Rusmiddelbruk og arbeidsliv

Transkript

1 Rusmiddelbruk og arbeidsliv Status for forskningsbasert kunnskap og beste praksis - tiltak Forskningsleder Sverre Nesvåg

2 Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økte reisevirksomhet og eksponering for andre normer og vaner Økte krav til fleksibilitet i relasjon til organisering, arbeidstid og arbeidssted uklare grenser mellom arbeid og fritid Økte krav til kompetanse og samarbeid kurs og teambuildning Sterkere tilknytning til arbeidsidentitet, kollegiale relasjoner og fellesskap Resultat: Økning i antall situasjoner for arbeidsrelatert drikking, spesielt i gråsonen mellom arbeid og fritid

3 Omfang Alkohol: Kraftig skjevfordeling 10% av bef. drikker 50% av forbruket Ungdom år: gutter 50%, jenter 100% økning på 10 år Andelen storkonsumenter: 5-6% Andel av totalforbruket i arbeidsrelaterte situasjoner: 23-57% Illegale rusmidler: Ungdom år: 50% økning i andel brukere på 10 år Arbeidslivet: 2-3% brukt siste år mesteparten cannabis Signaler om flere amfetamin/kokain-brukere i arbeidslivet Vanedannende medikamenter: 2-3% brukt utilsiktet/ulovlig siste år Vanlige terapeutiske doser sammenlignes med ca 0,5 promille alkohol

4 Alkohol (rus) problem? Utgangspunkt i ICD 10 og DSM IV og en integrert sosiokulturell, psykologisk og nevrofysiologisk forståelse Avhengighet konsekvenser for muligheten/viljen til å endre vaner Avvik konsekvenser i forhold til marginalisering og ekskludering Skade folkehelseperspektiv: Stoffet Atferden Episode Forgiftning Ulykker/vold Over tid Sykdom Sos/økon

5 Skaderisiko for arbeidslivet Ulykkesrisiko: 4-11% av arbeidsulykkene er alkoholrelatert (langt lavere andel enn for andre typer ulykker) Ansatte med problem 2,7 ganger høyere risiko Produktivitet: En betydelig andel av korttidsfraværet og langtidsfraværet er alkoholrelatert beregnet til et årlig tap på 1,5 milliarder kroner Redusert kvalitet/effektivitet beregnet til 8,7 milliarder kroner i årlig tap

6 Alkoholbruk og korttids-fravær (1) Grimsmo & Rossow 1997: store metodeprolem, men sikrest: signifikant sammenheng mellom alkoholbruk og korttidsfravær kunne forklare 14 50% av korttidsfraværet (ut fra ulike metodeforutsetninger) Hammer 1999 (unge arbeidstakere): ingen sammenheng alkoholbruk og totalt fravær, 34 % av korttidsfraværet McFarlin 2002: Doblet sannsynlighet for en dags fravær etter en dag med bruk av alkohol, men ingen økt sannsynlighet for to og tre-dagers fravær (ikke kontrollert for forbruksnivå)

7 Alkoholbruk og korttids-fravær (2) Nesvåg & Lie 2003 (landsrepresentativt privat arbeidsliv): Ingen sign. sammenheng totalt fravær og variasjon i drikking Ingen sign. sammenheng mellom arbeidsrelatert drikking og totalt antall fraværsdager Signifikant sammenheng (r=0,30) mellom høyt arbeidsrelatert alkoholforbruk og antall ganger fravær, dvs. korttidsfravær Det er først når forbruket vurderes som et problem at et høyt forbruk fører til signifikant økt sannsynlighet for fravær samsvarer med andre undersøkelser Men husk forebyggingsparadokset: Individuell risiko versus samlet skade

8 Australia et ekstremcase? Pidd m.fl. 2006: Egenrapportert alkoholrelatert fravær 36 % av fraværet rapporteres å være alkoholrelatert ganger høyere enn ulike tidligere anslag basert på offentlig statistikk Low risk og occasional high-risk drikkere sto for 49 66% av fraværet (avhengig av definisjoner)

9 Langtidsfravær/uføretrygding Flere publikasjoner fra Upmark m.fl. ( ): 1995, Stockholms län, sterk mistanke om alkoholmisbruk : 26 % av sykemeldingene 30 % av nybevilgede førtidspensjoner 2004, populasjonsstudie, hospitaliserte for alkoholisme, intoks, alkoholpsykose rate ratio for ut av arbeid i en fem års periode Menn: 6,6 9,8 Kvinner: 1,6 6,7 Skogen, mfl. 2012: 3 ganger høyere risiko for uføretrygding innen ti år for ansatte med et alkoholproblem ifht ansatte uten, men muskel/skjelett og psykiske lidelser oppgis oftest som uføretrygdinggrunn

10 Skjult problem? WHO: alkohol 3. viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden (etter røyking og høyt blodtrykk) God dokumentasjon statistiske sammenhenger Dårlig dokumentasjon andel årsaker til langtidsfravær og uføretrygding - her kreves det mer forskning! Nesten usynlig i den offentlige statistikken (1-2%) Mulige mekanismer for skjuling: Alkoholbruk direkte eller medvirkende årsak til andre lidelser/skader som så oppgis som årsaken til fravær/uføretrygding Andre skader/lidelser oppgis som årsak mens alkoholproblemer er den egentlige årsaken

11 Rusmiddelbruk og risiko Ansattes rusmiddelbruk i privat fritid ulike rusmidler, totalforbruk og bruksmønster: skaderisiko som allerede gjennomgått = Individuell risiko Ansattes alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner risiko i forhold til: Fravær, ulykker, produktivitet (som ovenfor) Sosialt miljø Virksomhetens reglement for rusmiddelbruk og arbeid Sensitiv informasjon Omdømme = Fellesskapsrisiko

12 Hvordan arbeidslivet påvirker ansattes rusmiddelbruk Tilgjengelighet fysisk, sosialt og kulturelt Strukturelle faktorer: Arbeid utenfor fast arbeidssted Arbeidsreiser Arbeidstidsordning Stress og fremmedgjøring ingen direkte sammenheng Normer og forventninger Avslapning - stressmestring Identitet, relasjoner og fellesskap Kravene til performance ytelse og stil

13 Nivåer i en samlet strategi Sikkerhetsnettet for ansatte og bedrift ved etablerte rusmiddelproblem Tidlig(ere) inngripen indikative tiltak Individuelt forebyggende arbeid Selektive tiltak Universelle tiltak Rusmiddelkulturen på arbeidsplassen

14 Rehabilitering Sikkerhetsnettet for ansatte og bedrift: AKAN:balansere hjelp og kontroll implementert i deler av arbeidslivet (det offentlige og de største og eldste delene av private bedrifter Har satt en standard for arbeidsretten saklig oppsigelse Men ingen evaluering som kan si oss noe om effekten

15 Tidlig(-ere) intervensjon Hvorfor: Fordi alkoholproblemer kan behandles større effekt desto tidligere oppdaging Fordi endring av alkoholvaner påvirker mulighetene for vellykket behandling av andre skader/lidelser Hvordan: Alkoholscreening som del av livsstilsscreening (AUDIT og andre effektive screeninginstrument) Kostnadseffektive metoder for rådgivning og behandling: Balance

16 Individuelt rettet forebyggende arbeid Tell alkoholenheter (ILO-WHO-prosjekt) Bio-feedback AUDIT Digital selvscreening: Første del av Balance Integrert tema i helsefremmende arbeid og arbeid for å bedre arbeidsmiljøet

17 Rusmidlenes rolle i arbeidskulturen Hvordan vil vi ha det hos oss? Grønn Gul Rød sone Formelle regler (bl.a pliktmessig avhold) Av-og-til-prat - dialog En del av en god arbeidskultur hvordan håndtere etiske dilemma i arbeidskulturen: Gjestfrihet/gavmildhet korrupsjon Erting mobbing Positiv oppmerksomhet trakassering Nødvendig sykefravær skulk mm

18 To tanker i hodet samtidig Innsats begrunnet i risikoen som ansatte med et problematisk forhold til alkohol eller andre rusmidler representerer for arbeidsplassen Innsats begrunnet i risikoen (og gledene) ved all alkoholbruk: Rusmidler og helse Individuelt forebyggende arbeid Arbeidsvilkår Risikofaktorer på arbeidsplassen Arbeidskultur Hvordan vil vi ha det hos oss?