Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Transkript

1 Fremtidens tjenester Monica Martinussen

2 Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan gjøres for å øke innsatsen mot økt forebygging? Hva ser dere av gode samhandlingsmodeller, særlig mellom BUP og kommuner, og hva vil dere trekke frem av suksesskriterier? Hvordan universitet kan bidra til å styrke det kommunale tilbudet til barn og unge.

3 Hva er situasjonen for dagens barn og unge? Kunnskapssamfunnet og utdanning Skolefrafall: Etter 5 år er det 69% som har fullført vg skole (tall fra SSB). Få arbeidsgivere etterspør arbeidskraft uten utdanning. Økt mangfold Minoriteter og innvandring. Blant barna som ble født i Norge i 2013 hadde 18% ikke-norske foreldre. Nesten alle barn går i barnehage Mer likestilling mellom kjønnene og nye familieformer. I 2013 bodde 75% av barna med begge foreldrene. Ca 10,000 barn/år som opplever at foreldrene skiller seg. Velstand og barnefattigdom. De fleste har det bra, men en liten andel opplever at familien har dårlig råd.

4 Psykiske plager hos dagens barn og unge Dagens barn og unge- hjemmekjære med godt forhold til foreldre og lærere. Likevel en betydelig andel har psykiske plager (15-20%) og en mindre andel har psykiske lidelser (ca 8%). De mest vanlige plagene er atferdsproblemer, angst og depresjon. Bruk av rusmidler: Mindre populært nå enn tidligere med tobakk og snus. Mange har prøvd alkohol (1/4 av 13 åringer), men få drikker ofte eller blir ofte beruset. Liten andel av ungdomsskoleelevene har prøvd narkotika det siste året (3%).

5 Hvorfor får noen plager og lidelser? Komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer

6 Risikofaktorer Foreldre med psykiske lidelser/rusproblemer/flytninger med traumer Konfliktfylt forhold mellom foreldrene Familien utsettes for mange belastninger og har lite støtte Barn som er marginalisert eller sosialt isolerte, mobbing Barn som utsettes for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt Risikofaktorer hos individet: Sårbart temperament Biologisk risiko God oppsummering finnes i rapporten: Folkehelseinstituttet (2011). Bedre føre var..

7 Beskyttende faktorer Familiestøtte Hvordan styrke foreldreferdigheter (barn m/utfordringer el foreldre) Barselomsorg og tidlig identifikasjon En helsefremmende skole Fritidsarenaer Hvilke tjenester kan bidra? Beskyttende faktorer hos individet: Intellektuelle evner, positivt selvbilde, Sosiale ferdigheter, kjønn, resilience Utdanning, nettverk

8 Hvordan forebygge: Tiltaksmodell for psykisk helse M.Barry & R. Jenkins

9 Hvordan forebygge? Start tidlig- (jo yngre barna er desto bedre) Analyse av lokale forhold- hva er hovedutfordringer/problemer Lag en plan 3 mål Hva er virksomme tiltak for å adressere disse Evaluér- når har vi lykkes? Flere muligheter: Delta i SKO-studien

10 Hva er gode samhandlingsmodeller mellom BUP & kommuner? Mange ulike modeller er valgt i dagen system Felles team, etablerte samarbeidsrelasjoner, gjensidig kjennskap og respekt. Kommunale tjenester middels godt fornøyd med samarbeidet med BUP. Er dagens to-delte system laget for barna? Hva én dør inn for alle barn? En kontineum av hjelp/støtte/behandling Økonomiske begrensninger i BUP-systemet (ref kronikk i dagens NORDLYS Hva gjør andre land. F.eks Danmark England: THRIVE som er et forslag til hvordan fremtidens BUP i England bør se ut.

11 Hva kan RKBU-Nord by på?

12 RKBU-Nord- et institutt ved Det helsevitenskapelige fakultet Forskningen er organisert i form av to forskningsgrupper 1) Forskningsgruppe for barnevern Formål: Å drive praksisnær forskning om barnevern og psykisk helse hos barn og unge. En hovedmålsetting er å bidra til vurdering og utvikling av kunnskapsgrunnlaget for beslutninger, hjelpe- og behandlingstiltak. 2) Forskningsgruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak Formål: Å utvikle, evaluere og formidle kunnskap om virksomme helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot barn og unges psykiske helse. Hovedmålet er styrke evidensen for tiltak i fagfeltet, både de som er rettet mot alle barn og de som er ment for barn i risiko eller som er i ferd med å utvikle psykiske vansker eller lidelser.

13 Hovedprosjekter i gruppen for barnevern Familieråd i fosterhjem Slektsfosterhjem Behandling i institusjon Barns deltakelse og beslutninger i barnevernet Psykisk helse og internet Kulturell kompetanse Familieråd, familie og urfolk

14 Forskergruppe for Forebygging

15 Hovedprosjekter i gruppen for forebyggende og helsefremmende tiltak WAIT: Evaluering av intervensjonen Unge og rus Barn som pårørende: Implementering av Barneperspektivsamtalen & rutiner SKO-prosjektet: Samhandling og tjenestekvalitet Mestrende barn: Evaluering av tiltak rettet mot engstelige barn Lenvikungdom De Utrolige Årene og DUÅ forebyggingsintervensjonen UNGSINN PSYKTESTBARN

16 Samhandling og kvalitet i kommunale tjenester for barn, unge og deres familier

17 Hva betyr det å ha gode fagpersoner? Antakelse: Fagpersonenes kompetanse, engasjement og evne til samarbeid er av avgjørende betydning for kvaliteten på tjenestene som leveres.

18 Noen utfordringer i arbeidslivet

19 Problemstillinger i SKO-studien - Hvilke organisatoriske faktorer er forbundet med bedre kvalitet på tjenestene? - Undersøke effekten av Familiens Hus/familiesenter på kvaliteten av tjenestene ved å sammenligne kommuner med og uten familiens hus. - Hvilken betydning har god samhandling for kvaliteten på tjenestene som leveres til barn og deres familier? - Hvilke faktorer bidrar til arbeidsglede og engasjement og hva fører til stress og utbrenthet? - Er det noen sammenheng mellom de ansattes opplevelse av arbeidet (engasjement og utbrenthet) og kvaliteten på tjenestene. - Hva skaper en kvalitetskultur?

20 Jobbkrav-ressurs modellen Jobbkrav + + Utbrenthet Helseproblemer Jobbressurser + Engasjement + Organisatoriske konsekvenser

21 Om studien HVOR: I kommuner som har Families Hus/familiesenter og i kommuner som har andre måter å organisere tjenestene på. HVEM: Ansatte i de ulike tjenestene og familier som bruker tjenester som åpen barnehage, PPT, helsestasjon, svangerskapsomsorg, familietjenester og barnevern. NÅR: Oppstart høst 2014 HVOR LENGE: 3 år

22 Hvorfor være med i undersøkelsen? Første store evalueringsundersøkelse av kommunale tjenester rettet mot barn, unge og deres familier Bedre kunnskap om hva som gir bedre tjenester til barn og deres familier Tilbakemelding om resultater fra egen kommune

23 Tilbakemelding på resultater Brukerundersøkelser: Hvordan opplever foreldre tjenestene- bla tilfredshet, samarbeid, hvordan de er blitt møtt, informasjon og råd som er gitt. Medarbeiderundersøkelse (bla) Hvilke ressurser vurderer de ansatte som viktige i sin jobb? Hvordan vurderer de kvaliteten på egen tjeneste? Hvordan opplever de ansatte ledelsen? Hvordan oppleves samhandling/samarbeid? Hvor tilfreds er de ansatte med jobben sin? Utbrenthet og engasjement

24

25 Sentrenes hovedmålsetning basert på HDIRs oppdragsbrev.

26

27 Kontaktinfo Professor Monica Martinussen Telefon: Epost: Universitetslektor Mariann Bellika Hansen Telefon: Epost: