VG 9.11: Dramatisk forskjell på dødsrisiko! hva skjer når media bruker forskningsresultater ukritisk?

Transkript

1 NSHs lederkonferanse 10. februar 2006 VG 9.11: Dramatisk forskjell på dødsrisiko! hva skjer når media bruker forskningsresultater ukritisk? John-Arne Røttingen, direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

2 Omformulering Bør vi ha åpenhet om forskningsresultater? Bør vi ha åpenhet om forskningsdata? Bør vi ha åpenhet om resultater? Bør vi ha åpenhet om data? Hva gjør vi når media presenterer usikre resultater? usikre data? 2

3 Et utgangspunkt Behov for gode mål på hva helsetjenesten leverer Vet mye om Hva helsetjenesten gjør (hva man behandler) Vet lite om Hvordan helsetjenesten gjør det man gjør (hvilken behandling) Konsekvensene av det helsetjenesten gjør (resultatene av behandlingen) 3

4 Utfordringer 4

5 Hovedkonklusjoner Tallene er ikke sikre nok til å være mål på dødelighet og dermed kvalitetsindikator Dårlig datakvalitet Behov for validert metode for justering for pasientsammensetning Gamle tall ( ) Men viktig! Veien videre Nye undersøkelser Kvalitetsregistre 5

6 Fordeling av sykehusvis sannsynlighet for død innen 30 dager akutt hjerteinfarkt Shrinkage, risk adjusted Risk adjusted Unadjusted case fatality rates ( ) Indifference limits Alert limits Density Probability of death by hospital - AMI

7 Fordeling av sykehusvis sannsynlighet for død innen 30 dager hjerneslag Shrinkage, risk adjusted Risk adjusted Unadjusted case fatality rates ( ) Indifference limits Alert limits Density Probability of death by hospital - stroke

8 Fordeling av sykehusvis sannsynlighet for død innen 30 dager hoftebrudd Shrinkage, risk adjusted Risk adjusted Unadjusted case fatality rates ( ) Indifference limits Alert limits Density Probability of death by hospital - hip fracture

9 Hjerteinfarkt vs. hjerneslag Frekvens Justert 30D, hjerteinfarkt Justert 30D, hjerneslag

10 Hjerteinfarkt vs. lårhalsbrudd Frekvens Justert 30D, hjerteinfarkt Justert 30D, hoftebrudd

11 De gjenværende utfordringene Nødvendig å bedre datakvalitet standardisere mellom sykehus sikre samsvar mellom virkelighet og data Viktig å justere for pasientsammensetning (casemix)/sykelighet ytterligere informasjon nødvendig for å validere ulike tilnærminger 11

12 Konsekvensene av ikke å kunne bruke tallene Type I feil Ikke å oppdage forskjeller når det er forskjeller Type II feil Å si det er forskjeller når det ikke er forskjeller Vi unngår type II feil, men risikerer type I feil Undersøkelsen bør derfor følges opp 12

13 Hovedbudskap Det er viktig å måle resultater av sykehusbehandling overlevelse er ett viktig mål De tre tilstandene er vanlige og alvorlige, og det er indikasjoner på variasjoner i praksis Dagens datakilder er ikke tilstrekkelig gode. Det er dermed ikke mulig å si om det er forskjeller mellom sykehus Det er behov for å etablere et personidentifiserbart pasientregister som kan være et grunnlag for slike målinger Sammen med supplerende informasjon vil dette kunne gi gode kvalitetsregistre på disse viktige områdene Kunnskapssenteret ønsker å arbeide videre med denne typen målinger for å undersøke om 30 dagers overlevelse kan etableres som en kvalitetsindikator 13

14 Mediaoppslag etter offentliggjøring NRK Puls Balansert oppslag, men bruker noen tall og case VG Dødsrisiko på førsteside Vi har tallene... Lokalpresse Først VG tilnærmingen, så Puls 14

15 Hvorfor kvalitetsindikatorer? Eksternt perspektiv for styringsformål legitimering valgfrihet valg av sykehus (mindre relevant) Internt perspektiv (fagmiljøene) Nødvendig kunnskap for å bli bedre kontinuerlig kvalitetsforbedring Kan vi skille mellom de to perspektivene? Nei! Forutsetning: Fagmiljøene må være med og må få anledning til i prosessen å vurdere datagrunnlag og resultater 15

16 Et annet utgangspunkt Helsetjenesten er en kompleks organisasjon som system i møtet med enkeltpasienter Beslutninger tas under usikkerhet Beslutningene baseres på forskningskunnskap erfaringer holdninger og verdier 16

17 Philosophers have only interpreted the world in different ways. The point is, however, to change it 17

18 Hva virker? Et kjernespørsmål i helsetjenesten Helsetjenesten har som mål å handle for å endre en ellers naturlig utvikling Helsepersonell har derfor behov for å vite: Hva er nytten/virkningen av det jeg nå vurderer å gjøre? Beslutninger bør derfor hvile på kunnskap fra forskning om hva som er effekten av de tiltak som igangsettes 18

19 Kunnskap og forskning Kunnskap = erkjennelse/erfaring som er sann, begrunnet og overbevisende (vi tror på det) Forskning = systematisering av erkjennelse/erfaring (korrigerer sunn fornuft ) vi teller opp enkelterfaringene Oppsummert forskningsbasert kunnskap = kritisk vurdering og systematisering av forskning vi teller opp enkeltstudiene 19

20 Kunnskap for beslutninger 20

21 Kunnskap for beslutninger 21

22 Kunnskap for beslutninger 22

23 Konsekvensene av beslutningene bør måles 23

24 Konsekvensene av beslutningene bør måles 24

25 Forskningsdesign og datakilder Hva virker? Hva skjer? Randomiserte Åpenhet!!! kontrollerte studier Prospektive kohortstudier Retrospektive kasuskontrollstudier Pasientserier Åpenhet! Åpenhet Kvalitetsregistre Pasientserier Kvalitetsregistre Åpenhet? Pasientadministrative data Økende usikkerhet 25

26 Forskningsdesign og datakilder Hva virker? Hva skjer? Randomiserte Åpenhet!!! kontrollerte studier Prospektive kohortstudier Retrospektive kasuskontrollstudier Pasientserier Åpenhet! Åpenhet Kvalitetsregistre Pasientserier Åpenhet Kvalitetsregistre Pasientadministrative data Økende usikkerhet 26

27 Andre lands erfaringer 27

28 28

29 Omformulering Bør vi ha åpenhet om forskningsresultater? Bør vi ha åpenhet om forskningsdata? Bør vi ha åpenhet om resultater? Bør vi ha åpenhet om data? Ja!!! Ja! Hva gjør vi når media presenterer usikre resultater? usikre data? Tar debatten Media også et ansvar 29

30 Kontinuerlig kvalitetsforbedring 30 Basert på Context Utviklingssløyfe

31 Mange arbeider slik (sterkt handlingsorientert) 31

32 Vi ønsker å bidra til kvalitetsutvikling... 32

33 ...ved å tilby produkter og tjenester her 33

34 Visjon God kunnskap former helsetjenesten 34

35 Not everything that can be counted counts And not everything that counts can be counted Albert Einstein 35

36 En utfordring Kvalitet har man hittil ikke hatt gode mål for. Når man ikke kan måle det som er vesentlig, måler man noe - og gjør dét vesentlig. At dette fører galt av sted, er åpenbart for mange av oss som er ansatt i helsevesenet Thomas Bøhmer, Kronikk Aftenposten 15. mars