Ski kommune. Budsjett og handlingsplan 2016 2019

Ski kommune Budsjett og handlingsplan 2016 2019

Forsiden: Ski rådhus Foto: Økonomi v/budsjett og styring Produksjon: Ski kommune - hustrykkeriet Produksjonsdato: 21.10.2015

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 2 Utviklingstrekk i Ski kommune i 2016-2019... 3 2.1 Regionale utviklingstrekk... 3 2.2 Lokale utviklingstrekk... 4 3 Befolkningsutvikling... 7 3.1 Prognoser og premisser for perioden... 7 4 Samfunnsutvikling... 14 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem... 14 4.2 Kommuneplanens profil... 15 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden... 16 4.4 Handlingsplan 2016-2019 for oppfølging av kommuneplanen... 18 4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling... 20 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden... 21 5.1 Utvikling... 21 5.2 Forslag til statsbudsjett... 24 5.3 Budsjett og økonomiplan 2016-2019... 27 5.3.1 Driftsbudsjettet... 27 5.3.2 Hovedoversikt drift... 28 5.3.3 Til fordeling drift... 33 5.3.4 Investeringsbudsjettet... 34 5.3.5 Hovedoversikt investering... 34 6 Tjeneste- og organisasjonsutvikling... 39 6.1 Kommunens overordnede mål... 39 6.2 Rammeendringer... 42 6.3 Velferd... 43 6.3.1 Pleie og omsorg... 45 6.3.2 Helsetjenester... 52 6.3.3 Sosialtjenester... 57 6.4 Oppvekst... 60 6.4.1 Barnevern... 63 6.4.2 Grunnskole... 66 6.4.3 Barnehage... 73 6.5 Samfunn... 78

6.5.1 Tekniske tjenester... 80 6.5.2 Eiendomsforvaltning... 84 6.5.3 Kultur og fritid... 90 7 Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål... 94 7.1 Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer... 94 7.2 Kirkeformål... 98 8 Organisasjon... 99 8.1 Attraktiv arbeidsplass... 99 8.2 Sykefravær... 100 8.3 Brukertilfredshet... 100 8.4 Brukermedvirkning i dialogprosess... 101 8.5 Lønnsoppgjør, pensjon og seniortiltak... 102 8.6 Sentral stab og støtte... 103 Vedlegg 1 Investeringsprosjekter i Ski kommune... 109 Vedlegg 2 Økonomiplan Ski kirkelige fellesråd... 123

1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden 2016-2019. Forslaget bygger på tidligere økonomiplanvedtak og innebærer en tilpasning til skjerpede økonomiske betingelser. Ski kommune har et driftsbudsjett på om lag 2,0 mrd. årlig og planlegger investeringer for 1,5 mrd. kroner i perioden 2016-2019. Sammenlignende tall fra Kommunebarometeret 2015 rangerer kommunen som nummer 23 av landets kommuner, en forbedring på over 160 plasser i løpet av de siste fire årene. Det er ønskelig at kommende budsjett- og handlingsplanperiode er en periode for endringer, omlegginger og etableringer av nye tilbud innenfor velferdstjenestene. De siste års satsinger innen pleie- og omsorgsfeltet videreføres. Rådmannen foreslår å styrke hjemmetjenesten ytterligere. I tillegg legger budsjettforslaget opp til en flerårig satsing på velferdsteknologi og selvhjelpstiltak. Tilrettelegging for at innbyggerne kan bo i eget hjem er viktig for å møte den fremtidige etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester. Det foreslås også startet et prosjekt som skal støtte opp om primærhelsetjenestemeldingen og kommuneplanens mål om gode pasientforløp og økt kvalitet i tjenestene. Kommunen har relativt god dekning på antall sykehjemsplasser. Å skape gode oppvekstsvilkår og gode rammer rundt det enkelte barns oppvekst og utvikling er en av de viktigste oppgavene i samfunnet. Rådmannen ønsker en tverrfaglig satsing på psykisk helsearbeid for barn og unge i Ski kommune. Ski kommune har full barnehagedekning, og for å møte fremtidige behov fortsetter arbeidet med nye barnehager fremover. Etterspørselen etter barnehageplasser er imidlertid lavere enn tidligere forutsatt, på grunn av små barnekull. Satsingen på tiltak som skal redusere behov for spesialundervisning i grunnskolen videreføres. Det foreslås satt av økte ressurser til skolelever som er anbefalt spesialpedagogisk oppfølging, et omfang av vedtakstimer som har økt kraftig det siste året. Haugjordet ungdomsskole vil fortsatt delta i forsøksordningen med økt lærertetthet. Satsingen på kommunens IKT-tjenester videreføres. Dette er et viktig bidrag for å kunne drive en effektiv tjenesteproduksjon i kommunens virksomheter, og legger til rette for styrket bruk av IKT i skolen. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 1

Flere områdeplaner for Ski ble vedtatt i 2015. Planene legger til rette for god kvalitet og forutsigbarhet når byen Ski skal vokse videre. I den neste 10-15 årsperioden er det ventet at kommunens befolkning vil vokse med over 30,0 prosent og passere 40 000 i antall. Rådmannen foreslår at satsingen med bruk av økonomiplanfond, for å legge til rette for gode fremtidige strukturer, videreføres med bruk av inntil 5,0 mill. kroner årlig. Hensikten er å sikre at Ski kommune er stand til å forvalte sin rolle som samfunnsutvikler på en god måte. Dette vurderes som nødvendig med tanke på den kraftige veksten områdeplanene og statlige myndigheter legger opp til i Ski kommune. Rådmannen vil også legge frem en egen sak om strategisk næringsplan i løpet av første halvår. Den forventede befolkningsveksten innebærer på alle måter et betydelig potensial når fremtidens Ski skal realiseres. Den utløser også betydelige behov for investeringer i kommunal infrastruktur. For å kunne håndtere de økende finansutgiftene er det nødvendig å prioritere tiltak som samlet gir kostnadsdempende vekst. Utnyttelse av kommunens inntektspotensial er én viktig faktor i dette. Prinsippet om årlig prisjustering av alle betalingssatser, innenfor de rammer som er satt av lov og avtaler, videreføres. Kommunens økonomi er under sterkt press i planperioden og forventes også å ha det i tiden etter 2019. Inneværende år viser relativt svak skattevekst og et driftsnivå som er høyere enn budsjettert. Som varslet i økonomiplanen har rådmannen arbeidet tett med virksomhetene for å utarbeide et budsjettforslag som innebærer inndekninger på om lag 30,0 mill. kroner i 2016. Forslaget til økonomiplan forutsetter at det dekkes inn ytterligere om lag 15,0 mill. kroner i 2017, og deretter ytterligere om lag 20,0 mill. i både 2018 og 2019. Det er nødvendig for at kommunen skal oppnå positive driftsresultat som kan brukes til å delfinansiere investeringer. Investeringer i vann- og avløpsnettet videreføres gjennom perioden med en ramme på over 460,0 mill. kroner. Det er lagt til grunn at investeringer i vann- og avløpsnettet finansieres gjennom brukerbetaling. Arbeidet med kommunereformen forventes fortsatt å prege planperioden, med både tunge politiske prosesser og administrativ saksforberedelse. Budsjett og handlingsplanen viser kommunens prioriteringer og ønskede resultater i fireårsperioden frem mot 2019. Dokumentet inneholder både budsjett og handlingsplan i henhold til kommunelovens bestemmelser og periodens handlingsdel for Kommuneplan 2011-2022. Før utarbeidelse av rammesaken våren 2015 ble det gjennomført en egen samling med politikere hvor økonomiske og driftsmessig utfordringer ble lagt frem. Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet i tett samarbeid med kommunens virksomheter. Tillitsvalgte har medvirket i arbeidet gjennom drøftinger i lokale og sentrale samarbeidsutvalg. 20. oktober 2015 Audun Fiskvik rådmann Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 2

2 Utviklingstrekk i Ski kommune i 2016-2019 Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket i forbindelse med dobbeltspor på Follobanen. Togtiden mellom Oslo og Ski vil bli redusert til tolv minutter, og kommunens rolle som regionalt knutepunkt vil bli styrket. Dette vil igjen føre til befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet, uavhengig av utfall av kommunereformen. 2.1 Regionale utviklingstrekk Flere innbyggere og arbeidsplasser Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen de kommende årene. I Follo er det forventet en vekst i innbyggertall på minst 25 000 frem mot 2029 1. Ski kommune skal ta sin del av veksten, noe som vil påvirke befolkningsutviklingen og behovet for bolig- og tjenestebygging. Sterk økning i antall eldre Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Ski forventes gruppen 67+ å øke med om lag 46,0 prosent, nær 2 000 personer, frem til 2029. Dette er noe lavere enn for Akershus sett under ett. Vekst i biltrafikken Biltrafikken øker i hovedstadsregionen. I tillegg til økte klimagassutslipp representerer biltrafikkveksten også støy, luftforurensning og økt fare for trafikkulykker. Næringstransport forsinkes når veiene fylles opp av persontransport som alternativt kunne reist kollektivt. Et godt utviklet kollektivtilbud vil avlaste veinettet. Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner I europeisk sammenheng utmerker Osloregionen seg med en sterk økonomi og gode levekår, samtidig som den har en perifer lokalisering. Det er derfor i samspillet mellom byen og omlandet at hovedstadsområdet kan oppnå en størrelse og en næringsmessig sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. For å håndtere disse utfordringene må det et tettere regionalt samarbeid til, både om næringsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling. Det er definert omforente mål og strategier for slikt samarbeid, der senter med ulike størrelser og funksjoner, miljøvennlige transportløsninger og satsing på næringer med internasjonal konkurransekraft er sentrale elementer. 1 Fremskrevet folkemengde etter kjønn og alder (SSB) Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 3

2.2 Lokale utviklingstrekk Kommuneøkonomi Kommunesektoren har de siste årene opplevd et misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og inntektene til finansiering av disse. I tillegg er det et økende gap mellom innbyggernes forventninger til og opplevelse av tjenestetilbudet. Kommunens gjeldsbelastning er økende. Disse forholdene vil kunne sette Ski kommunes økonomi ytterligere under press de nærmeste årene. Vekst i innbyggertall og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur som for eksempel kapasitet og kvalitet på avløpsnett, barnehage- og skolekapasitet og utvikling av pleie- og omsorgstilbud. En forventet sterk vekst i befolkningen i mange år fremover vil kreve god planlegging slik at kommunen foretar de riktige investeringene til riktig tid. Disse investeringene og driftskostnadene vil med størst sannsynlighet medføre kostnader som det tar lang tid før blir betalt tilbake gjennom økte skatt- og rammeinntekter. For å oppnå en sunn kommuneøkonomi med tilstrekkelig beredskap for svingninger i utgiftsnivå og mulighet for egenfinansiering av investeringer, anbefaler fylkesmannen en netto resultatgrad på over 3,0 prosent. Kommunereform Alle landets kommuner mottok i august 2014 invitasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å delta i arbeidet med en kommunereform. Ski kommune er i gang med å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Det er etablert en politisk arbeidsgruppe. Det er blant annet gjennomført uformelle samtaler med nabokommuner, statuskartlegging, folkemøte og utredning av et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for å belyse ulike alternativer knyttet til fremtidig kommuneinndeling i Follo. Våren 2016 skal det gjennomføres folkeavstemning. Kommunestyret skal fatte vedtak om kommunestruktur i juni 2016. De regionale utviklingstrekkene gjenspeiler Ski sine utviklingstrekk For å møte de regionale utfordringene som er beskrevet foran, er det nødvendig å utvikle samordnede og effektive areal- og transportløsninger, der innbyggerne bor tettere og er mindre avhengige av personbil enn i dag. Som arealplanmyndighet har kommunen en nøkkelrolle i å oppfylle regionale målsettinger. Tilsvarende har kommunen en viktig rolle i arbeidet for økt regional konkurransekraft gjennom tilrettelegging for en bærekraftig næringslokalisering (rett virksomhet på riktig sted), og attraktive tettsteder både for økonomisk aktivitet og bosetting. Effektivitet og attraktivitet, både som lokalsamfunn og arbeidsgiver Som de fleste norske kommuner har Ski en rekke utfordringer knyttet til det å gi innbyggerne et tilfredsstillende tjenestetilbud og til å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Det Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 4

vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester, både for å lette kostnadsnivået og for å sikre god kvalitet på tjenestene. Ski kommune er en del av det pressede arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen, og har utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor og andre offentlige virksomheter. Fremtidig inntak av flyktninger Statsbudsjettet for 2016 omtaler ikke den uventede økningen i tallet på asylsøkere til Norge. Flyktningestrømmen er større enn det prognosene til Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningens (BGU) tilsa i juni. Dette er prognoser som ligger til grunn for Regjeringens forslag til statsbudsjett. Regjeringen har uttalt at de fortløpende vurderer nødvendige tiltak, og at det vil legges frem en tilleggsproposisjon til budsjettforslaget for 2016. Ski kommune kan regne med at det kommer en ny anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for 2016, som vil være minst 20,0 prosent over den anmodningen kommunen allerede har fått. Boliger I Ski kommune vil høyere inntak av flyktninger enn tidligere planlagt først og fremst ha konsekvenser for muligheten til å skaffe egnede boliger. Dette gjelder både innenfor kommunens eksisterende boligmasse og i boligmarkedet generelt. Spesielt vil det være vanskelig å finne egnede boliger for store barnefamilier. Det vil være vanskelig å kjøpe nye boliger ettersom gode og egnede boliger ofte er attraktive også for andre enn Ski kommune. Budrundene går ofte svært høyt, ut over de rammene kommunen har til rådighet. For å løse noen av utfordringene knyttet til boligsituasjonen for flyktninger er det viktig å ha fokus på bruk av eksisterende boligvirkemidler, samtidig som nye muligheter vurderes. Startlån er et av de aller viktigste virkemidlene for å få etablert folk i egen bolig. Dette vil ikke kunne løse problematikken rundt bosetting av nyankomne flyktninger i Ski kommune, men kunne hjelpe dem som har allerede er her til å skaffe egen bolig, slik at kommunens boliger blir frigitt for bosetting av nye. Arbeidsinntekt er en forutsetning for å få tildelt startlån. Det er således viktig å fokusere på målrettede jobbtiltak. Videre bør kommunen se nærmere på muligheter for selv å bygge boliger på egne tomter. Sosialtjenester Øker antall asylsøkere vil dette kunne ha utfordringer i forhold til å opprettholde kvaliteten på Introduksjonsprogrammet, samtidig som det skal tilbys nok plasser. Konsekvensen av dette kan bli høyere sosialhjelpsutbetalinger. Helse Kommunen vil møte en gruppe mennesker som en må forvente har til dels store og sammensatte behov knyttet til ulike helseutfordringer. Det vil kunne bli nødvendig at kommunen raskt kan iverksette en tilpasset tilrettelegging av tjenestetilbudet, forankret i god kompetanse om gruppens behov enten det gjelder fysiske og/eller psykiske skader og sykdommer. Helsestasjonens arbeid, også i forhold til smittevern, vil sannsynlig måtte tilføres ytterligere ressurser. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 5

Barnevern Hjelper n, som gir lavterskeltilbud, kortidsintervensjon innen rammen av psykisk helsevern til barn, ungdom og deres familier, vil få nye utfordringer dersom mengden brukere øker dramatisk. Det er ikke gitt at antall flyktninger skal føre til økt ressursbruk til barnevern, men realitetene tilsier dessverre at en økning i antallet vil legge ytterligere press på tjenesten. Slike saker er ofte i seg selv utfordrende blant annet på grunn av antall barn i familien, språklige utfordringer og kulturell bakgrunn og tradisjon. De kostnads- og personalmessige konsekvenser vil raskt kunne bli merkbare, spesielt i barneverntjenesten. Voksenopplæring Ski voksenopplæring har en økning i antall elever inneværende skoleår og vurderer at økningen vil vedvare inneværende skoleår og kommende skoleår. Voksenopplæringen har i dag 100 elever på grunnskoletilbudet og er i realiteten fulltallig. I samarbeid med NAV vurderes alternativer for å øke kapasiteten da det forespeiles behov for om lag 50 nye elevplasser i 2016, med en økning allerede fra januar/februar. Virksomhetene i kommunen samarbeider omkring ulike alternativer og ser nå spesielt på å utvikle ettermiddags- og kveldsundervisning i egne lokaler. Det må i denne prosessen også gjøres justeringer med hensyn til lokaler og arbeidsplasser for lærere. Behovet for lærere vil bli større. Familiegjenforening Frem til i dag har det vært hele 45 familiegjenforeninger i kommunen. Det er et høyt tall, som antas å holde seg høyt også i 2017. Slike saker inkluderer ofte spesielt barn som har behov for flere tjenester fra kommunen. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 6

3 Befolkningsutvikling Befolkningsvekst og demografisk sammensetning har betydning for utviklingen av lokalsamfunnet og for etterspørselen etter kommunale tjenester. Behov for kommunale tjenester endres i takt med befolkningsvekst og/eller endring i befolkningens alderssammensetning. 3.1 Prognoser og premisser for perioden Ski kommune sin befolkning vil være i endring fremover, og i all hovedsak antas det at følgende hovedtrekk vil være karakteristiske for Ski: Befolkningen vil øke, og den vil øke mer når de planlagte boligbyggeprogrammene blir iverksatt. Økningen vil i hovedsak være en konsekvens av økt innflytting og innvandring, samt økt levealder. Befolkningssammensetningen vil endres. Den norske befolkningen vil som helhet bli mer sammensatt, spesielt i storbyer og tilhørende områder. Tall for Norge viser at det forventes at andel innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke fra dagens 16,0 prosent til 26,0 prosent i 2040. Befolkningen blir eldre. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke. Samtidig vil aldersgruppen under 35 år utgjøre en mindre andel av befolkningen. Befolkningskonsentrasjonen vil fortsette. Nasjonale tall viser at hovedtyngden av befolkningsveksten forventes å komme i kommuner som allerede i dag er mellomstore eller store (>10 000 innbyggere), og i tilknytning til større tettsteder og byer. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 7

Krav og forventninger til tilgjengelighet har endret seg. Økt bruk av teknologi bidrar til økte forventninger når det gjelder service og tilgjengelighet. I Kommuneplan 2011-2022 er det tatt høyde for en årlig befolkningsvekst i kommunen på 2,0 prosent, i all hovedsak kanalisert til Ski og Langhus. Per 1. juli 2015 var folketallet i Ski 30 062. Prognoser for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2019) og kommuneplanperioden (2022) fremkommer i figur 1, sammen med historiske tall. 50 000 47 007 45 000 40 000 40 394 35 000 30 000 25 000 29 775 31 167 34 539 20 000 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Faktisk befolkning per 1. januar Prognose høyt anslag, Rambøll Prognose lavt anslag, Rambøll SSBs prognose Figur 1: Faktisk innbyggertall og befolkningsframskrivinger, 2008-2029 Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for Ski viser at kommunen vil ha rundt 31 000 innbyggere i 2019. SSB tar da ikke høyde for lokale planer for boligbygging. Forutsetninger om Ski kommunes fremtidige boligbyggeprogram vil gi andre prognoser for fremtiden 1. Disse er inkludert sammen med SSBs prognose. De tre prognosene gir et intervall for fremtidig utvikling, bygget på ulike forutsetninger. Rambølls prognoser kan i korthet forklares som alternativer som baserer seg på to ulike omfang av fremtidige boligbyggeprogram. SSBs prognoser er basert på historiske tall for befolkningsutvikling. Ski kommune har de siste årene hatt en forholdsvis lav boligbygging, der en rekke boligprosjekter står på vent på grunn av manglende infrastruktur, slik som hovedavløpsledningen. Når denne står ferdig vil en rekke av disse prosjektene kunne realiseres. 1 Ski kommune: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser 2014-2019, Rambøll, september 2014. De to prognosene refereres til som Rambøll L (Lavere vekst i boligbyggingen) og Rambøll H (Høyere vekst i boligbyggingen). Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 8

Når det velges bosted er avstand til arbeidsplass og skole av stor betydning for mange. Tidsbruk til pendling går utover både fritid og arbeidstid. For barnefamilier kan kort reiseavstand til jobb være avgjørende for om hverdagen går opp. Hvis tid brukt til arbeidsreiser betraktes som mindre verdifull enn arbeidstid og fritid, vil kortere reisetid og lavere reisekostnader gi samfunnsøkonomiske gevinster. Ski kommune står overfor store endringer fremover. Med dobbeltspor på Follobanen hvor reisetiden mellom Oslo og Ski vil være tolv minutter, legges det til rette for stor vekst i kommunen, både i forhold til bosetting og næringsutvikling. Dette vekstpotensialet har kommunen tatt høyde for i sine fremtidige boligprogram, som igjen ligger til grunn for befolkningsprognosene. Vekst utover det som ligger i kommuneplanen blir vurdert i de pågående byutviklingsplanene for de ulike plansonene i Ski, jf. kapittel 4 Samfunnsutvikling. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus tar utgangspunkt i at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med 350 000 personer i løpet av de neste 20 årene. Plansamarbeidet legger opp til at veksten skal kanaliseres til enkelte prioriterte vekstområder med gode kollektivforbindelser. For Follo er det Ski og Ås som er utpekt som slike områder. Når Follobanen kommer til Ski er det sannsynlig at veksten i Ski vil skyte ytterligere fart. Plansamarbeidet har sett på to alternativer i tillegg til dagens kommuneplan: Et alternativ med konsentrert utvikling av byer, der Ski by antas å vokse med 14 000 innbyggere til 2029 Et alternativ med fortetting i mange knutepunkter, der Ski by antas å øke med 9 000 innbyggere Det er sannsynlig at plansamarbeidets anbefaling vil ende på en mellomting mellom de to alternativene. Dersom befolkningsøkningen blir så stor som det antas, er det derfor sannsynlig at Ski kommune vil få en høyere vekst enn de tallene SSB benytter. Befolkningsutviklingen i Ski er interessant både for kommuneøkonomien og for tjenesteproduksjonen. Både antall innbyggere og befolkningssammensetning har betydning for størrelsen på rammetilskuddet kommunen mottar fra staten og påvirker således inntektene til Ski direkte. Sammensetningen i befolkningen er av stor betydning når kommunen skal planlegge videre utvikling innenfor blant annet barnehage og skole, samt helse- og omsorgssektoren. I Ski, som i andre kommuner, vil antall eldre øke i årene som kommer. Det blir flere innbyggere i de eldste aldersgruppene. SSB antar at andelen eldre i Ski vil utgjøre 17,0 prosent i 2029 mot 13,0 prosent i 2014. I samme tidsrom vil andelen 25-66-åringer bli redusert fra 53,0 til 52,0 prosent. Søylene i figur 2 viser befolkningsutvikling inndelt etter ulike aldersgrupper, der grønne tall gjelder år 2015 og blå tall år 2029. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 9

Antall personer 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-13 % 53 % 17 % 52 % 33 % 31 % 32 % 33 % 2015, utgpkt 2029, SSB 14 % 53 % 2029, Lav, Rambøll 13 % 54 % 2029, Høy, Rambøll 67 år + 3 957 5 665 5 706 6 027 25-66 år 15 876 18 137 21 581 25 509 0-24 år 9 942 10 737 13 107 15 471 67 år + 25-66 år 0-24 år Figur 2: Antall innbyggere i ulike aldersgrupper og gruppens andel av total befolkning, 2015 og 2029 Utviklingen viser en økning i alle aldersgruppene, men utviklingen for de enkelte ettårige alderskullene kan likevel gå i ulike retninger. SSBs prognoser viser at aldersgruppen 19-66 år vil øke med 5,0 prosent frem til 2019, hvilket vil utgjøre 830 personer. Med maks takt på boligutviklingen sier prognoser at denne gruppen vil kunne øke med inntil 1 800 innbyggere i samme periode. I all hovedsak er det småbarnsfamilier som flytter til Ski, mens det er aldersgruppene 19-29 år og 50-79 år som flytter ut. Dette kan imidlertid endre seg ettersom det planlegges en stor andel leiligheter i Ski kommune. Befolkning i førskolealder Befolkningsdataene for 2015 viser at kommunen har 1 964 barn i aldersgruppen 1-5 år. Fra 2015 til 2019 viser SSBs prognose at aldergruppen 1-5 år vil reduseres med 2,0 prosent, for deretter å øke igjen, slik at antall førskolebarn i 2020 igjen vil ligge på dagens nivå. Når forutsetningen om boligbyggeprogrammene legges inn, antas det derimot at antall førskolebarn vil øke med om lag 7,0 prosent frem til 2018. Ski kommune har nådd målsetningen om full barnehagedekning. Ved iverksetting av kommunens planer for boligbygging ligger en forventning i befolkningsprognosen om en vekst i aldersgruppen 1-5 år. Dette vil øke behovet for antall barnehageplasser på lengre sikt, men dersom prognosene holder stikk, vil det ikke være behov for å øke tilbudet på kort sikt. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 10

4 000 3 500 3 000 3 396 2 500 2 173 2 737 2 000 1 500 1 964 1 932 2 148 1 000 500-2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Befolkning 0-5 år SSB 0-5 år Rambøll L 0-5 år Rambøll H 0-5 år Figur 3: Prognoser for fremtidig befolkning i førskolealder I forbindelse med utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus og kommunedelplan for Ski øst, har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet barnehagekapasiteten i Ski kommune. Utredningen viser at det med Rambølls vekstalternativer vil bli behov for mellom sju og 14 nye barnehager frem mot 2029. De første barnehagene som vil bli ferdigstilte, er Kråkstad og Eikeliveien barnehager. Befolkning i skolepliktig alder Ski kommune har ved skolestart høsten 2015 ansvar for 4 313 grunnskoleelever. De siste prognosene til SSB tilsier at det vil bli lite vekst i antall barn i skolepliktig alder etter 2018. Når Ski kommune iverksetter de planlagte boligbyggeprogrammene, sier tilhørende prognose derimot at aldersgruppen vil øke også etter budsjett- og handlingsplanperioden 2016-2019, og kapasitetsgrensene vil overgås både på barne- og i ungdomstrinnene. Dette illustreres i figur 4. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 11

7 000 6 500 6 000 5 500 5 000 4 500 4 000 3 500 4 206 4 628 4 367 6 391 5 538 4 500 3 000 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Befolkning 6-15 år SSB 6-15 år Rambøll L 6-15 år Rambøll H 6-15 år Figur 4: Prognoser for fremtidig befolkning i grunnskolealder Tilsvarende som for barnehager har det vært nedsatt et prosjekt som har utredet skolekapasiteten i Ski by. Utredningen viser at det kan oppstå kapasitetsutfordringer på Finstad skole allerede høsten 2015 eller i 2016. Dette kan i første omgang løses med paviljonger, som et midlertidig tiltak før en eventuell permanent utvidelse er på plass. På Ski ungdomsskole vil det oppstå kapasitetsutfordringer i 2017. Også der kan paviljonger være løsningen. Befolkning over 67 år For Ski kommune er det vekst både i gruppen 67-79 år og gruppen fra 80 år. Frem mot 2018 ventes det at aldersgruppen vil vokse med om lag 11,0 prosent, og dermed ha høyest vekst. Hele prognoseperioden viser at antall eldre blir flere i kommunen. Antall personer 6 500 6 000 5 500 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 6 027 5 665 3 957 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Befolkning 67 år+ Rambøll L 67 år+ Rambøll H 67 år+ SSB 67 år+ Figur 5: Prognoser for fremtidig befolkning i aldersgruppen 67 år + Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 12

Befolkningsutviklingen i de eldre aldersgruppene og konsekvenser av primærhelsemeldingen, tilsier at behovet for bistand til eldre vil øke i årene som kommer. Det foreslås derfor i Budsjett og handlingsplan 2016-2019 at hjemmetjenesten styrkes fremover. Dette vil øke muligheten til å motta hjelp i hjemmet samtidig som eldre vil oppleve at de mestrer det å bo hjemme. Rådmannen mener at dette vil være et viktig bidrag til å forebygge behovet for sykehjemsplasser og bidra til å oppfylle ett av målene i samhandlingsreformen; rett hjelp på rett sted til rett tid. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 13

4 Samfunnsutvikling Kommunens fysiske utvikling har betydning for folkehelse, miljø og lokalsamfunn. Ski kommune skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. Kommunen skal samtidig også styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt. 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanen skal fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt. Den skal legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring. Planen skal bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion og bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt. Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og er med det kommunens viktigste plan. Den omfatter utvikling på alle tjenesteområdene og de viktigste problemstillingene Ski kommune står ovenfor. Formålet med kommuneplanen er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere. Planen utarbeides for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år; Det store kretsløpet. Kommuneplanen tar stilling til mål og strategier for Ski kommune som helhet og for kommunen som organisasjon. De langsiktige målene i planen angir hvilke muligheter og utfordringer som er de viktigste. Kommuneplanen danner grunnlag for kommunens handlingsplan med økonomiplan som gjelder for fire år og rulleres årlig; Det lille kretsløpet. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen er et strategidokument som legger føringer på utviklingen i et langt perspektiv og staker ut langsiktige mål. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Kommuneplanen inneholder mål, strategier og retningsvalg for utvikling av lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Planen legger også rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og hvordan denne veksten skal fordeles. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 14

Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den fireårige budsjett og handlingsplanen. Figur 6: De ulike elementene i kommunens styringssystem Budsjett og handlingsplan fungerer som handlingsplan for kommuneplanen, jf. kapittel 4.4 Handlingsplan 2016-2019 for oppfølging av kommuneplanen. Her konkretiseres tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med boligprogram, er en viktig overbygning for kommunens investeringer i handlingsplanperioden. 4.2 Kommuneplanens profil Kommuneplan 2011-2022 skal blant annet forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski by. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Ski kommunes visjon, Ski kommune på sporet til fremtiden, refererer både til Skis muligheter som jernbanekommune og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling av kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommuneplanen har følgende satsingsområder: 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv 2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning 3. Samferdsel 4. Boligpolitikk 5. Verdiskaping og arbeidsplasser 6. Klima, energi og miljø 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser 8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling) Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 15

4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Kommuneplan 2011-2022 og Planstrategi 2012-2015 stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. I fireårsperioden vil flere oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet. Planstrategi og kommuneplan Kommunens planstrategi skal rulleres hvert fjerde år. Rullering av Planstrategi 2016-2019 skal fremmes til behandling i kommunestyret innen høsten 2016. Strategien skal utarbeides med bakgrunn i lokale utfordringer, men også nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. Kommuneplanen skal rulleres hvert fjerde år og skal gjennomføres i 2016. Rullering av kommuneplanen må ha en stor tverrfaglig prosjektgruppe og mange referansemiljøer, både internt og eksternt. Det må også vurderes om det skal avholdes politiske planseminarer med befaringer. Kommuneplanen stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Områdeplaner Områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst ble vedtatt av kommunestyret 17. juni 2015. Arbeidet med sluttføring og stadfesting av planene, med unntak av Langhus som er stadfestet, vil gå ut over høsten 2015 og 2016. Kommunen må videreføre og tilrettelegge for strategier som er innarbeidet i planene. Det må settes av ressurser til å ivareta rekkefølgebestemmelser og utvikle bruk av utbyggingsavtaler som viktig verktøy for å sikre utbygging, nødvendig infrastruktur og tjenester. Som følge av planen for Ski sentrum skal det gjennomføres en egen utredning av Ski torg. Fylkeskommunal prioritering om samferdselstiltak må følges opp slik at en sikrer gjennomføring av rekkefølgebestemmelser i områdeplaner. Når det gjelder områdeplan for Jonsrud Bråten Slora, bør området vurderes som en del av helheten for Langhus når utredningen om langsiktig utbyggingsstrategi for Langhus skal lages. Ved forberedelse til områderegulering skal det gjøres en overordnet konsekvensutredning av området i lys av kommuneplanens mål om å prioritere bygging i områder nær eksisterende sentra og med god tilgjengelighet til kollektive reisemidler. Samferdsel Som følge av de store områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og Langhus, samt bygging av Ski stasjon, vil sentrale strøk i Ski kommune være særdeles påvirket av utbygging. Dette vil medføre økt trafikal belastning. Samspillet mellom kommunen og regionale samferdselsmyndigheter har tidligere foregått i årlige kontaktmøter, arrangert av Akershus fylkeskommune. Samarbeid og koordinering mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen og andre større private utbyggere må vies stor oppmerksomhet. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 16

Næringsstrategi Ski kommune skal være en aktiv aktør ut mot næringslivet og arbeide for å etablere kunnskapsarbeidsplasser i Ski. Næringslokalisering er et sentralt tema i alle områdeplaner. Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur er en forutsetning både for befolkningsvekst og næringsstrategi. Videreføring av store samferdselsprosjekter Follobanen og Ski stasjon Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo Sentralstasjon og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene. Arbeidet med tunnelen antas å ta om lag sju år, hvor byggestart var i 2014 og ferdigstillelse i 2021. Sett fra Ski kommunes ståsted er bygging av Ski stasjon, dagstrekning mellom Ski og Langhus, samt oppfølging av Miljø- og trafikkoppfølgingsplan blant de største utfordringene. Etablering av Ski stasjon vil gjøre Ski til et av de viktigste kollektivknutepunktene i hovedstadsområdet. E18 Statens vegvesen har startet arbeidet med ny reguleringsplan for strekningen Retvet (syd i Ski kommune) - Vinterbro. Forslag til reguleringsplan fremmes for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren 2016. Forventet byggestart for E18 Retvet - Vinterbro er i 2018. Standarden på nye E18 fra Momarken til Vinterbro blir firefelts motorvei med midtdeler. Beredskap Sivilbeskyttelsesloven danner utgangspunkt for den kommunale beredskapsplikt. Kommunen skal ha en overordnet beredskapsplan som rulleres årlig. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal vurderes en gang per valgperiode. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene. Ved siste tilsyn i 2012 konkluderte fylkesmannen med at Ski kommune har et godt og systematisk beredskapsarbeid. Beredskapsplanen ble da vurdert til å være godt egnet brukerverktøy. Rådmannen har likevel igangsatt et arbeid med sikte på å forbedre beredskapsarbeidet i Ski kommune på virksomhetsnivå. Dette arbeidet har fokus på å utarbeide virksomhetsvise beredskapsplaner samt koordinering mot overordnet plan. Dette arbeidet skal være gjennomført i løpet av første kvartal 2016. Rådmannen har besluttet at alle beredskapsplaner skal lagres på ett sted i Kvalitetslosen 1. Det vil gi en god oversikt samtidig som det vil fremgå når planene skal revideres. ROS skal avklares i forbindelse med overordnet planstrategi i løpet av 2016. 1 Kvalitetslosen er kommunens avvikssystem. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 17

4.4 Handlingsplan 2016-2019 for oppfølging av kommuneplanen Tabellen nedenfor viser alle oppgaver av en viss størrelse i Ski kommuneplan 2011-2022 og Kommunal planstrategi 2012-2015 som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke oppgaver som vil bli prioritert i perioden 2016-2019. Tiltak Videreutvikling av overordnet plansystem Videreutvikling av årshjulet for økonomiplanprosessen Videreutvikling av indikatorer i resultater og måloppnåelse Rapportering om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark inn i Grønt regnskap Befolkningsvekst og boligbygging Utarbeiding av langsiktig kommunalt investeringsprogram for kommuneplanperioden, inkludert en mulighetsstudie om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg Boligbyggingen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes Kommuneplanens satsingsområder 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Deltakelse i og påvirkning av ulike nye regionale utviklingsprosjekter Tidsplan Løpende Løpende Årlig 2013-2016 Nedfelt i områdeplaner Løpende Andre regionale (tidligere fylkeskommunale) planer av betydning for Skis utvikling 2014-2017 Follorådsprosjekter om regionale utviklingstemaer 2014-2017 Forberede folkeavstemming og kommunestyrevedtak 2016 2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og tettstedsutvikling Områderegulering Ski sentrum, stadfesting 2016 Områderegulering Ski vest 1, stadfesting 2016 Områderegulering Skorhaugåsen Områderegulering Jonsrudåsen-Bråten-Slora Ikke avklart Ikke avklart Kommunedelplan bydel Ski øst 2016 Utvikle nye samarbeidsmodeller for kunnskapsbygging om og realisering av ønsket byutvikling. Skal følges opp videre i næringsstrategi og detaljregulering. 2016-2019 Utarbeide forvaltningsplan for Waldemarhøy-Kapelldammen 2016 Klassifisering av kulturminner (eventuelt som del av områdereguleringer). Dialog og avklaring, blant annet gjennom det regionale plansamarbeidet for areal og transport 2016 Samarbeid med nabokommuner om areal- og transportutvikling i områder som bør utvikles på tvers av kommunegrensene, jf. oppstart av boligprogram, næringsstrategi og hovedplan for idrett 2016-2019 Utredning av langsiktige utbyggingsstrategier for Ski og Langhus tettsteder 3. Samferdsel Tiltaksplan trafikksikkerhet 2015-2017 Innspill til Akershus samferdselsplan, handlingsplan 2019 E18, ny trasé Vinterbro-Akershusgrense, regulering 2016 Follobanen, byggeperiode 2014-2021 Ski kollektivknutepunkt, byggeperiode (hovedarbeider) 2014-2020 1 I kommuneplanen er planen kalt områderegulering Nordre Finstad Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 18

Tiltak Tidsplan 4. Boligpolitikk Tilrettelegge for boligvekst i arealplanleggingen i tråd med vekstvolum og -profil i kommuneplanen i arealplanleggingen, jf. oversikt over områdereguleringer og større planoppgaver i pkt. 2 over Løpende Oppfølging av kommuneplanens ulike krav til kvalitet og nyskaping knyttet til boligutvikling og sikring av boligtilbud til grupper med spesielle behov Løpende Revidere og videreutvikle boligpolitisk handlingsplan 2016 5. Verdiskaping og arbeidsplasser Prinsippene for næringslokalisering følges opp i arealplanleggingen, jf. pkt. 2 2016 Formalisere samarbeidet med Follo næringsråd og andre interessesammenslutninger på næringsområdet Løpende Være pådriver og deltaker i regionalt samarbeid om næringsutvikling 6. Klima, energi og miljø Gjennomføre tiltakene i Klima- og energiplan 2009-2013 Løpende Løpende Rullering av klima- og energiplan 2015-2016 Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter 2015-2016 Gjennomføre tiltakene i den regionale forvaltningsplan for vannregion 1 innen 2015 (planperiode 1) og hovedplan for vann og avløp i Ski 2015-2016 Rullering av tiltaksanalyse og tiltaksprogram for den regionale forvaltningsplanen/vannforskriftens planperiode to (2016-2021) 2016 Oppfølging av vedtatt revidert tiltaksplan 2014-2017 for vannforsyning, avløp og vannmiljø 2014-2017 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet Opprettholde godkjenningen som Trygt lokalsamfunn Videreutvikle folkehelsestatistikk Utarbeide prinsipp og handlingsplan for oppfølging av universell utforming i planer 2016 Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016 Risiko og sårbarhetsanalyser Oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre årlige øvelser Løpende Årlig Ved arealplaner Løpende Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 19

4.5 Overordnede planer og temaplaner for tjenesteutvikling Overordnede planer/temaplaner Sykkelveiplan/sykkelstrategi 2016 Kommuneplanrullering, samfunnsdel med handlingsprogram og arealdel 2017 Utbyggingsstrategi/boligprogram 2016 Temaplaner som følge av områdeplaner 2016 Tilsynsstrategi 2016 Handlingsplan HMS Kompetanseplan Skolekapasitet i Ski tettsted 2017 Barnehagekapasitet i Ski kommune 2017 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Tiltak i henhold til tiltaksplan VA Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Tilstandsrapport for skole, SFO og barnehage Revisjon av retningslinjer for arbeid i ressursteam 2016 Revisjon av retningslinjer for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær 2016 Revisjon av veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær 2016 Handlingsplan for universell utforming Vedlikeholdsplan for kommunale bygg og formålsbygg Boligsosial handlingsplan Rullering av handlingsplan for universell utforming Strategi for avhending av kommunale eiendommer 2016 Igangsetting av strategisk næringsplan 2016 Tiltak i henhold til tiltaksplan vei Behovsplan for omsorgsbygg 2016 Demensplan 2014-2025 2017 Kunnskapsdokumentet 2016 Antatt sluttbehandling Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 20

5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden For å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere er det avgjørende å ha et økonomisk handlingsrom. God økonomistyring og vedtatte handlingsregler for driftsbudsjett, investeringsbudsjett og finansforvaltning skal sikre en bærekraftig økonomi. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir god kvalitet i tjenestene, fornøyde ansatte, brukere og innbyggere. 5.1 Utvikling Ski kommune har økonomisk handlingsrom, men rammebetingelsene gjør at kommunen alltid vil oppleve press på den økonomiske situasjonen. Selv små variasjoner i demografi, skatteinngang og ansvarsjusteringer fra statlige myndigheter, utfordrer kommunens omstillingsevne når det gjelder både tjenester og økonomi. Netto resultatgrad Netto resultatgrad, eller netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, forteller hvor mye av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. Positive netto driftsresultat er nødvendig for over tid å sikre en bærekraftig økonomi med en viss egenfinansiering av investeringene. Uten egenfinansiering vil renter og avdrag bli for store i forhold til hva kommunen kan håndtere, og investeringsnivået må reduseres. De siste ti årene har kommunen hovedsakelig oppnådd positive netto driftsresultat og har etter det bygd fondsreserver. Ved behov kan kommunestyret disponere om lag 200,0 mill. kroner fra frie fond. Dette er en god reserve som utgjør om lag 10,0 prosent av kommunens årlige driftsinntekter, og gjør kommunen i stand til å håndtere økonomiske svingninger. Et styrket budsjettmessig netto driftsresultat vurderes nødvendig for å nå fylkesmannens anbefaling om netto driftsresultat på minst 3,0 prosent over tid. Budsjettforslaget legger opp til et bedre netto driftsresultat enn hva som ble resultatet for 2014 og hva som ligger i siste prognoser for 2015. Budsjettforslaget for 2016 legger opp til et positivt netto driftsresultat estimert til 0,7 prosent. Rådmannen foreslår at netto driftsresultatet skytes inn som egenfinansiering av årets investeringer, begrunnet med de allerede gode fondsreservene. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 21

6,5 5,5 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5-0,5 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 B2015-1,5-2,5 Ski Kommunegruppe 13 Figur 7: Utviklingen i netto resultatgrad for de siste ti regnskapsårene, samt budsjettert anslag for 2015 Netto lånegjeld pr innbygger Forventning om befolkningsøkning gjør at det planlegges investeringer i ny infrastruktur, spesielt til skole og barnehage. I tillegg videreføres den vedtatte tiltaksplanen innen vann og avløp for å sikre nødvendig kapasitet og redusere lekkasjer fra ledningsnettet. Det er verdt å merke seg at gjeldsveksten, justert for den selvfinansierende gjelden innen vann- og avløpstjenestene, vil flate ut i løpet av perioden. Rådmannen understreker imidlertid at kommunen har hatt kraftig vekst i gjelden de senere årene. En utflating er gunstig for å begrense løpende rente- og avdragsutgifter, som igjen kan bidra til økt egenfinansiering. 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 Kroner 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 B2015 B2016 B2017 B2018 B2019 Lån tatt opp før årsskiftet Nye lånopptak ekskl. selvfin. Nye låneopptak kun selvfin. Kommunegruppe 13 Figur 8: Utvikling i netto lånegjeld per innbygger Utflatingen av gjeld forutsetter realisering av eiendomssalg i tråd med tidligere vedtak. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 22

Rentenivå I hvilket omfang gjeld begrenser handlingsfriheten vil på kort sikt bestemmes av rentenivået. Kommunesektoren opplever i dag historisk gunstige rentebetingelser, som ligger mer enn tre prosentpoeng lavere enn hva som historisk kan regnes som normalrentenivå. En renteoppgang på ett prosentpoeng vil bety økte utgifter på om lag 25,0 mill. kroner årlig. I budsjett og handlingsplanen foreslår rådmannen å legge til grunn et gjennomsnittlig rentenivå på om lag 1,75 prosent i 2016. Dette innebærer en reduksjon fra renteforutsetningen for 2015 på 2,75 prosent. Markedsaktørene har i flere perioder varslet at det vil komme en oppgang, men det stadige fallet i rentemarkedene gjør at også rådmannen Figur 9: Prognose for pengemarkedsrenter (kilde: KS) legger til grunn at tidspunktet for renteoppgang skyves fremover i tid. Fra 2017 er det budsjettert med 2,0 prosent rente. Hvordan prognosene for rentemarkedene har utviklet seg de siste årene illustreres av figur 9. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 23

5.2 Forslag til statsbudsjett Regjeringen legger i sitt statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. I forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble kommuneøkonomien styrket med 1,2 mrd. kroner. Denne styrkingen videreføres til 2016. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene for kommunesektoren i 2016 til om lag 2,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen og vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 900,0 mill. kroner i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflator. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Bindingene på de frie inntektene i form av økte demografikostander og pensjonskostnader utgjør i alt 2,6 mrd. kroner. I tillegg kommer Regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene på i alt 1,2 mrd. kroner. Innenfor den samlede veksten i frie inntekter innebærer dette et handlingsrom for kommunesektoren samlet sett på 0,9 mrd. kroner. Både deflator og lønnsvekst for 2016 er anslått til 2,7 prosent. Demografi-, rente- og pensjonskostnader som øker mer enn lønnsvekst dekkes ikke av deflator. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8 prosent i 2016. Særlige satsinger i forslag til statsbudsjett som påvirker kommunenes rammer i 2016 Pleie og omsorg Dette foreslås å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester med 10 000 kroner utover prisjustering til 1 081 000 kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80,0 prosent. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen øker med 1,2 mrd. kroner i 2016 sammenliknet med saldert budsjett 2015. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 24

Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Helse Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400,0 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene blir fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten ytterligere. 200,0 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. For 2016 utgjør satsingen på denne tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering frem til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 0,3 mill. kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145,0 mill. kroner til dette i 2016. Det øremerkede tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016. Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet frem mot 2020. Det øremerkes 71,3 mill. kroner til tiltaket. Dette vil legge til rette for 1 200 nye plasser. Grunnskole Som en del av Regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5.-7. trinn fra høsten 2016. Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå. I løpet av to år har Regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over 5 000 lærere få tilbud om videreutdanning. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15,0 mrd. kroner i den åtteårige ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Budsjett og handlingsplan 2016-2019 Side 25