Om «Health literacy» eller helserelatert kompetanse på norsk

Transkript

1 Astrid Austvoll-Dahlgren Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Om «Health literacy» eller helserelatert kompetanse på norsk Innhold Hvorfor? Hva er egentlig helserelatert kompetanse? Hva sier forskningen om helserelatert kompetanse? Noen eksempler på tiltak i Norge 1

2 Brukermedvirkning, en rettighet og plikt De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud (Stortingsmelding nr ) Brukermedvirkningens røtter Politiske drivkrefter Demokrati Liberalisme Endring i synet på hva som er gyldig kunnskap Endring i folkehelsen 2

3 To skiller i synet på pasientens rolle Ikke bare erfaringsbærer- også kunnskapshåndterer Fra overtalelse til kompetansebygging Brukermedvirkning er avhengig av: Mulighet for medvirkning Tilgang til pålitelig kunnskap Helserelatert kompetanse 3

4 Hva er egentlig helserelatert kompetanse? Health literacy (medical literacy) the degree to which individuals have the capacity to obtain, process, and understand basic health information and services needed to make appropriate health decisions. (Committee on Health Literacy, 2004) 4

5 Kritisert for: Omfatter ikke friske Tar ikke stilling til helse i et helsefremmende og forebyggende perspektiv (som skjer utenfor helsetjenesten) Har etterlevelse som formål, ikke kompetanseheving i seg selv Diagnose/ kontekstspesifikk: f.eks kunnskap om diabetes Health literacy, en bredere definisjon (public health literacy) Health literacy implies the achievement of a level of knowledge, personal skills and confidence to take action to improve personal and community health by changing personal lifestyles and living conditions. Thus, health literacy means more than being able to read pamphlets and make appointments. By improving people s access to health information, and their capacity to use it effectively, health literacy is critical to empowerment (WHO 1998) 5

6 Helserelatert kompetanse 6/13/2014 Foretrukken fordi: Omfatter ferdigheter og kunnskaper utover det å tilegne seg, forstå og ta i bruk helseinformasjon Har kompetanseheving som formål Omfatter hele befolkningen i et folkehelseperspektiv Hva slags kompetanse er egentlig HL? Lese, skrive og regne ferdigheter «Functional literacy» Kritiske ferdigheter «Critical literacy» Sosiale/ interaktive ferdigheter «Social or interactive literacy» 6

7 Zarcadoolas et al: Understanding health literacy: an expanded model. Health Promot. Int. (June 2005) 20 (2): Fundamental literacy skills and strategies involved in reading, speaking, writing and interpreting numbers (numeracy) Science literacy competence with science and technology, including some awareness of the process of science Civic literacy abilities that enable citizens to become aware of public issues and to become involved in the decision-making process Cultural literacy the ability to recognize and use collective beliefs, customs, world-view and social identity in order to interpret and act on health information Vi er «lost in translation»: mer opptatt av å definere hva det teoretisk er enn hva empirien forteller oss 7

8 Hva sier forskningen? Helserelatert kompetanse i smal og bred forstand Mangel på kunnskap og ferdigheter kan føre til sosial ulikhet Mangelfull forståelse av helseinformasjon Dårligere helse Oftere innlagt på sykehus Mer bruk av akuttmedisinske tjenester Lavere opptak av anbefalte helsetjenester (som vaksinasjon) 8

9 Helserelatert kompetanse Helserelatert kompetanse oversatt 6/13/2014 Svakheter ved den smale «health literacy» forskningen Måler i all hovedsak lese, skrive og regneferdigheter Er mer opptatt av å kartlegge enn å gjøre noe med utfordringene disse kartleggingene avslører Selvrapportert og subjektive utfallsmål Verktøyene er ikke gode nok Vi må bryte ned modellen og se den på tvers av fagfelt som berører disse kunnskapene og ferdighetene Lese, skrive og regne ferdigheter «Functional literacy» Kritiske ferdigheter «Critical literacy» Sosiale/ interaktive ferdigheter «Social or interactive literacy» -Forståelse medisinsk terminologi -Forståelse av legemiddelbruk -Forståelse av sannsynlighet og risiko -Beslutningsprosesser og feilslutninger - Refleksjon rundt kildebruk -Kunnskap om forskning -Kunnskap om brukermedvirkning -Kunnskap om helsesystemet -Kunnskap om helsepolitikk 9

10 Folk flest har mangelfull kunnskap og ferdigheter i regning og statistikk Vurdering av risiko og relevans Effekter av behandlinger Forståelse av kausalitet/ korrelasjon Tolke resultater Vår tids største folkehelseutfordring? 10

11 Mange foretrekker kilder som ikke er basert på systematisk forskning Spør en venn Velger tilfeldig på nett (Google) Det samme som folk flest (tradisjon, opinionsledere) Mangel på kunnskap kan føre til at brukere ikke ønsker å delta i forskning En forutsetning for ny og bedre behandling Like god, eller noe bedre behandling Mange mangler kunnskap om slik forskning 11

12 Effekter av tiltak for å fremme brukermedvirkning (på individnivå)? Større pasienttilfredshet Økt kunnskap Mindre engstelse Beslutninger tatt i tråd med egne verdier Fremme pasientsikkerhet Noen eksempler fra Norge 12

13 Kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter Innføring i hvordan å finne, vurdere og ta i bruk relevant forskning i hverdagen Om helseøkonomiske vurderinger og prioriteringer Rettigheter og muligheter knyttet til brukermedvirkning Beslutningsstøtte på nett: sunnskepsis.no 13

14 Opplæring i skolen og ressurser for journalister Gode måter å formidle helseinformasjon på 14

15 Til oppsummering Et felt preget av nye ord på gammelt innhold Fremdeles i utvikling: mot helserelatert kompetanse som et samlebegrep? Viktig for folkehelsa! Relevante artikler om helserelatert kompetanse Austvoll-Dahlgren, A. (2012). Improving health literacy: identifying barriers and facilitators to people's ability to obtain health information, and the development and evaluation of an intervention to improve health literacy. Oslo, Unipub. Berkman, N., et al. (2011). "Low Health Literacy and Health Outcomes: An Updated Systematic Review." Annals of Internal Medicine 155(2): 97-U89. DeWalt, D. A. and A. Hink (2009). "Health literacy and child health outcomes: a systematic review of the literature." Pediatrics 124 Suppl 3: S Jordan, J., et al. (2011). "Critical appraisal of health literacy indices revealed variable underlying constructs, narrow content and psychometric weaknesses." Journal of Clinical Epidemiology 64(4): Nutbeam, D. (2008). "The evolving concept of health literacy." Social Science and Medicine 67(12): Sorensen, K., et al. (2012). "Health literacy and public health: a systematic review and integration of definitions and models." BMC Public Health 12: 80. Zarcadoolas, C., et al. (2006). Advancing health literacy: a framework for understanding and action. San Francisco, CA, Jossey-Bass. Peerson, A. and M. Saunders (2009). "Health literacy revisited: what do we mean and why does it matter?" Health Promotion International 24(3): The Lancet (2005). "Taking health literacy seriously." The Lancet 366(9480):