KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

Transkript

1 KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus HF

2 Komplementær og alternativ medisin (KAM) består av en gruppe av medisin- og helsesystem, praksiser og produkter som ikke er sett på som en del av den konvensjonelle biomedisinske praksis, men som blir brukt sammen med (komplementær) eller istedenfor (alternativ) biomedisinsk behandling eller intervensjon Verhoef et al: Integrative cancer therapy 2007:6 (4),

3 Om lov om alternativ behandling av sykdom mv Ot.prp. nr. 27 ( ) Man kan si at alternativ medisin er det som til enhver tid definerer seg selv som helsehjelp, men som faller utenfor det en kan kalle den offisielle medisinen/skolemedisinen. Alternativ medisin blir ofte betraktet som en direkte motsats til den offisielle medisinen. Det vil blant annet si at den ikke anses å oppfylle kravene til vitenskapelighet, dokumenterbarhet og systematisert erfaring.

4 Følgende kjennetegn blir ofte assosiert med alternativ medisin Behandling som bygger på et annet teoretisk grunnlag enn den offisielle medisinen. En holistisk (helhetlig) tilnærming Vekt på personlig interaksjon mellom pasient og behandler. Behandlingen tilpasses individuelt, og består gjerne av sammensatte opplegg der pasientens egeninnsats er en avgjørende faktor. (Ot.prp. nr. 27, )

5 KAM- behandlinger (I-CAM-Q) A Besøk hos behandlere (KAM-behandling som gis av en utøver) B Komplementær og alternativ behandling mottatt fra leger C Bruk av urtemedisin, kosttilskudd og naturprodukt D Selvhjelpsteknikker og treningsformer Quandt S.A: The Journal of Alternative and Complementary Medicine, 2009: 15 (4),

6

7 Bruk av alternativ behandling i Norge 49 % av den norske befolkning har brukt alternativ behandling de siste 12 måneder utført av behandler utenfor helsevesenet eller av helsepersonell innenfor helsevesenet» 18 % av den norske befolkning har brukt alternativ behandling 4 gg eller de siste 12 måneder» Kvinner bruker alternativ behandling mer enn menn» Bruken er størst i aldersgruppen år» Økningen i bruk er størst blant menn 25 % av norske sykehus rapporterte i 2001 at alternativ behandling ble tilbudt i en eller annen form i sykehuset Fønnebø og Launsø: The Journal of Alternative and Complementary Medicine, 2009: 15 (10),

8 De mest brukte alternative behandlingsformene i Norge De mest brukte behandlingsformene både innenfor og utenfor det offentlige helsevesenet er Massasje og akupunktur Andre former som er vanlig i Norge: Soneterapi, Healing, Homeopati

9 Pasientgrupper De aller fleste som oppsøker alternative behandlere sliter med mer eller mindre alvorlige kroniske sykdommer. Når vi vet fra undersøkelser at svært mange bruker alternative behandlingsformer, er det derfor riktig å fokusere forskningsinnsats og oppmerksomhet rundt disse sykdomsgruppene Vinjar Fønnebø, NAFKAM

10 Pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom IBSEN-studien 10 år etter diagnose 30 % rapporterte bruk av alternative behandlinger» 24% rapporterte bruk av alternative behandlinger de siste 6 månedene» 41% rapporterte regelsmessig bruk (4gg eller mer) De mest brukte behandlingene var homeopati, akupunktur og healing. 35% var fornøyd/ svært fornøyd med behandlingene Opheim, Høivik, Solberg, Moum: Gut 2009; 58 (suppl II) A309

11 KAM- studien Komplementær og Alternativ medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Doktorgradstipendiat Randi Opheim Hovedveileder Professor Bjørn Moum Dr Med Biveileder Tomm Bernklev Dr. Philos Biveileder May Solveig Fagermoen PhD, seniorforsker/førsteamanuensis Oslo Universitetssykehus HF

12 KAM-studiens hensikt 1. Kunnskap om IBD- pasienters bruk og nytte av komplementær og alternativ medisin (KAM), og underliggende faktorer for KAM bruk. 2. Kunnskap om erfaringene pasientene har gjort seg med KAM-bruk, og hvilke helsefremmende resultater de vektlegger som betydningsfulle for å mestre langvarig sykdom.

13 Disease/Illness Studiens perspektiv beveger seg i spenningsfeltet mellom fokus årsaker til og behandling av sykdom (disease). Og personens opplevelse av å leve med sykdom (illness). For å besvare de forskningsspørsmål som studien reiser vil to forskningstradisjoner møtes, med sine ulike metoder kvantitative, målbare metoder (fase 1) og kvalitative, beskrivende metoder (fase 2). Mixed method research.

14 Deltagende sykehus Oslo Universitetssykehus HF, Aker 1 og Ullevål 2 ; Turid Bua 1, Elisabeth Finnes Strøm 1 og Elisabeth Haugen 2 Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssykehus; Inger Johanne Bø. Helse Fonna HF, Haugesund sykehus; Venke Ekornseter Knutsen. Sørlandet sykehus HF, Kristiansand 1 og Arendal 2 ; Heidi Solhaug 1 og Jenny Arnesen 2. Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sykehus; Espen Riise Sykehuset Østfold HF, Fredrikstad 1 og Sarpsborg 2 ; Liv Ødegård 1, Magne Henriksen 1 og Vigdis Lindemark 2. Diakonhjemmet sykehus; Ellen Vogt

15 Hva kan studien bidra med Utvikle kunnskap om hva alternativ behandling eventuelt kan bidra med:» Lindre sykdomssymptomer?» Bedre livskvalitet?» Mestring av sykdomssituasjon?» Bedre uønskede sider ved sykdomsopplevelse? Bidrar med kunnskap om:» IBD- pasientenes bruk og nytte av KAM behandling, og hvilke resultater av behandlingene de anser som viktig for å mestre langvarig sykdom.» Bedre helsepersonells kunnskap om pasientenes bruk og nytte av alternative behandlinger» Bedre helsetjenestetilbudet til pasientgruppen

16 NAFKAM Nasjonalt Forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) UiT ble i 2008 utnevnt som WHO samarbeidssenter for tradisjonell medisin.» Visjon: kunnskapsbasert behandling - uansett hvor du velger å få den!. 5th International Congress on Complementary and Medicine Research, Tromsø, May » Tema for kongressen: Relevant research for the chronically ill.

17 Avsluttende kommentar Den høye bruken av KAM, og den økende bruken blant unge mennesker, reflekterer at bruk av alternativ behandling er et område innenfor helse som må bli tatt i betraktning både i klinisk praksis og helsepolitisk sammenheng. Pasientene ser ikke på seg selv som tilhørende det ene eller andre systemet, ved at de har begge systemene med seg når de designer sin egen helseomsorg.