Kunnskap om diabetespasienters health literacy. - Viktig forutsetning for effektiv helsekommunikasjon
|
|
- Edith Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskap om diabetespasienters health literacy - Viktig forutsetning for effektiv helsekommunikasjon og behandlingsutfall K. Sverre Pettersen Førsteamanuensis dr. scient. Fakultet for helsefag, HiOA 1
2 Innholdsdisposisjon Hva er health literacy? Målinger av health literacy - med spesiell adresse til diabetespasienter Intervensjoner overfor pasienter med lav health literacy Forslag til tiltak overfor diabetespasienter med lav health literacy 2
3 Health literacy (HL) kan defineres som: «Personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse " (Nutbeam, 2000, Pettersen, 2003) Foreslåtte norske oversettelser av health literacy: Helsefremmede allmenndannelse (Pettersen, 2003) Helseinformasjonsforståelse (nytt forslag til norsk oversettelse av Pettersen & Jenum, submitted article) 3
4 Nivåer av Health literacy? Tredje nivå: Critical Health literacy (C-HL) Å kunne kritisk evaluere og fornuftig anvende helseinformasjon man mottar Andre nivå: Interactive Health literacy (I-HL) Å ha kommunikasjons-ferdigheter til å kunne formidle og diskutere sitt helseanliggende med helsepersonell, samt å selv kunne oppsøke kilder til helseinformasjon. Nivået inkluderer også at man kjenner til hvordan man kan anvende ulike instanser i helsevesenet. Første nivå: Functional Health literacy (F-HL) Å ha ferdigheter til å kunne forstå instrukser i skriftlig og muntlig gitt helseinformasjon. Forståelse av innholdet krever også basal kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjoner. 4
5 Varierende health literacy i befolkningen kan utgjøre både en: - risiko (behandling) - ressurs (forebygging)
6 En konseptuell og logisk modell for health literacy 6
7 Kombinasjonene av de fire kompetansene i de tre livssituasjonene i modellen Access Understand Appraise Apply Health care Evne til å skaffe seg tilgang til informasjon om medisinske og kliniske anliggende Evne til å forstå medisinsk informasjon og dens betydning Evne til å tolke og vurdere medisinsk informasjon Evne til å ta informerte beslutninger vedrørende medisinske problemer Disease prevention Health promotion Evne til å få tilgang til informasjon om risikofaktorer for helse Evne til å oppdatere seg på hva som er helsedeterminanter i sitt sosiale og fysiske miljø Evne til å forstå informasjon om risikofaktorer og dens betydning for helse Evne til å forstå informasjon om helsedeterminanter i sitt sosiale og fysisk miljø og deres betydning Evne til å tolke og vurdere informasjon om risikofaktorer for helse Evne til å tolke og vurdere informasjon om helsedeterminanter i sitt sosiale og fysisk miljø Evne til å ta informerte beslutninger vedrørende risikofaktorer for helse Evne til å ta informerte beslutninger vedrørende helsedeterminanter i sitt sosiale og fysisk miljø 7
8 Måleinstrumenter for health literacy: TOFHLA (Test of Functional Health Literacy in Adults) REALM (Rapid Estimate of Adult Literacy in Medicine) LAD (Literacy Assessment in Diabetes) DNT (Diabetes Numeracy Test) 3-Brief SQ (3 Brief Screening Questions) SILS (Single Item Literacy Screener) NVS (Newest Vital Sign) ernæringsmerking av en iskrememballasje: 6 spørsmål om hvordan tolke denne informasjonen HLS-EU (Health Literacy Survey Europe) 8
9 Utvalgte tester som måler HL Instrument Type Antall element Administrasjon /tidsbruk Score Hva måles Kommentar TOFHLA 1 Lese-, regne og fortolkningstest 50 Pasient,/ 22 min. Totalskår 0-100; <60 = inadekvat HL, = marginal HL, >75 = adekvat HL F-HL, tallforståelse Hyppig brukt gullstandard, måler kun F-HL s- TOFHLA 2 Lese- og fortolkningstest 36 Pasient/ 7 min. Totalskår 0-36; <17= inadekvat HL, = marginal HL, 23 = adekvat HL F-HL Kortversjon REALM 3 Lese-, uttale- og gjenkjenningstest 66 ord Kliniker- Forsker/ < 3 min. Totalskår 0-66; <19 = 3.klasse, = klasse, =7.-8-klasse, = 9. klasse F-HL Hyppig brukt gullstandard måler kun F-HL
10 Utvalgte tester som måler HL Instrument REALM-R 4 Type Lese-, uttaleog gjenkjenningstest Antall Administrasjon element /tidsbruk 8 ord Kliniker/forsker < 2 min. Score Totalskår 0-8; 6 tilsvarer 6.klasse og indikerer svak HL Hva måles F-HL Kommentar Kortversjon av REALM LAD 5 Lese-, uttaleog gjenkjenningstest 60 ord Kliniker/forsker, 3 min. Totalskår 0-60; <21= 4.klasse, = klasse, = 9. klasse F-HL Diabetesspesifikk DNT 6 3-brief SQ 7 ⱡ SILS 8 ⱡ Lese-, fortolke og regneferdighetstest Subjektiv mestring av HL Subjektiv mestring av HL 43 spørsmål 3 spørsmål 1 spørsmål Kliniker/forsker, 30 min. Kliniker/forsker, 1-2 min. Kliniker/forsker, ½ min. Kategoriserte skår for hvert spørsmål (0-4), total skår 0-12, høye skår= høy HL Kategoriserte skår for hvert spørsmål (0-4), totalskår 0-4, 2 = ofte/alltid problemer med å lese skriftlig helseinformasjon F-HL, C-HL F-HL % korrekte svar F-HL, tallforståelse Diabetesspesifikk Vurdert som beste engelskspråklige instrument for diabetes
11 Hva med målinger av: - Interactive health literacy (I-HL) og - Critical health literacy (C-HL)?
12 Målinger av I-HL og C-HL Spørreskjemaer med Likertskalerte utsagn C-HL Hvilke kilder til helseinformasjon benyttes Evne til kritisk evaluering av helseinformasjon Vite forskjell på vitenskapelig og ikkevitenskapelig basert helseinformasjon I-HL Søke etter helseinformasjon Kommunisere helse med helsepersonell Finne fram til rett instans i helsevesenet
13 Finbråten & Pettersen, (2012) Diabetessykepleieres (N = 108) oppfatning av pasienters health literacy % F-HL I-HL C-HL 5 0 F-HL I-HL C-HL Health literacy-nivåer 13
14 En norsk pilotstudie av fastlegers (N = 230) oppfatning av pasienters health literacy gav samme resultat; lavest C- HL (Vassnes SM, 2010)
15 SOMAH-prosjektet ( ) ved HiOA har vist at: Helsesøstre (N = 666) har en oppfatning av at mange ikke-vestlige innvandrerkvinner som besøker helsestasjonen trolig har lav health literacy
16 Hva man vet om pasienter som har lav health literacy? 16
17 Svak tallforståelse + begrenset leseevne Sikkerhetsrisiko når reseptbelagte legemidler blir utskrevet samt ved egenbehandling av sin diabetessykdom 17
18 Lav Health literacy er assosiert med: høy alder lav utdanning lav sosial klasse etnisk minoritetsbakgrunn høyere innleggelsesrater mer bruk av akutte helsetjenester lite kunnskap om egen sykdom begrenset evne til å fortolke helseinformasjon ukorrekt bruk av legemidler sjeldnere bruk av forebyggende helsetjenester dårligere helsestatus høyere dødelighet hos eldre manglende evne til glycemisk kontroll alvorlig hypoglycemi 18
19 Personer med lav health literacy er ofte «gjengangere» i helsevesenet 19
20 Intervensjonsstudier med fokus på lav health literacy hos pasienter Hvordan? Tilpasse helsekommunikasjonen til pasientenes målte nivå av health literacy 20
21 Resultater av intervensjoner Mindre bruk at akutttjenester Færre innleggelser Bedre mestring og egenbehandling av diabetes 21
22 Men: Systematisk review av studier om effekter av intervensjoner overfor diabetespasienter med lav health literacy viser at: det er begrenset evidens for at health literacy-forbedrende tilnærminger faktisk gir bedre egenbehandling av sykdommen 22
23 Hvilke tiltak kan gjøres overfor pasienter med lav health literacy: Kartlegge deres nivå av health literacy før helsekommunikasjon og veiledning Mer anvendelse av visuelle hjelpemidler (også med kultursensitiv vinkling) Bruke et enkelt språk Kontrollsjekke hva de faktisk har oppfattet av helsepersonells informasjon 23
24 Forskernettverk om Health literacy: Health Literacy Europe nstitutes/fhml/fhml/departmentsca PHRI/InternationalHealth/ResearchINT HEALTH/Projects/HealthLiteracyHLSE U/HealthLiteracyEurope.htm Nordic Health Literacy Network 24
25 lpjuk 25
26 Takk for oppmerksomheten
27 Sentrale referanser Al Sayah FA, Williams B, Johnson JA. Measuring Health Literacy in Individuals With Diabetes: A Systematic Review and Evaluation of Available Measures. Health Education & Behavior 2012: DOI: / Finbråten HS, Pettersen KS. Diabetessykepleiere i Norge sine oppfatninger av pasienters «health literacy». Vård i Norden 2012; 32: Fransen MP, von Wagner C, Essink-Bot M-L. Diabetes self-management in patients with low health literacy: Ordering findings from literature in a health literacy framework. Patient Education and Counseling 2012; 88: HLS-EU Consurtium. Comparative report of health literacy in eight EU member states. The European Health Literacy Survey HLS-E ( ). Nutbeam D. Health literacy as a public health goal: a challenge for contemporary health education and communication strategies into the 21st century. Health Promotion International 2000; 15:
28 Flere sentrale referanser Nutbeam D. The evolving concept of health literacy. Social Science & Medicine 2008; 67: Pettersen S. Er også naturfagdidaktikk godt for helsen? I: Jorde D, Bungum B, red. Naturfagdidaktikk, perspektiver, Forskning og Utvikling. 1 utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003: Sheridan SL, Halpern DJ, Viera AJ et al. Interventions for Individiuals with Low Health Literacy: A Systematic Review. Journal of Health Communication 2011; 16: Sørensen K, Van den Broucke S, Fullam J et al. Health literacy and public health: A systematic review and integration of definitions and models. BMC Public Health 2012; 12: 80. Van Scoyoc EE, DeWalt DA. Interventions to improve diabetes outcomes for people with low literacy and numeracy: A systematic literature review. Diabetes Spectrum 2010; 23:
Health literacy. Kjell Sverre Pettersen. Professor i helsekommunikasjon. Fakultet for helsefag, HiOA. SykHelse H 2017 KSP
Health literacy Kjell Sverre Pettersen Professor i helsekommunikasjon Fakultet for helsefag, HiOA SykHelse H 2017 KSP Innhold - Hva er health literacy (HL) - Hva vet man om de som har lav (og høy) HL *
DetaljerHva betyr lav «health literacy» for sykepleiernes helsekommunikasjon?
forskning nr 3, 2014; 9: 272-280 doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0145 > Hva betyr lav «health literacy» for sykepleiernes helsekommunikasjon? Anne Karen Jenum dr.med., MPH, Institutt for helse og samfunn,
DetaljerOm «Health literacy» eller helserelatert kompetanse på norsk
Astrid Austvoll-Dahlgren Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Om «Health literacy» eller helserelatert kompetanse på norsk Innhold Hvorfor? Hva er egentlig helserelatert kompetanse? Hva
DetaljerBirgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.
Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerRehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas
1 Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas sykehus HF Agenda Overordnede dokumenter Status nettverket
DetaljerBarrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
DetaljerKvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk
DetaljerDiabetessykepleiere i Norge sine oppfatninger av pasienters «health literacy»
Diabetessykepleiere i Norge sine oppfatninger av pasienters «health literacy» 47 Hanne Søberg Finbråten, MSc, RN, Kjell Sverre Pettersen, PhD DIABETES NURSES PERCEPTION OF PATIENTS HEALTH LITERACY ABSTRACT
DetaljerEt kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK
Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:
DetaljerDette er korte versjoner, 50 minutter for utdyping anbefaler jeg Tveiten, S. (2016). Helsepedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget.
Professor Sidsel Tveiten Work shop Fysioterapikongressen 2018 50 minutter. 1 Bestillingen jeg har fått er å gi en kort introduksjon til helsepedagogikk, for så å demonstrere helsecoaching som metode innen
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerVirker tilpasset helseinformasjon og opplæring for innvandrere og minoriteter?
Virker tilpasset helseinformasjon og opplæring for innvandrere og minoriteter? Oversikt over systematiske oversikter - et pågående prosjekt Annhild Mosdøl, Astrid Austvoll-Dahlgren, Kristoffer Yunpeng
DetaljerLikeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?
Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet? Thor Indseth, NAKMI Thor.indseth@nakmi.no Ida Marie Bregård, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no LIKEVERDIGE HELSETJENESTER 2 OVERORDNET
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerMålprosesser, teori og praksis?
Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,
DetaljerSENTER FOR ELDREMEDISIN
SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerBrukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis
Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Regional brukerkonferanse, 12. november 2014 Elin Opheim, forskningsbibliotekar Verdens første kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerHelsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritetspasienter
Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritetspasienter Lise-Merete Alpers Phd/Ledende spesialsykepleier- fag Postoperativ, Rikshospitalet Oslo universitetssykehus Disposisjon 1. Bakgrunn
DetaljerHvordan søke etter systematiske oversikter?
SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5
DetaljerICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
DetaljerFRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE
FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerEn norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy: helsefremmende allmenndannelse
En norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy: helsefremmende allmenndannelse Hanne Søberg Finbråten og Kjell Sverre Pettersen Hanne Søberg Finbråten, Høgskolen i Hedmark,
DetaljerOppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad
Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn
DetaljerKlinisk etikk-komite Sørlandet sykehus
Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerHva er helsetjenesteforskning?
Hva er helsetjenesteforskning? Jan Frich jancf@medisin.uio.no Institutt for helse og samfunn CHARM fagseminar, 15.4. 2013 Helsetjenesteforskning én definisjon Helsetjenesteforskning er et flerfaglig vitenskapelig
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerKontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord
Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt
DetaljerInnspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010
Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerFordommer. Funksjon og konsekvens. Nasjonal konferanse om migrasjonshelse 15.November 2017
Fordommer Funksjon og konsekvens Nasjonal konferanse om migrasjonshelse 15.November 2017 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Fordommer Funksjon Automatisk
DetaljerProfessor Sidsel Tveiten Høsten 2015
Professor Sidsel Tveiten Høsten 2015 1 Bestillingen jeg har fått er å gi et overordnet perspektiv på helsepedagogikk, for så å ende opp med kort å nevne noen aktuelle metoder innen helsepedagogikk 2 Konstruert
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerDe fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette
Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om
DetaljerHvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter
Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter Forskningsrådets konferanse 2. 3. november 2009 Irene Hetlevik Prof. dr. med, spes. allmennmedisin Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerSamvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst
Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer
DetaljerNORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister
NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister
DetaljerAssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå
AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelorutdanningen i sykepleie Student: Studentummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå Bachelor
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerSpørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk
Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerMindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division
Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international
DetaljerMigrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.
Migrasjon og helse Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et
DetaljerPROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerHelse- og ernæringskommunikasjon
Helse- og Sverre Pettersen (PhD) HiAk En TV-debatt om et ernæringstema Retorisk testemoni N = 1 Publikum i studio exàéü á~ àxáàxåéç N = 1 Ernæringsforsker A Ernæringsforsker B Det har en effekt TV-vert
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerMASTEROPPGAVE. Ernæring-, helse- og miljøfag Mai 2010
MASTEROPPGAVE Ernæring-, helse- og miljøfag Mai 2010 Hvordan tar sykehusleger hensyn til pasienters health literacy og mestringsforventning i sin helsekommunikasjon? Astrid Fjell Avdeling for helse, ernæring
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerForelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng
Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager
DetaljerSamtalegrupper for personer med kols
Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring
DetaljerÅpne helsefremmende rom, lukket medisinsk praksis
Åpne helsefremmende rom, lukket medisinsk praksis 18 oktober, Radisson Blue Oslo Plaza hotell Dagmara Bossy Doktorgradsstipendiat Hovedveileder: Christina Foss, Universitetet i Oslo 23.10.2018 læring:mestring
DetaljerHelsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?
Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk
DetaljerKAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet
KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerKunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap
DetaljerMobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.
Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1
DetaljerÅ ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten Jacob Hygen, kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Utsnitt av livslinje Mars 99 Direktør KITH 50 år Des 99 Diagnose myelomatose Apr
DetaljerBrukermedvirkning i forskning
21. NOVEMBER 2017 Brukermedvirkning i forskning Torhild Holthe, Anne Lund og Irma Pinxsterhuis Agenda for workshopen Kort presentasjonsrunde Introduksjon Erfaringsutveksling i små grupper og plenum Eksempler
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerVurdering og kartlegging av smerter hos etniske minoritetspasienter. Lise-Merete Alpers Førsteamanuensis VID vitenskapelige høgskole
Vurdering og kartlegging av smerter hos etniske minoritetspasienter Lise-Merete Alpers Førsteamanuensis VID vitenskapelige høgskole 16.11.18 Likeverdige helsetjenester en overordnet verdi i den norske
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerHvordan søke etter systematiske oversikter?
SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5
DetaljerPROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes
PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes Kjersti Oterhals Spesialrådgiver, Fagsenter for pasientrapporterte data, SKDE Fag og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Helse Bergen Førsteamanuensis,
Detaljerfor å kunne gjennomføre et
Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerDrop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.
Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant
DetaljerAnteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming
Anteriora entandsluckan olika protetiska lösningar En evidensbasert tilnærming Ola Hansson Percy Milleding Sven Scholander Asbjørn Jokstad Evidence Based Medicine Evidencebased medicine is the conscientious,
DetaljerDiabetes i hjemmesykepleien
Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerKunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april
Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no
Detaljer«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»
«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerArbeid med gode pasientforløp
Arbeid med gode pasientforløp 2.samling - KS læringsnettverk Gro Berntsen, Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning, UNN HF Primærmedisin, Univ i Tromsø Norges Arktiske universitet 21. Aug 2018
DetaljerLovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,
DetaljerSykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon
Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerTelemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt
KRISTIANSAND KOMMUNE FARSUND KOMMUNE ARENDAL KOMMUNE Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt Sist oppdatert august 2018 Hva er telemedisin? Telemedisin er oppfølging
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerEt mål uten en plan er bare et ønske...
Et mål uten en plan er bare et ønske... Systematisk planlegging av brukermedvirkning i et forskningsprosjekt som skal utvikle en ehelseløsning InvolveMe Berit Seljelid, PhD -stipendiat Cecilie Varsi, Lise
DetaljerBruk av denne powerpointen
Bruk av denne powerpointen Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Rediger powerpointen slik at den blir relevant for din målgruppe. Vi har brukt skriftstørrelser som fungerer på vegg
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av
Detaljer