Nytt ved publiseringen 27. november 2014 på Helsenorge.no... 4

Transkript

1 Innhold Nytt ved publiseringen 27. november 2014 på Helsenorge.no... 4 Overordnet utvikling på nasjonale kvalitetsindikatorer på regionalt nivå ved publiseringen 27. november Somatisk helse... 5 Overlevelse 30 dager etter innleggelse på sykehus... 5 Overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerneslag... 7 Overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt Overlevelse 30 dager etter innleggelse for hoftebrudd Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskrivning Fem års overlevelse etter brystkreft Fem års overlevelse etter endetarmskreft Fem års overlevelse etter lungekreft Fem års overlevelse etter prostatakreft Fem års overlevelse etter tykktarmskreft Pasienterfaringer med somatiske sykehus Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Utsettelse av planlagte operasjoner Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for fysisk helse Pre-operativ ventetid ved hoftebrudd Korridorpasienter Keisersnitt Individuell plan i barnehabilitering Epikrisetid i somatisk helsetjeneste... 50

2 Brudd på vurderingsgarantien i somatisk helsetjeneste Fristbrudd for pasienter som har startet helsehjelp innen somatisk helsetjeneste Fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Gjennomsnittlig ventetid i somatisk helsetjeneste Psykisk helse og rus Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for psykisk helsevern for barn og unge Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for psykisk helsevern for voksne Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for tverrfaglig spesialisert rusbehandling Brudd på vurderingsgarantien i psykisk helsevern voksne Brudd på vurderingsgarantien i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Fristbrudd for barn og unge som har startet helsehjelp i psykisk helsevern Fristbrudd for voksne som har påbegynt helsehjelp i psykisk helsevern Fristbrudd for tverrfaglig spesialisert rusbehandling som har startet helsehjelp Fristbrudd for barn og unge på venteliste i psykisk helsevern Fristbrudd for voksne på venteliste i psykisk helsevern Fristbrudd for tverrfaglig spesialisert rusbehandling på venteliste Henvisning vurdert innen 10 dager for barn og unge i psykisk helsevern Helsehjelp startet innen 65 dager for barn og unge i psykisk helsevern Utsendelse av epikrise fra psykisk helsevern voksne, døgnbehandling Utsendelse av epikrise fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern barn og unge Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern voksne Gjennomsnittlig ventetid i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Registrering av hoveddiagnose i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Registrering av hoveddiagnose i psykisk helsevern for voksne Registrering av hoveddiagnose i psykisk helsevern for barn og unge Registrering av lovgrunnlag i psykisk helsevern for voksne... 99

3 Sykefravær i kommunal helse- og omsorgstjenesten Kompetanse i kommunalt rusarbeid Kompetanse i kommunalt psykisk helsearbeid

4 Nytt ved publiseringen 27. november 2014 på Helsenorge.no Nye kvalitetsindikatorer innen psykisk helse og rus i kommunene Andel per 1000 innbygger med videreutdanning innen psykisk helsearbeid i kommunen. Andel per 1000 innbygger med relevant utdanning innen rusarbeid i kommunen Disse indikatorene er basert på data fra Helsedirektoratet/Sintef (IS-24/IS-8). Revisjon av eksisterende kvalitetsindikatorer Epikrise ved utskrivning fra døgnbehandling somatisk helse, PHV og TSB. o Andel epikriser som er skrevet og sendt ut innen en og sju dager etter at pasient er skrevet ut fra døgnbehandling Pre-operativ liggetid ved lårhalsbrudd o Andel av pasienter over 65 år med hoftebrudd, som ikke er operert innen 24 og 48 timer etter innleggelse tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Andel sykefravær i pleie og omsorg o Andel sykefravær totalt, legemeldt sykefravær og egenmeldt sykefravær blant ansatte i pleie og omsorgstjenesten. Overordnet utvikling på nasjonale kvalitetsindikatorer på regionalt nivå ved publiseringen 27. november 2014 Basert på oppdaterte resultater for siste periode sammenlignet med resultater for tilsvarende periode året før ser vi på landsbasis at omtrent halvparten av nasjonale kvalitetsindikatorer har positiv utvikling og resterende halvpart er stabil eller har negativ utvikling. Av de som er stabile er flere av disse kvalitetsindikatorer med relativt høy måloppnåelse, for eksempel 30 dagers overlevelse. Vi ser ingen systematiske regionale forskjeller, men merker oss likevel følgende sett alle kvalitetsindikatorer under ett innen somatisk helse og psykisk helse: Helse Midt-Norge og Helse Nord kan vise til flest indikatorer med en positiv eller stabil utvikling. Dersom man skiller på somatisk helsetjeneste og psykisk helsevern og rus, ser vi at det er mindre forskjeller mellom regionene enn ved forrige publisering. Helse Vest og Helse Midt Norge skiller seg positivt ut innen somatisk helsetjeneste med flest indikatorer med best resultat. Det er ingen store forskjeller mellom RHF i antall indikatorer med best resultat innen psykisk helse og rus.

5 Somatisk helse Overlevelse 30 dager etter innleggelse på sykehus Denne indikatoren måler sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter sykehusinnleggelse uansett årsak til innleggelse. Dersom et sykehus har lav overlevelsesrate, kan det ikke sies med sikkerhet at dette skyldes svikt i behandling eller omsorg. Dette er en indikator som fortrinnsvis må følges over tid. Det er flere eksempler på at denne typen målinger har avslørt forhold ved sykehus som har resultert i konkrete forbedringstiltak for å ivareta pasientsikkerhet, hvor man i ettertid har kunnet vise imponerende resultater. Analysen viser at det er ulik overlevelse etter innleggelse ved forskjellige sykehus. Fortolkningen av 30 dagers «totaloverlevelse» er av ulike grunner vanskeligere enn for de diagnosespesifikke overlevelsesindikatorene (hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd). Metoden er derfor bedre egnet til å måle behandlingskvalitet for akutte sykdomstilstander enn for kroniske eller langvarige lidelser (som kreft, hjertesvikt, osv). Disse begrensningene må tas i betraktning ved vurdering av resultatene som er presentert nedenfor. Resultater 2013 Selv om tallene ikke er egnet til rangering, kan statistiske analyser av dataene si om et avvik fra landsgjennomsnittet med stor grad av sikkerhet skyldes at sykehuset har et resultat som er reelt bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet. For noen helseforetak er det ikke mulig å skille mellom de enkelte sykehusene. I analysen er disse foretakene regnet som en enhet når sykehusene sammenlignes. Sykehus med signifikant høyere overlevelse Haraldsplass Diakonale Sykehus Sykehuset i Vestfold Sykehus med signifikant lavere overlevelse Akershus Universitetssykehus Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger Sykehuset Innlandet HF, Elverum Sykehuset Østfold HF Sykehuset Telemark, Notodden Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand Helgelandssykehuset, Mo i Rana

6 Helseforetak med signifikant høyere overlevelse Haraldsplass diakonale sykehus Helse Førde Sykehuset i Vestfold Helse Møre og Romsdal OUS Helseforetak med signifikant lavere overlevelse Akershus Universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset Telemark HF Regionale helseforetak med signifikant lavere overlevelse Helse Sør-Øst RHF Metode Risikojustert sykehusoverlevelse er videreutvikling av «Sykehusstandardisert dødelighetsratio (HSMR)» som ble utviklet i Storbritannia på midten av 1990-tallet som et hjelpemiddel i arbeidet med å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet på medisinsk behandling i sykehus. Denne metoden sammenligner faktisk antall dødsfall på et sykehus med det nasjonale gjennomsnittet justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse. Det primære formålet med denne typen indikator er å identifisere områder for forbedring og følge effekten av forbedringstiltak. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

7 Overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerneslag Denne indikatoren viser sannsynligheten for å overleve 30 dager etter sykehusinnleggelse for hjerneslag. Hjerneslag skyldes svikt i blodtilførselen til deler av hjernen, og er den tredje hyppigste årsak til død i verden samt en dominerende årsak til invaliditet. Hjerneslag blir inndelt i to hovedgrupper: Hjerneinfarkt (iskemisk hjerneslag) Hjerneblødning (hemoragisk hjerneslag) Hjerneinfarkt, som utgjør ca prosent av alle hjerneslagene, skyldes at en blodpropp helt eller delvis stenger blodtilførselen til deler av hjernen. Hjerneblødning, som utgjør ca prosent av alle hjerneslag, skyldes at en blodåre brister, slik at det oppstår en blødning. Hjerneblødninger innebærer en høyere risiko for død og varig alvorlig invaliditet enn hjerneinfarktene. Diagnosen hjerneslag stilles som oftest ved en klinisk, nevrologisk undersøkelse kombinert med bildeundersøkelse av hjernen med computertomografi (CT) eller magnetresonanstomografi (MR). Behandling Det finnes i dag gode behandlingsmuligheter for pasienter med hjerneinfarkt, spesielt dersom de kommer tidlig til sykehus. Behandlingsmulighetene er mindre for hjerneblødninger. Hjerneinfarkt kan innen et visst tidsrom (ca. 4,5 timer) behandles med trombolyse. Pasienten får da et medikament som kan løse opp blodproppen slik at normal blodtilførsel blir gjenopprettet. Trombolyse kan føre til at pasientenes funksjonsnivå blir betydelig bedre. Behandlingen er mer effektiv jo tidligere den blir igangsatt. Blodfortynnende middel kan gi en økt blødningsrisiko. Etter 4,5 timer regnes risikoen for bivirkninger å være større enn forventet behandlingseffekt. Så langt foreligger det ingen dokumentasjon som sikkert viser at trombolyse medfører vesentlig bedring i overlevelse, og skulle således ikke ha noen betydning for 30 dagers overlevelse. Slagenheter Det eneste behandlingstilbud ved akutt hjerneslag som har en sikker dokumentert effekt på dødelighet, er behandling i spesialiserte slagenheter. Studier viser at pasienter som behandles i slagenheter, har bedre overlevelse og får også et bedre funksjonsnivå enn pasienter som behandles i ordinære indremedisinske eller nevrologiske sengeposter. Nesten alle sykehus i Norge som behandler akutte slagpasienter, har etablert slagenheter. Om disse slagenhetene tilfredsstiller de kriterier som blant annet Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for slagbehandling anbefaler, er imidlertid uavklart.

8 Det er heller ikke tatt hensyn til eventuell funksjonsfordeling mellom sykehusene. Når dårlige og ustabile slagpasienter overføres til større sykehus eller universitetsklinikker, kan dette påvirke resultatene. Resultater 2013 For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet. Selv om tallene ikke er egnet til rangering, kan statistiske analyser av dataene si om et avvik fra landsgjennomsnittet med stor grad av sikkerhet skyldes at sykehuset har et resultat som er reelt bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet. For noen helseforetak er det ikke mulig å skille mellom de enkelte sykehusene. I analysen er disse foretakene regnet som en enhet når sykehusene sammenlignes. Helseforetak med signifikant lavere overlevelse i 2013 Oslo universitetssykehus Regionale helseforetak med signifikant lavere overlevelse i 2013 Helse Sør-Øst RHF Metode Risikojustert overlevelse etter sykehusinnleggelse bygger på «Inpatient Quality Indicators» som ble utviklet i USA i begynnelsen av 1990-tallet som et hjelpemiddel i arbeidet med å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet på medisinsk behandling i sykehus. Denne metoden sammenligner faktisk antall dødsfall på et sykehus med det nasjonale gjennomsnittet justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse. Det primære formålet med denne typen indikator er å identifisere områder for forbedring og følge effekten av forbedringstiltak. I analysene er det tatt hensyn til pasientsammensetning og overflytting mellom sykehus. Det vil si at tallene er justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse, som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. De diagnosespesifikke analysene for 2013 bygger på data fra årene Resultatene viser sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter at et sykehusforløp startet. For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet for sykehusene. At et avvik er signifikant betyr at vi med stor sikkerhet kan si at det skyldes en reell forskjell og ikke statistiske tilfeldigheter. Forbehold Forskjellene kan avhenge av flere faktorer, ikke bare kvaliteten på den medisinske behandlingen. Slike faktorer kan for eksempel være organisatoriske forhold, kodepraksis og datakvalitet. Per i dag har man ikke gode nok innsamlede data for å ta hensyn til eventuell funksjonsfordeling når sykehusene sammenliknes.

9 Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

10 Overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt Denne indikatoren viser sannsynligheten for å overleve 30 dager etter sykehusinnleggelse for første gangs hjerteinfarkt. Hjerteinfarktene deles gjerne i to undergrupper - avhengig av størrelse og EKG-forandringer. Ved de største infarktene (STEMI) er hele veggen i den delen av hjertemuskelen som er påvirket, truet av infarkt. Ved den andre typen er oftest bare deler av veggen påvirket (non-stemi). De to typene infarkt regnes som ulike tilstander, og gis gjerne forskjellig behandling. Behandling De siste årene er det blitt stadig mer vanlig med akuttbehandling for å fjerne hindringer i kranseårene (koronararteriene) - enten ved å gi et medikament som løser opp blodproppen (trombolyse), eller ved å føre en ballong inn i blodårene rundt hjertet for å presse ut forsnevringen (PCI behandling: Percutaneous Coronary Intervention). Infarktpasientene blir nå oftere sendt til sykehus med kardiologiske sentre der det gjøres røntgenundersøkelse av blodårene som forsyner hjertet (koronar angiografi), slik at det under undersøkelsen kan gjøres blokking og innsetting av stent (rørformet protese av metall eller kunststoff) for å forhindre ny tilstopning. Mange ambulanser har EKG-utstyr for å undersøke pasienter med mistanke om hjerteinfarkt. Pasienter med mistanke om de største infarktene (STEMI), sendes oftest direkte til sykehus som gjør angiografi, eller de får trombolytisk behandling så raskt som mulig hvis det er lang transporttid til senter som gjør angiografi og PCI behandling. Pasienter som ikke henvises direkte, legges oftest inn på sitt lokalsykehus for videre utredning og oppfølging. Mange av pasientene med mindre infarkt og pasienter med ustabil angina, vil også bli utredet og eventuelt behandlet i forbindelse med en angiografi få dager etter symptomstart. Sykehus som behandler pasienter med hjerteinfarkt, kan derfor deles inn i fem kategorier: Sykehus som tilbyr angiografi og PCI-behandling av alle typer infarktpasienter (STEMI og non-stemi), men som ikke har lokalsykehusfunksjon (Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet) Sykehus som tilbyr angiografi og PCI-behandling av pasienter overflyttet fra andre sykehus (Feiringklinikken) Sykehus som tilbyr angiografi og PCI-behandling med lokalsykehusfunksjon (Sørlandet sykehus HF, Arendal; Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus, Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssykehus, St Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Tromsø; Oslo universitetssykehus HF, Ullevål) Sykehus med lokalsykehusfunksjon uten eget tilbud om angiografi med PCI-behandling (alle som ikke er nevnt ellers) Sykehus/sykestuer som hovedsakelig mottar pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt (Sykehuset i Vestfold HF, Larvik)

11 Resultater 2013 For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet. Selv om tallene ikke er egnet til rangering, kan statistiske analyser av dataene si om et avvik fra landsgjennomsnittet med stor grad av sikkerhet skyldes at sykehuset har et resultat som er reelt bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet. For noen helseforetak er det ikke mulig å skille mellom de enkelte sykehusene. I analysen er disse foretakene regnet som en enhet når sykehusene sammenlignes. Sykehus med signifikant høyere overlevelse Feiringklinikken St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Sykehus med signifikant lavere overlevelse Kristiansund Sjukehus Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger Helgelandssykehuset, Mo i Rana Metode Risikojustert overlevelse etter sykehusinnleggelse bygger på Inpatient Quality Indicators som ble utviklet i USA i begynnelsen av 1990-tallet som et hjelpemiddel i arbeidet med å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet på medisinsk behandling i sykehus. Denne metoden sammenligner faktisk antall dødsfall på et sykehus med det nasjonale gjennomsnittet justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse. Det primære formålet med denne typen indikator er å identifisere områder for forbedring og følge effekten av forbedringstiltak. I analysene er det tatt hensyn til pasientsammensetning og overflytting mellom sykehus. Det vil si at tallene er justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse, som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. De diagnosespesifikke analysene for 2013 bygger på data fra årene Resultatene viser sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter at et sykehusforløp startet. For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet for sykehusene. At et avvik er signifikant betyr at vi med stor sikkerhet kan si at det skyldes en reell forskjell og ikke statistiske tilfeldigheter. Forbehold Forskjellene kan avhenge av flere faktorer, ikke bare kvaliteten på den medisinske behandlingen. Slike faktorer kan for eksempel være organisatoriske forhold, kodepraksis og datakvalitet.

12 Per i dag har man ikke gode nok innsamlede data for å ta hensyn til eventuell funksjonsfordeling når sykehusene sammenliknes. Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

13 Overlevelse 30 dager etter innleggelse for hoftebrudd Denne indikatoren viser sannsynligheten for å overleve 30 dager etter sykehusinnleggelse for hoftebrudd. For personer med lårhalsbrudd er dødeligheten lav i løpet av de første 30 dagene (ca. 8%), men i løpet av det påfølgende året dør mellom 15 og 35 prosent. Dette gjenspeiler den høye gjennomsnittsalderen og sykeligheten for disse pasientene. Behandling Stort sett alle pasienter som pådrar seg lårhalsbrudd, tilbys operativ behandling hvor man enten implanterer en hofteprotese (hemiprotese) eller stabiliserer bruddet med metallskruer eller platenagler. Målet er at pasienten skal mobiliseres så snart som mulig, for å unngå komplikasjoner som blodpropp, trykksår, luftveisinfeksjoner og lignende. Noen typer lårhalsbrudd heler ikke tilfredsstillende, slik at pasientene må re-opereres og får hofteprotese. Mange pasienter overføres til rehabiliteringsopphold etter operasjonen. De aller fleste sykehus som opererer lårhalsbrudd, gjør dette som del av sin lokalsykehusfunksjon noen få opererer selekterte pasienter. Resultatene for 30 dagers overlevelse kan derfor ikke uten videre sammenliknes mellom alle sykehus. Resultater 2013 For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet. Selv om tallene ikke er egnet til rangering, kan statistiske analyser av dataene si om et avvik fra landsgjennomsnittet med stor grad av sikkerhet skyldes at sykehuset har et resultat som er reelt bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet. For noen helseforetak er det ikke mulig å skille mellom de enkelte sykehusene. I analysen er disse foretakene regnet som en enhet når sykehusene sammenlignes. Regionale helseforetak med signifikant høyere overlevelse Helse Vest RHF Regionale helseforetak med signifikant lavere overlevelse Helse Sør-Øst RHF Metode Risikojustert overlevelse etter sykehusinnleggelse bygger på «Inpatient Quality Indicators» som ble utviklet i USA i begynnelsen av 1990-tallet som et hjelpemiddel i arbeidet med å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet på medisinsk behandling i sykehus. Denne metoden sammenligner faktisk antall dødsfall på et sykehus med det nasjonale gjennomsnittet justert for flere faktorer som kan påvirke sykehusoverlevelse som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse. Det primære formålet med denne typen indikator er å identifisere områder for forbedring og følge effekten av forbedringstiltak.

14 Datamaterialet omfatter alle hoftebrudd, dvs. såkalte peri- og subtrokantære brudd i tillegg til de egentlige lårhalsbruddene. I analysene er det tatt hensyn til pasientsammensetning og overflytting mellom sykehus. Det vil si at tallene er justert for flere faktorer som kan påvirke overlevelse, som alder, kjønn, diagnose og tilstand ved innleggelse. De diagnosespesifikke analysene for 2013 bygger på data fra årene Resultatene viser sannsynligheten for overlevelse 30 dager etter at et sykehusforløp startet. For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet for sykehusene. At et avvik er signifikant betyr at vi med stor sikkerhet kan si at det skyldes en reell forskjell og ikke statistiske tilfeldigheter. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. Forbehold Forskjellene kan avhenge av flere faktorer, ikke bare kvaliteten på den medisinske behandlingen. Slike faktorer kan for eksempel være organisatoriske forhold, kodepraksis og datakvalitet. Per i dag har man ikke gode nok innsamlede data for å ta hensyn til eventuell funksjonsfordeling når sykehusene sammenliknes. Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

15 Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskrivning Denne indikatoren måler sannsynligheten for at eldre blir akutt re-innlagt innen 30 dager etter en tidligere utskrivning fra sykehus. Datagrunnlaget inkluderer pasienter fra 67 år og eldre, lagt inn for tilstander innen 11 ulike diagnosegrupper: Astma/kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), urinveisinfeksjon, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, gikt, hjertesvikt, mangelanemier, lungebetennelse og hjerneslag. Selv om et sykehus har høy reinnleggelsesrate, er det ikke sikkert at dette skyldes svikt i behandling eller omsorg. Reinnleggelser er ikke bare et resultat av faktorer forbundet med behandling gitt på sykehuset. Noen reinnleggelser skyldes at pasientens sykdomsbilde krever tett oppfølging og dermed hyppige sykehusinnleggelser, slik som pasienter med langt kommet kreftsykdom. Slike reinnleggelser vil kunne være en del av god pasientbehandling. Andre ikke-planlagte reinnleggelser betraktes ofte som uttrykk for dårlig kvalitet i behandlingsforløpet. Slike reinnleggelser kan være påvirket av for eksempel for tidlig utskrivning, mangelfull oppfølging etter utskrivning og postoperative sårinfeksjoner. Fordi reinnleggelser kan være et tegn på både god og dårlig kvalitet, må denne indikatoren tolkes med innsikt og varsomhet. Samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten i kommunene er avgjørende for at pasienter blir hensiktsmessig ivaretatt etter utskrivning, og tall for reinnleggelser kan dermed også være en samhandlingsindikator. Etter samhandlingsreformen har primærhelsetjenesten og kommunene fått et større ansvar. Resultater 2013 Sykehus som har signifikant lavere reinnleggelse Sykehuset Telemark, Notodden Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehuset Innlandet, Gjøvik Sykehuset Førde Sørlandet sykehus, Kristiansand Sykehus som har signifikant høyere reinnleggelse Akershus universitetssykehus Sykehuset Østfold Haugesund sykehus Voss sjukehus

16 Lovisenberg Diakonale sykehus Odda sjukehus Helseforetak som har signifikant lavere reinnleggelse Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Førde HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Helseforetak som har signifikant høyere reinnleggelse Sykehuset Østfold HF Helse Fonna HF Lovisenberg Diakonale sykehus Akershus universitetssykehus Metode Metoden er videreutviklet fra en metode benyttet av Sundhedsstyrelsen i Danmark. Reinnleggelser er beregnet for pasienter 67 år eller eldre som har vært innlagt på sykehus for tilstander i 11 avgrensede diagnosegrupper; astma/kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), urinveisinfeksjon, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, gikt, hjertesvikt, mangelanemier, lungebetennelse og hjerneslag. En reinnleggelse defineres som en akutt innleggelse som finner sted mellom 8 timer og 30 dager etter en utskrivelse (primært innleggelsesforløp). Det er hoveddiagnosen fra det primære innleggelsesforløpet som benyttes for å bestemme hvilken diagnosegruppe pasientene plasseres i. Reinnleggelsene er uavhengig av årsak (med unntak for bl.a. skader) og innleggelsessykehus. Sannsynligheten for en reinnleggelse er beregnet for de 11 diagnosegruppene samlet, for hvert sykehus. I beregningene er det justert for alder, kjønn og diagnosegruppe. For analysene benyttes data fra Norsk Pasientregister fra året Resultatene viser sannsynligheten for reinnleggelse 30 dager etter utskrivning fra sykehus. For hver institusjon er det beregnet avvik i forhold til gjennomsnittet for sykehusene. At et avvik er signifikant betyr at vi med stor sikkerhet kan si at det skyldes en reell forskjell og ikke statistiske tilfeldigheter. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. Forbehold Forskjellene kan avhenge av flere faktorer, ikke bare kvaliteten på den medisinske behandlingen. Slike faktorer kan for eksempel være organisatoriske forhold, kodepraksis og datakvalitet. Per i dag har man ikke gode nok innsamlede data for å ta hensyn til eventuell funksjonsfordeling når sykehusene sammenliknes. Resultatene er også påvirket av hvilke behandlings- og pleietilbud pasienten får etter utskrivning.

17 Disse usikkerhetene gjør at man ikke med hundre prosent sikkerhet kan si om kvaliteten ved et sykehus virkelig avviker fra andre sykehus. Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

18 Fem års overlevelse etter brystkreft Stadig flere overlever kreft. Over nordmenn levde med én eller flere kreftdiagnoser ved utgangen av 2011, en økning på mer enn den siste 10 års-perioden. Resultatene viser overlevelse etter brystkreft på nasjonalt nivå og regionsnivå. Det er en positiv utvikling i overlevelse etter en kreftdiagnose, men vi har foreløpig lite kunnskap om hva som forklarer utviklingen. Noen årsaker kan være bedret diagnostikk og behandling, økt sentralisering av kreftkirurgi og screening for kreft. Utviklingen kan også ha sammenheng med økt kvalitet i behandlingen. Overlevelse er her målt i fem års relativ overlevelse, det vil si sannsynlighet for at en kreftpasient overlever minst fem år fra diagnose hvis man ser bort fra andre dødsårsaker. For å se utviklingen sammenlignes to femårsperioder. Fra perioden til økte fem års relativ overlevelse 87,0 til 89,2 prosent for brystkreft for kvinner. Små regionale forskjeller Forskjellene i overlevelsestall mellom de fire helseregionene er relativt små og det er ingen signifikante forskjeller mellom regionene for brystkreft i den siste femårsperioden. Forbehold Generelt er det flere faktorer som kan påvirke overlevelsestall og forklare resultatene, blant annet: datakvalitet, som forskjeller i kompletthet i registrering ved sykehusene pasienten selv, som alder, samtidige sykdommer, sosial status og etnisitet svulsten, som type svulst og utbredelse når man får diagnosen helsetjenesten, som kvaliteten av behandlingen som er utført. Metode Relativ overlevelse beregnes som observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode. I beregningen av fem års relativ overlevelse for ulike regioner er dødelighetsrater for hele landet brukt, og ikke regionale rater. Pasientene er fordelt på region etter bosted ved diagnosetidspunkt og ikke etter behandlingssted. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene.

19 Det er brukt periodemetode for å beregne relativ overlevelse for og Tall for perioden er basert på alle kreftpasienter som fikk diagnosen for under 5 år siden i denne perioden. Pasienter som er diagnostisert i 2012 bidrar med sin overlevelseserfaring i ett år, pasienter diagnostisert 2011 bidrar med sin overlevelseserfaring i år to etc. Periodemetoden setter altså sammen overlevelseserfaringen til alle pasienter som følges opp i den aktuelle perioden, og inkluderer pasienter diagnostisert også de aller siste årene. Fordelen med periodemetoden er at den har vist seg egnet til å forutsi overlevelsen for de nylig diagnostiserte pasientene og gir derfor en mer oppdatert statistikk. Tallene er beregnet med 95 prosent konfidensintervall. Den oppgitte verdien er middelverdien i konfidensintervallet. Begrensninger ved visning av fem års overlevelse Helsedirektoratet ønsker å gjøre oppmerksom på at den grafiske fremstillingen i dag har noen begrensninger ved visning av resultatene for denne indikatoren. Dataene som presenteres i løsningen er ikke direkte sammenlignbare over tid slik som grafisk fremstilling ved historisk utvikling antyder. Dataene er basert på en sammenligning av to fem års perioder, og ikke enkelt år slik det per i dag presenteres. I praksis betyr dette at femårsperioden kun er direkte sammenlignbar med perioden Tallene for perioden finner man på Kreftregisterets nettsider. Vær derfor varsom ved sammenligning av disse resultatene over tid, og tolkning av endringer ved historisk utvikling. Datakilde: Kreftregisteret

20 Fem års overlevelse etter endetarmskreft Stadig flere overlever kreft. Over nordmenn levde med én eller flere kreftdiagnoser ved utgangen av 2011, en økning på mer enn den siste 10 års-perioden. Resultatene viser overlevelse etter endetarmskreft på nasjonalt nivå og regionsnivå. Det er en positiv utvikling i overlevelse etter en kreftdiagnose, men vi har foreløpig lite kunnskap om hva som forklarer utviklingen. Noen årsaker kan være bedret diagnostikk og behandling, økt sentralisering av kreftkirurgi og screening for kreft. Utviklingen kan også ha sammenheng med økt kvalitet i behandlingen. Overlevelse er her målt i fem års relativ overlevelse, det vil si sannsynlighet for at en kreftpasient overlever minst fem år fra diagnose hvis man ser bort fra andre dødsårsaker. For å se utviklingen sammenlignes to femårsperioder. Fra perioden til økte fem års relativ overlevelse for endetarmskreft fra hhv. 65,5 til 67,8 prosent for kvinner og 60,5 til 65,3 prosent for menn. Små regionale forskjeller Forskjellene i overlevelsestall mellom de fire helseregionene er relativt små og det er ingen signifikante forskjeller mellom av regionene for endetarmskreft i den siste femårsperioden. Forbehold Generelt er det flere faktorer som kan påvirke overlevelsestall og forklare resultatene, blant annet: datakvalitet, som forskjeller i kompletthet i registrering ved sykehusene pasienten selv, som alder, samtidige sykdommer, sosial status og etnisitet svulsten, som type svulst og utbredelse når man får diagnosen helsetjenesten, som kvaliteten av behandlingen som er utført Metode

21 Relativ overlevelse beregnes som observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode. I beregningen av fem års relativ overlevelse for ulike regioner er dødelighetsrater for hele landet brukt, og ikke regionale rater. Pasientene er fordelt på region etter bosted ved diagnosetidspunkt og ikke etter behandlingssted. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. Det er brukt periodemetode for å beregne relativ overlevelse for og Tall for perioden er basert på alle kreftpasienter som fikk diagnosen for under 5 år siden i denne perioden. Pasienter som er diagnostisert i 2012 bidrar med sin overlevelseserfaring i ett år, pasienter diagnostisert 2011 bidrar med sin overlevelseserfaring i år to etc. Periodemetoden setter altså sammen overlevelseserfaringen til alle pasienter som følges opp i den aktuelle perioden, og inkluderer pasienter diagnostisert også de aller siste årene. Fordelen med periodemetoden er at den har vist seg egnet til å forutsi overlevelsen for de nylig diagnostiserte pasientene og gir derfor en mer oppdatert statistikk. Tallene er beregnet med 95 prosent konfidensintervall. Den oppgitte verdien er middelverdien i konfidensintervallet. Begrensninger ved visning av fem års overlevelse Helsedirektoratet ønsker å gjøre oppmerksom på at den grafiske fremstillingen i dag har noen begrensninger ved visning av resultatene for denne indikatoren. Dataene som presenteres i løsningen er ikke direkte sammenlignbare over tid slik som grafisk fremstilling ved historisk utvikling antyder. Dataene er basert på en sammenligning av to fem års perioder, og ikke enkelt år slik det per i dag presenteres. I praksis betyr dette at femårsperioden kun er direkte sammenlignbar med perioden Tallene for perioden finner man på Kreftregisterets nettsider. Vær derfor varsom ved sammenligning av disse resultatene over tid, og tolkning av endringer ved historisk utvikling. Datakilde: Kreftregisteret

22 Fem års overlevelse etter lungekreft Stadig flere overlever kreft. Over nordmenn levde med én eller flere kreftdiagnoser ved utgangen av 2011, en økning på mer enn den siste 10 års-perioden. Resultatene viser overlevelse etter lungekreft på nasjonalt nivå og regionsnivå. Det er en positiv utvikling i overlevelse etter en kreftdiagnose, men vi har foreløpig lite kunnskap om hva som forklarer utviklingen. Noen årsaker kan være bedret diagnostikk og behandling, økt sentralisering av kreftkirurgi og screening for kreft. Utviklingen kan også ha sammenheng med økt kvalitet i behandlingen. Overlevelse er her målt i fem års relativ overlevelse, det vil si sannsynlighet for at en kreftpasient overlever minst fem år fra diagnose hvis man ser bort fra andre dødsårsaker. For å se utviklingen sammenlignes to femårsperioder. Fra perioden til økte fem års relativ overlevelse for lungekreft fra hhv 13,9 til 18,0 prosent for kvinner og fra 10,3 til 12,4 prosent for menn. Små regionale forskjeller Forskjellene i overlevelsestall mellom de fire helseregionene er relativt små og det er ingen signifikante forskjeller mellom av regionene for lungekreft i den siste femårsperioden. Forbehold Generelt er det flere faktorer som kan påvirke overlevelsestall og forklare resultatene, blant annet: datakvalitet, som forskjeller i kompletthet i registrering ved sykehusene pasienten selv, som alder, samtidige sykdommer, sosial status og etnisitet svulsten, som type svulst og utbredelse når man får diagnosen helsetjenesten, som kvaliteten av behandlingen som er utført. Metode

23 Relativ overlevelse beregnes som observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode. I beregningen av fem års relativ overlevelse for ulike regioner er dødelighetsrater for hele landet brukt, og ikke regionale rater. Pasientene er fordelt på region etter bosted ved diagnosetidspunkt og ikke etter behandlingssted. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. Det er brukt periodemetode for å beregne relativ overlevelse for og Tall for perioden er basert på alle kreftpasienter som fikk diagnosen for under 5 år siden i denne perioden. Pasienter som er diagnostisert i 2012 bidrar med sin overlevelseserfaring i ett år, pasienter diagnostisert 2011 bidrar med sin overlevelseserfaring i år to etc. Periodemetoden setter altså sammen overlevelseserfaringen til alle pasienter som følges opp i den aktuelle perioden, og inkluderer pasienter diagnostisert også de aller siste årene. Fordelen med periodemetoden er at den har vist seg egnet til å forutsi overlevelsen for de nylig diagnostiserte pasientene og gir derfor en mer oppdatert statistikk. Tallene er beregnet med 95 prosent konfidensintervall. Den oppgitte verdien er middelverdien i konfidensintervallet. Begrensninger ved visning av fem års overlevelse Helsedirektoratet ønsker å gjøre oppmerksom på at den grafiske fremstillingen i dag har noen begrensninger ved visning av resultatene for denne indikatoren. Dataene som presenteres i løsningen er ikke direkte sammenlignbare over tid slik som grafisk fremstilling ved historisk utvikling antyder. Dataene er basert på en sammenligning av to fem års perioder, og ikke enkelt år slik det per i dag presenteres. I praksis betyr dette at femårsperioden kun er direkte sammenlignbar med perioden Tallene for perioden finner man på Kreftregisterets nettsider. Vær derfor varsom ved sammenligning av disse resultatene over tid, og tolkning av endringer ved historisk utvikling. Datakilde: Kreftregisteret

24 Fem års overlevelse etter prostatakreft Stadig flere overlever kreft. Over nordmenn levde med én eller flere kreftdiagnoser ved utgangen av 2011, en økning på mer enn den siste 10 års-perioden. Resultatene viser overlevelse etter prostatakreft på nasjonalt nivå og regionsnivå. Det er en positiv utvikling i overlevelse etter en kreftdiagnose, men vi har foreløpig lite kunnskap om hva som forklarer utviklingen. Noen årsaker kan være bedret diagnostikk og behandling, økt sentralisering av kreftkirurgi og screening for kref Utviklingen kan også ha sammenheng med økt kvalitet i behandlingen. Overlevelse er her målt i fem års relativ overlevelse, det vil si sannsynlighet for at en kreftpasient overlever minst fem år fra diagnose hvis man ser bort fra andre dødsårsaker. For å se utviklingen sammenlignes to femårsperioder. Fra perioden til økte fem års relativ overlevelse for prostatakreft fra 83,8 til 91,3 prosent. Små regionale forskjeller Forskjellene i overlevelsestall mellom de fire helseregionene er relativt små og det er ingen signifikante forskjeller mellom av regionene for prostatakreft i den siste femårsperioden. Forbehold Generelt er det flere faktorer som kan påvirke overlevelsestall og forklare resultatene, blant annet: datakvalitet, som forskjeller i kompletthet i registrering ved sykehusene pasienten selv, som alder, samtidige sykdommer, sosial status og etnisitet svulsten, som type svulst og utbredelse når man får diagnosen helsetjenesten, som kvaliteten av behandlingen som er utført. Metode Relativ overlevelse beregnes som observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode.

25 I beregningen av fem års relativ overlevelse for ulike regioner er dødelighetsrater for hele landet brukt, og ikke regionale rater. Pasientene er fordelt på region etter bosted ved diagnosetidspunkt og ikke etter behandlingssted. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. Det er brukt periodemetode for å beregne relativ overlevelse for og Tall for perioden er basert på alle kreftpasienter som fikk diagnosen for under 5 år siden i denne perioden. Pasienter som er diagnostisert i 2012 bidrar med sin overlevelseserfaring i ett år, pasienter diagnostisert 2011 bidrar med sin overlevelseserfaring i år to etc. Periodemetoden setter altså sammen overlevelseserfaringen til alle pasienter som følges opp i den aktuelle perioden, og inkluderer pasienter diagnostisert også de aller siste årene. Fordelen med periodemetoden er at den har vist seg egnet til å forutsi overlevelsen for de nylig diagnostiserte pasientene og gir derfor en mer oppdatert statistikk. Tallene er beregnet med 95 prosent konfidensintervall. Den oppgitte verdien er middelverdien i konfidensintervallet. Begrensninger ved visning av fem års overlevelse Helsedirektoratet ønsker å gjøre oppmerksom på at den grafiske fremstillingen i dag har noen begrensninger ved visning av resultatene for denne indikatoren. Dataene som presenteres i løsningen er ikke direkte sammenlignbare over tid slik som grafisk fremstilling ved historisk utvikling antyder. Dataene er basert på en sammenligning av to fem års perioder, og ikke enkelt år slik det per i dag presenteres. I praksis betyr dette at femårsperioden kun er direkte sammenlignbar med perioden Tallene for perioden finner man på Kreftregisterets nettsider. Vær derfor varsom ved sammenligning av disse resultatene over tid, og tolkning av endringer ved historisk utvikling. Datakilde: Kreftregisteret

26 Fem års overlevelse etter tykktarmskreft Stadig flere overlever kreft. Over nordmenn levde med én eller flere kreftdiagnoser ved utgangen av 2011, en økning på mer enn den siste 10 års-perioden. Resultatene viser overlevelse etter tykktarmskreft på nasjonalt nivå og regionsnivå. Det er en positiv utvikling i overlevelse etter en kreftdiagnose, men vi har foreløpig lite kunnskap om hva som forklarer utviklingen. Noen årsaker kan være bedret diagnostikk og behandling, økt sentralisering av kreftkirurgi og screening for kreft. Utviklingen kan også ha sammenheng med økt kvalitet i behandlingen. Overlevelse er her målt i fem års relativ overlevelse, det vil si sannsynlighet for at en kreftpasient overlever minst fem år fra diagnose hvis man ser bort fra andre dødsårsaker. For å se utviklingen sammenlignes to femårsperioder. Fra perioden til økte fem års relativ overlevelse for tykktarmskreft fra hhv 59,2 til 63,0 prosent for kvinner og fra 57,9 til 59,6 prosent for tykktarmskreft for menn. Små regionale forskjeller Forskjellene i overlevelsestall mellom de fire helseregionene er relativt små og det er ingen signifikante forskjeller mellom av regionene for lungekreft i den siste femårsperiode Forbehold Generelt er det flere faktorer som kan påvirke overlevelsestall og forklare resultatene, blant annet: datakvalitet, som forskjeller i kompletthet i registrering ved sykehusene pasienten selv, som alder, samtidige sykdommer, sosial status og etnisitet svulsten, som type svulst og utbredelse når man får diagnosen helsetjenesten, som kvaliteten av behandlingen som er utført. Metode

27 Relativ overlevelse beregnes som observert overlevelse for en gruppe pasienter delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders- og kjønnssammensetning fulgt i samme periode. I beregningen av fem års relativ overlevelse for ulike regioner er dødelighetsrater for hele landet brukt, og ikke regionale rater. Pasientene er fordelt på region etter bosted ved diagnosetidspunkt og ikke etter behandlingssted. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. Det er brukt periodemetode for å beregne relativ overlevelse for og Tall for perioden er basert på alle kreftpasienter som fikk diagnosen for under 5 år siden i denne perioden. Pasienter som er diagnostisert i 2012 bidrar med sin overlevelseserfaring i ett år, pasienter diagnostisert 2011 bidrar med sin overlevelseserfaring i år to etc. Periodemetoden setter altså sammen overlevelseserfaringen til alle pasienter som følges opp i den aktuelle perioden, og inkluderer pasienter diagnostisert også de aller siste årene. Fordelen med periodemetoden er at den har vist seg egnet til å forutsi overlevelsen for de nylig diagnostiserte pasientene og gir derfor en mer oppdatert statistikk. Tallene er beregnet med 95 prosent konfidensintervall. Den oppgitte verdien er middelverdien i konfidensintervallet. Begrensninger ved visning av fem års overlevelse Helsedirektoratet ønsker å gjøre oppmerksom på at den grafiske fremstillingen i dag har noen begrensninger ved visning av resultatene for denne indikatoren. Dataene som presenteres i løsningen er ikke direkte sammenlignbare over tid slik som grafisk fremstilling ved historisk utvikling antyder. Dataene er basert på en sammenligning av to fem års perioder, og ikke enkelt år slik det per i dag presenteres. I praksis betyr dette at femårsperioden kun er direkte sammenlignbar med perioden Tallene for perioden finner man på Kreftregisterets nettsider. Vær derfor varsom ved sammenligning av disse resultatene over tid, og tolkning av endringer ved historisk utvikling. Datakilde: Kreftregisteret

28 Pasienterfaringer med somatiske sykehus Denne indikatoren viser pasienters erfaringer etter opphold ved somatiske sykehus. Pasientene ble stilt en rekke spørsmål om forskjellige sider ved sykehusoppholdet. Brukernes erfaringer utgjør en viktig del av kvaliteten på tjenestene. Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte i 2013 en nasjonal undersøkelse blant pasienter som har hatt opphold ved sengeposter på norske somatiske sykehus. Pasientene ble bedt om å svare på et spørreskjema som inneholdt en rekke spørsmål om erfaringer med sykehuset både når det gjelder strukturer og prosesser og forventninger og ventetid før oppholdet på sykehuset. Svarene på spørsmålene er analysert enkeltvis og ved å gruppere spørsmålene sammen i ti indikatorer som beskriver pasientenes erfaringer med sykehusoppholdet. Følgende indikatorer ble brukt: Informasjon Pleiepersonalet Legene Organisering Pårørende Standard Utskriving Samhandling Ventetid Pasientsikkerhet Totalt besvarte pasienten på undersøkelsen innen tidsfristen. Dette gir en svarprosent på 58,5 prosent. Utvalget bestod av 47,8 prosent menn og 52,2 prosent kvinner. Den gjennomsnittlige alderen for pasienter som besvarte undersøkelsen var 63 år. Ideelle sykehus inngår i beregningene for helseregionene. Hovedresultater Undersøkelsen av pasienterfaringer ved sykehusene har vært gjennomført årlig i perioden , og på flere områder har det vært en positiv utvikling i pasienterfaringer med sykehusene over tid. Pasienter innlagt ved somatiske sengeposter i 2013 hadde bedre erfaringer enn pasienter i 2011 på fire områder (informasjon, pleiepersonellet, legene, organisering), og bedre erfaringer enn pasienter i 2012 på to områder (organisering, informasjon).

29 Som tidligere år rapporterte pasienter i 2013 best erfaringer med indikatorene pasientsikkerhet på sykehusene, ivaretakelse av pårørende, pleiepersonellet og legene Undersøkelsen viser at det er forbedringspotensial i norske sykehus sett fra pasientenes perspektiv, spesielt på indikatorene utskriving, samhandling, ventetid og organisering av sykehusets arbeid. Dette er de samme områdene som tidligere undersøkelser. Det er fortsatt betydelig variasjon i pasienterfaringer mellom sykehusene. Endringer mellom 2011 og 2012 To av de ti indikatorene som måles i denne undersøkelsen viste en signifikant endring fra resultater i Pasientene har generelt sett bedre erfaringer med informasjonen de har mottatt i løpet av oppholdet sammenlignet med tilsvarende resultater i Signifikante var også forskjellene på indikator for organisering, som betyr at pasientene i 2013 har rapportert bedre erfaringer med organiseringen av arbeidet ved sykehuset enn i På de øvrige indikatorene var det ingen signifikante endringer fra 2012 til Datakilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

30 Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Kilde: Helsedirektoratet og Norsk pasientregister(npr) Denne indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for brystkreft. Det er et mål at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. På landsbasis fikk 52,1 prosent av pasienter med brystkreft oppstart av behandling innen 20 dager i 2. tertial 2014, en nedgang fra 53,7 prosent i forrige periode. Totalt for 2013 var det en nedgang i andel pasienter som starter behandling for brystkreft innen 20 dager, fra 66,8 prosent i 2012 til 62,9 prosent i Det var store forskjeller mellom regionene for andel pasienter som får behandling innen 20 dager i 2. tertial Helse Midt-Norge hadde høyest andel med 74,6 prosent. Helse Vest hadde den laveste andel pasienter med oppstart av behandling innen 20 dager med 43,8 prosent. Helse Sør-Øst og Helse Nord hadde henholdsvis 48,1 prosent og 59,4 prosent. Median antall arbeidsdager fra mottatt henvisning til første behandling for brystkreft var på landsbasis 20 arbeidsdager i 2. tertial Metode for beregning Indikatoren uttrykker prosentandelen av kreftpasientene som har startet første behandling innen 20 arbeidsdager fra mottatt henvisning. Tiden måles i antall arbeidsdager fra sykehuset har mottatt henvisningen til pasienten har fått første behandling i form av enten kirurgisk inngrep, cellegiftbehandling eller strålebehandling.

31 Behandlingsstedet som presenteres er det behandlingsstedet som har registrert første behandling for pasienten. Har pasienten blitt overført fra ett sykehus til ett annet vil mottaksdatoen være ved det første sykehuset. I utvalget er alle henvisninger hvor minst en av behandlingene er registrert med kreft som hovedeller bidiagnose inkludert. Ved måling av tid fra henvisning til start av behandling brukes median, som betyr den midterste målingen. Det vil si at dersom verdier sorteres i stigende rekkefølge så er median den midterste verdien. Fordelen med å bruke median i stedet for gjennomsnitt er at median er stabil overfor ekstreme observasjoner. Om forbehold og varsomhet i tolkningen av tallene Målet om 20 arbeidsdager fra mottatt henvisning til igangsatt behandling ble innført sommeren Tallene gir grunnlag til å følge utviklingen over tid. Helsetjenesten i Norge er opptatt av god kvalitet og har fokus på pasientsikkerhet. Datagrunnlaget kan brukes til å si noe om kvalitet, men bør ses i sammenheng med andre kvalitetsindikatorer for å kunne gi et bedre bilde av kvaliteten i helsetjenesten ved det enkelte behandlingsstedet. Det enkelte foretak kan se på tallene som et av flere utgangspunkt for videre utvikling og forbedringstiltak i tjenesten. Tallene dekker ikke hele utrednings- og behandlingsforløpet. For eksempel er ikke tiden fra røntgenundersøkelse til pasienten blir henvist til sykehuset alltid medregnet. Å måle kvalitet er utfordrende og slike tall og målinger må derfor tolkes med varsomhet. Det er viktig å være oppmerksom på at flere faktorer enn kvalitet kan gi variasjon i tallene. Sykehusene har ulike oppgaver i pasientbehandlingen og ulikt pasientgrunnlag og dette kan også være med på å gi variasjon i tallene. Du kan lese mer om retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter i det nasjonale handlingsprogrammet for brystkreft. Datakilde: Norsk pasientregister