1: innlede, forhandle Fase 2: spesifikk målsetting Fase 3: utføre målrettede handlinger Fase 4: justere, evaluere. (Goal-setting causal model, Scobbie et al 2011) STAR ETIC Framework (Klokkerud et al 2012) Telle. Oppsummere målprosessanalysen. 18
19 Referanseliste, side 1 19 Arends et al 2013: The role of goal management for successful adaptation to arthritis. Patient Education and Counseling 93 Bovend Eerdt et al 2009: Writing SMART rehabilitation goals and achieving goal attainment scaling: a practical guide. Clinical Rehabilitation 23. Grotle 2006 ((Chatman et al 1997), Westawat et al 1998): norsk oversettelse av PSFS Hurn et al 2006: Goal setting as an outcome measure: a systematic review. Clin Rehabil 20. Jacob et al 2013: The Casey Allied Health Model of Interdisciplinary Care (CAHMIC): Development and implementation. International Journal of Therapy and Rehabilitation 20 (8) Jolles et al 2005: A study comared nine patient-specific indices for musculoskeletal disorders. Journal of Clinical Epidemiology 58. KITH og Sosial og helsedirektoratet 2003: ICF. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. WHO. Klokkerud et al (2012): Development of a framework identifying domains and elements of importance for arthritis rehabilitation. Journal of Rehabilitation Medicine 44. Levack et al 2006b: Is goal planning in rehabilitation effective? A systematic review. Clinical Rehabilitation 20. Levack et al 2006a: Purposes and mechanisms of goal planning in rehabilitation: The need for a critical distinction. Disability and Rehabilitation 28 (12). Momsen et al 2012: Multidisciplinary team care in rehabilitation: an overview of reviews. J Rehabil Med 44. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2011): Slik oppsummerer vi forskning. Håndbok for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 3.reviderte utg. Oslo. Nortvedt et al 2008: Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere.
20 Referanseliste, side 2 Scobbie et al 2011: Goal setting and action planning in the rehabilitation setting: development of a theoretically informed practice framework. Clinical Rehabilitation 25. Stevens et al 2013: The use of patient-specific measurement instruments in the process of goal-setting: a systematic review of available instruments and their feasibility. Clinical Rehabilitation online july. Turner-Stoke 2009: Goal attainment scaling (GAS) in rehabilitation. A pracitical guide. Clinical rehabil 23. van Hartingsveld et al 2010: Treatment-related and Patient-related Expectations of Patients with Musculoskeleta Disorders. A systematic Review of Published Measurment Tools. The Clinical Journal of Pain 26. Wade et al 2010: Research in rehabilitation medicine: Methodological challenges. Journal of Clinical Epidemiology 63. Wade 2009: Goal setting in rehabilitation: an overview of what, why and how. Clinical Rehabilitation 23 Wade 1998: Evidence relating to goal planning in rehabilitation. Clin Rehabil 12. WHO Word Health Organization, World Bank 2011: The world report on disability. Geneva: World Health Organization, World Bank. 20
21 Anne-Lene Sand-Svartrud Hvem vet hvor målet er? Om mål i rehabilitering. Hva er DINE meninger, erfaringer, tips eller vaner? 21 Bilde fra: wiuff.wordpress.com
22 22 Diskusjon og erfaringsutveksling
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk
DetaljerKjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på
DetaljerICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet
DetaljerRehabilitering ved Revmatismesykehuset. Berit Hagemoen Linberg Spesialist i revmatologisk fysioterapi, McS
Rehabilitering ved Revmatismesykehuset Berit Hagemoen Linberg Spesialist i revmatologisk fysioterapi, McS Behov for rehabilitering ved inflammatorisk revmatisk sykdom Funksjonsnedsettelser på ulike nivå
DetaljerCOPM I HVERDAGSREHABILITERING
COPM I HVERDAGSREHABILITERING 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerGir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?
Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP)
Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,
DetaljerDeltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?
Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss? Spesial ergoterapeut Åse Klokkeide Lokal prosjektkoordinator for RV i BRO prosjektet 1 Om Rehabilitering Vest Privat ideellt selskap
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerVelkommen til kjernesettseminar 3
Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp
DetaljerBrukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin
Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Larvik kommunale rehabiliteringssenter Rehabilitering - definisjon Tidsavgrensede planlagte prosesser
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerImplementering av retningslinjer
Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger
DetaljerKJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerKjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?
Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager? Anbefalte utfallsmål Mari Klokkerud Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Diakonhjemmet sykehus Om
DetaljerHvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,
DetaljerDeltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala
Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala Arbeid og helse Åpen Arena 2014 Tore Norendal Braathen Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerMÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse
MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerMål og målprosesser i rehabilitering
Mål og målprosesser i rehabilitering Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapispesialist, MSc Diakonhjemmet sykehus Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Nasjonal behandlingstjeneste
DetaljerKjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet 2-årig prosjekt 2013-2015 Bakgrunn Rapport 02/2012 fra Helsedirektoratet: Avklaring av ansvar... Lite samarbeid og kontinuitet på tvers av nivåer; spesialisthelsetjeneste
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerEffektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner
DetaljerMadeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv
Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv Bakgrunn Utvikling Prosedyren Disposisjon Bakgrunn for utarbeidelse av prosedyren Intern prosedyre for Diakonhjemmet Til bruk både for ansatte og nyansatte
DetaljerHvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas
Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas lisebet.skeie.skarpaas@hioa.no Lise A. Haveraaen, Milada c. Småstuen & Randi W. Aas Fagkongress
DetaljerAktivitetsrettet rehabilitering
Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerKartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life
Kartlegging av deltakelse Child Engagement in Daily Life Juni 2016. Nina Kløve 2 Miniquiz Utdanningsstrategier som etter- og videreutdanning, konferanser, fagkurs etc, er tiltak for å implementere forskningsresultater
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerIndividuelle rehabiliteringsmål
Individuelle rehabiliteringsmål Ved smerterelaterte aktivitetsproblemer 1 NBRR Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapeut Grunnlaget for målprosesser: Kartleggingen Sykepleiere, sosionom, psykologer, fysioterapeuter,
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerEKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER
EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER SPØRRESKJEMA AKTIVITET Dato Dato 1 Gå i trapp 3 7 2 Fungere i jobb 4 6 3 Kjøre bil 3 8 4 Gå på jakt 2 5 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 Ingvild Kjeken,
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff skal ikke legges
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerKunnskapsbasert praksis innen læring og mestring
Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser
DetaljerFra ord til handling OM TEORI OG PRAKSIS I REHABILITERING
Fra ord til handling OM TEORI OG PRAKSIS I REHABILITERING Rehabilitering er et fagområde som preges av flotte ord og intensjoner. Utfordringen er å følge opp dette i praksis. I denne artikkelen ønsker
DetaljerMed fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver
Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerKan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?
BROBYGGING I REHABILITERING Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager? Nasjonal nettverkskonferansen for revmatologisk rehabilitering
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler
ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering
DetaljerErgoterapi og hjerneslag/tia
Ergoterapi og hjerneslag/tia 1 treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 1 database Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerKursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15
Forelesningsplan for fordypningsområdet Symptom, SYKVIT4303, 15 poeng Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15 Mål for kurset er: Studentene skal kjenne til modellen og systemteori,
DetaljerHvor og hvordan finner du svar på
Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerForelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerKvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerIndustrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare?
Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare? Industrien må ha tilgang
DetaljerVelocity search. Helsebiblioteket
IBM Smarter Business 07.11.2012 Velocity search og Helsebiblioteket Runar Eggen, seniorrådgiver, Helsebiblioteket Skal snakke om Helsebiblioteket Innhold fra mange forskjellige kilder Velocity søkemotor
DetaljerNORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister
NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerHvordan søke etter systematiske oversikter?
SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerTransitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise
Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise Per Koren Solvang (prosjektleder: Tone Alm Andreassen) 15.06.2017 Transitions in rehabilitation
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Kategori Pasientbehandling atikk Gyldig fra 05.12.2011 Organisatorisk plassering Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Revmatologisk avd. Versjon 1.00 Skjema Dok. eier Solveig
DetaljerPublic roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no
Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation
DetaljerKritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne
og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene
DetaljerVerdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det?
Verdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det? Gro Berntsen, lege og Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning Workshop Følgeforskning på helseplattformen, Oslo 12 nov 2018 2012-2018:
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerSamhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14
Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter
DetaljerInformasjonssøking i sykepleiers praksis
Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Muskel- og skjelettplager, Rød og Oransje gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykdommer og skader
DetaljerForelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng
Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerPasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerÅ ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten Jacob Hygen, kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Utsnitt av livslinje Mars 99 Direktør KITH 50 år Des 99 Diagnose myelomatose Apr
DetaljerDen kliniske farmasøytens rolle
Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert
DetaljerKunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer
Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap
DetaljerHandlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)
Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under
DetaljerOppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerRehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe
Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerHva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming?
Hva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming? Deltagelse er et viktig fundament i Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjons hem - ming og helse (ICF) sitt begrepsapparat, og har blitt
DetaljerFra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer
NFKH 24 mars 2015 Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer Om kunnskapsbasert implementering Magne Nylenna, direktør, professor dr.med. Hva med handlinger? 30 50 % av kunnskapsbaserte
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerOm «Health literacy» eller helserelatert kompetanse på norsk
Astrid Austvoll-Dahlgren Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Om «Health literacy» eller helserelatert kompetanse på norsk Innhold Hvorfor? Hva er egentlig helserelatert kompetanse? Hva
DetaljerUtvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)
Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma) Heidi A. Zangi, sykepleier/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR)
DetaljerHvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo
Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og pasientsikkerhetens plass i utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo Healthcare will not realise its full potential unless
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerHva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerKunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april
Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
Detaljer