Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas

Transkript

1 Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas lisebet.skeie.skarpaas@hioa.no Lise A. Haveraaen, Milada c. Småstuen & Randi W. Aas Fagkongress i ergoterapi 6.november 2017

2 Hvorfor studere tilbakeføring og koordinering? Tilbakeføring til arbeid er viktig for individet av helsemessige, sosiale og økonomiske årsaker og nødvendig for samfunnet Arbeidsrehabilitering inkluderer i dag sosiale og kontekstuelle faktorer og arbeidsplassen er en sentral arena Å bli tilbudt en koordinator har internasjonalt vist positiv sammenheng med tilbakeføring til arbeid for sykmeldte I Norge vet vi lite om bruk av koordinator i tilbakeføringstilbud, og hva som eventuelt koordineres når en koordinator blir tilbudt

3 Mål - og hva gjorde vi? Målet med denne studien var å undersøke hvor ofte koordinator ble tilbudt i tilbakeføringstilbud og videre undersøke hvilke karakteristika ved den sykmeldte og tilbudet som var assosiert med å bli tilbudt en koordinator Metode: Kohortestudie av 494 arbeidstakere som var sykmeldt, eller stod i fare for å bli sykmeldt, som deltok i ulike Raskere-tilbake tilbud Spørreskjemadata fra arbeidstakere og behandlere. Registerdata om sykefravær og diagnose ble koblet til Data ble analysert med deskriptiv statistikk og logistiske regresjonsanalyser

4 Resultater 68% av arbeidstakerne ble tilbudt en person som sydde sammen eller koordinerte tilbudet Koordinatorene var i hovedsak ansvarlige for å koordinere sitt eget tilbud Individuelle karakteristika Sannsynligheten for å bli tilbudt koordinator ble redusert når arbeidstakeren ble eldre Arbeidstakere med muskel- og skjelettproblematikk ble oftest tilbudt koordinator

5 Resultater Karakteristika ved tilbudet De som fikk koordinator Mottok arbeidsretta rehabilitering Dette inkludert tilbud både på sykehus og i institusjoner og som dag eller døgntilbud Hadde flere profesjonelle involvert i tilbudet. Flere hadde kontakt med ergoterapeut samt faggruppene: lege, attføringskonsulent, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og pedagog Hadde mer kontakt med andre instanser og aktører Fikk mer tilrettelegging

6 Konklusjon To tredeler av de som deltok i tilbakeføringstilbud innen ordningen Raskere tilbake ble tilbudt en koordinator Det er store behov for å koordinere på tvers av tiltaksarenaene for sykmeldte; arbeidsplassen, helsevesenet og NAV likevel hadde koordinatorene kun ansvar for å koordinere egne tjenester De som mottok arbeidsretta rehabilitering og hadde muskel- og skjelettproblematikk ble oftest tilbudt koordinator Å få en koordinator er assosiert med mer involvering av profesjonelle i tilbudet, mer kontakt med andre instanser og mer tilrettelegging

7 Hva betyr dette for ergoterapeuter? Ergoterapeuter har viktig kompetanse som kan benyttes i tilbakeføringsprosesser, og er ofte involvert i tilbud som tilbyr koordinator Det er behov for koordinering på tvers av ulike tiltaksarenaer i praksis Ergoterapeuter oppfordres til å bidra slik at en slik koordinering foregår, med hensikt å bidra til arbeidsdeltakelse for flere på tross av helseplager

8 Takk for meg! Referanser Aas RW, Solberg A, Strupstad J. Raskere tilbake. Organisering, kompetanse, mottakere og forløp i 120 tilbud til sykmeldte. IRIS; Report No.: Briand C, Durand MJ, St-Arnaud L, Corbiere M. How well do return-to-work interventions for musculoskeletal conditions address the multicausality of work disability? Journal of Occupational Rehabilitation. 2008;18(2): Cancelliere C, Donovan J, Stochkendahl MJ, Biscardi M, Ammendolia C, Myburgh C, et al. Factors affecting return to work after injury or illness: best evidence synthesis of systematic reviews. Chiropractic & manual therapies. 2016;24(1):32. Franche R, Cullen K, Clarke J, Irvin E, Sinclair S, Frank J. Workplace-based return-to-work interventions: a systematic review of the quantitative literature. Journal of Occupational Rehabilitation. 2005;15(4): Loisel P, Durand MJ, Berthelette D, Vézina N, Baril R, Gagnon D, et al. Disability Prevention: New Paradigm for the Management of Occupational Back Pain. Disease Management & Health Outcomes. 2001;9(7): Loisel P, Anema H. Handbook of Work Disability : Prevention and Management. Dordrecht: Springer; Loisel P. Developing a new paradigm: Work disability prevention. ICOH. 2009;Special Issue: MacEachen E, Clarke J, Franche R-L, Irvin E. Systematic review of the qualitative literature on return to work after injury. Scandinavian Journal Of Work, Environment & Health. 2006;32(4): Schultz IZ, Stowell AW, Feuerstein M, Gatchel RJ. Models of return to work for musculoskeletal disorders.[erratum appears in J Occup Rehabil Dec;17(4):782]. Journal of Occupational Rehabilitation. 2007;17(2): Shaw W, Hong QN, Pransky G, Loisel P. A literature review describing the role of return-to-work coordinators in trial programs and interventions designed to prevent workplace disability. Journal of Occupational Rehabilitation. 2008;18(1):2-15. Skarpaas LS, Aas RW, Berg JE. Eksperters erfaringer og synspunkter om oppfølging av sykmeldte og Raskere-tilbake ordningen: en Delphi-studie i to runder. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus; s. : fig. p. Skarpaas L, Berg J, Ramvi E, Haveraaen L, Aas R. Eksperters synspunkter på tilbudet til sykmeldte i Norge. Første runde av en delphi-studie. Ergoterapeuten. 2017;60. van Eerd D, Cole D, Irvin E, Mahood Q, Keown K, Theberge N, et al. Process and implementation of participatory ergonomic interventions: a systematic review. Ergonomics. 2010;53(10): p.