Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nasjonal oppvekstkonferanse 2014"

Leif Arntsen
10 år siden
Visninger:

1 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet uit.no

2 Hvorfor er det viktig å fokusere på barn og psykiske unges helse? Barn og unge har rett til god helse Psykisk sykdom utgjør hoveddelen av ungdoms helseproblemer Selvmord er den viktigste dødsårsak hos unge voksne De fleste psykiske lidelser i voksent liv starter i barndommen Barndommen og ungdommen er de viktigste utviklingsfasene i livet og har betydning for den senere psykiske og fysiske helse og dødelighet Barns og unges helse er et resultat av generasjoners helse og livsstil Barn og unges helse påvirkes av foreldres og familiens helse og vice versa Barns helse påvirkes av samfunnet og påvirker samfunnet Barnehelse er en viktig indikator for et lands velferdsstatus

lidelser i voksent liv starter i barndommen Barndommen og ungdommen er de viktigste utviklingsfasene i livet og har betydning for den senere psykiske og fysiske helse

3 Hva påvirker barns utvikling og psykiske helse? Svangerskap Genetikk Hjernens utvikling Ernæring Omsorg Tilknytning Temperament og personlighet Stress og traumer Foreldres og familiens helse Barnehage, skole, venner Kultur Samfunn

Tilknytning Temperament og personlighet Stress og traumer

4 Arktiske strøk

5 Karakteristika for nordområdene Barskt klima og klimaendringer Mørketid Urfolk Semi-nomadiske primærnæringer Lange avstander Spredt befolkning Nærhet til natur Levekår og demografiske utfordringer Helsemessige utfordringer Globaliseringseffekter

Lange avstander Spredt befolkning Nærhet til natur Levekår og

6 Den samiske historien Kolonialisering og fornorskning Fattigdom Akkulturasjon og assimilering De kulturelle traumene Internatskoler Tap av tilknyting til familie Tap av språk og identitet Rasisme og diskriminering Kulturell revitalisering

Internatskoler Tap av tilknyting til familie Tap av språk og

7 Helse og levekår må sees i en historisk sammenheng : Etter Alta aksjonen Samiske rettigheter Styrking av samisk språk Samisk i skolen Samiske barnehager Høyt utdanningsnivå Samiske instistusjoner Flere samiske helsearbeidere, lærere, journalister osv Samisk helsetjeneste 1997: Sameting og kongelig unnskyldning Siden 1950-tallet Større kulturell toleranse

Samiske instistusjoner Flere samiske helsearbeidere, lærere, journalister osv Samisk

8 Den arktiske kontekst: Barn og unge i nordområdene

Ung I Nord: 1993-1998 Videregående skoleelever I Nord-Norge: Ca.

9 Ung I Nord: Videregående skoleelever I Nord-Norge: Ca elever Alder: år 680 samiske elever Tema: Psykisk helse, rus, selvmordsatferd, kultur, utdanning, fritid Oppfølging etter 3 år Funn: Samme forekomst som i landet for øvrig Hver 12. elev har et psykisk problem Risiko: Jenter mest problem Enslige foreldre Alder, bosted, SES, ingen betydning

kultur, utdanning, fritid Oppfølging etter 3 år Funn: Samme forekomst som i landet for

10 Forekomst av psykiske problem Ungdom år (Ung i Nord, 1995) Kurs Psykiatri

11 : Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge klassinger fra hele Nord-Norge 450 samiske ungdommer Psykisk helse Fysisk helse Fritid Skole Venner Kultur..

12 Totale psykiske problem blant nord-norske 10. klassinger Forekomst lik resten av landet Jenter mest problem Høyest forekomst av Sosiale problem Emosjonelle problem: 19 % Muskel-/skjelettsmerter, livshendelser, skoleproblem og angst/depresjon Tidlig seksuell debutalder ADHD- forstyrrelser 5 % Psykisk helse I voksen alder??

Sosiale problem Emosjonelle problem: 19 % Muskel-/skjelettsmerter, livshendelser,

13 Nord-Norge 2014 Helse hos elever i ungdomsskolen og videregående skole et situasjonsbilde ungdommer

14 Psykisk helse hos barn/unge handler om omgivelsene

15 Skoletrivsel, lekseinnsats og skoleskulk

16 Emosjonelle vansker

17 Rus

18 Mobbing og trussel om vold

19 Psykisk helse hos samiske barn og unge

20 Emosjonelle og atferdsproblem hos ungdom i Nord-Norge på 90-tallet Samisk Norsk Kvensk Total 9,7 % 7,1 % 8,4 % Jenter 10,9 % 7,9 % 7,6 % Gutter 8,2 % 6,2 % 9,2 %

21 Forskning 1990-tallet: Barn og ungdom i Nord-Norge (Kvernmo, Heyerdahl, Silviken, Spein & Javo) 2 ungdomsstudier og en barnestudie i Nord-Norge: Ingen eller svært små etniske forskjeller i psykisk helse hos barn eller unge Mindre bruk av rusmidler hos samisk ungdom og deres foreldre enn norske Ikke mer selvmordsatferd Jenter mest problem som ellers i verden Kontekstuelt: Nordland mest problem, Finnmark minst Samisk kontekst beskytter

22 : Emosjonelle problem (Bals, Turi, Skre & Kvernmo) Ingen etniske forskjeller Jenter har fortsatt mest problem Samisk identitet har en sammenheng med angst og depresjonssymptome r

23 Hva betyr kulturelle faktorer for psykisk helse? 90-tallet: Assimilasjon og segregering (kulturell isolasjon) negativ effekt på psykisk helse Integrasjon beskytter Samisk språkkompetanse ingen betydning for psykisk helse Etnisk identitet beskytter kun mot alkoholbruk, men ikke mot psykisk helseproblemer (samiske gutter og angst/depresjon). Læstadiansk tilhørighet beskytter mot rusbruk

24 : Nytt om kultur og psykisk helse God mestringsfølelse sammen med språkkompetanse eller kulturelle aktiviteter minsker angst/depresjonsproblemer Norsk identitet beskytter mot psykiske vansker Gutter mer sårbare for familiekonflikter fører til mer angst og depresjonssymptomer

25 Etnisk diskriminiering

26 Oppsummering: Helsefremmende faktorene Etnisk kontekst/grad av etnisk støtte og deltakelse i kulturelle aktiviteter ser ut til å være viktig Sosiale nettverk og velfungerende familier Læstadiansk tilhørighet (for rus) Sterk nasjonal identitet Sterk etnisk identitet (for rus) Integrasjonsholdninger Samisk språkkompetanse

27 Helsehemmende faktorer Etnisitet ingen risikofaktor Familiemønstre som bryter med samisk norm Enslige foreldre Fars overbeskyttelse Familiekonflikter Sterk etnisk identitet (ikke rus) Assimilasjon Kulturell isolasjon (segregering) Marginalisering Tap av språk

28 Samiske barn og unge versus andre urfolk Andre arktiske strøk Grønland Selvrapportert helse hos ungdom Andre urfolk utenom de arktiske strøk Hva er årsaken til forskjellene? Hva kan vi lære av fakta?

29 Veien videre

30 Hva mangler om forskning på samiske barns psykiske helse Mangel på kunnskap om psykisk helse Samiske barn og unge på tvers av landegrenser Livsløpsstudier/ Langsgående studier fra svangerskap til voksen alder Levekår Trivsel og resiliens Helseundersøkelser Kogntive ferdigheter Kontekstuelle, regionale og nasjonale likheter og forskjeller Foreldrehelses betydning (fedre)

31 Hva mer trengs? Større fokus på barn og unges utvikling og helse Forebyggende tiltak med fokus på Helsefremmende forhold Risikotilstander Regional og kulturell tilpasning (nordområdene) De arktiske kulturene Samiske verdier, kunnskap og deltakelse Gode kulturelt tilpassede behandlingstilbud BlueMood på samisk DUÅ på samisk SMART på samisk ART på samisk

32 Barn og unge er vår felles fremtid!

Like dokumenter

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Professor Siv Kvernmo Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet UiT Disposisjon: Etnisk