Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011."

Ivar Ulriksen
9 år siden
Visninger:

1 Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011.

2 Hva skal jeg si noe om: Ungdom og rusproblematikk Hva er problemet? Forebygging Behovet for tidlig innsats (TI)

3 Hva kjennetegner ungdom? Ungdom er under ombygging. Kroppen endres og utvikles. Ungdomstiden karakteriseres av utprøving, eksperimentering. Finne egen identitet. Utvikle selvbilde fra barn til voksen. Husk - Ungdom er forskjellig!

4 Hva er problemet? Er ungdom i seg selv problemet? Eller er det rusen som er problemet? Ut i fra medias omtale av unge kan en få inntrykk av at ungdom i seg selv utgjør det største problemet.

5 Hva er problemet fortsatt? Ungdom flest utvikler ikke problematisk forhold til rus. De prøver ut, eksperimenterer. De fleste unge drikker før de er 18 år. Blant åringer har 86 % noen gang drukket alkohol.

6 Tabell 6.1 Prosent av ungdom i Norge som har drukket alkohol noen gang fordelt på kjønn og alder (Kilde:SIRUS). Gutter Jenter Alle

gang fordelt på kjønn og alder 1971 2008 (Kilde:SIRUS).

7 Tabell 2.2: Gjennomsnittsalder blant åringer for første gangs bruk av minst én flaske øl, én desiliter vin, en kvart desiliter brennevin og én flaske «rusbrus» eller én boks cider i aldersgruppen år. Kun de som hadde drukket noen gang, NORGE og OSLO ( samlet). NORGE Øl 14,9 (N=5006) Vin 15,5 (N=4333) Brennevin 15,4 (N=4452) «Rusbrus»/cider 15,0 (N=5309) OSLO 14,7 (N=3988) 15,3 (N=3627) 15,4 (N=3273) 14,9 (N=4048) SIRUS-Rapport nr. 5/2009

desiliter brennevin og én flaske «rusbrus» eller én boks cider i aldersgruppen 15 20 år.

8 Hvorfor er det sånn? Hvorfor er rus (alkohol) så viktig? Så tidlig i de unge sine liv? Spørsmål som trigger faglig undring?

10 Rus og ungdomskultur Rus i en ungdomskulturell kontekst. (overgangsrite fra barn voksen) Hvem er de viktigste rollemodeller? Utprøving av identitet. Kommersialisering av rus og ungdomskultur. Ungdomskulturelle uttrykk i relasjon til kjønn, seksualitet, klasse og etnisitet.

Utprøving av identitet. Kommersialisering av rus og ungdomskultur.

11 Rus er et stort helseproblem! Alkohol er det mest dominerende rusmidlet. Alkohol er det mest sosialt aksepterte rusmidlet. Alkohol er det mest tilgjengelige rusmidlet. Sosialiseringen til bruk av alkohol starter tidlig. Foreldre og voksengenerasjonene er sterke rollemodeller for barn og ungdom.

Alkohol er det mest tilgjengelige rusmidlet.

12 Hvor stort et problem? Trend i Europa episodisk drikking øker (ESPAD 2007). Kjøring i ruspåvirket tilstand er den tredje viktigste dødsårsak blant unge menn i EU ungdommer døde i Europa i 1999 som følge av alkoholrelaterte skader (WHO).

13 Rus påfører unge skader: Helsemessige skader Sykdom Ulykker som følge av akutt ruspåvirkning (fall, trafikk, forfrysning etc) Vold Seksuelle overgrep Overdoser

14 Problemer som følge av egen drikking fører til: Skoleproblemer Problemer i forhold til foreldre, venner Sex man angrer på Slåssing, overfall, kriminalitets problemer

15 Rusrelaterte problemer ved skadelig bruk av alkohol: Alvorlige helseskader CNS ved alkoholisme Lever og organskader Ulykker Traumer Vold Kriminalitet Problem med jobb fungering 30% av korttids sykefraværet skyldes rus

organskader Ulykker Traumer Vold Kriminalitet Problem

16 Rusens omkostninger: Kostnadene er omfattende for: - individet - pårørende og familien - venner/det sosiale fellesskap - arbeidsplassen - samfunnet

17 Vi har en viktig jobb å gjøre: Holder det med gode intensjoner Er det nok med et sterkt engasjement Bare vi blir bedre til å samhandle så Og får flere med på laget; da Men vi trenger kunnskap ny kunnskap! Kunnskap er ikke tilstrekkelig!!!

blir bedre til å samhandle så Og får flere med på laget; da

18 Konsensus om en kunnskapsbasert tilnærming? Hva vil det innebære for arbeidet: SLT-koordinatoren? Politiforebyggeren? Ungdomskontakten? Rådmannen/ordføreren?

19 Hvordan kan vi sammen utvikle en kunnskapsbasert praksis? Kartleggingsundersøkelser Systematisere eget arbeid Oversikt over rapporter og praksiserfaringer fra ulike fagfelt som arbeider med relaterte problem Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Vær kritisk til medias beskrivelser av virkeligheten. En medieskapt virkelighet?

praksiserfaringer fra ulike fagfelt som arbeider med relaterte problem

20 Biopsykososial årsaksforståelse. Gir økt forståelse for de sammensatte problemene som fører til rusavhengighet. Interaksjon mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer Søker en bredere tilnærming til løsning Tverrfaglighet

21 Hvordan skal vi forstå risikoatferd blant barn og unge? Strukturelt perspektiv: De er varslere (Kanarifugler Jfr. Frønes). Gruppe/familie perspektiv: Symptombærere ved feil i samspill, utsatt for mishandling eller omsorgssvikt. Individuelt perspektiv: nevrobiologisk, genetiske disposisjoner, traumer (PTSD)

22 Rusproblematikk og avhengighet Sårbarhet for utvikling av rusproblemer Sosialøkologiske sårbare overgangsfaser Barndom Ungdom Voksen Alderdom

23 Hvordan identifisere begynnende rusproblemer? Tørr å se og spørre Villig til å lytte Mot til å handle Relasjon - Våg å plassere seg innenfor

24 Snakk med den ved siden av deg: Reflekter sammen om: Hva er de viktigste årsakene til skadelige rusmiddelvaner?

25 Forekomst Hva vet vi om omfang/forekomst av rusproblemer blant unge? Kunnskap på basis av selvrapporteringsundersøkelser SIRUS ESPAD UNGDATA

26 Tabell 6.4 Beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk målt i liter ren alkohol for ungdom i Norge i alderen år, fordelt på kjønn og alder (Kilde:SIRUS). Gutter Jenter Alle ,68 2,08 1,51 3,03 3,94 2, ,58 3,56 2,79 4,52 6,06 4, ,34 4,49 2,80 5,31 6,64 4, ,73 4,10 2,46 5,70 7,63 4, ,67 3,91 2,01 4,94 6,24 4,23

27 Noen generelle utviklingstrekk narkotika: Økningen i bruk av illegale rusmidler omkring årtusenskiftet, har flatet ut og er nedadgående. Ingen land registrerer økning i nyere bruk av cannabis. Injiserende misbruk uendret.

28 Noen generelle utviklingstrekk narkotika: Ungdom (15-20 år) nedgang i narkotikabruk, markant siste seks måneder. Unge voksne (21-30 år) økning i bruk av amfetamin, kokain og ecstasy..

29 Tabell 6.6 Prosent av ungdom i Norge i alderen år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige stoffer Kilde:SIRUS. Cannabis Sniffing Amfetamin Heroin ,9 6,7 3,9 0, ,0 5,5 4,1 0, ,1 5,6 3,1 0, ,0 5,5 3,2 0, ,5 5,1 2,2 0,4

30 Ungdom og rus Rus i et samfunnsperspektiv er ikke gjenstand for selvregulerende mekanismer Vi trenger en viss kontroll På samfunnsnivå strukturelle forhold som nedfelles i regulatoriske virkemidler. På individnivå sosial kontroll (primær- og sekundær kontroll)

31 Mulighetsperspektivet: Viktig å ikke bli oppslukt av begrensningene, problemene, symptomene, diagnosene og avviket. Holde fast på: Å se i en det en ennå ikke er!

32 Mulig å skape endring? Se det en ennå ikke er! Mulighetene for endring.

33 Om forebyggings begrepene. Forebygging som ide Forankre forebygging som begrep med en felles forståelse! Glem de gamle begrepene Primær, sekundær og tertiær

34 Universell forebygging Universelle tiltak Henvender seg til grupper eller befolkningen i sin helhet, uten noen kjent forhøyet risiko.

36 Selektiv forebygging Selektive tiltak Henvender seg til definert gruppe med identifiserbar forhøyet risiko for problemutvikling

37 Indikativ forebygging Indikative tiltak Henvender seg til individer ved indikasjon på begynnende risikofylt atferd.

39 Litteraturtips: Ferrer-Wreder, L m.fl.: Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga. En forskningsöversikt. Stockholm: Gothia Tolan, P m.fl.: Preventing Youth Substance Abuse. Science- Based Programs for Children and Adolescents. Washington DC: American Psychological Association 2007.

40 Fra bekymring til handling.

42 Tidlig intervensjon Brukes her om tiltak som settes inn tidlig i en definert problemutviklingsprosess Omfatter ikke universelle tiltak: - tiltak rettet mot alle - oftest før en definert problemutvikling har startet - uten at målgruppen trenger å ha forhøyet risiko

43 Resiliens Definisjon av resiliens: God psykososial fungering hos barn til tross for opplevelse av risiko (Borge 2003:13). I overkant halvparten av risikoeksponerte barn klarer seg på tross av (Harry + Pippi) Nytt utviklingsperspektiv Gir ideer til effektive forebyggende tiltak

44 Nyttige nettsteder

45 Kurs og konferanseoversikt: Ny nettadresse:

Like dokumenter

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering