Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer Helse og kvalitetsregisterkonferansen, Radisson Blu Hotel Plaza, Oslo 14. mars 2014 Hanne Narbuvold, Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

2 Innhold Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Bakgrunn og krav til indikatorer Metode for utvikling av nye kvalitetsindikatorer Status og planer videre Publisering av indikatorer Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer Side 2

3 Bakgrunn Rapporten Rammeverk for nasjonale kvalitetsindikatorer i helsetjenesten kom i januar 2012 trådte ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft: «Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter.» Stortingsmelding 10 God kvalitet trygge tjenester 3

4 System for nasjonale kvalitetsindikatorer ble besluttet av ledermøtet i helsedirektoratet februar 2012 Overordnet referansegruppe: C. Bergland (leder) Fagdirektørene fra RHFene Representanter fra primærhelsetjenesten Representant fra FHI Representant fra KS Referansegruppe (fag og bruker) Helsedirektoratet Divisjon EI Sekretariatet Ledermøtet Helsedirektoratet Kvalitetsindikatorgruppe Sekretariatet Sekretariatet Sekretariatet Modellen og rammeverket bygger på internasjonale erfaringer Valgte fagområder skal blant annet være av helsepolitisk betydning Modellen sørger for bred forankring i hele helsesektoren 4

5 Hvordan måler vi at Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal legge til grunn følgende definisjon av kvalitetsbegrepet: Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav, dvs. de krav vi allerede har i lov og forskrifts form. Nasjonale Retningslinjer 5

6 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem formål og målgrupper Gi helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten et grunnlag og incitament til å drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid Gi brukerne mulighet til å velge sykehus på et kvalifisert og informert grunnlag Gi ledere og eiere på alle nivå et godt styringsgrunnlag Gi politisk ledelse grunnlag for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten Bidra til åpenhet og informasjon ut mot offentligheten 6

7 Krav for kvalitetsindikator Betydningsfull Vitenskapelig begrunnet Nyttige Gjennomførbare Publiseres jevnlig Struktur Prosess Resultat Rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m. Eks Legetimer per beboer pr uke i sykehjem Aktiviteter i pasientforløpet Eks: diagnostikk, ventetid på utredning og behandling Komplikasjoner og re-innleggelse Pasienttilfredshet Helsegevinst Overlevelse Generell fakta og helsestatistikk

8 Fokusområder for kvalitetsdimensjonene Kvalitetsdimensjoner Fokusområder innen hver dimensjon Indikator som mål på komponent Virkningsfulle Trygge og sikre Involvere bruker Samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressurser Tilgjengelig og rettferdig fordelt Effekt av behandling/ funksjonsforbedring Mortalitet Tjenester etter behov Krav til informasjon Pasientsikkerhet Implementering av nasjonale retningslinjer Tilgjengelig informasjon om tjenesten Brukerundersøkelser Medvirkning (bruker/pasient/pårørende Helhetlig pasientforløp Samhandling og kommunikasjon Forebygging Koordinering Tilgjengelig kapasitet (utstyr/ persomell) Tilgang på tjenester Fordeling av tjenester Overlevelse Funksjonsforbedring etter rehabilitering Infeksjon Andel beboere i institusjon som har fått legemiddelgjennomgang Ventetider på Fritt sykehusvalg Pasienterfaringer v/somatiske sykehus Opplevd kvalitet i kommunene Fristbrudd og utsettelse Re-innleggelse av eldre Andel brukere med virksom IP og koordinator Antall avlyste hjemmebesøk av totalt antall planlagte hjemmebesøk. Andel personell med fagutdanning i sykehjem Gjennomsnittlig ventetid

9 Utvelgelsen av nye fagområder er første fase i utviklingen av nye kvalitetsindikatorer Forberede og beslutte Planlegge Utvikle Teste Innhente data Publisere Utvikling av nye indikatorer besluttes i ledermøtet etter at fagmiljøene har gitt sine innspill Forberede og beslutte Planlegge Utvikle Teste Innhente data Publisere Levering av data kan ta tid hvis det må etableres nye rapporteringsrutiner Forberede og beslutte Planlegge Utvikle Teste Innhente data Publisere 9

10 Dagens kvalitetsindikatorer gruppert etter diagnose/fagområde Generelle indikatorer : Tilbakemelding sendt til fastlege innen syv dager Korridorpasienter Gjennomsnittlig ventetid Fristbrudd Utsettelse av planlagte operasjoner Pasienters erfaringer med sykehus 30-dagers totaloverlevelse etter innleggelse på sykehus Sykehusinfeksjoner Re-innleggelser av eldre pasienter Oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no Kreft: Startet behandling for tykktarmskreft innen 20 arbeidsdager Startet behandling for lungekreft innen 20 arbeidsdager Startet behandling for brystkreft innen 20 arbeidsdager 5 års overlevelse tykktarmskreft 5 års overlevelse endetarmskreft 5 års overlevelse lungekreft 5 års overlevelse brystkreft 5 års overlevelse prostatakreft Fødsel: Fødselsrifter grad 3 og 4 Keisersnitt Hjerneslag: Pasienter med blodpropp i hjernen som får trombolysebehandling 30-dagers overlevelse etter hjerneslag Diabetes: Amputasjoner blant diabetespasienter Hjerteinfarkt: 30-dagers overlevelse etter hjerteinfarkt Barn og unge: Individuell plan for barnehabilitering Lårhalsbrudd: Lårhalsbrudd operert innen 48 timer 30-dagers overlevelse etter lårhalsbrudd Psykisk helse og rus: Tvangsinnleggelser PHV Fastlegers erfaring med distriktpsykiatriske sentre (DPS) Registrert hovedtilstand, PHV, PHBU, TSB Registrert lovgrunnlag, PHV Epikrise sendt innen 7 dager i døgnbehandling PHV, TSB Brudd på vurderingsgarantien PHV, PHBU, TSB Fristbrudd for pasienter som har startet helsehjelp PHV, PHBU, TSB Fristbrudd for pasienter som står på venteliste PHV, PHBU, TSB Gjennomsnittlig ventetid PHV, PHBU, TSB Oppdaterte ventetider på fritt sykehusvalg.no PHV, PHBU, TSB Henvisning vurdert innen 10 dager PHBU Helsehjelp startet innen 6 dager PHBU Pleie og omsorg: Legetimer per beboer pr uke i sykehjem Andel plasser i tilrettelagte enerom med bad/wc Andel personell med fagutdanning fra videregående skole, høyskole eller universitet Legemeldt sykefravær blant ansatte PHV (psykisk helse voksne) PHBU (psykisk helse barn og unge) TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) 10

11 Nåsituasjon - Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer - Årshjul Indikatorene publiseres fire ganger per år: Mai Juni (kun PLO) August November Datakildene for måling av indikatorene NPR (Norsk pasient register) NAKS (Nasjonalt kunnskapssenter) Kreftregisteret Manuell rapportering fra helseforetakene SSB (Statistisk sentralbyrå) MFR (Medisinsk fødselsregister) Reseptregisteret IPLOS I forkant av hver publisering gjennomføres det et løp for å kvalitetssikre og forankre resultatene internt i Helsedirektoratet Motta, tilrettelegge, analysere data. Beslutte publisering. Forankre med sektor og avklare med HOD Publisering November Motta, tilrettelegge, analysere data. Beslutte publisering. Forankre med sektor og avklare med HOD Publisering Mai Publisering August Motta, tilrettelegge, analysere data. Beslutte publisering. Forankre med sektor og avklare med HOD Publisering Juni Motta, tilrettelegge, analysere data. Beslutte publisering. Forankre med sektor og avklare med HOD

12 12

13 Status og planer på kvalitetsindikatorarbeidet i Helsedirektoratet 2012: 2013: 2014: Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Publiseringer: Utvikle nye kvalitetsindikatorer: Utvikle og implementere ny løsning på helsenorge.no Metode og system for utvikling av nye KI vedtatt av ledermøtet i Helsedirektoratet Kvalitetsindikatorgruppe for Pleie og omsorg Oppstartsmøte april 2012 Forslag presentert for ledermøte i Helsedirektoratet Implementering og testing av foreslåtte indikatorer Kvalitetsindikatorgruppe for Psykisk helse og rus i spesialisthelsetjenesten Oppstartsmøte mai 2012 Kvalitetsindikatorgruppe for Kreft Oppstartsmøte april 2012 Forslag presentert for ledermøte i Helsedirektoratet Foreløpig statusrapport presentert for ledermøte i Helsedirektoratet Implementering og testing av foreslåtte indikatorer Kvalitetsindikatorgruppe for Psykisk helse og rus i primærhelsetjenesten Oppstartsmøte jan 2013 Kvalitetsindikatorgruppe for Hjerte/kar Oppstartsmøte nov 2013 Infeksjon og antibiotika 13

14 Innhold Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Bruk av registerdata til utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer Nasjonalt helseregisterprosjekt Eksempel på bruk av data fra medisinske kvalitetsregistre Utfordringer med registerdata Muligheter med registerdata Side 14

15 Nasjonalt Helseregisterprosjekt Bakgrunn Regjeringen vedtok våren 2011 en ti-årig strategi for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre Hovedprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt ble etablert høsten 2011 Formål Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av de nasjonale helseregistrene. Det overordnede målet er at helseregistrene skal gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenestene blir bedre, og til utvikling av bedre behandling, forebygging, helseovervåking og forskning. «Visjonen er at vi i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand.»

16 Andel keisersnitt og data fra Norsk pasient register Norsk pasientregister er et landsomfattende sentrale helseregister over alle pasienter i Norge som har benytter spesialisthelsetjenesten. Formål: Grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Bidra til medisinsk og helsefaglig forskning. Grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre Bidra til kunnskap som gir grunnlag for forebygging av ulykker og skader Elektronisk melding: NPR-melding. Andel forløsninger foretatt ved keisersnitt totalt, og andel keisersnitt utført hhv. som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt). Bakgrunn: Indikatoren er en oppfølging av Gjennombruddsprosjektet i gynekologi i Prosjektet viste betydelig variasjoner i hyppighet av keisersnitt ved ellers sammenlignbare fødeavdelinger i Norge. Side 16

17 Medisinsk fødselsregister (MFR) Bakgrunn Et landsomfattende Medisinsk helseregister over alle fødsler i Norge. Registeret skal bidra til å avklare årsaker til og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel, samt overvåke forekomst av medfødte misdannelser. Formål Oppdage nye økninger av medfødte misdannelser så tidlig som mulig, samt forske på helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel. Elektronisk melding av fødsel Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i forskriften til Medisinsk fødselsregister pålagt helseforetakene å melde fødslene elektronisk. Hensikten er å effektivisere og bedre meldekvaliteten. Side 17

18 Andel fødselsrifter grad 3-4 blant alle vaginale fødsler 22 uker Definisjon av indikatoren: Andel fødsler med perinealruptur eller fødselsrifter grad 3 og grad 4 blant alle vaginale fødsler 22 uker Bakgrunn: I forbindelse med vaginal fødsel er det vanlig at det oppstår rifter i hud og slimhinne i området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen (perinealrupturer). Fødselsrifter eller klipp sys like etter fødsel. I noen tilfeller vil imidlertid fødselsriftene være mer omfattende. Perinealrupturer inndeles i fire grader. Dersom riften går dypere og omfatter lukkemuskulaturen for endetarmen, kategoriseres denne som fødselsrifter grad 3 eller 4. I flere år har landets fødeinstitusjoner arbeidet målrettet med å redusere forekomsten av fødselsrifter. Side 18

19 Keisersnitt Definisjon: Andel forløsninger foretatt ved keisersnitt totalt, og andel keisersnitt utført hhv. Som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt). Indikatorens utvikling over tid på RHF-nivå: Resultater og kommentarer: Andel gravide som har gjennomført keisersnitt på landsbasis er stabilt fra andre tertial 2012 til samme periode Helse-Vest skiller seg ut fra de andre regionene, med lavest andel. HSØ (17,0 prosent ), HN (16,8 prosent ) og HMN (15,6 prosent) ligger stabilt og tilnærmet på samme nivå. Kilde: NPR 19

20 Fødselsrifter Definisjon: Andel fødselsrifter i grad 3 og 4 det vil i rifter som også omfatter lukkemuskulaturen for endetarmen. Indikatorens utvikling over tid på RHF-nivå: Resultater og kommentarer: Andel fødselsrifter av grad 3 og 4 på landsbasis er uendret fra 2011 til HMN, (2,3 prosent), HSØ (2,2 prosent) og HV (2,0 prosent) ligger tilnærmet på samme nivå. HN skiller seg fra de andre regionene med lavest andel på 1,7 prosent Kilde: MFR og Helsedirektoratet 20

21 Utfordringer med registerdata Kompletthet i data Dekningsgrad Populasjon Oppfølging av pålagt / anmodet rapportering Riktig koding Tilgjengelig kodeverk Registrering av data Tolkning og bruk av kodeverk Funksjonalitet i journalsystemer Registreringspraksis Aktualitet i helseregistre Rapportering Elektronisk eller manuell informasjonsutveksling Side 21

22 Muligheter med registerdata Ja vi ønsker nasjonale kvalitetsindikatorer med grunnlag i data fra flere ulike registre for å måle alle dimensjoner av kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Strukturindikatorer tilgang på tjeneste og type praksis Prosessindikatorer etterfølgelse av retningslinjer Resultatindikatorer effekt av behandling Gevinster: Bidrar til bedre registreringspraksis Lokalt forbedringsarbeid og lære av de beste Måle kvalitet og utvikling ved å sammenligne ulike kilder Side 22

23 Oppsummering Ja vi har nasjonalt kvalitetsindikatorsystem og nasjonale kvalitetsindikatorer Utfordringer strukturert informasjon Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem benytter registerdata Side 23