Saksframlegg til styret

Transkript

1 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret presentert indikatorer knyttet til kreftforløpene brystkreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft for hhv 1. og 2. tertial Resultatene viste at Sykehuset i Vestfold ikke nådde målene om at for 80 % av pasientene skal det ta maksimalt 20 dager fra mottatt henvisning til oppstart behandling. Styret ba om å få forelagt tertialvise resultater etter hvert som de publiseres. Nasjonale kvalitetsindikatorer for tredje tertial 2013 ble publisert 8. mai i år. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 10

2 Faktagrunnlag Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende, helsepersonell, ledere og politikere og befolkningen generelt skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Samtidig er det ikke mulig og gi et objektivt mål på kvalitet. Høy overlevelse, kort ventetid på behandling, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon mellom sykehusene, pasientens fastlege og helse- og omsorgstjenesten i kommunene er alle forhold som bidrar til den totale kvaliteten på helsetjenesten. En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. De nasjonale kvalitetsindikatorene som publiseres tre ganger i året er et sett av slike indirekte mål som skal måle hvorvidt helsetjenesten leverer kvalitet etter disse kriteriene. Indikatorene sier noe om både strukturer, prosesser og resultater innen tjenesten. Til sammen skal kvalitetsindikatorene si noe om den samlede kvaliteten innen utvalgte områder av helse- og omsorgstjenesten, og kan brukes for å overvåke kvaliteten på nasjonalt nivå, regionalt eller i det enkelte lokale sykehus. Dagens nasjonale indikatorsett består av til sammen 30 indikatorer, 14 av disse inngår i de tertialvise oppdateringene: Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Utsettelse av planlagte operasjoner Trombolysebehandling ved blodpropp i hjernen Lårhalsbrudd operert innen 48 timer Korridorpasienter Keisersnitt Individuell plan i barnehabilitering Tilbakemelding (epikrise) sendt innen syv dager Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for fysisk helse Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for psykisk helsevern for barn og unge Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for psykisk helsevern for voksne Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no for tverrfaglig spesialisert rusbehandling I denne saken fokuseres det mest på de tre indikatorene for forløpstider kreft. Dette er indikatorer det er stor politisk oppmerksomhet rundt. Samtidig oppleves det å få en kreftdiagnose som svært truende og belastende for både pasienten selv og vedkommendes pårørende. Det er derfor viktig at pasientene opplever at tjenestene henger sammen uten unødvendige forsinkelser. For helsetjenesten er dette utfordrende og krevende fordi forløpet involverer ulike nivåer i helsetjenesten (både fastlege, lokalt sykehus og ofte regionalt / nasjonalt sykehus), ofte med ulike IKT-systemer, og forløpene involverer ulike fag internt i sykehusene. Kreftforløpene utfordrer med andre ord helsetjenesten på logistikk, kommunikasjon og tverrfaglighet. Forløpstider for kreft var for øvrig tema på styreseminaret i mai, og det er lite nytt i denne saken i forhold til hva som ble diskutert da. Side 2 av 10

3 Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for tykktarmskreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 66,8 prosent (16 av 24 pasienter) behandling for tykktarmkreft innen 20 dager i perioden september til og med desember 2013 (3. tertial). Dette er en oppgang fra 42,5 prosent i tilsvarende periode i På landsbasis fikk 56,1 prosent behandling for tykktarmkreft innen 20 dager i samme periode, som er om lag det samme som i tilsvarende periode i 2012 (56,5 prosent). Side 3 av 10

4 Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for lungekreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 34,4 prosent (fire av 11) behandling for lungekreft innen 20 dager i 3. tertial. Dette er marginalt opp fra tilsvarende periode i 2012 (33,3). Det er innenfor denne indikatoren få pasienter og en eller to pasienter gir store utslag. På landsbasis fikk 40,8 prosent av pasientene behandling for lungekreft innen 20 dager i samme periode, en økning fra 37,0 prosent i tilsvarende periode i Side 4 av 10

5 Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for brystkreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 48,7 prosent (19 av 39) behandling for brystkreft innen 20 dager i perioden 3. tertial Dette er en nedgang fra 75,7 prosent i tilsvarende periode i 2012, men økning fra første og andre tertial På landsbasis fikk 66,9 prosent behandling av brystkreft innen 20 dager i samme periode, en liten nedgang fra 65,8 prosent i samme perioden i I sin omtale av denne indikatoren sier Helsedirektoratet følgende: Tallene dekker ikke hele utrednings- og behandlingsforløpet. For eksempel er ikke tiden fra røntgenundersøkelse til pasient blir henvist til sykehuset alltid medregnet. Det å måle en forløpstid for brystkreft som ikke inkluderer tiden fra røntgen til pasienten blir henvist til sykehuset, gir et mangelfullt bilde av den reelle forløpstiden for disse pasientene. I november 2012 endret SiV derfor praksis for hvordan dette registreres for å få i våre pasientadministrative systemer, slik at den tiden pasienten venter på røntgen eller ultralyd, det vil si ventetiden før diagnosen settes, inkluderes i den målte forløpstiden. Side 5 av 10

6 Vurdering Tykktarmkreft Dette behandlingsforløpet er det arbeidet målbevisst og nitidig med i snart to år. Det er gjennom hele denne perioden sett en økende andel pasienter som får behandling innen 20 virkedager for denne gruppen. Selv om resultatet ennå er et stykke unna målet på 80 prosent innenfor 20 virkedager, gir erfaringene fra dette arbeidet så langt grunnlag for optimisme på at det er mulig med ytterligere forbedringer innen dette kreftforløpet, samt at det skal være mulig å jobbe frem tilsvarende forbedringer også innenfor andre kreftdiagnoser. Lungekreft Det er ikke tilfredsstillende at kun hver tredje lungekreftpasient ved SiV får behandling innen 20 virkedager. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette tallet inkluderer kun de lungekreftpasientene som får sin første behandling ved SiV. I og med at dette er få pasienter (ni i første tertial, 17 i andre tertial og 12 i 2013) blir utslagene store. De fleste pasienter som får konstatert lungekreft overføres til Oslo Universitetssykehus (OUS) for operasjon der. Ventetiden for disse pasientene inngår i indikatoren for OUS, og ikke ved SiV. I september 2013 startet et arbeid for å analysere og gjennomgå pasientforløpet for lungekreftpasienter. Noe av det viktigste i dette arbeidet er å få til en god overgang mellom SiV og OUS, siden de aller fleste lungekreftpasientene behandles i Oslo. For de pasientene som får sin første behandling for lungekreften ved SiV, er utfordringen å få til gode overganger mellom diagnostikk og behandling internt. Brystkreft Man var forberedt på at det å inkludere tiden pasienten venter på røntgen eller ultralyd, det vil si ventetiden før diagnosen settes, i den målte forløpstiden ville medføre en reduksjon i antall pasienter som kommer innenfor den målsatte forløpstiden på 20 virkedager. Nedgangen var likevel større en forventet og median forløpstid var 22 dager i tredje tertial Blant annet som følge av omleggingen av registreringspraksis, startet SiV før sommeren 2013 en gjennomgang og analyse av hele forløpet for brystkreftpasienter, fra henvisning sendes til pasienten er i gang med behandling. Målet med gjennomgangen var å få bedre oversikt over flaskehalser og kritiske overganger, samt utarbeide og iverksette tiltak som må til for å bli bedre. Kreftforløpene generelt Det har over tid nå vært jobbet mye med kreftforløpene for å bedre tilgjengeligheten for pasientene. Selv om arbeidet med forløpene har kommet ulikt langt og er startet opp på ulike tidspunkter, ser man noen felles utfordringer i forløpsarbeidet: - Arbeidet er arbeids- og tidkrevendekrevende - Data er ikke lett tilgjengelige - Man må langt inn i detaljene for hver pasient både for å fange riktige data og for å gjøre auditene - Man må avlære gamle rutiner og lære nye rutiner, både administrative og arbeidsflyt - Korrekt måling forutsetter korrekte registreringer og høy kvalitet på det pasientadministrative arbeidet (jf Glemt av sykehuset ) - Det er ingen quick-wins, bare hardt arbeid, som må til Side 6 av 10

7 - Spesielt utfordrende fordi mange er involvert Andre indikatorer et utvalg Som nevnt innledningsvis omfattet oppdateringen som fant sted 8. mai flere indikatorer enn kreftforløpene. SiV har i all hovedsak gode eller midlere resultater. På enkelte av disse andre indikatorer kommer SiV mindre bra ut. Under vises de indikatorene der SiV gjør det dårligst. Registrering av hoveddiagnoser i psykisk helsevern for voksne Denne indikatoren viser i hvilken grad kode for pasientens hoveddiagnose registreres i pasientens journal og rapporteres til Norsk Pasientregister. Diagnosen er viktig for kommunikasjonen mellom behandlerne og manglende koding av diagnoser eller bruk av uspesifiserte diagnosekoder kan føre til at pasientene får dårligere kvalitet på behandlingen. Det settes i gang et arbeid for å innskjerpe kravene til registrering av koder for hovedtilstand i Klinikk psykisk helse og rusbehandling. Side 7 av 10

8 Oppdaterte ventetider Fritt sykehusvalg, somatikk Denne indikatoren viser hvor oppdatert informasjonen om ventetider er på nettsiden frittsykehusvalg.no for fysisk helse. Frittsykehusvalg.no skal gi pasienter et beslutningsgrunnlag for å benytte retten til fritt sykehusvalg. Derfor må informasjonen på nettsiden være oppdatert, relevant og aktuell. Målet er at hundre prosent av ventetidene på nettsiden skal være oppdatert Det er behandlingsstedene selv som har ansvar for å oppdatere ventetidene for sin institusjon hver måned. Det er forventet ventetid for de som lavest prioriterte pasientene, de som må vente lengst, som rapporteres. På denne indikatoren har SiV vanliggvis et resultat på opp mot 100 %. I oktober i år skjedde en glipp i helseforetakets rutiner og det ble ikke rapportert oppdaterte ventetider for den måneden. Fra og med november 2013 er rutinen på plass igjen og helseforetaket har rapportert oppdaterte ventetider på alle aktuelle sykdomskategorier hver måned. Side 8 av 10

9 Lårhalsbrudd operert innen 48 timer Denne indikatoren viser andelen pasienter over 65 år med lårhalsbrudd som blir operert i løpet av 48 timer etter innleggelse. Siden gjennomsnittsalderen for lårhalsbrudd er 83 år, sier indikatoren noe om hvordan helsetilbud for eldre ivaretas. Omlag 75 prosent som rammes er kvinner. Lårhalsbrudd har alvorlige konsekvenser for pasienten med smerter og ubehag, men også i tapt evne til å bevege seg, redusert livslengde, økt behov for hjelp og institusjonsomsorg. I tillegg kommer samfunnsmessige konsekvenser av økonomisk art knyttet til behandling og omsorg. Lårhalsbrudd behandles med operasjon, enten i form av nagling eller proteseoperasjon. Noen studier viser at ventetid på over halvannet til to døgn før operasjonen gjennomføres, gir dårligere resultat for pasienten. Det er valgt å sette grensen til at operasjonen bør/skal gjennomføres innen to døgn 48 timer noe som også er i samsvar med et prosjekt blant OECD-landene. Ventetiden før operasjon kan også sees som et uttrykk for prioritering av eldre behandlingstrengende pasienter innenfor kirurgiske/ortopediske avdelinger. Indikatoren viser derfor også i hvilken grad kravet om likeverdig helsetilbud for eldre ivaretas. Side 9 av 10

10 Det er utarbeidet et nytt pasientforløp for pasienter med lårhalsbrudd. Dette pasientforløpet piloteres fra 19. mai 2014 kl Det nye pasientforløpet gjelder fra ambulansen henter pasienten, til pasienten er operert og ferdig behandlet av sykehuset. Behandlingsforløpet for pasienter med brudd i øvre lårben er en samhandling mellom Prehospital klinikk, Klinikk Medisinsk Diagnostikk og Kirurgisk Klinikk. Det er lagt vekt på høy pasientsikkerhet og rask og god pasientflyt. Egne og nasjonale indikatorer samt innspill fra Kunnskapssenteret er ivaretatt i det nye pasientforløpet. Generelt Kvalitetsmålinger i helse- og omsorgssektoren har vært og er et omstridt tema. Kritikken som reises mot de måleverktøyene som er utviklet er at kvalitetsindikatorene ikke måler faktisk kvalitet, at de i liten grad måler resultatet av behandlingen. Dette er innvendinger som oftest kommer fra sektoren selv. Samtidig er det god dokumentasjon på at hva fagfolk selv oppfatter som sentrale kvalitetsparametre, ikke nødvendigvis er de samme som pasienten, dens pårørende, befolkningen og politikere opplever som kvalitet. Til tross for uenighet om hva kvalitetsindikatorer egentlig sier noe om, vurderes det som om indikatorene får en stadig mer sentral plass i utviklingen av helsetjenesten. I en hverdag hvor pasientene og deres pårørende i økende grad forventer å være aktive deltakere i behandlingen av sin sykdom, inngår blant annet en forventning om å velge hvor man skal la seg behandle. Indikatorene utgjør en relativ stor andel av den samlede muligheten til å hente kunnskap om de ulike sykehusene. Det er mye erfaringskunnskap som viser at det å knytte økonomiske insentiver til indikatorer for å trekke utviklingen i ønsket retning, faktisk virker. Ikke nødvendigvis og alltid slik man forventer, men økonomiske insentiver virker. Innføringen av kvalitetsbasert finansiering, hvor foreløpig en liten andel av helseforetakenes inntekter er gjort avhengig av rapportering og resultater på 30 kvalitetsindikatorer, er et ytterligere bevis på kvalitetsindikatorenes stadig mer sentrale rolle i helsetjenesten. Med andre ord, arbeidet med å dokumentere kvalitet og pasientsikkerhet inkludert kommunisering av resultater på målinger, får en mer og mer sentral plass i spesialisthelsetjenestens utvikling. Side 10 av 10