Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Transkript

1 Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Professor Siv Kvernmo Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet UiT

2 Disposisjon: Etnisk gruppe Akkulturasjon Etnisk identitet Psykisk helse, akkulturasjon og etnisk identitet Etnisk identitetsendring over tid Andre faktorer av betydning for psykisk helse hos minoriteter

3 Etniske og kulturelle grupper

4 Etnisk gruppe de som anser seg selv som like i kraft av et felles opphav, virkelig eller oppdiktet, og som blir oppfattet slik av andre (Shibutani & Kwan, 1965) Etnisitet er mer enn opphav, rase, religion eller nasjonal opprinnelse Etnisitet former vår tenkning, våre følelser og vår adferd på både bevisste og ubevisste måter En etnisk gruppe kan ha ulike kulturelle uttrykk

5 Minoritets status Negativ identitet Fordømmelse og diskriminering Status I forhold til ulikheter etc

6 Betydningen av historien Siv Kvernmo, dr.med, Center

7 Betydningen av den kulturelle konteksten

8 Kulturelle endringsprosesser Akkulturasjon

9 KULTURELL OG PSYKOLOGISK FORANDRINGER SOM FØLGE AV ULIKE FASER OG AKKULTURASJONSFORMER Relativ grad av kulturell og adferdsmessig endring Høy Assimilasjon Marginalisering Integrasjon Separasjon Lav Fase Prekontakt Kontakt Konflikt Krise Tilpasning (tid Akkulturativt ) stress fenomen: Lavt stress Stressorer Spenningene Høyt Variererende stress til stede øker stress

10 Akkulturasjon - ulike typer forandringer Fysiske Bosted, bekledning, klima Biologiske Nye kostvaner, sykdommer Kulturelle Politiske, økonomiske, språklige, religiøse, sosiale Psykologiske Holdninger, identitet, psykisk helse

11 Fire akkulturasjons- og tilpasningsstrategier (bearbeidet fra Sam, 1997) Ønsker å beholde kulturell identitet og særtrekk? Ja Nei Ønsker å etablere kontakt med medlemmer fra andre kulturelle/ etniske grupper? Ja Integrasjon Integrasjon Assimilasjon Nei Separasjon Separasjon Marginalisering ering

12 Akkulturasjonsstress Fysisk helse Livsstilssykdommer Hjerte-/karlidelser Diabetes Ulykker Psykisk helse Rusmisbruk Asosial adferd Mishandling Depresjon/angst PTSD Selvmord

13 Akkulturasjon og psykisk helse Integrasjon Minimalt med stress God psykisk helse Marginalisering Høyest grad av psykisk stress Aggresjon, rusmisbruk, angst/depresjon, psykosomatikk, egenverdi redusert, ensomhet Separasjon Middels til høyt nivå av stress Depresjon og angst, psykosomatikk Assimilasjon Middels nivå av stress Utagerende, aggressiv adferd Siv Kvernmo, dr.med, Center

14 Identitetsutvikling Livslang prosess Syklisk forløp MAMA- syklus Ulike omåder Politikk Religion Intimitet Seksualitet Yrke Etnisitet Ungdom og utvikling

15 Etnisk identitet Etnisk selvdefinisjon den etniske betegnelsen man bruker på seg selv Etniske holdninger følelser om ens egen og andre grupper Etnisk adferd adferdsmønstre som er spesifikk for ens etniske gruppe Etnisk bevissthet forståelsen av ens egen og andre grupper

16 Etnisk identitet og bevissthet-når? generelt i 8-års alderen fra 4 -års alderen: gjenkjenner egen gruppe (Farget og hvit) fra 4-7 års alderen: gjenkjenner andre etniske grupper fra 10-års alderen: gjenkjenner andre minoriteter

17 Etnisk identitet Etnisk identitet kan defineres som ens følelse av tilhørighet til en etnisk gruppe og ens tenkning, persepsjon, følelser og adferd som er knyttet til ens medlemskap i den etniske gruppen skiller seg fra etnisitet som henviser til gruppemønstre, mens etnisk identitet henviser til individets tilegnelse av gruppemønstre

18 Etnisk identitet- forts Utvikling i etnisk identitet Etnisk diffus Lært/påført etnisk identitet Etnisk utforskning Etablert etnisk identitet MAMA-syklus Ulike stadier Kontekst og situasjon eksponering sosiokulturelle / politiske endringer

19 Kulturell/etnisk identitet- en en-dimensjonal modell Etnisk og nasjonal identitet to ytterpunkter Hvis en type identitet er sterk, må den andre være svak Enten-eller tenkning Etnisk identitet Nasjonal identitet

20 ETNISK IDENTITET SVAK STERK NASJONAL IDENTITET STERK SVAK Nasjonal identifisering Diffus identitet Tokulturell identitet Etnisk identifisering To-dimensjonal modell

21 Etnisk selvdefinisjon Avvikende selvdefinering minoritet vs majoritetsbarn barnet tror det tilhører en annen gruppe barnet har ønske om å tilhøre en annen gruppe barnet beunderer en annen gruppe pga høyere status

22 Etnisk bevissthet - forståelsen av egen og andre etniske grupper Involverer kunnskap om egen gruppe dens særegne trekk historie tradisjoner og skikker forskjellen mellom en selv og andre

23 Etnisk bevissthet- forts Forandres med erfaringer møte med andre etniske grupper minoritets-/ majoritets status type skole, naboskap, lokal samfunn tilegnelse av ny informasjon kunnskap, media, grad av kontakt med andre grupper utviklingen av kognitive ferdigheter

24 Etniske holdninger Definisjon: måter å respondere på egen og andres etnisitet i positive eller negative retning

25 Etniske holdninger- forts Representerer to viktige aspekter ved barns sosialisering: barns preferanse av egen eller andre grupper deres negative holdning til andre grupper (fordømmelse)

26 12th ICCH, Nuuk, September 2003 Etnisk egendefinisjon Sami Kven Sterk 33 % 4 % Usikker 27 % 14 % Svak 40 % 82 %

27 Grad av etnisk tilhørighet hos nord-norsk ungdom på 90- tallet Grad av etnisk tilhørighet utfra selvdefinert 5 etnisitet 4 3 Selvoppfattelse Norsk Me an 2 1 Samisk Kvensk Samisk Kvensk Samisk -Kkvensk Samisk -norsk Norsk Kvensk -Norsk Annet Selvrapportert etnisitet

28 Etnisk identitet over 10 år? 90-tallet: Etnisk (samisk) identitet sterkest i samiske kjerneområder Tokulturell identitet sterk : Hva skjer med etnisk identitet?

29 Etnisk identitet og kontekst Mean 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 P< ,5 0 Sami dominated Mixed Norwegian dominated Ethnic context

30 Etnisk identitetsutforskning og kontekst over 10 år Mean 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 P< Sami dominated Mixed Norwegian dominated Ethnic context

31 Etnisk identitet og psykisk helse Diffus/ påført stadium Svak identitet Lavt selv-bilde Psykiske vansker? Utforskning Økt etnisk bevissthet Emosjonelle problem mulig

32 Etnisk identitet-forts Etablert identitet Identitets erkjennelse Positiv selvoppfattelse Fravær av psykisk stress Sterk selvfølelse Tokulturell identiet viktig for psykologisk tilpasning

33 : Etnisk identitet og psykisk helse

34 Siv Kvernmo University of : Funn blant samisk ungdom- psykisk helse Små eller ingen etniske forskjeller Assimilasjon og separasjon negativ effekt på psykisk helse Samisk språkkompetanse ingen betydning for psykisk helse Etnisk identitet har ingen positiv betydning for psykisk helse, men for rus Nasjonal identitet positiv for psykisk helse

35 Siv Kvernmo University of : Funn blant ungdom (Bals & Turi, 2011) Fortsatt ingen etniske forskjeller Jenter har fortsatt mest problem NYTT: Samisk ungdom rapporterer mest diskriminering, men.. Samisk språkkompetanse beskytter mot angst- og depresjonssymptomer hos begge kjønn, men også mot utagerende problem hos jenter Familiekonflikter fører til mer angst- og depresjonssymptomer, men ikke hos samiske jenter

36 Nytt om kultur og psykisk helse Gutter: Kulturelle aktiviteter og mestring beskytter mot emosjonelle vansker God mestringsfølelse sammen med språkkompetanse eller kulturelle aktiviteter minsket angst/depresjonsproblemer Jenter: Mestring øker deltakelse i kulturelle aktiviteter og reduserer dermed eksternaliserende vansker Samisk språkkompetanse reduserte både internaliserende og eksternaliserende prblem

37 Psykisk helse hos enslige unge flyktninger med oppholdstillatelse (Karoline Seglem, 2013) Mer depresjon enn blant norsk ungdom Kvinner mest Variasjon mellom etniske grupper (land) Kommuner Sammenheng mellom depresjon og PTSD Dalige belastninger (diskriminering Mestringsstrategier Forløp av depresjon Minsking av symptomer Kotakt med familie Opprinnelsesland Forholdet til kulturell/etnisk identitet?

38 Minoriteter (urfolk) - sosiale og helsemessige forhold Lav utdanningsgrad Arbeidsledighet Yngre befolkning Fattigdom Enslige foreldre hjem Fosterhjemsplassering Levealder Høyere barnedødelighet Rusmisbruk Selvmordsforekomst

39 Takk!