Dit høna sparker? Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter. Juni 2009

Transkript

1 Dit høna sparker? Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter Juni 2009

2 Sosial tryggleik eller individuell fridom?

3 Forvitrar fellesskapet? Kva med dei som slit? Personar i risiko får ikkje alltid den hjelpa dei treng Mange vegrar seg for å gripe inn på tross av tegn og signal ein er usikker Tidlege signal må veksa seg store før vi gjer noko Dette er skildra i legestanden, av helsesøstre, i arbeidslivet, av lærarar, i barnevern og sosialteneste og gjeld antakeleg også i den private sfære (Lægeforeningen 2006, Rygh 2005, Frøyland & Grimsmo 2006, Kristiansen 2006)

4 Hva med oss andre? Et samfunn i endring - noen utfordringer: Mer liberal holdning til rusmidler i samfunnet Økt forbruk gjennom en årrekke Norge kjerringa mot strømmen? Økt tilgjengelighet Flere utsalg og skjenkebevilgninger Internasjonalisering økt reisevirksomhet Gråsonen mellom arbeid og fritid blir større Økt intensitet, økte krav på enkeltindividet, innsparing og effektivisering - individualisering

5 Aukande alkoholforbruk Horverak 2007

6 Hva?! Spør du Han meg tror om jeg mine er en alkoholvaner? alkoholiker!

7 Vi manglar eit språk ein terminologi Kva kan ein veiledar gjera? Om bakgrunnen Oppdrag frå HOD i ei årrekke IS-1455, 2007: Tidlig intervensjon på rusområdet. Sentrale perspektiver aktuelle målgrupper og arenaer Nesvåg m.fl (2007): Tidlig intervensjon på rusfeltet en kunnskapsoppsummering

8 Fra bekymring til handling Med tidlig intervensjon mener vi arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir begrenset med så liten innsats som mulig.

9 Perspektiver på rusmiddelforebygging Tiltak rettet mot alle universell tilnærming Arbeid med utvalgte grupper og situasjoner selektiv tilnærming Alle Grupper/situasjoner med høyere risiko Arbeid med enkeltindivider indikativ tilnærming Individer som viser tegn på mulig problemer

10 Hva er tidlig intervensjon? Tidlig intervensjon befinner seg et sted mellom forebygging og behandling. Tidlig intervensjon er selektiv og indikativ tilnærminger, og kan anses å være et supplement til effektive universelle rusforebyggende strategier Det handler om innsats tidlig i livet og tidlig i problemutvikling. Dermed er både barn, unge og voksne mulige målgrupper.

11 Kva er tidleg intervensjon på rusområdet? Mål: Hindre utvikling av avhengighet av alkohol eller narkotika Hindre negative konsekvensar av alkohol- eller narkotikabruk Identifikasjon å oppdaga Direkte rus eller indirekte rus Risikofaktorar og symptom Må følgast med aktivitet Intervensjon å handla Direkte og indirekte tiltak

12 1) Kontakt med personen det gjelder. 2) Bekymring for uheldig rusmiddelbruk eller mulig rusproblem. IDENTIFIKASJON (1-3) 3) Sjekke ut bekymringen. Identifisering av risikofylt alkoholbruk eller mulig rusproblem. Grunn for bekymring avkreftet 4) Bedømming av risiko og/eller problemomfang 5) Korttids rådgivning/ intervensjon (MI/FRAMES) 6) Vurdering av hjelpebehov 7) Støtte og behandling INTERVENSJON (4-8) 8) Oppfølging

13 Tre sentrale element 1 Kunnskap om å korleis identifisera og intervenera. Har de nok kunnskap på din arbeidsplass? 2 Forståing av eige mandat/rolle i dette arbeidet. Kva for risikogrupper møter du i din jobb? Kva slags ansvar har din arbeidsstad? 3 Trening på handling Korleis ta dette opp med andre på jobben? Korleis henvende seg eksternt? Kven kan kontaktast lokalt? Korleis kjem ein i kontakt?

14 Korleis identifisera eit rusrelatert problem? Risiko- og beskyttelsesfaktorar Samansett bilete - cluster Målgrupper: Barn 0-13 Ungdom Unge vaksne Vaksne

15 Risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar National Institute on Drug Abuse (NIDA) held fram fleire prinsipp for det førebyggande arbeidet: 1. Styrka beskyttelsesfaktorar og reversera eller redusera risikofaktorer. 2. Rettast mot alle former for rusmisbruk. 3. Adressera den aktuelle type rusmiddelproblem i lokalsamfunnet. 4. Skreddersyast til spesifikke befolkningseller målgruppekarakteristika (alder, kjønn, etnisitet)

16 Risikosona Barn og unge Barn eksponerte for rusmidlar i mors liv Valdsutsette barn og unge Barn/unge utsett for omsorgssvikt Barn/unge med foreldre med rusmiddelproblem/psykiske problem Skoleslitarar og -sluttarar Barn/unge med psykiske problem Barn/unge med åtferdsproblem

17 Risikosona Ungdomsfasa Lovbrytarar Gjengar Risikoungdom med etnisk minoritetsbakgrunn Ungdom som eksperimenterar Ungdom innlagt med intoks (forgiftning) Unge med utvikla avhengighet

18 Risikosona Vaksne Vaksne med risikofylt alkoholforbruk Gravide Vaksne tekne for fyllekøyring Personar med psykiske problem Eldre

19 Frå bekymring til handling kva skal eg gjera? Vi ventar for lenge med å erkjenne, ta opp bekymringa, før vi kontaktar instansar med ansvar eller kompetanse 1. Gjer ei vurdering Kor bekymra er du? 1. Analyser bekymring/magefølelse 2. Diskuter med kollega eller leder 3. Oppsummer tilstanden til den det gjeld og situasjonen rundt. 2. Bestem framgangsmåte: 1. Vi klarar dette sjølv 2. Treng hjelp til vurdering 3. Vil melde til barnevern, politi eller andre

20 Den nødvendige samtalen Førebuing: Kven skal delta? Sett opp liste med tema Avtal kven som seier kva Hugs: bekymringa er fokus Under samtalen: Slepp den det gjeld til Gi folk tid og rom til å reagere Bli enige kva de har avtala i møtet Skriv eit kortfatta referat

21 Praktiske øvingar Diskusjon på arbeidsplassen Nok kunnskap? Aktuelle risikogrupper? Kva slags ansvar har din arbeidsplass? Skaff oversikt over ressursar Lokale ressursar? Kontaktinformasjon (navn og tlf.nr.) Trening på handling Den nødvendige samtalen Formulere bekymring Henvendelse til hjelpeinstansar

22 Korleis virkar ein veiledar?

23 Kunnskap om korleis det skal gjerast? Kunnskapsoppsummering av IRIS Yngre barn: Kombinasjon av tiltak mot barna sjølv og familiane deira Observasjon, dialog, rådgivning, og stimulering av intellektuell utvikling. Eldre barn: Kombinasjon av familie, skule, og lokalsamfunn Undervisning og trening i samspel Ungdom 15+ Utydeleg kunnskapsgrunnlag Vaksne: Korttidsintervensjonar i høve til alkoholbruk har dokumentert effekt

24 Aktuelle satsingsområde framover Sykehuset som arena Barn av foreldre med rus/psykisk lidelse Ungdom i sviktsonen Arbeidslivet som arena IS-1455 Ungdom innlagt med forgiftning Skolen som arena Gravide Fastlegen som arena Andre satsingsområder