Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Transkript

1 BROBYGGING I REHABILITERING Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager? Nasjonal nettverkskonferansen for revmatologisk rehabilitering Haugesund mai 2017 Mari Klokkerud Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering

2 Tusen takk! Kontakt oss gjerne:

3 Kjernesettprosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp

4 Kjernesettet skal... kunne brukes på tvers av pasient/diagnosegrupper innen revmatologi- / muskelskjelettsykdommer kunne brukes på tvers av institusjoner og nivåer i helsetjenesten, inkludert primærhelsetjenesten og i pasientens hjem kunne brukes av ulike helseprofesjoner og brukere kunne gjennomføres på maks 20 minutter omfatte vurdering av maks 10 ulike utfall/helsevariabler ikke være ressurskrevende i forhold til opplæring og anskaffelse av utstyr

5 Kjernesettprosjektet 1. DELPHI konsensus prosess Nasjonal ekspertgruppe med 45 deltagere : brukerrepresentanter ulike helseprofesjoner alle helseregioner alle nivåer i helsetjenesten 2. Litteratursøk og evidens-gjennomgang Fra 172 instrumenter/tester til Pilotutprøving av kjernesettet. 387 (89%) pasienter deltok fra både primær- og spesialisthelsetjenesten Kjernesettet viste seg å være anvenbart og responsivt

6 Endelig kjernesett < 20 min Instrument (tilfeldig rekkefølge) Måler aspekter 30 sek reise- og- sette seg test Fysisk form Patient Specific Functional Scale Måloppnåelse (og funksjon/aktivitet NRS Motivasjon knyttet til aktiviteter i Motivasjon PSFS Hannover Functional Scale Daglige aktiviteter NRS Fatigue/utmattelse Fatigue / utmattelse NRS Smerte Smerte EuroQual-5D Livskvalitet (gen helse) Effective Consumer Scale (EC17) Mestring Hopkins Symptom Checklist Psykisk helse Sosial deltakelse fra COOP/WONCA Sosial deltakelse

7 Rehabilitering for denne gruppen Mottar gjennom livsløpet rehabilitering på ulike institusjoner og nivåer i helsetjenesten

8 HSØ alle sykehusområder - bruk av rehabilitering i private institusjoner med avtale, henvist av fastleger - Perioden J-kroniske muskel og bløtdelssmerte og utmattelsestilstandet (10 488) R-Rehabilitering med arbeid som mål (3 588) A-Brudd og slitasjeskader i skjelett (3 302) G-nevrologiske sykdommer (2 696) N-tilbud yil barn, yngre og voksne v/ traumer og nevrolog (1 836) O-Komplekse og sammensatte lidelser (1 303) F-Hjerneslag og traumatiske hjerneskader (1 182) B-Reumatologiske sykdommer (815) E-kreft (773) H-hjertesykdom (672) M-Sanseforstyrrelser- Tinnitus og Mb Meniére (629) D-ME/CFS (561) I-Lungesykdommer (427) C-Amputasjoner (260) P-Somatikk komb m/ psykisk / rus (200) K-sykelig overvekt (140) Annet (129) L-diabetes (25) S-Raskere tilbake (2) (Tall Hentet fra presentasjon om delarbeid rehabilitering HSØ Regionale føringer for utviklingsplaner)

9 Vi kan bli bedre... Lite samarbeid og kontinuitet på tvers av nivåer; spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste Lite systematisk dokumentasjon av og kunnskap om nytten av rehabilitering over tid Det er potensial for forbedrede og mer helhetlige pasientforløp ved at kommunikasjon og kunnskap mellom nivåene økes Mange får i dag ikke den rehabiliteringen de har behov for Det må klargjøres hva som er nødvendige og forsvarlige rehabiliteringstjenester for de store målgruppene Overføring av mer ansvar for rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten skal utredes

10 Helhetlige forløp på tvers Kommune Behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensninger i nærmiljøet? Behov for langvarig og koordinert oppfølging? Spesialisthelsetjeneste Behov for spesialisert kompetanse? Behov for kompleksitet? Behov for tverrsektoriell samhandling? Behov for intensitet? (Ansvarsavklaring Helsedirektoratet 2012)

11 BRO-prosjektet Kan vi benytte kjernesettet som et samhandlingsverktøy mellom primær- og spesialisthelsetjenesten?

12 Multisenter kohortstudie Institusjon Jeløy kurbad Meråker kurbad Sørlandet sykehus Vikersund kurbad Betanien hospital Sykehuset Innlandet Rehab Vest Revmatismesykehuset Haugesund Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad Mona Larsen og Merete Nielsen, Norsk Revmatikerforbund

13 Metode Deltagere inkluderes ved hvert av de deltagende sentrene Elektronisk portal hvor deltagere logger seg inn og fyller ut via PC, nettbrett eller smarttelefon

14 To hoveddeler 1. Kjernesett Fylles ut ved: Innkomst Avreise Etter 4,8 og 12 mnd Instrument (tilfeldig rekkefølge) Måler aspekter 30 sek reise- og- sette seg test Fysisk form Patient Specific Functional Måloppnåelse (og Scale funksjon/aktivitet NRS Motivasjon knyttet til Motivasjon og aktiviteter planlagt i PSFS (kun inn) egeninnsats Hannover Functional Scale Daglige aktiviteter NRS Fatigue/utmattelse Fatigue / utmattelse NRS Smerte EuroQual-5D 2. Spørsmål om oppfølging Effective Consumer Scale (EC17) Hopkins Symptom Checklist Smerte Fylles ut ved: Avreise Etter 4,8 og 12 mnd Livskvalitet (gen helse) Mestring Psykisk helse Sosial deltakelse fra COOP/WONCA Sosial deltakelse

15 Samlerapport

16 Samlerapport

17 Samlerapport (30 sek reise- og sette seg test) (Effective Consumer Scale)

18 Samlerapport (Hopkins Symptom Checklist) (Coop Wonca-sosial deltakelse )

19 Samlerapport (Patient Specific Functional Scale-PSFS)

20 Datainnsamlingsperiode Kohort: Nov 2015: Start datainnsamling og rekruttering av deltakere Des 2016: Avsluttet rekruttering av deltakere Des 2017: Avsluttet datainnsamling Kvalitative intervju: Om bruk av samlerapport Gjennomført våren 2017

21 Videre planer PhD-stipendiat: Søkt for perioden Hovedfokus på samhandling og analyse av innsamlede kvantitative data om planlagt og gjennomført egeninnsats og oppfølging i kommunen, og sammenheng mellom dette og endring over tid. Analyser av intervju omkring bruk av Samlerapport

22 Eksempler på mulige analyser Endring over tid i helse, funksjon, livskvalitet, målsetting og arbeidsstatus - mellom diagnosegrupper - mellom institusjoner Sammenhenger mellom «type rehabilitering» og endring over tid - dag vs døgn - lange vs kortere opphold

23 Gjennomførte analyser Masteroppgave mars 2017: «Aktivitetsutfordringer ved inflammatorisk revmatisk sykdom. En longitudinell, eksplorerende studie fra rehabiliteringsfeltet» Elin Andresen Leistad. Revmatismesykehuset as Lillehammer

24 Fortsettelse følger