Kunnskapssenterets arbeid med kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Kunnskapssenterets arbeid med kvalitetsindikatorer Anja Schou Lindman, seniorforsker/dr.philos Doris Tove Kristoffersen, statistiker

2 Hvem er vi og hva kan vi? Seksjon for kvalitetsmåling Jon Helgeland Doris T. Kristoffersen Sahar Hassani Oliver Tomic Anja S. Lindman Seksjonsleder/statistiker Forsker/statistiker Seniorforsker/PhD bioinformatiker Seniorforsker/PhD statistiker Seniorforsker/PhD epidemiologi Våre kjerneområder Internasjonale og nasjonale kvalitetsindikatorsystemer Utvikling av kvalitetsindikatorer Beregning av kvalitetsindikatorer Tolking (og bruk) av kvalitetsindikatorer

3 Innhold

4 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

5 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er et indikatorsystem som de sentrale helsemyndighetene har ansvar for (Helsedirektoratet) Rammeverket er det overordnede styringsdokumentet Utvikling av rammeverket: Basert på forslag fra Kunnskapssenteret (på oppdrag fra Helsedirektoratet) May 11,

6 Formål med måling av kvalitet 1. Som verktøy for praksisnært kvalitetsforbedringsarbeid i helsetjenesten 2. Samfunnsmessig legitimering og kontroll: å gi allmennheten innsikt i helsetjenestens ytelser i samfunnsmessig og helsepolitisk sammenheng - åpenhet 3. Virksomhetsstyring: som verktøy for overordnet styring og ledelse i helsetjenesten 4. Støtte til forbrukervalg: som informasjonskilde ved vurderinger av kvalitetsforskjeller mellom virksomheter ved valg av tjenestested May 11,

7 KVALITETSINDIKATORSYSTEM Internasjonalt Nasjonalt Lokalt Formål Målgrupper Produksjonslinje Sett av kvalitetsindikatorer Ansvarlig enhet Påvirkbare Nivå Krav til indikatorer II Rammeverk Krav til indikatorer I Betydningsfulle Nyttige Gjennomførbare Vitenskapelige «Tallmessig størrelse med presis definisjon som kan beregnes rutinemessig»

8 Kvalitetsindikatorer fra Kunnskapssenteret

9 Kvalitetsindikatorer fra Kunnskapssenteret NASJONALE 30 DAGERS OVERLEVELSE - Totaloverlevelse (44 diagnosegrupper) - Hjerneslag - Hoftebrudd - Førstegangs hjerteinfarkt 30 DAGERS REINNLEGGELSE - Totalreinnleggelse (11 diagnosegrupper) + (Kommunetall) - Hjerneslag, brudd, hjertesvikt, lungebetennelse, astma/kols INTERNASJONALE - OECD 66 indikatorer - Nordisk ministerråd

10 RAPPORTER utvikling av 30-dagers overlevelse som kvalitetsindikator Oppdrag Hva så i klinikken? Metodeutvikling 2005 & 2007 Institusjons rapporter 2014 (n=49) Seksjon for kvalitetsmåling Interimanalyse 2011 Rutinemessig rapportering >

11 Diagnosespesifikk dødelighet Kilde: PhD arbeid - Doris Tove Kristoffersen

12 Datagrunnlag og metode 30-dagers risikojustert sannsynlighet for overlevelse

13 Datakilder Pasientadministrative systemet (PAS) Ekstraksjon av PAS-data , ved hjelp av programvaren FS («Forskning i Sykehus») Data for tidsperioden er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) Identifisering av behandlingsted vha post/avd.koder Folkeregisteret og SSB Fra 2015 (?) Hjerte/karregisteret Analyseenhet er pasientforløp Spesialisthelsetjenesten

14 Pasientforløp Post A, Sykehus 1 Post A, Sykehus 1 Post B, Sykehus 1 Post C, Sykehus 2 Algoritme < 8 t Ett avgrenset pasientforløp/hendelse > 8 t To avgrensede pasientforløp/hendelser Tid

15 Diagnose- og aldersutvalg datasett Sykdomsspesifikke ( data) Hjerteinfarkt: I21.x som hoveddiagnose eller bidiagnose; alder 18 år; ikke forekommet de forutgående 7 år; kun øyeblikkelig hjelp Hjerneslag: I61, I63 eller I64 som hoveddiagnose; alder 18 år; ikke forekommet de siste 28 dager; kun øyeblikkelig hjelp Hoftebrudd: S som hoveddiagnose eller bidiagnose; alder 65 år; ikke forekommet de siste 60 dager; kun øyeblikkelig hjelp

16 Statistisk analyse og estimering av overlevelse Risikojustert sannsynlighet for overlevelse innen 30 dager Flere trinn med statistiske modeller, forenklet: 1. Logistisk regresjonsmodell Risikojustering (Baysiansk metoder) 2. Statistisk testing Tar hensyn at det gjøres mange sammenlikninger (Benjamini-Hochbergs metode) «Tallmessig størrelse med presis definisjon som kan beregnes rutinemessig» Identifisering av signifikante resultater lavere/ høyere

17 Logistisk regresjon - diagnosespesifikke indikatorer Resultat (outcome): Død innen 30 dager teller fra første innleggelse uavhengig av dødsårsak og sted for død (in and out of hospital) tilordnes til alle sykehus i forløpet vektet etter liggetid Justert for pasientsammensetning: alder og kjønn antall sykehusforløp de siste 2 år Charlsons komorbiditetsindeks basert på tidligere innleggelser fra de siste 3 år type slag (hjerneslag) Små volumer - stor usikkerhet for diagnosespesifikke indikatorer gjennomsnitt over de tre siste år

18 Tolkning og usikkerhet

19 Tolkning av kvalitetsindikatorer En kvalitetsindikator er en indikator Ikke et direkte, men et indirekte mål på kvalitet Dårlige» resultater behøver ikke være ensbetydende med dårlig kvalitet Brannvarsler -> videre undersøkelser Rutinesvikt aka kvalitet? «Falsk alarm» andre forklaringer?

20 VITENSKAPELIGE ARTIKLER utvikling av 30 dagers overlevelse som kvalitetsindikator Under review Metode - dokumentasjon Assosiasjoner med kvalitet? Statistisk modell In manuscript Nyttige? Valide cases? Overføringer? Casemix? Recently accepted In manuscript

21 Hva måler indikatoren? Sannsynlighet for gunstig helseutfall for pasienten aka kvalitet Ikke-observerbare forskjeller i pasientmassen? Eventuelle seleksjonseffekter pga funksjonsfordeling Variasjon i diagnose- og kodepraksis? PPV= 99.7% (definite +probable hip fracture)

22 30-dagers overlevelse hoftebrudd

23 Nasjonale resultater hoftebrudd Ingen sykehus eller helseforetak hadde signifikant høyere/lavere overlevelse i 2013 Ref. Overlevelse og reinnleggelse ved norske sykehus 2013, Kunnskapssenteret 2014 Basert på data

24 Nedgang hoftebrudd - Gjøvik Identifisering av signifikante resultater lavere overlevelse

25 2. utgave OUS resultater - hoftebrudd

26 30 D hoftebrudd OUS datagrunnlag

27 Overlevelseskurver hoftebrudd OUS ( data) Ujustert

28 Tidsutvikling 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hoftebrudd

29 Takk for oppmerksomheten!

30 Tiltak for økt overlevelse etter hoftebrudd Ekspertene prioriterte følgende tiltak for sykehus som ønsker å bedre behandlingskvaliteten og øke overlevelsen: Sykehuset bør lage en behandlingslinje/retningslinje for behandling av pasienter med hoftebrudd. Ortopeder, anestesileger og geriatere bør samarbeide om å lage disse. Sykehuset bør ha et system som måler om retningslinjen/ behandlingslinjen følges. Pasienter må komme raskt til operasjon, helst innen 24 timer og senest innen 48 timer. Før operasjon bør pasienten optimaliseres for eventuelle ledsagende tilstander, ha god væske- og elektrolyttbalanse og ha god smertelindring Det anbefales å bruke Trygg kirurgi-sjekklisten, som inkluderer riktig bruk av antibiotika og tromboseprofylakse. Postoperativt er det viktig med god smertelindring, mobilisering og ernæring. Ved utreise må informasjon fra sykehuset følge pasienten, slik at tromboseprofylaksen fortsetter og slik at pasienten får hjelp og støtte til gåtrening, uavhengig av omsorgsnivå etter sykehusoppholdet. Notatet inneholder også diskusjon om andre tiltak som ekspertene mener er vesentlig for overlevelsen. I tillegg kommer en del tiltak som vil bedre behandlingskvaliteten, minske komplikasjoner og øke sjansen for et bedre funksjonelt resultat av behandlingen.

31 Doktor Foster vs Kunnskapssenteret