Saksframlegg til styret

Transkript

1 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst Utkast til plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015 Hensikten med saken: Styret har hatt en foreløpig behandling av saken i møte (sak nr ) og fattet da følgende enstemmige vedtak: 1. Styret tar Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst til etterretning. 2. Det fremmes sak til neste styremøte med en nærmere vurdering av hva som skal til for å imøtekomme krav som er satt i Oppdrag og bestilling Styret vil spesielt understreke viktigheten av måloppnåelse innen områdene fristbrudd, ventetider og pakkeforløp. Foreliggende sak fremmes som følge av ovennevnte vedtak pkt. 2 og 3. Forslag til vedtak: 1. Styret tar adm. direktørs vurderinger hva gjelder foretakets evne til å imøtekomme sentrale krav i Oppdrag og bestilling 2015 til etterretning. 2. Styret tar utkast til plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i 2015 til orientering. 3. Styret forutsetter at oppfølging av eierkrav gjennom Oppdrags- og bestilling 2015 ivaretas gjennom det helhetlige opplegg for virksomhetsstyring i foretaket. Administrerende direktør bes sikre at alle krav og føringer videreføres i lederavtalene mellom alle ledernivåer i sykehuset. 4. Styret ber om tilbakemeldinger på status for målkravene, og om nødvendig med tiltak for å nå målene, i forbindelse med løpende rapportering, samt ledelsens gjennomgang (LGG) hvert tertial. Videre skal det rapporteres på måloppnåelse av Oppdrag og bestilling 2015 som en del av Årlig melding Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 6

2 Faktabeskrivelse: Overordnete områder: Som for tidligere år, så inneholder Oppdrag og bestilling 2015 (OBD 2015) mange krav og føringer både på lang sikt, og spesifikt for Det er ikke lagt opp til en vurdering av alle disse kravene mht. foretakets evne til å innfri i foreliggende sak. Mange av disse er også krav som har inngått i tidligere OBD. Det er for 2015 inngått lederavtaler på alle ledernivåer i organisasjonen, og OBD 2015 inngår blant de krav som kommer til uttrykk i lederavtalene. I foreliggende sak vurderes de krav som anses særlig viktige, dvs. innenfor de mest poengterte områdene i OBD Dette også i lys av styrets vedtak pkt. 3 i sak i forrige styremøte. Som omtalt i sak så må nok følgende overordnete områder anses som de mest sentrale i dokumentet, og som preger store deler av dokumentet: Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste og flytte makt slik at pasienten blir en aktiv og likeverdig partner. Kvaliteten i helsetjenesten varierer for mye og for mange opplever unødvendig venting. Erfaringer fra arbeidet med standardiserte pakkeforløp på kreftområdet har synliggjort kravene til helhetlig ledelse med evne til å samordne og integrere arbeidsprosesser og faggrupper for å møte pasienter med behov for sammensatte tjenester på tvers av fagområder og enheter. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientenes behov, verdier og preferanser. Pasientenes muligheter til valg av behandlingssted skal styrkes. Pasienter og brukere skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og brukernes erfaringer skal vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet. Helseforetakene må samarbeide med private leverandører på områder der dette bidrar til reduserte ventetider. Kreftbehandlingen skal styrkes. Helseforetaket skal i 2015 starte arbeidet med etablering av tverrfaglig diagnosesenter. Pakkeforløp kreft innføres i 2015 og vil bli monitorert, jfr. styringsparametre. Ledere i sykehusene får ansvar for å identifisere eventuelle flaskehalser i behandlingsforløpet. Som ledd i innføringen av pakkeforløp kreft skal samarbeidet mellom sykehus og fastleger styrkes. Det er også nedfelt en del sentrale spesifikke mål innenfor områdene Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ut ifra ovennevnte, har adm. direktør i det følgende konsentrert seg å vurdere foretakets evne til å innfri mål innenfor områdene fristbrudd, ventetider og pakkeforløp, samt innenfor de sentrale mål innenfor området Psykisk helsevern og TSB. Fristbrudd, ventetider og pakkeforløp: Innenfor disse områdene, er det nedfelt følgende mål i OBD 2015: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal være under 65 dager. Sykehuset i Vestfold skal gjennomføre tiltak for å redusere variasjoner i effektivitet og ventetid mellom sykehusene, herunder: o sikre læring mellom avdelinger og sykehus ut fra kunnskap om beste praksis og særskilt vurdere hvilke konkrete tiltak som er nødvendig for å redusere ventetider og øke effektiviteten hos enheter som er mindre effektive enn gjennomsnittet o implementere faglige retningslinjer og standardisere pasientforløp o identifisere flaskehalser i pasientbehandlingen og konkrete tiltak for å avhjelpe disse Side 2 av 6

3 o sikre tiltak for bedre planlegging og organisering slik at kapasiteten ved poliklinikker og operasjonsstuer samt utstyr utnyttes bedre gjennom døgnet o identifisere tiltak for hvordan private aktører kan benyttes mer målrettet Det regionale helseforetaket er pålagt å legge fram for departementet en plan med konkrete tiltak for å redusere ventetider og implementere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for hvert enkelt helseforetak og regionen samlet, innen 1. april Departementet vil legge planene til grunn for oppfølgingsmøtene gjennom Helseforetaket vil i eget brev bli gitt nærmere anvisning om hvordan en slik plan skal utarbeides og frist for innsending av bidrag til Helse Sør-Øst RHF. Ingen fristbrudd. Det skal etableres flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer. Andel kreftpasienter som registreres i et definert pakkeforløp skal være 70 prosent. Andel pakkeforløp som er gjennomført innen definert standard forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp skal være 70 prosent. Pasienter som henvises til pakkeforløp skal få god informasjon fra sykehuset om forventede forløpstider for de ulike fasene i pasientforløpet. Terminologien i de nasjonale pakkeforløpene skal være førende for alle informasjonstekster. Sykehus som utreder og behandler kreftpasienter skal ha forløpskoordinatorer med nødvendige fullmakter. Alle helseforetak som behandler kreft skal ha kontaktinformasjon til forløpskoordinatorer tilgjengelig på internett slik at både pasienter som er henvist til pakkeforløp og fastleger vet hvor de skal henvende seg. Med bakgrunn i ovennevnte mål, har Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) i foretaksmøtene med de regionale helseforetakene (RHFene) primo januar 2015, gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre tiltak for å redusere variasjon i effektivitet og ventetid mellom sykehus. RHFene er bedt om å legge frem for HOD en plan med konkrete tiltak for å redusere ventetid og implementere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for hvert enkelt helseforetak og regionen samlet, innen 1. april. Helseforetakene i Helse Sør-Øst (HSØ) er bedt om å oversende sine respektive planer innen 15. mars. Vurderinger Plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i SiV: I arbeidet med ventetider, kreftforløp, pasientforløp generelt og nå sist pakkeforløp, er det gjort en del erfaringer i forhold til: - hvor flaskehalser oppstår og om de er tilstede hele tiden eller oppstår ved spesielle situasjoner - hvor dypt ned i materien må man før man identifiserer flaskehalser og forusetninger - hvor gjensidigheten mellom ulike fag og profesjoner både kan være en styrke, men også en utfordring - hvilke forutsetninger som må være til stede for å få til effektiv drift med pasientvennlig forutsigbarhet - hva hindrer læring på tvers av seksjoner, avdelinger og sykehus - hvordan man synliggjør resultater og bruker disse i forbedringsarbeid - hva virker motiverende og hva skaper lekkasjer. Det er viktig å ta med seg disse erfaringene inn i arbeidet med å lage planen. Like viktig er det å utfordre virkemiddelbruken for ikke å kjøre oss fast i et spor der svaret er mer av det som ikke virker. I SiV peker følgende fagområder som ut som områder det må arbeides spesielt med mht. ventetider og fristbrudd: Side 3 av 6

4 - Øre, nese, hals - Øye - Ortopedi - Gastromedisin - Gastrokirurgi - Nevrologi (ME) Med utgangspunkt i dette, er det arbeidet med å lage omtalte plan for oppfølging av ventetid, pasientforløp og effektivitet i SiV. Endelig plan skal sendes HSØ innen 15. mars. Utkast (ikke fullstendig ferdigstilt) til plan for SiV følger vedlagt. Planen blir sentral hva gjelder det videre arbeid i SiV i 2015, og bør etter adm. direktørs vurdering bidra til å sikre måloppnåelse, jfr. ovennevnte mål. Graden av måloppnåelse vil bli fulgt tett i løpende rapportering, samt ledelsens gjennomgang (LGG) hvert tertial. Sentrale spesifikke mål innenfor områdene Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB): Innenfor områdene Psykisk helsevern og TSB vil adm. direktør særlig fremheve følgende mål i OBD 2015: Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatri prioriteres. Veksten måles blant annet gjennom endring i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Det er vanskelig å vurdere hvordan dette skal måles og sammenlignes mellom somatikk og Psykisk helsevern og TSB. Helse Sør-Øst har godkjent de aktivitetsmål er lagt for disse områdene i SiV for I budsjett 2015 er TSB prioritert med 5 mill. Kr. i «friske midler». KPR som klinikk fikk et merverdikrav på 15 mill i Helseforetaket skal, på grunnlag av de store ulikhetene i behandlingstilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (jf. RHF-styresak ) vurdere samlet ressursinnsats, struktur og innhold som grunnlag for den videre utvikling av tjenestetilbudet. Klinikk Psykisk helse og rusbehandling (KPR) satte i 2. halvår 2014 i gang arbeidet med Utviklingsplan Her gjennomgås struktur, innhold og oppgavefordeling i klinikken som grunnlag for den videre tjenesteinnretning av og utvikling i KPR. Pasienter i psykisk helsevern skal så langt det er forsvarlig kunne velge mellom ulike behandlingstiltak, herunder behandlingstiltak uten medikamenter. Tilbudet utformes i nært samarbeid med brukerorganisasjonene. Bruk av medikamentell behandling skal inngå som en del av samtalen som lege har med pasient. Pasienter som ikke ønsker å bruke medikamenter som en del av behandlingen får mulighet til det. Det er internt utarbeidet et drøftingsnotat om hvordan få til / tilby slik behandling. Medikamentfri behandling har også vært drøftet i klinikkens fagråd. I arbeidet med økt brukermedvirkning på individnivå hvor selvalg vil stå sentralt, vil dette temaet bli tatt opp med brukerrådet i klinikken. Side 4 av 6

5 Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette sine tjenestetilbud slik at personellet jobber mer ambulant og samarbeider nærmere med kommuner, skoler, barnevernet og fengslene. Legespesialister og psykologer inngår i det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske sentre. Leger og psykologer inngår som en del av tjenesteprofilen til ambulante akutt-team, ambulante tjenester fra psykosepoliklinikkene på DPSene, ROP-Vestfold teamet. Det er mest krevende å få dette til ift utnyttelse av legespesialister. Mye av denne type ambulante tjenester gir dårligere aktivitetsscore og lite inntekt ift til å drive tradisjonell poliklinikk. Helseforetaket skal starte innføring av et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern etter modell fra Storbritannia, i samarbeid med Helsedirektoratet, jf. Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading Vil bli ivaretatt via det system som klinikken har etablert for selvmordforbyggende arbeid i tilknytning til Pasientsikkerhetsprogrammet. Andel årsverk ved distriktspsykiatriske sentre skal økes i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus. Parametre/oppdraget forutsetter enten økt ressurstilgang til psykisk helsevern, slik at det årsverk kan økes, eller ved omfordeling av oppgaver og årsverk mellom dps og sykehusnivå. Klinikksjefen vurderer årsverk som et dårlig måleparameter. Utviklingen ved DPSene for å bli en mer kompetent og spisset/tydelig spesialisthelsetjeneste og bruk av mindre døgnbehandling og mer poliklinisk og ambulante tjenester gjennom de sist 7-9 år, har medført at assistant- og hjelpepleier-stillinger er konvertert til høyskole- og spesialiststillinger. I Vestfold er ca 60% av psykiatere innen VOP ansatt ved DPSene og 40% ved sykehuspsykiatrien. KPR har tall på årsverksendring som dokumenterer nevnte utvikling. Andel tvangsinnleggelser for helseforetaket skal reduseres sammenliknet med Det arbeides bevist med bruk av tvang. Det er systemer og rutiner for vurdering og oppfølging ved bruk. Det er tidligere år gjennomført eget prosjekt med brukerdeltakelse (BAT brukerstyrt alternativ til tvang). Utviklingen i 2014 har vært negativ særlig ved PFAs PAM/akuttseksjoner knyttet til økt antall innleggelser med svært syke og krevende pasienter, rusmiddelbruk forsterker dette bilde. Dette har medført økt bruk av skjerming og tvang har vært nødvendig ut fra en forsvarlighetsvurdering. Den samme trend gjør seg gjeldene ved flere/mange HF. Det skal være etablert rutiner som sikrer at pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidelser og tilsvarende at pasienter som behandles for somatiske lidelser også får tilbud om behandling for psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Side 5 av 6

6 Det er et betydelig samarbeid i dag med tilsyn og konsultasjoner på tvers, men dette er ikke godt nok systematisert. Det er behov for å skriftlig gjøre rutiner. I arbeidet med pasientforløp alkohol anbefales etablering av kompetansetilføring fra KPR til somatikk samt etablering av sjekk/testrutiner i somatikk. Adm. direktørs samlede vurdering: OBD 2015 er i sin form noe mer kortfattet og forenklet i forhold til tidligere års OBD. Dette har bidratt til å i større grad tydeliggjøre hovedbudskapene i oppdraget. Oppgavene som skal utføres på alle nivåer i foretaket er fortsatt omfattende, krevende og samtidig stimulerende. Adm. direktørs overordnete vurdering er at SiVs evne til å imøtekomme de mest sentrale krav er god. Det vil imidlertid kreve tydeliggjøring av målbildet internt, samt tett løpende oppfølging på alle nivåer. Side 6 av 6