Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Transkript

1 Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø jan.abel.olsen@uit.no

2 Helsepolitikk i et valgår Formål Vinne velgere Helsetjeneste-misnøye blant norske velgerne Vi får ikke all behandling, når vi vil, fra hvem vi vil Høyres resept Gi folk Fritt behandlingsvalg

3 Fritt behandlingsvalg Privat supplement Flere private tilbydere, heller enn erstatning for offentlige Forestilling Private tilbydere er billigere og/eller bedre Staten betaler

4 Er private sykehus mer effektive? The World Health Report Health systems financing: The path to universal coverage. WHO, 2010 The relative roles of the public and private (for-profit or not-for-profit) sectors in health-care provision have evolved over time and have continued to engender strong debate on ideological grounds. a meta-analysis of 317 published works on efficiency measures concluded that, if anything, public provision may be potentially more efficient than private.

5 Staten betaler? En realøkonomisk realitet Inntekter for tilbyderne = Helsetjenesteutgifter = Finansieringskilder Ansatte * Lønn + Leverandører Tjenester * Enhetskost Skatt + Pasientbetaling + Privat helseforsikring

6 Utvidet tilbud Inntekter for tilbyderne = Helsetjenesteutgifter = Finansieringskilder Ansatte * Lønn + Leverandører Tjenester * Enhetskost Skatt + Pasientbetaling + Privat helseforsikring Flere helsetjenester Flere ansatte Økte inntekter for leverandører Økte skatter

7 Hva er problemene? For lavt tjenestetilbud? Norge bruker for lite penger på helsetjenester Ineffektivt tjenestetilbud? For mye ressurser til å produsere hver tjeneste Nye eierskapsformer: Lære av private tilbydere Nye organisasjonsmodeller: Kutt helsebyråkratiet

8 Bruker Norge for lite penger på helse? sammenliknet med andre land Ja, nei, kommer an på Men er det noe mål i seg selv å vinne dette VM? I stedet for å telle penger kan vi telle personell Nest høyest tetthet av helsepersonell i verden Tredje høyeste legetetthet (4,1/1000) Femte høyest pleiepersonelltetthet (14,4/1000) Saunes IS et al: Norsk helsetjeneste sammenliknet med andre europeiske OECDland 2012, Kunnskapssenteret. ISBN

9 I år (1997) bruker Norge omtrent 70 milliarder kroner på helsetjenester, noe som utgjør åtte prosent av landets samlede verdiskapning. Deler vi disse 70 milliardene på alle innbyggerne, blir det i gjennomsnitt kroner på hver. Mener du samfunnet bør bruke mer penger på helsevesenet enn nå? N = 716, fordelt på 3 versjoner Ja, mer penger enn nå Nei, man må kunne frigjøre penger for nye behandlingstilbud ved å kutte ned på helsetjenester som har liten nytte Vi bruker passe som det er Nei, vi bruker allerede for mye penger på helsevesenet V1 % 23 V2 % V3 % 1 1 Vet ikke Sum % Olsen JA, Hofoss D: Hvor mye penger vil vi bruke på helsevesenet? TfL 2000; 7:779-82

10 Betalingsvillighet og partitilhørighet % Ja til at samfunnet bør bruke mer på helsevesenet % gratispassasjerer Gjennomsnittlig betalingsvilje Gjennomsnittlig husholdsinntekt H AP FrP SP SV KrF V Totalt

11 1997 data i 2013 I 1997 var vi villig til å betale litt mer enn hva vi da brukte Fra 1997 til 2013 er helseutgifter/innbygger tredoblet! Er vi fremdeles villig til å betale mer for offentlig finansierte helsetjenester?

12 Løsning på problemene Utvide tjenestetilbudet Vær ærlig, dette innebærer økte helseskatter Mer effektivt tjenestetilbud For mye ressurser til å produsere hver tjeneste Sikkert mulig å bli bedre

13 Men det store problemet er det andre effektivitetsproblemet 1) For mye ressurser til å produsere hver tjeneste 2) For liten effekt av helsetjenester på helse

14 Liten eller ingen effekt? 70% av skulderoperasjoner er unødvendige DM Stor litteratur om Klinisk praksisvariasjon Andeler av klinisk praksis som ikke er forskningsbasert Langt mellom de store medisinske nyvinninger Review av 317 studier publisert i 2010 viser median effekt: 3 uker ekstra levetid i god helse

15 Sammenhengen mellom helsetjenester og helse H = f (HT) Helse?? 0 Helsetjenester

16 Ulike helsetjenester gir ulik grad av helseforbedring Helseforbedring Diagnose/Behandlingspar

17 Gir samme helsetjeneste samme grad av helseforbedring i ulike pasienter? Helseforbedring? Pasienter

18 Gir samme helsetjeneste samme grad av helseforbedring i ulike pasienter? Helseforbedring Syk eller frisk vs Varierende syk?? Pasienter

19 Husk Det hjelper lite å øke tjenestetilbudet og å produsere tjenestene stadig billigere, dersom de har liten eller ingen effekt på folks helse Vri oppmerksomheten mot kunnskapsbasert praksis, mao. dokumentere effekt av behandling Minst like viktig å begrense tilbudet på noen områder som å øke det på andre områder

20 Men, i helsepolitikken er det vanskeligere å si Nei enn å si Ja særlig i et valgår