Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012



Like dokumenter
Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?

Hvordan oppdage barn som bærer overlast pga foreldrenes psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Tverrfaglig seminar, Trondheim, Den vanskelige pasienten Grensesetting

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

Personlighet og aldring

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Liten og trygg i barnehagen

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

Den skarpeste kniven i skuffen

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Tromsø. Oktober 2014

Selvskading og spiseforstyrrelser

Rusbrukens innvirkning på barnet

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø,

Familieambulatoriet på Trøndersk

Tidig upptäckt av barns behov av stöd

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

Endringer i lovverk gjeldende fra

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?

Mobbingens psykologi

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Når foreldre strever Barn som pårørende

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Barn og unge av psykisk syke foreldre

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Barn som lider under andres bruk av rusmidler. Oppdal Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

Hvem skal trøste knøttet?

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

Innhold. Forord til den norske utgaven Om forfatterne... 15

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Barnepleierkonferanse 2013

Mobbeombudet i Trøndelag

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Psykiske sykdommer i eldre år

Når barns atferd gjør deg bekymret

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Transkript:

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt: Kjennetegn ved foreldrenes sosiale nettverk: sosialt isolert familie, lite eller gjerne og belastet nettverk, ofte konflikter med opprinnelsesfamilien. Kjennetegn ved fam. situasjonen: alvorlig grad av stress over lengre tidperioder. Kjennetegn ved foreldrene: -voldsutøvelse, - høyt konfliktniva i familien og svakt utviklede ferdigheter i konfliktha ndtering, -svak emosjonsregulering, -lav selvaksept, og spesielt lav selvoppfatning knyttet til omsorg for barn

Lite empati med barnet Opplever sitt liv sterkt styrt av ytre forhold Psykiske lidelser der depresjon, psykose og personlighetsforstyrrelser er de som ofte har størst negativ konsekvens for omsorgsutøvlesen Rusmiddelmisbruk Ung og umoden Urealistiske forventninger til hva man kan forvente av barn på ulike utviklingnivå eller alderstrinn Utrygg tilknytningsstil

Psykiske lidelser og foreldrefungering Foreldres personlighet preger i høy grad hvordan de gir barnet omsorg. Viktige personlighetstrekk med konsekvenser for omsorgen er som følger: Ansvarlighet Grad og kvalitet pa deres mentalisering Sensitivitet Kontaktbehov og evne Tillit til andre Krenkbarhet Frustrasjonsterskel

Psykiske lidelser og foreldrefungering - fortsettelse Reaksjonsstyrke Impulskontroll Stabilitet i emosjonene Avhengighet Identitet Selvbilde Selvfokus

Observasjoner av foreldre med moderate og alvorlige former for psykiske lidelser viser at de i samspill med barna oftere er negativistiske, lite responderende og lite hensiktmessige i dekking av barnes behov enn foreldre uten psykisk lidelse. Man kan si at omsorgsutøvelsen har en medierende funksjon mellom den psykiske lidelsen hos den voksne og hvordan barnet utvikler seg. Jo mer innsikt i og a penhet omkring de psykiske lidelsene foreldrene har- desto bedre blir ofte barnet rustet til a ha ndtere sin egen situasjon.

Samtalekarakteristika hos foreldre med psykiske lidelser som indikerer mulige alvorlige konsekvenser for barnas utvikling Foreldrene greier ikke a holde fokus pa barnet i samtalen Foreldrenes beskrivelse av samspillet mellom dem selv og barnet indikerer parentifisering Foreldrene snakker om barnet med lite varme og respekt og tillegger det negative egenskaper eller skylden for negative hendelser Foreldrene klarer ikke a gi detaljerte troverdige og konsistente fortellinger om barnet. Foreldrene snakker om barnet uten tidvis a forsøke og ta utgangspunkt i hvordan barnet trolig opplever sin situasjon og omverden. Foreldrene framstiller seg ikke som ansvarlige for barnets utvikling og eksternaliserer ansvaret.

Psykiske lidelser som kan være ekstra sterkt knyttet til en fare for a streve med omsorgsutøvelsen Personlighetsforstyrrelser ( spesielt dyssosial/ antisosial personlighetsforstyrrelse og borderline dokumentert spesielt skadelig for barn) Depresjon Psykoser

Personlighetsforstyrrelse og konsekvenser for barna Personer med alvorlige former for personlighetsforstyrrelser viser lav bevisshetsgrad om sine egne og andres emosjoner og har generelt en da rlig emosjonsregulering. Konsekvenser for barna: økt risiko for at barna ogsa utvikler da rlig emosjonsregulering, noe som igjen gir økt fare for utvikling av en rekke psykiske lidelser og negativt foreldre- barn samspill. Benytter ofte primitive forsvarsmekanismer som projisering, splitting, devaluering, utagering og benekting. Disse er lite forenelige med god barneomsorg. Primitive forsvarsmekanismer ofte synonymt med mangelfull selvinnsikt og mange foreldre ønsker derfor ikke hjelp.

Depresjon Jo flere indikasjoner en person har pa depresjon, desto mer alvorlig er graden av depresjonen og desto mer negative er de sosiale konsekvensene av den. Trekker seg emosjonelt fra barna Økt forekomst av omsorgssvikt Samspillkvantiteten Samspillkvaliteten

Økt risiko for omsorgssvikt Depresjon kjennetegnes blant annet ved initiativløshet, lite fokus rettet utad mot omverdenen og at man lett blir irritabel. Isolerer seg og sover mye Fiendtlig innstilt til sine barn Mishandling Samspillkvantitet: Mindre mengde av samspill og samtaler med barna Samspillkvalitet: tre tydelige mønster 1. fysisk tilbaketrekkende og emosjonelt utilgjengelige. 2. foreldre preget av fiendlighet, er overgripende/ overinnvolverende i samspillet med barna 3. foreldre som i hovedsak har en positiv relasjon til barnet, men der mengden av samspill er mindre og itensiteten, variasjonen og gjensidigheten er svakere.

Psykoser Lite forskning pa psykose hos foreldre og hvordan det pa virker deres omsorgsutøvelse. Personer som preges av hyppige og eller langvarige psykotiske perioder fratas ofte den daglige omsorgen for barn ut fra et faglig skjønn om at psykoser som regel ikke er forenelig med forsvarlig barneomsorg.

Rusmisbrukende foreldre Økt risiko for a utsette sine barn for omsorgssvikt. Mange rusmisbrukende foreldre har selv vokst opp med traumer og kaotiske forhold. Dobbel sa stor risiko for at rusmisbrukende foreldre utsetter sine barn for mishandling og seksuelt misbruk.

Karakteristika ved rusmisbrukende omsorgspersoner Alkoholmisbrukende foreldre oppleves ofte av sine barn som upa litelige, uforutsigbare og inkonsistente i grensesettingen. Mange av de samme trekkene som psykisk psyke foreldre. - mindre kvantum av og lavere engasjement i samspill, svake i veiledning av barna, svakere til a oppfange a gjøre realistiske tolkninger av og respondere på barnas signaler. - negativisme overfor barnet -utpreget autoritære eller ettergivende

FOREBYGGENDE TILTAK OG TIDLIG INTERVENERING BASERES PÅ KUNNSKAP OM RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Integrert kunnskap og forståelse av risiko- og beskyttelsesfaktorer i og rundt et barn kan bidra til å predikere et barns utvikling.

RISIKOFAKTOR: forhold som øker faren for at personer utvikler vansker BESKYTELSESFAKTOR: demper risikoen for utvikling av vansker når personen er rammet av risiko

Risiko- og beskyttelsesfaktorene omhandler: Forhold ved barnet selv Forhold ved omsorgspersonene ( knyttet til kjernefamilien) Forhold ved det øvrige oppvekst miljøet (mikrosystemene rundt kjernefamilien)

Risiko og Beskyttelsesfaktorer bruk - identifiser faktorene bruk listen - atskilte dimensjoner - dynamikk - kumulativ risiko

VURDERING AV risiko og beskyttelsesfaktorer Identifiser faktorene bruk sjekkliste vurder disse etter: antall: 3-4: risikoutsatt 5< høyrisiko varighet alvorlighet/intensitet mikromiljøer antall livsområder/miljøer som er omfattet Ikke 1+1=2 kumulativ risiko: når flere faktorer opptrer samtidig

Vurdering forts Hvilke beskyttelsesfaktorer er beskyttende for hva? (varighet og intensitet, antall) Nb samme beskyttelse kan være virksom mot flere risikofaktorer Det er i hovedsak to beskyttelsesfaktorer som slår ut som ekstra virksomme på tvers av studier og på tvers av typer av risikofaktorer og vansketyper: foreldrenes omsorgsutøvelse barnets (sosiale) kompetanse

Tiltak - risiko og beskyttelsesfaktorer Målet vårt er å fjerne risikofaktorer, eventuelt redusere Styrke beskyttelsesfaktorer Etablere nye beskyttelsesfaktorer Vekke/aktivere sovende/hvilende beskyttelsesfaktorer

For å identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer skal det kartlegges, analyseres, vurderes og konkluderes på både individ, familie/omsorgsmiljø og lokalsamfunnsnivå. Dynamikk: Risikofaktorer påvirker hverandre slik at de kan bli alvorligere over tid, og derved bidra til en forverring av situasjonen. Samspillet mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer kan derved på lengre sikt lede til at risikofaktorene øker i alvorlighet fordi beskyttelsesfaktorene er for svakt utviklet eller ikke har beskyttende effekt på risikofaktorene. Alvorligheten i risikofaktorene kan reduseres ut fra positive effekter av beskyttelsesfaktorene.

Drøfting/ øvelse: 50% av barn med mødre som har vært deprimert i svangerskapet og/eller i løpet av barnets fem første leveår utvikler selv psykiske vansker. Hva kan være beskyttelsesfaktorer for at et barn ikke er i en slik risikogruppe? Hva kan være andre risikofaktorer som styrker risikoen for at barnet utvikler egne vansker?