Saksframlegg til styret

Transkript

1 Saksframlegg til styret Møtedato Sak nr: 022/2015 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2014 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret presentert indikatorer knyttet til kreftforløpene brystkreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft for hhv 1. og 2. tertial Resultatene viste at Sykehuset i Vestfold ikke nådde målene om at for 80 % av pasientene skal det ta maksimalt 20 dager fra mottatt henvisning til oppstart behandling. Styret ba om å få forelagt tertialvise resultater etter hvert som de publiseres. Nasjonale kvalitetsindikatorer for tredje tertial 2014 ble publisert 07. mai i år. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 8

2 Faktagrunnlag Helsemyndighetene ønsker at pasienter, pårørende, helsepersonell, ledere og politikere og befolkningen generelt skal få bedre kunnskap om kvaliteten på behandlingen i helsetjenesten. Samtidig er det ikke mulig å gi et objektivt mål på kvalitet. Høy overlevelse, kort ventetid på behandling, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon mellom sykehusene, pasientens fastlege og helse- og omsorgstjenesten i kommunene er alle forhold som bidrar til den totale kvaliteten på helsetjenesten. En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. De nasjonale kvalitetsindikatorene som publiseres tre ganger i året er et sett av slike indirekte mål som skal måle hvorvidt helsetjenesten leverer kvalitet etter disse kriteriene. Indikatorene sier noe om både strukturer, prosesser og resultater innen tjenesten. Til sammen skal kvalitetsindikatorene si noe om den samlede kvaliteten innen utvalgte områder av helse- og omsorgstjenesten, og kan brukes for å overvåke kvaliteten på nasjonalt nivå, regionalt eller i det enkelte lokale sykehus. Direktøren har i saker om nasjonale kvalitetsindikatorer særlig fokusert de tre indikatorene for forløpstider kreft. 1. januar 2015 var oppstart for standardiserte pasientforløp for kreft ved norske sykehus (Pakkeforløp for kreft). Formålet med pakkeforløp kreft er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Til sammen skal man i løpet av 2015 innføre 28 pakkeforløp for kreft, fire ble innført 1. januar, 10 nye startet opp 1. mai og de siste 14 starter 1. september. De fire første pakkeforløpene (lungekreft, prostatakreft, brystkreft og tykk- og endetarmskreft) er de desidert største i antall pasienter om lag 50 % av alle kreftpasienter). Innføringen av pakkeforløp kreft innebærer blant annet at dagens politisk funderte krav til forløpstider kreft 80 % av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager - erstattes av sykdomsspesifikke krav som også varierer mellom type behandling pasienten skal ha. Eksempler på tidsangivelser for pakkeforløp kreft: Til grunn for utarbeidelsen av pakkeforløpene, herunder forløpstidene, ligger fagspesifikke nasjonale handlingsprogrammer for diagnostikk, behandling og oppfølging. Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for tykktarmskreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Side 2 av 8

3 Ved SiV fikk 56 prosent (20 av 35 pasienter) behandling for tykktarmkreft innen 20 dager i perioden september til og med desember Dette er en nedgang på fire prosentpoeng fra andre tertial, men bedre enn målingen for første tertial og er nesten tilbake på det høye nivået sykehuset oppnådde gjennom På landsbasis har andelen pasienter med tykktarmkreft som får behandling i løpet av 20 virkedager sunket gjennom hele perioden fra 2010 til i 2014 (fra 66 prosent andre tertial 2010 til 53 prosent i samme periode 2014). Tredje tertial 2014 viser et brudd på den negative trenden med 59 prosent. Startet behandling av lungekreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for lungekreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 63 prosent (fem av åtte) behandling for lungekreft innen 20 dager i andre tertial. Dette er markert opp fra tilsvarende målingen i 2013 (36 prosent), men det er få pasienter som omfattes i denne indikatoren og en eller to pasienter gir store utslag. På landsbasis fikk 36 prosent av pasientene behandling for lungekreft innen 20 dager i samme periode. Også for denne indikatoren er resultatet for tredje tertial 2014 lavere enn hva man har hatt gjennom hele perioden fra første tertial 2010 (44 %) til i dag. Startet behandling av brystkreft innen 20 dager Indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for brystkreft. Målet er at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Ved SiV fikk 62 prosent (21 av 34) behandling for brystkreft innen 20 dager i perioden tedje tertial Dette resultatet markerer forhåpentligvis et gledelig og markert skifte i effektiviteten i forløpet for brystkreftpasienter. Andelen som fikk behandling for brystkreft innen 20 virkedager nådde et lavmål i andre tertial 2014 med 17 prosent (8 av 46). Dette igjen var en markert nedgang fra tilsvarende periode i 2013 og fra første tertial På landsbasis fikk 59 prosent behandling av brystkreft innen 20 dager i samme periode. Dette er en oppgang fra andre tertial (52 prosent), men en nedgang fra 67 prosent i samme perioden i For brystkreftforløpet var andelen på landsbasis på et lavmål i andre tertial 2014 da andelen aldri tidligere har vært så lav siden oppstart av målingene i For enkelte helseforetak dekker ikke målingen av forløpstid hele utrednings- og behandlingsforløpet. Dette fordi tiden fra pasienten henvises til røntgenundersøkelse til pasienten blir henvist til sykehuset ikke blir medregnet. I november 2012 endret SiV praksis for hvordan dette registreres i våre pasientadministrative systemer, slik at den tiden pasienten venter på røntgen eller ultralyd, det vil si ventetiden før diagnosen settes, inkluderes i den målte forløpstiden. Ikke alle helseforetak har gjort denne endringen ennå, men innføringen av pakkeforløp vil trolig påskynde dette. Side 3 av 8

4 Andel pasienter med behandling startet inne 20 virkedager, per tertial Median antall virkedager til start behandling, per tertial Side 4 av 8

5 Vurdering Tykktarmkreft Dette behandlingsforløpet er det arbeidet målbevisst og nitidig med i over tre år. Det er gjennom hele denne perioden sett en økende andel pasienter som får behandling innen 20 virkedager for denne gruppen. Resultatet for første tertial 2014 var et brudd på den positive trenden, og utløste arbeid med å revidere forløpet. Resultatet for andre og tredje tertial 2014 tyder på at arbeidet med forløpet er tilbake på rett spor. Monitoreringen av tykktarmkreftforløpet viser at den største utfordringen i forhold til å tilby pasienten behandling innen 20 virkedager, er å redusere tiden fra henvisningen er vurdert til pasienten utredes med colonskopi. Dette igjen har sin årsak i stor pågang av nyhenviste gastropasienter som presser tilgjengelig diagnostisk kapasitet. I de tilfellene det tar lengre tid enn optimalt fra mottatt henvisning til pasienten er på colonskopi, klarer ikke neste ledd i forløpet å kompensere dagene som er merforbrukt i det foregående ledd i forløpet. Arbeidet med å revidere forløpet for tykktarmkreft har løpt og løper langs tre spor: - SiV har vært i kontakt med helseforetakene Fonna og Vestre Viken, som begge har gode forløpstider på tykktarmkreft, for å hente lærdom og metodikk for et mer konsentrert forløp. - Arbeidet med ventelister og ventetider i gastromedisin vil frigjøre diagnostisk kapasitet som vil påvirke forløpstidene også for tykktarmkreft. o Herunder kjøp av eksterne tjenester - Ytterligere forbedring av samspillet mellom medisin (diagnostikk) og kirurgi (behandling). Med innføringen av pakkeforløp for tykke- og endetarmskreft er målsettingen at 70 % av pasientene skal ha fått behandling innen 35 kalenderdager (39 for strålebehandling). Lungekreft Fem av åtte lungekreftpasienter ved SiV fikk behandling innen 20 virkedager i tredje tertial. Dette er en videreføring av en gledelig oppgang sammenliknet med tallene. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette tallet inkluderer kun de lungekreftpasientene som får sin første behandling ved SiV. I og med at dette er få pasienter (fem pasienter første, ti i andre tertial og åtte i tredje) blir utslagene store. De fleste pasienter som får konstatert lungekreft overføres til Oslo Universitetssykehus (OUS) for operasjon der. Ventetiden for disse pasientene inngår i indikatoren for OUS, og ikke ved SiV. I september 2013 startet et arbeid for å analysere og gjennomgå pasientforløpet for lungekreftpasienter. Noe av det viktigste i dette arbeidet er fremdeles å få til bedre overganger mellom SiV og OUS, siden de aller fleste lungekreftpasientene behandles i Oslo. For de pasientene som får sin første behandling for lungekreften ved SiV, er utfordringen å få til gode overganger mellom diagnostikk og behandling internt. Med innføringen av pakkeforløp for lungekreft er målsettingen at 70 % av pasientene skal ha fått behandling innen 35 til 42 kalenderdager avhengig av type behandling (se tabell side 2). Side 5 av 8

6 Brystkreft Man var forberedt på at det å inkludere tiden pasienten venter på røntgen eller ultralyd, det vil si ventetiden før diagnosen settes, i den målte forløpstiden ville medføre en reduksjon i antall pasienter som kommer innenfor den målsatte forløpstiden på 20 virkedager. Nedgangen var likevel større en forventet. Blant annet som følge av omleggingen av registreringspraksis, startet SiV før sommeren 2013 en gjennomgang og analyse av hele forløpet for brystkreftpasienter, fra henvisning sendes til pasienten er i gang med behandling. Målet med gjennomgangen var å få bedre oversikt over flaskehalser og kritiske overganger, samt utarbeide og iverksette tiltak som må til for å bli bedre. Arbeidet ga ikke de resultatene man forventet, og andelen pasienter som fikk sin behandling innen 20 virkedager i andre tertial 2014, bekreftet den negativ trend fra tredje tertial På bakgrunn av de første målingene i 2014, startet et arbeid med å revidere dette behandlingsforløpet. Arbeidet med å revidere behandlingsforløpet har vist at utfordringene er flere: - Arbeidet har avdekket behov for å styrke kapasiteten for alle personellgrupper på radiologi, særlig leger - Sårbarhet i forhold til kapasitet for mamma-endokrin kirurg - Marginal operasjonsstue kapasitet - Koordineringen av alle aktiviteter som skal ivaretas i forløpet Arbeidet munnet ut i et revidert pasientforløp for brystkreftpasienter, og det er ansatt nye radiografer og økt kapasitet på kontor. Samtidig har man økt tilstedeværelsen av radiologer på Brystsenteret. Direktøren fikk det nye pasientforløpet til godkjenning i ledermøtet Resultatet for tredje tertial 2014 markerer forhåpentligvis et skifte og at arbeidet med brystkreftforløpet nå gir resultater. Med innføringen av pakkeforløp for tykke- og endetarmskreft er målsettingen at 70 % av pasientene skal ha fått behandling innen kalenderdager avhengig av type behandling (se tabell side 2). Kreftforløpene generelt Det har over tid nå vært jobbet mye med kreftforløpene for å bedre tilgjengeligheten for pasientene. Selv om arbeidet med forløpene har kommet ulikt langt og er startet opp på ulike tidspunkter, ser man noen felles utfordringer i forløpsarbeidet: - Arbeidet er arbeids- og tidkrevendekrevende - Data er ikke lett tilgjengelige - Man må langt inn i detaljene for hver pasient både for å fange riktige data og for å gjøre auditene - Man må avlære gamle rutiner og lære nye rutiner, både administrative og arbeidsflyt - Korrekt måling forutsetter korrekte registreringer og høy kvalitet på det pasientadministrative arbeidet (jf Glemt av sykehuset ) - Det er ingen quick-wins, bare hardt arbeid, som må til - Spesielt utfordrende fordi mange er involvert Side 6 av 8

7 Innføringen av pakkeforløp endrer ikke på dette. Samtidig er det et tankekors at man ikke ser resultater, eller ser mindre resultater enn hva man håpet og forventet, av alt arbeidet som er lagt ned i kreftforløpene. Enda større blir tankekorset når man ser at resultatene uteblir i de fleste foretakene og knapt nok er målbare på nasjonalt nivå: Til tross for gledelig forbedring på brystkreftforløpet, vil SiV også i det videre arbeidet med pakkeforløp kreft søke å finne svar på kjernespørsmålet om hvordan det er mulig å legge så mye arbeid i et prosjekt med et tydelig definert mål uten at det skapes større forbedringer? - Er medisinens faglig utvikling og styring så sterkt frikoblet fra administrative linjer at autonomi og kultur medfører at man fortsetter som før uavhengig av hva politikere og eiere beslutter og byråkrater forsøker å operasjonalisere? - Skjer forbedringen på andre områder enn hva man måler? - Oppleves kvalitetsindikatorene og deres målsettinger som faglig irrelevante? - Skyldes fraværet av resultater byråkratiets manglende evne til å oversette hva kvalitetsindikatoren faktisk er ment å måle oversette fra politisk/administrativ rasjonalitet til faglig rasjonalitet? SiVs erfaring så langt med pakkeforløp kreft er at utformingen og innføringen av pakkeforløp kreft er godt mottatt i fagmiljøene. Kanskje kan innføringen av pakkeforløp kreft med sin faglig funderte utforming og fristangivelser fungere som bro mellom faglig Side 7 av 8

8 autonomi og politiske målsettinger? Uansett vil SiV i det fremtidig forbedringsarbeidet vie disse spørsmålene stor oppmerksomhet. Andre indikatorer Resultatene for de andre indikatorene som er oppdatert nå, finner dere i vedlegg. Generelt Kvalitetsindikatorer får en stadig mer sentral plass i utviklingen av helsetjenesten. I en hverdag hvor pasientene og deres pårørende i økende grad forventer å være aktive deltakere i behandlingen av sin sykdom, inngår blant annet en forventning om å velge hvor man skal la seg behandle. Indikatorene utgjør en relativ stor andel av den samlede muligheten til å hente kunnskap om de ulike sykehusene. Til tross for dette har kvalitetsmålinger i helse- og omsorgssektoren vært, og er, et omstridt tema. Kritikken som reises mot de måleverktøyene som er utviklet er at kvalitetsindikatorene ikke måler faktisk kvalitet, at de i liten grad måler resultatet av behandlingen. Dette er innvendinger som oftest kommer fra sektoren selv. Samtidig er det god dokumentasjon på at hva fagfolk selv oppfatter som sentrale kvalitetsparametre, ikke nødvendigvis er de samme som pasienten, dens pårørende, befolkningen og politikere opplever som kvalitet. Innføringen av kvalitetsbasert finansiering, hvor foreløpig en liten andel av helseforetakenes inntekter er gjort avhengig av rapportering og resultater på 30 kvalitetsindikatorer, er et ytterligere bevis på kvalitetsindikatorenes stadig mer sentrale rolle i helsetjenesten. Også innføringen av Fritt behandlingsvalg vil mest sannsynlig forsterke kvalitetsindikatorenes plass i utformingen av sykehusenes tilbud. Med andre ord, arbeidet med å dokumentere kvalitet og pasientsikkerhet inkludert kommunisering av resultater på målinger, får en mer og mer sentral plass i spesialisthelsetjenestens utvikling. Side 8 av 8